Gå til innhold

Alene opp kirkegulvet??


Junibrud2003

Anbefalte innlegg

Jeg skal gifte meg i juni 2003, men har ingen som kan følge meg til alters. Min forlovede har foreslått at vi kan gå sammen opp, men det vil jeg IKKE. Vet nemlig at det er hans store drøm å vente ved alteret og se meg gå opp kirkegulvet. Synes likevel at det er litt ”trist” å skulle gå helt alene. Jeg er 36 år, og har en datter som fyller 18 år 1 måned etter vi gifter oss. Har i det siste lekt med tanken på at hun kan følge meg til alters. Virker dette rart? Jeg har heller ikke annen familie, det er kun meg og min datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Datteren din kan vel godt følge deg opp, bare koselig det. Ellers så syns jeg det er veldig flott når bruden går alene opp jeg da. Ikke er det så uvanelig lenger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det hørtes ut som en virkelig god idé. Skal selv følges opp av min mor. Syns ikke det høres rart ut i det hele tatt. Du har en voksen datter, som jeg tror vil klare oppgaven utmerket.

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg giftet meg fablet jeg litt med tanken på å gå alene opp kirkegulvet, siden min far er død. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke valgte å gå alene, da jeg tror det ville vært veldig rart og faktisk litt stusselig. Jeg endte opp med at moren min fulgte meg opp, og selvom jeg egentlig ikke enset andre enn min mann oppe ved alteret, vet jeg at jeg ville vært utrolig mye mer nervøs om jeg skulle ha gått alene.

Personlig synes jeg det ville vært utrolig flott om du gikk sammen med datteren din opp.

Ellers har det kommet et annet forslag her inne en gang jeg synes var romantisk. Når dørene går opp og du står der, kommer din kommende mann ned og henter deg, før dere går sammen opp. Synes det er et godt alternativ jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Plan A hos oss (som skal i "ilden" 14. sept.) er at jeg skal gå alene sammen med min datter på 7 år.

Så har vi tenkt at min kommende mann skal møte oss på halvveien.

Men dette er kun hvis "nervene" holder.

Plan B er at vi går sammen.

Synes det er flott å gå alene jeg!

:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også det er en flott ide at du går sammen med din datter opp kirkegulvet!

Jeg er sikker på at dette blir veldig fint og rørende for alle som er der! Jeg vurderte også å gå opp kirkegulvet alene, men i dag er jeg kjempeglad for at jeg hadde noen som gikk sammen med meg.

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det høres ut som en god ide å gå opp sammen med datteren din. Men må hun "følge" deg? Jeg synes det er helt ok å gå opp sammen, men synes at det er ok å gå "hver for seg" enn at du skal ha armen din i hennes. Evnt. kan hun gå litt foran deg.

Ellers synes jeg ikke det er noe rart i det hele tatt å gå opp alene, det skal jeg, selv om faren min lever og jeg har ørten andre jeg kan gå opp sammen med. Det går på prinsipp (far overleverer ansvar for datter til ektemann) som jeg ikke liker. Ellers har jeg også hørt om noen som går opp sammen med forlover, begge foreldrene osv. Mange muligheter - og her står man fritt til å gjøre hva man vil. Det viktigste er å gjøre det som er naturlig for deg og din kommende ektemann. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i et bryllup der bruden kom gående opp alene . Da hun var ca midtveis gikk brudgommen ned til henne og de gikk de siste stegene sammen opp gulvet. Dette var rørende!!!!!! Og dette var også voksne folk bare for å ha det sagt.

Men det er jo fint om datteren din og følger deg opp.

Heldigvis er det ingen regler for dette så du kan gjøre det du selv ønsker!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg gikk opp alene. Jeg flyttet hjemmefra for 12 år siden, så det kjentes helt idiotisk å skulle gå opp kirkegulvet sammen med pappa. Jeg og mannen min vurderte å gå sammen, men da ville vi jo fraføvet forsamlingen muligheten til å se hans reaksjon når han så meg i brudekjolen for første gang.

Alle sier at det var utrolig flott da jeg kom inn alene, effektfullt og stilig. Og jeg var ikke tårevåt eller skrekkslagen eller nervøs heller, det føltes bare kjempefint og så ble jeg så glad over å se alle vennene og slektningene mine som sto der og så på meg da jeg gikk inn, så jeg tror jeg var et eneste stort smil!

Kjempefint, jeg er veldig glad for at jeg gjorde det sånn. Det beste var at foreldrene våre var plassert framme i kirken på stoler ved siden av forloverne, sånn at ingen trengte å lure på om faren min var død eller noe, for de kunne se at han satt der.

Da jeg var kommet nesten fram, kom mannen min ned midtgangen og møtte meg, og det var også veldig fint. Han fikk bestemme seg mens han sto der om han ville komme ned og møte meg eller om han ville vente der framme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Gjest Poirot

Synes du skulle gå sammen med datteren din, jeg. Hun ville sikkert synes at det er koselig å få en så vikitg rolle også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på datoen før du kommer med slike utbrudd. Dette innlegget er fra ifjor!!

Og da trenger vi vel ikke gjenta det heller.

Deler av innlegget er fjernet.

Tusenfryd - moderator

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...