Gå til innhold

Barnet mitt har ikke en pappa lenger


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har blitt alenemor. Barnet mitt kommer aldri til å ha noe med faren sin å gjøre. Mannen min er en egoistisk og selvopptatt dritt som velger bort sitt eget barn. Jeg er så lei meg på barnet mitt sine vegne. Jeg får helt vondt inni meg. 

Anonymkode: ac427...23e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt alenemor. Barnet mitt kommer aldri til å ha noe med faren sin å gjøre. Mannen min er en egoistisk og selvopptatt dritt som velger bort sitt eget barn. Jeg er så lei meg på barnet mitt sine vegne. Jeg får helt vondt inni meg. 

Anonymkode: ac427...23e

Hei. Jeg skjønner at det er vondt, men det eneste du kan gjøre for deg selv og barnet ditt er og skape det beste livet for dere to. Ikke bruk tid på og tenke på han eller være bitter.

Anonymkode: f438a...055

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nå innrømme at jeg åpnet denne tråden hvor jeg jeg tenke mitt at ditt barn har mistet sin far, pga bortgang. Men at dessverre mannen/far til barne velger en annen vei å gå idag betyr ikke at det alltid vil være slik. Vi mennesker er dessverre ikke alltid like lett å forstå seg på. Men innerst inne elsker mennesket sitt barn. 

Det kan være mange forskjellige faktorer for dette som har skjedd idag.  Så ja det er drastisk å si at barnet aldri får teffe/kontakt med sin far igjen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at ja, det er trist at barnet ikke har en pappa. Men tenk så heldig barnet er som har DEG som mamma! Det høres ut som det er til det beste at det ikke blir kontakt mellom far og barn. Da må dere bare gjøre situasjonen til det beste :)

Anonymkode: fac66...5d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren til mitt barn valgte helt bort barnet da jeg valgte bort forholdet. Han var der en stund, men det var mest for å få meg tilbake. Da han skjønte at vi aldri kom til å bli sammen igjen, dro han. Han sa han ville ha hele pakka eller ingenting. Helt latterlig, men man kan ikke tvinge noen til å være far.

Det gikk to år, og så kom han tilbake. Da ville han være far allikevel. Da var barnet tre år. Jeg var veldig tydelig på at han fikk denne ene sjansen, for han kunne ikke gå inn og ut av livet til barnet alt ettersom hva han selv følte for. Han har benyttet denne sjansen godt, og er en aktiv del av livet til barnet som nå er 7 år. Har 35% samvær og har et godt forhold til barnet, og han er grei å samarbeide med.

Sier dette bare fordi man aldri vet hva som skjer. Det er ikke bare bare å forlate sitt eget barn. Menn også føler en sterk tilknytning.

Når det er sagt så kjenner jeg til sorgen din. Det er helt forferdelig og man bekymrer seg mye for barnet sitt. Men jeg vet også at vi hadde hatt det fint om han ikke hadde kommet tilbake i livet til barnet. Det viktigste er at DU er en trygg og stabil omsorgsperson. 

Jeg vokste opp med en fraværende far. Altså, han var der, men han kunne like gjerne ikke vært der (om det gir mening). Men moren min fant en mann som har fungert som en utmerket pappa for meg. Jeg ser på han som faren min og føler meg veldig heldig som har han. 

Og hadde hun ikke møtt han, så er jeg helt sikker på at vi to hadde hatt det veldig fint allikevel. 

Som sagt, jeg skjønner sorgen din veldig godt. Men dette trenger ikke være verdens undergang, er bare det jeg prøver å få fram. 

God klem til deg ❤️

Anonymkode: 9fd53...ede

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner deg godt❤ Barnet mitt er 9 år og har ikke sett far siden hun var baby. Far valgte henne bort. 

Anonymkode: 521e6...6e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ja, det er trist at barnet ikke har en pappa. Men tenk så heldig barnet er som har DEG som mamma! Det høres ut som det er til det beste at det ikke blir kontakt mellom far og barn. Da må dere bare gjøre situasjonen til det beste :)

Anonymkode: fac66...5d8

Hvordan vet vi at mors oppfatning av far er den objektive sannhet? Jeg sier på ingen måte at TS lyver her, det har jeg ingen forutsetninger til å påstå, jeg tenker bare man generelt kan være påpasselig med at det er flere sider av en sak og at man skal være litt forsiktig med å bygge opp under noe der vi kun kjenner den ene siden. Det en mor ser som egoistisk atferd fra far kan være noe helt annet fra hans perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
På 28.5.2019 den 21.45, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt alenemor. Barnet mitt kommer aldri til å ha noe med faren sin å gjøre. Mannen min er en egoistisk og selvopptatt dritt som velger bort sitt eget barn. Jeg er så lei meg på barnet mitt sine vegne. Jeg får helt vondt inni meg. 

Anonymkode: ac427...23e

Jeg er ikke mor. Men alt jeg kan gjøre er å forestille meg den smerten du går gjennom som alenemor akkurat nå. Det at du vil kjenne på bitterhet og anger vil ikke gjøre fremtiden din lysere for først og fremst det selv og ditt barn. Han velger å gjøre den største tabben en far kan gjøre mot sitt eget barn. Du er sterkere enn han  fordi du velger å ta ansvar for dine handlinger. Det gjør deg ikke til en dårlig person. Du fortjener å ha det like godt som resten av oss her. Ikke gå rundt og ha det vondt. Han er en drittsekk og vil alltid være det så lenge han ikke vil oppdra sitt eget kjøtt og blod. Han lagde et liv sammen med de g som han burde ha tatt ansvar for og  vært bevisst på lenge før han satte seg inni denne situasjonen. Han burde visst bedre. Og det er ikke din feil. Du er god nok som du er.  Det er naturlig og kjenne på smerte og skam ovenfor en person man elsker og som man vil dele alt med. Men husk også atd et er millioner av kvinner i samme situasjon som deg. Og du velger akkurat hvordan du vil leve det livet som er best for deg som mamma og for barnet ditt. Kanskje er drt din skjebne at en annen mann vil dukke opp og være den beste faren for dine barn? Du må  heller se dette i et perspektiv som gir deg håp og fremgang i livet. Du har hele livet på å finne det som er best for deg. Ikke la han tråkke på dine ambisjoner som mor. Du er sterk. Hvis ikke du var det så ville du ikke funnet mot til å skrive her

 Men jeg vil be for deg og håper så inderlig at du kommer deg gjennom dette her. Det vet jeg at du vil. Du er nok en fantastisk person som har evnen til å.klare alt. Men det er kun hvis du vil. Si hver eneste morgen *at idag er det min dag*.  Og det er det. Alltids. 

Masse lykke til "mamma"  jeg heier på at du vil komme deg gjennom dette her uansett hva!

Anonymkode: be614...59b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...