Flere her som angrer på arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Brukte mange år på utdannelse selv, men etter å ha jobber i 10år ser jeg ingen mening i det lenger. Vi selger tiden vår, kaster bort livet på jobben.

Man er fanget, rett og slett. Arbeidsdagen starter i klokka ringer, type 6-7. Så er jaget og stresset i gang til kl 15-16. Da skal man bane seg vei hjem, gjennom kø eller kollektiv som er helt sprengt. Lage middag, så er man helt utslitt etterpå.

Sukk, så bortkastet. Nå elsker jeg å ha fri, eneste jeg ser frem til selv om jeg er høyt utdannet. Angrer på at jeg ikke prøvde å gå uføretrygd som ung, det tilsvarer jo en grei inntekt på ca 25 000kr pr mnd. Det kan man leve fint av.

Anonymkode: 29679...acc

[AnonymBruker]

Helt enig. Derfor tok jeg tidlig grep og hoppet av hamsterhjulet.

Anonymkode: 81ae5...13d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Brukte mange år på utdannelse selv, men etter å ha jobber i 10år ser jeg ingen mening i det lenger. Vi selger tiden vår, kaster bort livet på jobben.

Man er fanget, rett og slett. Arbeidsdagen starter i klokka ringer, type 6-7. Så er jaget og stresset i gang til kl 15-16. Da skal man bane seg vei hjem, gjennom kø eller kollektiv som er helt sprengt. Lage middag, så er man helt utslitt etterpå.

Sukk, så bortkastet. Nå elsker jeg å ha fri, eneste jeg ser frem til selv om jeg er høyt utdannet. Angrer på at jeg ikke prøvde å gå uføretrygd som ung, det tilsvarer jo en grei inntekt på ca 25 000kr pr mnd. Det kan man leve fint av.

Anonymkode: 29679...acc

I hvilken verden tror du man får 25 000 som ung ufør? Jeg har 17500 utbetalt som ung ufør. Er riktignok gift og fikk avkortet stønaden litt, men det er ikke snakk om mer enn rundt en tusenlapp i måneden. Den er høyere før skatt, men man skatter faktisk ganske høyt på uføretrygd nå. 

Anonymkode: ad8fd...f23

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på at jeg er og har vært i arbeidslivet. Jeg angrer på at jeg ikke la en plan og tok kontroll over mitt eget liv før, men heller har latt tilfeldighetene ta meg dit jeg endte opp for noen år siden.

Anonymkode: 4105d...8bc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Derfor tok jeg tidlig grep og hoppet av hamsterhjulet.

Anonymkode: 81ae5...13d

Hvordan klarte du det? 🙂 Heldig å vant ufør?

Anonymkode: 29679...acc

[AnonymBruker]

Så trist. Man bør forsøke å finne noe man brenner for, slik at jobben gir energi. 

Jeg angret på utdannelsen og yrkesvalget. Og hatet som du skriver akkurat det med 8-16, å måtte være der, måtte stå i rushen, la jobben diktere tiden min. 

Men tok noen grep, jobbet for å bli best på det jeg brant for innen mitt felt (mer fag, mindre kunder). Fikk det man kaller en "særskilt uavhengig stilling". Så nå elsker jeg det jeg jobber med, har jobbet tre timer i dag (hjemmekontor) bare fordi jeg brenner for oppgaven. Ingen bryr seg om når jeg jobber, og hvor jeg er, så lenge jobben blir gjort. Så jobber noen timer, tar en løpetur, jobber litt til, tar en tur på butikken. 

Hadde faktisk gjort akkurat det samme, selv om jeg ikke fikk betalt i det hele tatt, bare fordi jeg elsker hverdagen min der jobb og fritid flyter sammen. 

Anonymkode: 85100...ece

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Brukte mange år på utdannelse selv, men etter å ha jobber i 10år ser jeg ingen mening i det lenger. Vi selger tiden vår, kaster bort livet på jobben.

Man er fanget, rett og slett. Arbeidsdagen starter i klokka ringer, type 6-7. Så er jaget og stresset i gang til kl 15-16. Da skal man bane seg vei hjem, gjennom kø eller kollektiv som er helt sprengt. Lage middag, så er man helt utslitt etterpå.

Sukk, så bortkastet. Nå elsker jeg å ha fri, eneste jeg ser frem til selv om jeg er høyt utdannet. Angrer på at jeg ikke prøvde å gå uføretrygd som ung, det tilsvarer jo en grei inntekt på ca 25 000kr pr mnd. Det kan man leve fint av.

Anonymkode: 29679...acc

Ja og nei. Det har oftere enn ikke vært et slit, og man blir som du sier veldig bundet. Mye jag og stress, og det er nok helt sikkert ikke bra for helsa på sikt. Elsker også å ha fri og kunne styre mer selv, og jeg hadde ikke hatt problemer med å aktivisere meg selv gjennom reise/hobby dersom jeg ikke hadde jobbet. 

Samtidig er jo jobb det som kan muliggjøre å slappe av litt senere i livet. Skal ikke jobbe i bransjen jeg gjør nå resten av yrkeslivet, og siden den er ok/bra betalt, så legger jeg av penger/investerer til senere i livet. Går alt som det skal med avkastning/arv/egen bedrift osv. så kan jeg pensjonere meg langt tidligere enn de fleste andre, mens jeg fortsatt er forholdsvis ung. 

Anonymkode: 713cf...e4e

[AnonymBruker]

Jeg angrer på utdanningen. Nå MÅ jeg jobbe i byen. Mas for å komme seg til og fra jobb, 10 timers dag inkl pendling. Vurderer å utdanne meg til noe annet som jeg kan jobbe med på bygda så jeg slipper. 

Anonymkode: 87736...102

[AnonymBruker]

Har man noe valg egentlig...?

Anonymkode: 16c64...324

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Sukk, så bortkastet. Nå elsker jeg å ha fri, eneste jeg ser frem til selv om jeg er høyt utdannet. Angrer på at jeg ikke prøvde å gå uføretrygd som ung, det tilsvarer jo en grei inntekt på ca 25 000kr pr mnd. Det kan man leve fint av.

Anonymkode: 29679...acc

 

Velkommen til de voksnes rekker. Du høres bortskjemt ut siden du kunne ønske du var ufør bare fordi du synes hverdagen er tøff. 

 

Quote

Arbeidsdagen starter i klokka ringer, type 6-7. Så er jaget og stresset i gang til kl 15-16. Da skal man bane seg vei hjem, gjennom kø eller kollektiv som er helt sprengt. Lage middag, så er man helt utslitt etterpå.

Uff det er tøft å være høyt utdannet i dagens Norge. Stakkars deg. 

Anonymkode: 9188e...dc4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så trist. Man bør forsøke å finne noe man brenner for, slik at jobben gir energi. 

Jeg angret på utdannelsen og yrkesvalget. Og hatet som du skriver akkurat det med 8-16, å måtte være der, måtte stå i rushen, la jobben diktere tiden min. 

Men tok noen grep, jobbet for å bli best på det jeg brant for innen mitt felt (mer fag, mindre kunder). Fikk det man kaller en "særskilt uavhengig stilling". Så nå elsker jeg det jeg jobber med, har jobbet tre timer i dag (hjemmekontor) bare fordi jeg brenner for oppgaven. Ingen bryr seg om når jeg jobber, og hvor jeg er, så lenge jobben blir gjort. Så jobber noen timer, tar en løpetur, jobber litt til, tar en tur på butikken. 

Hadde faktisk gjort akkurat det samme, selv om jeg ikke fikk betalt i det hele tatt, bare fordi jeg elsker hverdagen min der jobb og fritid flyter sammen. 

Anonymkode: 85100...ece

Jeg liker ikke å bli bestemt over lenger, selge livet mitt. Så prøver å gå ned til 50%. Kan leve av det, men må først få en stilling som lar seg gjøre 50%.

Anonymkode: 29679...acc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Velkommen til de voksnes rekker. Du høres bortskjemt ut siden du kunne ønske du var ufør bare fordi du synes hverdagen er tøff. 

 

Uff det er tøft å være høyt utdannet i dagens Norge. Stakkars deg. 

Anonymkode: 9188e...dc4

Tror du har missforstått 🙂 Den dagen du våkner opp å ser at du kaster bort livet ditt på jobb forstår du dette, pistolen mot hodet 8t om dagen.

Anonymkode: 29679...acc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har man noe valg egentlig...?

Anonymkode: 16c64...324

Nei, dessverre. Men det går ann å leve på staten om du gir faen. Ikke eiier har noe.

Derfor viktig å tenke før man får barn, en ny slave blir født....vi er slaver. Slaver av tiden.

Anonymkode: 29679...acc

[AnonymBruker]

Nei. Kunne aldri tenkt meg å gått hjemme og drevet dank med mindre jeg faktisk var ufør og ikke hadde noe valg. Elsker å reise og det er det jeg bruker pengene mine på når jeg har fri fra jobb, med ufør hadde jeg ikke hatt råd til det heller. Liker det kollegiale og er en lite stresset person selv om jeg jobber i et stressende yrke, så det også går helt fint. 

Anonymkode: 96a51...daa

[Sylveon]

Hvor lenge har du hatt fri av gangen? 5 uker? 5 måneder? 5 år? Jeg tenker at du skal ikke ta det for gitt at gresset er grønnere på den andre siden. Mange opplever at, ved siden av sine plager, at de blir deprimerte og plaget med angst. Dårlig med penger, dårlig med helse, dårlig med plass og man får ikke den selvfølelsen og selvtilliten (mestring) som man får ved jobb og/eller utdanning. Å være hjemmeværende over langt tid er rett og slett ødeleggende. Noen syns nok det er gøy med 5 uker, deilig med noen dager her og der, men det er helt annerledes når vi begynner å snakke om år! 

I tillegg, så er BRUTTO uføretrygd med tillegget for unge på rundt 22.000/23.000 kr per måned. Nå vet jeg ikke hva du jobber som men i mine yngre år så har jeg hatt litt diverse fulltidsjobber i butikker og på resturanter. Selv da så tjente jeg fint over det uføretrygden gir. Nå handler det ikke bare om at det skal leves av, men hva du vil i livet? Hvilken økonomisk frihet ønsker du? 

Endret 25. mai 2019 av Sylveon

[AnonymBruker]

Er dette en trolletråd opprettet for å stille uføre i veldig dårlig lys? Frp-politikeres nye taktikk?

Anonymkode: dc811...12e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sylveon skrev:

Hvor lenge har du hatt fri av gangen? 5 uker? 5 måneder? 5 år? Jeg tenker at du skal ikke ta det for gitt at gresset er grønnere på den andre siden. Mange opplever at, ved siden av sine plager, at de blir deprimerte og plaget med angst. Dårlig med penger, dårlig med helse, dårlig med plass og man får ikke den selvfølelsen og selvtilliten (mestring) som man får ved jobb og/eller utdanning. Å være hjemmeværende over langt tid er rett og slett ødeleggende. 

Være hjemme? Man kan reise rundt i hele verden. Det er faktisk mennesker som vil andre ting enn arbeidslivet, blir så oppgitt over de som ikke har noe å finne på uten jobb. De ser på jobb som livet.

Definerer livet ut fra en jobb, for et tragisk liv.

Selv hadde jeg klart å leve uten å ha en jobb å gå til.

Anonymkode: 29679...acc

[Gjest O.G.]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Brukte mange år på utdannelse selv, men etter å ha jobber i 10år ser jeg ingen mening i det lenger. Vi selger tiden vår, kaster bort livet på jobben.

Man er fanget, rett og slett. Arbeidsdagen starter i klokka ringer, type 6-7. Så er jaget og stresset i gang til kl 15-16. Da skal man bane seg vei hjem, gjennom kø eller kollektiv som er helt sprengt. Lage middag, så er man helt utslitt etterpå.

Sukk, så bortkastet. Nå elsker jeg å ha fri, eneste jeg ser frem til selv om jeg er høyt utdannet. Angrer på at jeg ikke prøvde å gå uføretrygd som ung, det tilsvarer jo en grei inntekt på ca 25 000kr pr mnd. Det kan man leve fint av.

Anonymkode: 29679...acc

Ha, ha, bra forsøk på trolleri. 

[Sylveon]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Være hjemme? Man kan reise rundt i hele verden. Det er faktisk mennesker som vil andre ting enn arbeidslivet, blir så oppgitt over de som ikke har noe å finne på uten jobb. De ser på jobb som livet.

Definerer livet ut fra en jobb, for et tragisk liv.

Selv hadde jeg klart å leve uten å ha en jobb å gå til.

Anonymkode: 29679...acc

Med hvilke penger? Mange på uføretrygd sliter med å få endene til å møtes. Det er naivt å tro at de bare kan kaste seg rundt og reise rundt i hele verden. Det lukter luksusfellen.

Endret 25. mai 2019 av Sylveon

[Gjest Parkeringsvakt]

Høy utdanning med 600 000 i inntekt, eller ufør og 18 000 utbetalt i mnd. Ja, dette var et litt kinkig valg 🤔 Evt jobbe deltid og tjene 400 000 i året.