Bortskjemt barn i 50%

[MagnusT]

Og for å legge til, far er ikke bare bare å skulle ha en normal samtale med uten å gå så altfor detaljert inn i det, så akkurat den delen er litt vanskelig, far har forøvrig og vært i et forhold med samme damen i rundt 1 år nå. Så er klart dette barnet er kanskje ekstra utsatt og man må bare være litt ekstra tålmodig mtp at han bor på 4 forskjellige plasser( begge foreldre + besteforeldre) så er klart det blir fort en del regler å forholde seg til

[Kontormus]

Du syns sikkert at jeg er en av dem som slenger dritt siden jeg er fundamentalt uenig med deg, men det får så være.

Jeg har selv flyttet inn til en mann med 2 barn. Jeg trodde jo selvsagt jeg visste nok om hvordan barn skulle oppføre seg og ikke. Om hva som var greit, og hva som burte settes grenser for.

Og får virkeligheten i fleisen da jeg fikk vårt felles barn. Teori og praksis er to forskjellige ting.

Du har et godt forhold til gutten nå, men dere lever ikke sammen - enda. Mener fremdeles at det er lite lurt og komme inn som en fremmed og skulle begrense "godene" til gutten, samt å fremstå som "bedreviter" overfor faren hans.

[Sylveon]

15 timer siden, MagnusT skrev:

Hei, for et halvt års tid siden møtte jeg ei som jeg nå i dag er sammen med og snart skal bli samboer med, hun har en gutt på straks 8 år som jeg har blitt glad i og har fått et godt forhold til både han og henne. Hun deler foreldreretten 50% med barnefaren som tjener en del mer enn både jeg og mor gjør. Problemet som jeg synes er litt vanskelig er at det virker som barnet får alt det peker på og får gjøre alt han vil uten begrensninger hos far, noe som fører til mye klaging og kjefting når vi feks ber han om å hjelpe med å dekke på bord mens vi holder på med måltider, eller sier at han ikke kan se på tv / mobil osv. Jeg personlig mener at han ikke trenger mer enn 1 times tid med enten tv eller spill, mor er enig med meg, men hun synes det er vanskelig for det blir en del krangling de 2 ukene han er hos oss. Han virker ganske lat og giddeløs når det kommer til alt som skal gjøres. Så det jeg vil fram til med denne tråden er om det er noen som har vært i lignende situasjon og hvordan har dere evt løst det? Vi tar gutten med på gåturer og andre ute aktiviteter og vi spiller brettspill, leker med han.

Jeg må si at jeg ler litt!

Et barn på 8 år protesterer og tester grenser. Både hos moren og hos faren. De bare er sånn. 

Jeg tenker at du fremstår som rimelig uerfaren med barn og at du risikerer å møte deg selv i døren flere ganger.  

[MagnusT]

8 timer siden, Kontormus skrev:

Du syns sikkert at jeg er en av dem som slenger dritt siden jeg er fundamentalt uenig med deg, men det får så være.

Jeg har selv flyttet inn til en mann med 2 barn. Jeg trodde jo selvsagt jeg visste nok om hvordan barn skulle oppføre seg og ikke. Om hva som var greit, og hva som burte settes grenser for.

Og får virkeligheten i fleisen da jeg fikk vårt felles barn. Teori og praksis er to forskjellige ting.

Du har et godt forhold til gutten nå, men dere lever ikke sammen - enda. Mener fremdeles at det er lite lurt og komme inn som en fremmed og skulle begrense "godene" til gutten, samt å fremstå som "bedreviter" overfor faren hans.

Det mener jeg så absolutt ikke, tenkte mer på et par av de kommentarene som kom uten noen form for forslag / selverfaringer.. det at du er uenig i meg er helt greit, det finnes utallige måter å oppdra barn på som fortsatt fører til at de blir brae mennesker. Jeg setter pris på at du tar deg tiden til å komme med egne erfaringer, ting jeg ikke har tenkt på før så takk skal du ha, var på ingen måte tilsiktet deg at jeg oppfattet noen kommentarer som et slags angrep. Tar gjerne imot flere ideer / tanker jeg