Bortskjemt barn i 50%

[MagnusT]

Hei, for et halvt års tid siden møtte jeg ei som jeg nå i dag er sammen med og snart skal bli samboer med, hun har en gutt på straks 8 år som jeg har blitt glad i og har fått et godt forhold til både han og henne. Hun deler foreldreretten 50% med barnefaren som tjener en del mer enn både jeg og mor gjør. Problemet som jeg synes er litt vanskelig er at det virker som barnet får alt det peker på og får gjøre alt han vil uten begrensninger hos far, noe som fører til mye klaging og kjefting når vi feks ber han om å hjelpe med å dekke på bord mens vi holder på med måltider, eller sier at han ikke kan se på tv / mobil osv. Jeg personlig mener at han ikke trenger mer enn 1 times tid med enten tv eller spill, mor er enig med meg, men hun synes det er vanskelig for det blir en del krangling de 2 ukene han er hos oss. Han virker ganske lat og giddeløs når det kommer til alt som skal gjøres. Så det jeg vil fram til med denne tråden er om det er noen som har vært i lignende situasjon og hvordan har dere evt løst det? Vi tar gutten med på gåturer og andre ute aktiviteter og vi spiller brettspill, leker med han.

[ViljaH]

Hvorfor skal du bestemme og overtale mor til 1 time om dagen? Burde ikke hun reflektere over og ta slike valg?

[Nypåkg]

Lag deres grenser. Barn kan fint leve med at det er litt ulikt, så lenge dere er konsekvente. Og la mor stå for grensesettingen i starten. Så jobber heller du for å få et godt forhold og opplevelser som binder dere sammen.

Det ideelle er jo om mor og far kan snakke litt i lag, og prøve å bli enige om noen felles linjer. Men dette kan ikke du styre, bare foreslå.

[MagnusT]

19 minutter siden, ViljaH skrev:

Hvorfor skal du bestemme og overtale mor til 1 time om dagen? Burde ikke hun reflektere over og ta slike valg?

Dette er bare noe vi har snakket om så ikke han skal mase om tv hele tiden, hver morgen begynner me å spørre om tv for så å klage over å ikke få lov, det hele handler om å kunne få en finere start på dagen enn krangling, og selvsagt er det mor som bestemmer og jeg kommer bare med forslag til dette.

 

17 minutter siden, Nypåkg skrev:

Lag deres grenser. Barn kan fint leve med at det er litt ulikt, så lenge dere er konsekvente. Og la mor stå for grensesettingen i starten. Så jobber heller du for å få et godt forhold og opplevelser som binder dere sammen.

Det ideelle er jo om mor og far kan snakke litt i lag, og prøve å bli enige om noen felles linjer. Men dette kan ikke du styre, bare foreslå.

Er litt sånn vi har gjort det til nå, men er vanskelig når barnefar kaster en telefon / pad i fanget på gutten med en gang han maser om noe som da fører til at med en gang mor prøver å sette grenser begynner han å klage og ønsker seg til faren som igjen sårer mor.. men vi har tenkt litt på det å nesten ha en slags plan hengende på kjøleskapet så han feks vet at det er tv / spilltid fra kl da til kl da og ellers er det ingen poeng å mase om det.

Endret 23. mai 2019 av MagnusT
Tillegg

[MagnusT]

Edit: takk for svar!

[AnonymBruker]

Herregud ikke bland deg! 

Anonymkode: ff8bc...d8f

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud ikke bland deg! 

Anonymkode: ff8bc...d8f

Han skal bo med ungen 50% så selvfølgelig skal han blande seg!

Høres tydelig ut som at ungen trenger grenser og regler muligens å lære seg vanlig folkeskikk.

Anonymkode: 48631...350

[AnonymBruker]

Dere bør vel kanskje snakke med 8 åringen om at det er ulike regler og grenser i de to hjemmene hans... Og være tydelige på hva som gjelder hos dere. 

Jeg hører ofte lignende problemstillinger, og ofte går det på at begge foreldre vil være den snilleste og mest generøse. Bra dere ikke er med på den galoppen. 

Anonymkode: 7bd90...3a4

[AnonymBruker]

Uff- synes det er alt for tidlig å vurdere å flytte sammen når det er barn i bildet. I tillegg skal du forandre ikke bare hvordan mor og barn har hatt det- men også hos far... 

Nei, du kan ikke bestemme hva og hvordan en far skal oppdra sitt eget barn, ( så sant det ikke er mishandling) 

Stakkars barn.. 

Anonymkode: decb4...04c

[AnonymBruker]

Så klart skal du være med på å bestemme regler sammen med mor hvis dere skal bo sammen.  Min kjæreste bestemmer like mye over barna som jeg gjør. Det forventer jeg også av besteforeldre, tanter,  onkler,  lærere og andre voksne. Det er ikke bare jeg som mor eller min eks som skal oppdra våre barn. Er dere virkelig så krenkbare her inne at bare mor og far vet best? 

Barm har godt av å lære at det er ulike regler i forskjellige hjem og at andre voksne også har sine egen grenser. 

Anonymkode: 48b84...77a

[Kontormus]

Dette er urovekkende. Ikke at barnet er vanskelig, men at du begynner å mase om hvordan du mener det skal være, og finne ting å sette "grenser" for. 

Harmoni i heimen er tydeligvis undervurdert, og det du driver med nå er selve oppskriften på hvordan en torpederer forholdet til dem begge

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kontormus skrev:

Dette er urovekkende. Ikke at barnet er vanskelig, men at du begynner å mase om hvordan du mener det skal være, og finne ting å sette "grenser" for. 

Harmoni i heimen er tydeligvis undervurdert, og det du driver med nå er selve oppskriften på hvordan en torpederer forholdet til dem begge

Atte hæ? TS mener jo ikke noe vondt med å ha en mening om at barnet på 8 får så mye skjermtid. 

Greier at pappen er alene og orker sikkert ikke like mye som dere to gjør. Hos pappa får gutten masse skjermtid, hos mor er det mindre. Fordi da gjør dere andre ting. Det er helt greit at dere har forskjellige regler..men da BLIR det jo syting og masing når han er vandt med masse skjerm hos far. Forstår du? Det er ikke barnet sin feil, men det er de voksne som ikke har gode avtaler sammen. Hvor mye skjermtid vil vi at barnet skal ha? hvor mye orker vi å gjøre for å finne på andre ting enn skjerm?

Det er ikke lett. Men du får bare gjøre så godt du kan og være tålmodig og huske at ungen er vandt med sånn og sånn hos pappan. Da kan du ( eller kansje enda bedre mamman ) si; forstår at du har lyst å ha ipad, og at du er vant med å ha ipad om morgenen hos pappa. Men her hos oss har vi det litt annerledes. Vi kan se på pokemon kort sammen i stedet når vi sitter her.

Anonymkode: 61ae0...a1f

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som om du kanskje har litt for strikte regler og forventninger til atferd enn realitetene for 8åringer tilsier?

Det er jo selvsagt bra med idealer, men jeg tenker kanskje du mangler den praktiske erfaringen med egne barn. Det er mulig du ville vurdert dette med litt med slack om du var biologisk far.

Og du bør passe deg litt for å lage regler som er i den ene enden av skalaen når dere kun har vært samboere i 6 mnd.

Anonymkode: 5186f...1de

[Gjest hind]

Hvis faren til gutten er en oppegående og ålreit fyr foreslår jeg at dere tar en prat med ham og finner ut om det er mulig å ha en del felles regler i de to hjemmene. Ikke hør på de som mener du ikke har med dette å gjøre. Selvfølgelig har du det. Det handler like mye om ditt liv og din  trivsel som om deres.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, hind skrev:

Hvis faren til gutten er en oppegående og ålreit fyr foreslår jeg at dere tar en prat med ham og finner ut om det er mulig å ha en del felles regler i de to hjemmene. Ikke hør på de som mener du ikke har med dette å gjøre. Selvfølgelig har du det. Det handler like mye om ditt liv og din  trivsel som om deres.

TS har relativt nylig møtt denne damen. Han kan selvsagt ha innspill, men vi vet egentlig ikke noe om TS. Har vedkommende realistiske forventninger til barn, har han barn selv, forventer han at alle åtteåringer er like? Sammenlikner han seg selv som åtteråring med denne, og forventer at åtteåringen skal opptre på samme måte?

For barnet er forholdet tid TS nytt, og sannsynligvis litt overveldende. Barn er tilpasningsdyktige, men kan behøve litt tid til å «fordøye» det hele.

Selvsagt er det ønskelig at foreldrene har noenlunde like regler begge steder, men de fleste åtteåringer klarer fint å forholde seg til at tv/pad/spilletid er ulik de forskjellige bostedene etterhvert, spesielt hvis mor og far ellers kommuniserer godt, og dersom ts og mor faktisk inkluderer og finner på felles aktiviteter med barnet (som barnet faktisk synes er interessant - ikke «vi gjør voksne aktiviteter og du kan få æren av å få lov til å være med»)

Anonymkode: 8f1a2...ef1

[Kontormus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Atte hæ? TS mener jo ikke noe vondt med å ha en mening om at barnet på 8 får så mye skjermtid. 

Greier at pappen er alene og orker sikkert ikke like mye som dere to gjør. Hos pappa får gutten masse skjermtid, hos mor er det mindre. Fordi da gjør dere andre ting. Det er helt greit at dere har forskjellige regler..men da BLIR det jo syting og masing når han er vandt med masse skjerm hos far. Forstår du? Det er ikke barnet sin feil, men det er de voksne som ikke har gode avtaler sammen. Hvor mye skjermtid vil vi at barnet skal ha? hvor mye orker vi å gjøre for å finne på andre ting enn skjerm?

Det er ikke lett. Men du får bare gjøre så godt du kan og være tålmodig og huske at ungen er vandt med sånn og sånn hos pappan. Da kan du ( eller kansje enda bedre mamman ) si; forstår at du har lyst å ha ipad, og at du er vant med å ha ipad om morgenen hos pappa. Men her hos oss har vi det litt annerledes. Vi kan se på pokemon kort sammen i stedet når vi sitter her.

Anonymkode: 61ae0...a1f

Jeg for min del ville mye heller hatt fred og ro om morgenen, enn gnål og klaging om "skjermtid" enten det nå er tv, ipad eller mobil. Legger også merke til å TS bruker uttrykk som at han personlig syns 1 time med skjerm er nok, uten og si hvorfor.  Han mener også at dette barnet får alt det peker på, virker lat og giddesløs.

Han bor ikke der enda, men vil at barnets far skal rette seg etter TS' regler slik at han slipper å høre på klaging. 

Altså, hvis TS ikke liker måten andre gjør ting på, bør han la være å flytte inn i et miljø han ikke vil trives i, i den tro at han kan presse frem en forandring hos andre mennesker.  Han MÅ ikke bo der. For meg hadde dette vært en skikkelig show-stopper. Det hadde ikke blitt noe av...

Dog, å lære barna at de må bidra til fellesskapet ved å hjelpe til med det de kan, er jeg helt for. Det går som oftest greit ved en pedagogisk riktig tilnærming. 

[AnonymBruker]

Vi lever ikke i middelalderen lenger. Gi no barnet litt skjermtid, ellers kan du risikere at barnet synes du har vært en dårlig forelder senere i livet. Slutt å sammenligne din egen barndom i gamle dager med hvordan barn skal være i dag. Det er en helt ny tid i dag. Barn er smartere enn du tror, vet du!

Anonymkode: ad307...d57

[MagnusT]

Setter pris på dere som faktisk sender gjennomtenkte tilbakemeldinger her og ikke nærmest slenger dritt til meg. Har egentlig hatt ansvar og likt barn siden jeg selv var i 8-10 års aldern i form av bekjentes barn og en lillesøster, jobbet som vikar i barnehage i rundt 6 år nå. Og ja jeg er helt enig at jeg ikke skal bestemme, men mor har uttrykt sin takknemmelighet ang. Ting jeg har nevnt for henne som hun ikke helt har sett selv. Å det med 1 time var bare et eksempel, så enten har jeg formulert meg dårlig eller så har enkelte ikke giddet å lest ( sikter til dem som omtrent angriper meg) har selv tatt gutten med på flere aktiviteter han selv har satt pris på(mens mor har vært på jobb) og snakket mye om i ettertid hvor morsomt dette har vært, så som nevnt i første innlegg har jeg et godt forhold til han, det eneste jeg ønsker er at man kan finne en måte at man ikke starter hver morgen klokken 0610 med mas om tv når man skal gjøre seg klar til skolen og det med hvordan det er hos hans far var bare at jeg ville gi litt bakgrunnsinfo i fall noen hadde vært borti lignende situasjon som enten forelder eller steforelder med delt ansvar. 

Har selv med mor pratet om å ta en prat med gutten om akkurat dette ( her denne "planen" kom inn i bildet) å finne en løsning som han også kan bli enig i. Han er våken hjemme ca 4.5 timer og på de timene ønsker jo både jeg, moren og regner med han og at man kan ha det trivelig sammen istedenfor at det skal bli krangling om mye.

[Mt3]

Kan være lurt å sette faste regler, ang. TV tid, leggetid.... som dere er enige om. Og så får mor bare stå i det å være upopulær en liten stund, for når reglene har blitt innarbeidet blir det god stemning i heimen.

Om hun har ett godt samarbeid med barnets far,  kan de jo prøve å komme til felles regler.

[Gjest hind]

2 hours ago, AnonymBruker said:

TS har relativt nylig møtt denne damen. Han kan selvsagt ha innspill, men vi vet egentlig ikke noe om TS. Har vedkommende realistiske forventninger til barn, har han barn selv, forventer han at alle åtteåringer er like? Sammenlikner han seg selv som åtteråring med denne, og forventer at åtteåringen skal opptre på samme måte?

For barnet er forholdet tid TS nytt, og sannsynligvis litt overveldende. Barn er tilpasningsdyktige, men kan behøve litt tid til å «fordøye» det hele.

Selvsagt er det ønskelig at foreldrene har noenlunde like regler begge steder, men de fleste åtteåringer klarer fint å forholde seg til at tv/pad/spilletid er ulik de forskjellige bostedene etterhvert, spesielt hvis mor og far ellers kommuniserer godt, og dersom ts og mor faktisk inkluderer og finner på felles aktiviteter med barnet (som barnet faktisk synes er interessant - ikke «vi gjør voksne aktiviteter og du kan få æren av å få lov til å være med»)

Anonymkode: 8f1a2...ef1

Han høres ut som en fornuftig og grei kar som kommer på banen tidig for å legge til rette for et godt samliv med mor og barn. Det er beundringsverdig synes jeg, og han har selvfølgelig rett til å ha et ord med i laget om hvordan livet hans skal bli. Og ja, det er positivt for barn at mor, far og steforelder er på linje angående oppdragelsen. Det gir trygghet, forutsigbarhet og færre konflikter.