VI prøver! Følelser vs Fakta

[Gjest LivetErNå]

5 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Hvis du har veldig ustabile sykluser, så kan du ta opp dette når du skal til gyn neste gang. Det er ikke sikkert det er påkrevd å prøve i et helt år hvis det er helt åpenbart at noe er galt.. Du kunne uansett dratt til fastlegen og tatt noen blodprøver for å ha startet litt  

Varierer mellom 27 og 34 dager, så ca 1 uke. EL mellom dag 14 og 22(8 dager) og luthealfasen varierer med 3-4 dager, alt fra 11-14 dagers luthealfase. Alt er jo «innenfor normalen», men usikker på om luthealfasen er OK, siden den egentlig ikke skal variere mer enn 1-2 dager🤔

Skal til gyn 18 oktober, så får høre litt hva de tenker der. Har jo påvist endometriose også, som kan sette en stopper for baby planer, så får se hva de tenker🙌🏻 Kan jo hende kroppen min bare sliter med å finne rytmen igjen etter hormonspiral/p-piller sammenhengende i 7 år😅

[Gjest LivetErNå]

EL var i går/forgårs(positiv test begge dagene), lagt inn aksjer annenhver til hver dag fra ca 1 1/2 uke i forveien. Denne gangen er jeg hvertfall 100% sikker på at vi har truffet riktig minst 1 gang😅 Så i dag er jeg 1 eller 2 dpo og lite klar for testestresset og nysgjerrighet.. eller, rettere sagt, ikke klar for skuffelsen når mensen dukker opp som vanlig og blenda hvite tester😩 

Fredag nærmer seg med stormskritt og gynekolog står for tur. Lite klar for det også.. Hun jeg har gått til har byttet avdeling og jeg får nå en MANN! Har ingenting imot menn generelt, men har skikkelig dårlig erfaringer med mannlige gynekologer som har lite forståelse for at ting kan gjøre vondt der nede...😳 Så da får jeg hvertfall utfordra meg selv på det! Skal hvertfall gi han en sjanse og forklare han at jeg har dårlig erfaring og hvordan han kan gjøre besøket best mulig for meg før jeg setter meg på bakbeina og skal ha kvinnelig gynekolog😊

 

[Dovendyr1]

På 15.10.2019 den 11.31, LivetErNå skrev:

EL var i går/forgårs(positiv test begge dagene), lagt inn aksjer annenhver til hver dag fra ca 1 1/2 uke i forveien. Denne gangen er jeg hvertfall 100% sikker på at vi har truffet riktig minst 1 gang😅 Så i dag er jeg 1 eller 2 dpo og lite klar for testestresset og nysgjerrighet.. eller, rettere sagt, ikke klar for skuffelsen når mensen dukker opp som vanlig og blenda hvite tester😩 

Fredag nærmer seg med stormskritt og gynekolog står for tur. Lite klar for det også.. Hun jeg har gått til har byttet avdeling og jeg får nå en MANN! Har ingenting imot menn generelt, men har skikkelig dårlig erfaringer med mannlige gynekologer som har lite forståelse for at ting kan gjøre vondt der nede...😳 Så da får jeg hvertfall utfordra meg selv på det! Skal hvertfall gi han en sjanse og forklare han at jeg har dårlig erfaring og hvordan han kan gjøre besøket best mulig for meg før jeg setter meg på bakbeina og skal ha kvinnelig gynekolog😊

 

Jeg har opplevd motsatt også. Vært borti skikkelig ufølsom kvinnelig gynekolog (ikke hun jeg har nå altså!) og mannlig gynekolog som var helt grei. Husker jeg gruet meg til jeg skulle til mann, men det gikk kjempefint! Han var forsiktig og rolig. 

[Gjest LivetErNå]

1 time siden, Dovendyr1 skrev:

Jeg har opplevd motsatt også. Vært borti skikkelig ufølsom kvinnelig gynekolog (ikke hun jeg har nå altså!) og mannlig gynekolog som var helt grei. Husker jeg gruet meg til jeg skulle til mann, men det gikk kjempefint! Han var forsiktig og rolig. 

Vet jo at alle ikke er like, kan ikke dømme en person for noe noen andre har gjort. Men jeg kjenner jeg har mye uro i kroppen nå, på kanten til angstanfall🙈 Tusen takk for at du tok tiden til å kommentere, hjelper litt å høre andre som har gode erfaringer! Har ikke time før i ettermiddag, så samboeren skal være med meg, hjelper godt det også🌸 
 

Blir av og til litt overrasket, sånn som nå. Tror liksom jeg er kommet meg helt videre fra diverse overgrep og dårlige opplevelser, men så kjenner jeg jo nå at det fortsatt sitter en del angst og uro igjen😅 Men da vet jeg det nå hvertfall, at det er viktig at jeg fortsetter å jobbe med det og tar utfordringer som jeg skal i dag😄

[Gjest LivetErNå]

Besøket hos gyn ble ett av de værre besøkene hos helsevesen jeg noen gang har hatt, føler det sier litt siden jeg har slitt med «usynlige sykdommer» siden jeg var i barnehagealder😅 Meen orker ikke dvele ved det, bestiller meg bare ny time hos noen andre😊

Klarte ikke å dy meg, så ble testing i forgårs på 8/9dpo, negativ tidlig test såklart🙈 Men denne pp’en her kan virkelig gå å legge seg altså. Har de siste dagene hatt masse rare kramper, stikk i lysken, dårlig matlyst, huden ser grusom ut, gått og sjekka etter mens annenhver time siden 6dpo pga mye(MYE) utflod(bytter truseinnlegg flere ganger dagen), så vond korsrygg at jeg ikke får sove😩 Og i natt kom de ømme brystene som bestilt(dog en del seinere enn vanlig), men fyyy fader altså! Har blitt værre og værre for vær syklus i det siste, men i dag!!! Fytti, kjentes ut som de ble dratt av kroppen når jeg tok av bhen. Klarer ikke å ligge komfortabelt i senga en gang fordi de er så såre😭 Og tørr ikke tenke på hvordan det blir å dusje i morra, vi som har liten dusj og lite justerbart dusjhode med kraftige stråler😩 Vurderer å både sove og dusje med sportsbh for beskyttelse😩😂😂

Nå er det snart nok altså, hvis noe blir værre nå så har jeg bare med å være gravid altså!😂😂

Huff, nei.. også jeg som akkurat hadde fått styr på døgnrytmen... Nattinatt!

[Gjest LivetErNå]

Mensen kom og gikk. Føler jeg kun skriver her når jeg er møkk lei prøving, er vel blitt mer klagedagbok enn prøverdagbok😅 

EL er rett rundt hjørnet og jeg forbereder meg allerede på negative tester og at mensen snart kommer igjen...

Evig pessimist for tiden. Er bare overbevist om at det aldri blir vår tur og at jeg blir straffet fordi jeg valgte å ta abort for noen år siden og at det var min eneste sjanse for å få barn. Vet jo at det sikkert bare er tull, men det føles veldig ekte. Føler jeg sakte, men sikkert, oppløses i tusen biter og at jeg bare går å venter på at alt skal knuse i tusen knas.. 

Mange rundt meg som både føder og blir gravide for tiden. Kjenner at nå som jeg er i 9ende prøveperiode så er det ikke lenger like kult med alle som blir gravide på første forsøk. Er vel litt sjalu, sånn egentlig. Og trist, og lei, og sliten. Føler det er noe galt med meg som ikke bare blir gravid, alle andre gjør det jo. Føler meg som mindre kvinne fordi jeg ikke blir lett gravid denne gangen. Vet jo at det ikke stemmer. Jeg ser det jo vær gang jeg er på forumet, andre som prøver i en årrekke uten hell. Og de fortjener det så absolutt ikke, så jeg burde jo ikke tenke sånn om meg selv. Men det er vel noe i det de sier, man er aldri så slem mot andre som man ofte er mot seg selv.

Bestilt nye G-tester i dag da, så litt håp har jeg jo😅

[Patriotpaula]

Kjenner meg igjen i det du skriver altså... Har ei venninne som tydeligvis skal ha en veldig uregelmessig syklus (i følge henne selv), men som ble gravid på første forsøk når de først begynte å prøve. Ok svangerskap. Prøver på nytt med baby nr2. Første forsøk der ender med en spontanabort. Blir tydeligvis gravid igjen rett etter aborten og rekker aldri å få mensen igjen... Det føles vanvittig urettferdig. Jeg har dessverre kommet litt dit at jeg synes det er vanskelig å glede meg over andres graviditet ☹️🤷‍♀️ Det er jo såå lett for «alle andre», det føles så sykt urettferdig at vi har prøvd halvannet år og alt vi har oppnådd er en spontanabort 🥺

[Gjest LivetErNå]

35 minutter siden, Patriotpaula skrev:

Kjenner meg igjen i det du skriver altså... Har ei venninne som tydeligvis skal ha en veldig uregelmessig syklus (i følge henne selv), men som ble gravid på første forsøk når de først begynte å prøve. Ok svangerskap. Prøver på nytt med baby nr2. Første forsøk der ender med en spontanabort. Blir tydeligvis gravid igjen rett etter aborten og rekker aldri å få mensen igjen... Det føles vanvittig urettferdig. Jeg har dessverre kommet litt dit at jeg synes det er vanskelig å glede meg over andres graviditet ☹️🤷‍♀️ Det er jo såå lett for «alle andre», det føles så sykt urettferdig at vi har prøvd halvannet år og alt vi har oppnådd er en spontanabort 🥺

Huff, føler med deg.. Vet hvor vondt det var å abortere «frivillig under tvang»(er det jeg kaller det siden alle rundt sviktet og jeg ble satt i en situasjon som ikke var holdbar), kan ikke engang tenke meg hvor forferdelig det må være når man virkelig ønsker det og alt ligger til rette😔

Føler liksom det er den veien det går her og, blir vanskeligere og vanskeligere for hver pp.. Har av og til så mye følelser rundt alt at jeg bare blir nummen og går på autopilot. Men føler liksom ikke jeg har noen rett til å klage over alt når jeg «kun» er 9mnd inn i det..😛 På en måte skjønner jeg liksom ikke hvordan alle som har prøvd så mye lengere enn meg har holdt ut, samtidig som jeg måned på måned nekter å gi opp fordi ønsket er større enn alt annet.. Er det lignende for deg?

Tusen takk for at du tar deg tid til å kommentere, veldig godt å høre det ikke bare er meg samtidig som jeg virkelig håper det ordner seg for deg snart❤️ Unner ingen alle disse vonde følelsene som følger med...

[Patriotpaula]

Det er vel et fåtall som ser på abort som «greit» å gjennomføre, har inntrykk av at det ofte er både tragisk og traumatisk. 
Barnet som var såå ønsket, men det var ikke den som var ment for oss 💔 Dette var i tillegg et IVF-barn, så vi hadde også brukt (og bruker fortsatt) mye penger og tid for å få det til. Sånn i tillegg til en god del opp-og nedturer på veien dit. Så var det liksom aborten som skulle toppe kransekaken - når jeg endelig hadde blitt gravid ☹️😢

Dette har vært den verste reisen jeg har vært borti, men jeg kan jo ikke gi opp heller. Da får vi jo aldri drømmen om å bli en familie oppfylt... Det har vært så uendelige mye venting og skuffelser på veien, så jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg fortsatt hvordan jeg klarer å stå med hodet hevet. Så jeg kjenner meg igjen i det du skriver.. Jeg mistet tellingen over antall PP for lenge siden, vi har prøvd siden juni -18 😖 Nå er jeg mest stresset over at jeg kanskje ikke blir gravid før opprinnelig termindato, den er i januar og dit går det veldig fort 😖
 

Vi fikk satt inn et embryo som har ligget i fryseren siden september, håper så inderlig at det blir denne gangen 🤞🏻😓

[Gjest LivetErNå]

På 12.11.2019 den 20.16, Patriotpaula skrev:

Det er vel et fåtall som ser på abort som «greit» å gjennomføre, har inntrykk av at det ofte er både tragisk og traumatisk. 
Barnet som var såå ønsket, men det var ikke den som var ment for oss 💔 Dette var i tillegg et IVF-barn, så vi hadde også brukt (og bruker fortsatt) mye penger og tid for å få det til. Sånn i tillegg til en god del opp-og nedturer på veien dit. Så var det liksom aborten som skulle toppe kransekaken - når jeg endelig hadde blitt gravid ☹️😢

Dette har vært den verste reisen jeg har vært borti, men jeg kan jo ikke gi opp heller. Da får vi jo aldri drømmen om å bli en familie oppfylt... Det har vært så uendelige mye venting og skuffelser på veien, så jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg fortsatt hvordan jeg klarer å stå med hodet hevet. Så jeg kjenner meg igjen i det du skriver.. Jeg mistet tellingen over antall PP for lenge siden, vi har prøvd siden juni -18 😖 Nå er jeg mest stresset over at jeg kanskje ikke blir gravid før opprinnelig termindato, den er i januar og dit går det veldig fort 😖
 

Vi fikk satt inn et embryo som har ligget i fryseren siden september, håper så inderlig at det blir denne gangen 🤞🏻😓

Her har jeg visst glemt å svare, er litt sporadisk her på kvinneguiden, beklager det altså🤦🏼‍♀️

Huff, er vondt med alle tanker og følelser, håp og skuffelser. Krysser fingrene for at du får positiv test før januar og at det gjør termindato litt lettere❤️ Det vil nok være sårt uansett, men da er det også godt med ett lysglimt oppi det hele🌸

[Gjest LivetErNå]

I dag er jeg 7 dpo i pp 9.. Har plutselig fått en del håp tilbake, selv om jeg prøver å forberede meg på negative tester og mensen om en liten uke😅 Har ett håp om å få positiv test før jul! Jula er alltid en tung periode, alt rundt jul ble falskt og tungt etter familien ble splitta for en del år tilbake.. Alle feirer sammen pga tradisjoner, men føles bare anspent og stygge kommentarer forkledd som spøk. Alt ble jo mye lysere da jeg ble tante, det er vel kun derfor jeg stiller opp, for å se lykken hos tantebarnet mitt når det blir servert både det ene og det andre og åpning av gaver😍

Barna er jo høydepunktet i jula, og det å minnes de vi har mistet. Tenner alltid lys på julaften og feller noen tårer over gravene, det er en god tradisjon jeg aldri vil gi slipp på❤️ Hadde bare vært så godt å hatt en liten hemmelighet, en liten spire i magen, når den tiden kom igjen🍼

[Gjest LivetErNå]

10/11 dpo, begynte å spotte i 02 tiden i natt.. først litt friskt blod da jeg var på do, sjekket ett par timer senere, da var det lyse lyse brunt. Tenkte først at jeg fikk mensen tidlig, men så når det avtok kjapt fikk jeg jo selvfølgelig ett ørlite håp om at det kunne vært en festeblødning! Realistisk sett så er det mensen som begynner og kommer til å slå ut for fullt i løpet av fredag/lørdag.. Kjenner jeg er glad jeg har sjokolade i skapet, for det kommer jeg virkelig til å trenge når mens dukker opp nå som jeg fikk ett lite håp🤦🏼‍♀️😔

[Gjest LivetErNå]

Vi har nå satt våre steg inn i 10’ende pp.. mensen kom som antatt for fullt på fredagskvelden. Tålmodighet er noe herk og føler for en pause i prøvingen denne mnd.. Blir nok det, hvertfall frem til EL nærmer seg🙈😅