Mistet kontrollen over matinntak

[Harlekin]

I fjor i januar begynte jeg å slanke meg ved hjelp av Lifesum-appen. Gikk ned fra ca 75 kg til 55-56 kg, hvor jeg ligger nå. Jeg logget alt jeg spiste og all aktivitet, og følte egentlig det gikk ganske greit. Fikk ingen spesielle cravings eller sprekker, men jeg spiste usunt i ny og ne og snop hver lørdag og av og til ellers. Etter sommerferien sluttet jeg med loggføringen, da jeg var ganske lei. Siden den gang har jeg hatt en ganske tøff tid på det personlige plan av mange årsaker. Utover høsten og vinteren begynte jeg å få mer og mer lyst på usunn mat og søtsaker, noe som jeg har hatt før, men da klart å stå i mot. Nå klarer jeg ikke lenger å stå i mot, og spister noe snop/søtt hver dag. Jeg klarer rett og slett ikke å stoppe meg selv. Kjøpte en hel festkake 16. mai som jeg spiste opp helt selv, i tillegg til annen søt mat, snop fredag og lørdag osv.

Hva er det som skjer, egentlig? Noen som har erfaring med dette? Kan det ha sammenheng med problemer på annet hold?

Hvordan kan jeg få tilbake kontrollen over kostholdet? 

[Gjest Raggy]

Jeg har opplevd noe av dem samme å har lest at det er en overlevelsesmekanisme i kroppen som gjør det vanskelig å holde vekten etter vektnedgang. Kroppen jobber for å sikre at vi overlever, derfor økes matlysten slik at vi går opp i vekt igjen. Det sies at det er lett å gå ned i vekt men vanskelig å holde ny vekt. 

For å motstå kroppens "behov må jeg jobbe hardt mentalt for å klare å begrense meg. Har jeg vært lei meg eller møtt motgang har veien til butikken for å kjøpe brød og nugatti vært kort. Det kjennes ut som om karbohydratene virker beroligende på meg....

Kan legge til at det plutselig ble slik at jeg sto å skalv og kastet i med brød og sjokoladepålegg.. det var ikke mulig å stoppe... Det inntraff etter noen mnd med sunn og riktig mat som ga ca ti kilo vektnedgang.

Endret 20. mai 2019 av Raggy

[Harlekin]

Takk for svar! Det høres jo ganske logisk ut, men vanskelig. Hvor lenge må jeg holde ut disse cravingsene, da? En eller annen gang må vel kroppen venne seg til sin nye vekt? Jeg har normal BMI nå, 21, men jeg vet ikke egentlig hva trivselsvekten min er.

[AnonymBruker]

Som å lese min historie. Gikk ned fra 75 til 53 kg på to år, nå det siste året har jeg gått mye opp (til 65 kg). Mye har vært pga problemer på det personlige plan. Har tatt tak igjen nå. Prøver å loggføre når jeg orker. Tar mer beviste valg, et kakestykke er nok på besøk. Kjøper 80 % sjokolade istedenfor melkesjokolade. På 17 mai blant annet så spiste jeg kun kake på et av tre besøk. 

«Nå er bilen parkert, bensin er dyrt,  km går» etc. -  er en strategi jeg bruker en del😅 

Anonymkode: eac9c...3cc

[Nooni]

Det høres ut som du forsøker å spise følelsene dine. 

Så det ville jeg tatt tak i om jeg var deg. Følelsene. Jeg tipper at når du er ærlig med deg selv; om hva du føler, hvilke behov du har, hva annet kan du gjøre når du har det vanskelig enn å spise - og hvilken strategi ut over dette kan du lage for å komme til et bedre sted så vil ditt forhold til mat endre. For det er ikke maten som er problemet her. Det er et symptom. 

[Gjest Raggy]

3 minutter siden, Harlekin skrev:

Takk for svar! Det høres jo ganske logisk ut, men vanskelig. Hvor lenge må jeg holde ut disse cravingsene, da? En eller annen gang må vel kroppen venne seg til sin nye vekt? Jeg har normal BMI nå, 21, men jeg vet ikke egentlig hva trivselsvekten min er.

Du det aner jeg ikke... tror også det er personavhengig. Jeg jobber mye med å holde fokuset borte fra mat. Kjeder jeg meg kommer tankene raskt over på mat og det kosen den gir...

Jeg takler det slik at uansett så er det mulig å starte på nytt. Nå har jeg startet på nytt med å spise bra utallige ganger å har ikke tenkt å gi meg enda! Spiser du et dårlig måltid så følg opp med et bra. Start dagen med et bra måltid å forsøk å fortsett  Jeg har spist etter en matplan og har lært meg hvilken mat som er bra for kroppen(min) og hvilken mengder jeg behøver.

https://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/derfor-er-det-sa-vanskelig-a-holde-vekta/569317

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Harlekin skrev:

I fjor i januar begynte jeg å slanke meg ved hjelp av Lifesum-appen. Gikk ned fra ca 75 kg til 55-56 kg, hvor jeg ligger nå. Jeg logget alt jeg spiste og all aktivitet, og følte egentlig det gikk ganske greit. Fikk ingen spesielle cravings eller sprekker, men jeg spiste usunt i ny og ne og snop hver lørdag og av og til ellers. Etter sommerferien sluttet jeg med loggføringen, da jeg var ganske lei. Siden den gang har jeg hatt en ganske tøff tid på det personlige plan av mange årsaker. Utover høsten og vinteren begynte jeg å få mer og mer lyst på usunn mat og søtsaker, noe som jeg har hatt før, men da klart å stå i mot. Nå klarer jeg ikke lenger å stå i mot, og spister noe snop/søtt hver dag. Jeg klarer rett og slett ikke å stoppe meg selv. Kjøpte en hel festkake 16. mai som jeg spiste opp helt selv, i tillegg til annen søt mat, snop fredag og lørdag osv.

Hva er det som skjer, egentlig? Noen som har erfaring med dette? Kan det ha sammenheng med problemer på annet hold?

Hvordan kan jeg få tilbake kontrollen over kostholdet? 

Selv om slankingen var ferdig, så må mat ha noen regler. Som feks faste tider, faste ting eller feks kun tilmålt snop kun 1 gang i uka. 

Jeg trenger ikke lenger loggføre, og MÅ ikke ha noe usunt, men regler må det være. Som feks Spise sunt ogellers  ta et lite kakestykke i festlig lag. Eller en flaske vin. Ikke begge. Og en begrenset mengde snop 1 gang i uken. 

Om ALT er lov så forsvinner alle holdepunkter, og .. hvordan forholde meg til det? Da kan jeg like gjerne kjøpe 2 stk 200g sjokolader og en mandelkake i frysedisken med en gang... 

Tanken om at "Jeg er så sunn ellers at jeg kan unne meg det lille her" er litt skummel, om dette "lille" blir oftere og oftere, og plutselig flere ganger om dagen. 

Anonymkode: a1056...e5a

[AnonymBruker]

Sier ikke at du aldri skal spise snop, men holde det til 1 dag. Er feks ostepop en stor crawings og du kun tenker ostepop dag ut og dag inn, så er det bedre at du hiver i deg en halv, eller hel pose på lørdag og tenker at nå har du fått ditt og blitt ferdig med den, og setter strek for denne ukens usunnheter. 

 

Anonymkode: a1056...e5a

[Mehr]

For det første så kommer man veldig langt bare ved å ikke bruke mat som trøst når man er inne i en tøff periode. Maten gjør det sjeldent/aldri bedre, og godteri kan være plaster på såret en liten stund, men det faller fort av. Hos mange overvektige er hovedgrunnen til vektøkning at de har et annet forhold til mat enn det som er naturlig. Jeg tenker noen ganger at bare fordi jeg kan spise en 200 g sjokoladeplate om jeg vil, så betyr det ikke at jeg burde gjøre det, eller at det er greit at jeg gjør det. Det er viktig å begrense seg når man spiser mat som ikke er så veldig bra for en. Sjokolade er fint for sjela, men om det blir spist i store mengder hver dag, så er det ikke så fint lenger. 

For det andre kan det være lurt å ikke si at man skal "skeie ut". Hva med å spise det du vil, når du vil, så lenge du begrenser deg til et visst antall kalorier hver dag? La oss si du trenger 2300 kalorier for å vedlikeholde vekten. Da lager du rom for sjokolade i det kaloribudsjettet om det er det du har lyst på. Om du har lyst på en hamburger, ja, da lager du rom til den. Dette er også en fin måte å lære å begrense seg på. Dette har fungert bra for meg, og jeg kan ikke huske sist jeg spiste en hel 200 g sjokoladeplate. Det gjorde jeg iallefall et par ganger i uken i flere år, unntaket var de få ukene jeg prøvde å slanke meg, men klarte ikke komme meg noen vei. Andre unntak er periodene jeg har nekta meg selv søtt og godt, men så har jeg naturligvis sprukket som bare juling. 

Å ha et sunt og positivt forhold til både mat og godteri gjør underverker. Ikke se på noe mat som forferdelig mat du aldri kan spise igjen, og spesielt ikke om det er mat du faktisk liker. Det er ikke gøy å gi seg selv slike strenge regler, og de fleste får lyst til å bryte de før eller senere. Er du for eksempel glad i kebabtallerken men ikke har plass til langt over 1000 kalorier i kaloribudsjettet ditt, så er det ikke så ille om det skjer en gang i blant. Altså, en gang på 14 dager. En gang på 30 dager. Men om det skjer en til to dager i uka, der kalorioverskuddet er på, la oss si 2000, da er det fort gjort at vekten øker. 

Nå fikk jeg lyst på kebabtallerken. Fader.  
 

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv etter vektnedgang, og det er frustrerende: Men jeg har landet på at jeg er nødt til å ha enkelte restriksjoner på kostholdet ellers vil jeg spise så mye at jeg blir overvektig igjen. Det føles urettferdig av og til, men sånn er det. Jeg vil aldri bli som venninnen som har vært tynn hele livet, og spiser godteri hver dag, men blir tilfredsstilt av noen få biter. For at jeg bare skal spise noen få biter så må jeg mobilisere alt jeg har av viljestyrke, og da er det like greit å la være å kjøpe den sjokoladen.

Mitt beste råd til deg er å kutte alt søtt for en periode. Begynn i morgen. Du er inne i et dårlig mønster, og jo lenger du holder på jo mer "normalt" vil det føles, og jo mer vil de dårlige vanene feste seg. 

Anonymkode: d26ac...d0d

[AnonymBruker]

Her tror jeg du må jobbe med psyken. Du sier selv at det var en tøff periode hvor ting skar ser så det er ikke evnen til å gå ned i vekt du sliter med, det er å opprettholde vekten i psykisk dårlige perioder. Dette er fullt mulig å jobbe med

Anonymkode: 5c12f...86b

[Harlekin]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som å lese min historie. Gikk ned fra 75 til 53 kg på to år, nå det siste året har jeg gått mye opp (til 65 kg). Mye har vært pga problemer på det personlige plan. Har tatt tak igjen nå. Prøver å loggføre når jeg orker. Tar mer beviste valg, et kakestykke er nok på besøk. Kjøper 80 % sjokolade istedenfor melkesjokolade. På 17 mai blant annet så spiste jeg kun kake på et av tre besøk. 

«Nå er bilen parkert, bensin er dyrt,  km går» etc. -  er en strategi jeg bruker en del😅 

Anonymkode: eac9c...3cc

Takk for erfaringen din! Ja, jeg skjønner jeg også må ta tak i det. Men jeg lurte på hvorfor jeg fikk sånne cravings nå, når jeg har gått trekvart år uten? 

[Harlekin]

5 timer siden, Nooni skrev:

Det høres ut som du forsøker å spise følelsene dine. 

Så det ville jeg tatt tak i om jeg var deg. Følelsene. Jeg tipper at når du er ærlig med deg selv; om hva du føler, hvilke behov du har, hva annet kan du gjøre når du har det vanskelig enn å spise - og hvilken strategi ut over dette kan du lage for å komme til et bedre sted så vil ditt forhold til mat endre. For det er ikke maten som er problemet her. Det er et symptom. 

 

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg du må jobbe med psyken. Du sier selv at det var en tøff periode hvor ting skar ser så det er ikke evnen til å gå ned i vekt du sliter med, det er å opprettholde vekten i psykisk dårlige perioder. Dette er fullt mulig å jobbe med

Anonymkode: 5c12f...86b

Det er godt mulig det er noe i det dere sier. Det var forsåvidt tøft hele året jeg slanket meg, pga blant annet sykdom i nær familie, men det var først etter sommeren jeg ga opp loggføringen og begynte å gi blaffen i å stå imot. Det skjedde et forferdelig dødsfall i sommer i min helt nære familie, som har påvirket hele livet mitt siden. Når jeg tenker på det, virker det så banalt å bry seg om vektnedgang og sunn mat. 

[Harlekin]

5 timer siden, Raggy skrev:

Du det aner jeg ikke... tror også det er personavhengig. Jeg jobber mye med å holde fokuset borte fra mat. Kjeder jeg meg kommer tankene raskt over på mat og det kosen den gir...

Jeg takler det slik at uansett så er det mulig å starte på nytt. Nå har jeg startet på nytt med å spise bra utallige ganger å har ikke tenkt å gi meg enda! Spiser du et dårlig måltid så følg opp med et bra. Start dagen med et bra måltid å forsøk å fortsett  Jeg har spist etter en matplan og har lært meg hvilken mat som er bra for kroppen(min) og hvilken mengder jeg behøver.

https://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/derfor-er-det-sa-vanskelig-a-holde-vekta/569317

Takk for svar. Ja, jeg bruker også den tanken om at man alltid kan begynne på nytt, og det har fungert godt lenge. Men i det siste har jeg tenkt at jeg skal begynne på nytt hver dag, og hver dag gjør jeg samme tabben og klarer ikke stoppe det.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om slankingen var ferdig, så må mat ha noen regler. Som feks faste tider, faste ting eller feks kun tilmålt snop kun 1 gang i uka. 

Jeg trenger ikke lenger loggføre, og MÅ ikke ha noe usunt, men regler må det være. Som feks Spise sunt ogellers  ta et lite kakestykke i festlig lag. Eller en flaske vin. Ikke begge. Og en begrenset mengde snop 1 gang i uken. 

Om ALT er lov så forsvinner alle holdepunkter, og .. hvordan forholde meg til det? Da kan jeg like gjerne kjøpe 2 stk 200g sjokolader og en mandelkake i frysedisken med en gang... 

Tanken om at "Jeg er så sunn ellers at jeg kan unne meg det lille her" er litt skummel, om dette "lille" blir oftere og oftere, og plutselig flere ganger om dagen. 

Anonymkode: a1056...e5a

Jeg er helt enig i at det er farlig å hele tiden unne seg noe, selv om det er lite. Jeg tror det er sånn jeg har blitt så besatt, jeg slappet for mye av på kostholdet i høst, og nå vil kroppen ha noe søtt hele tiden, for den er blitt vant til det.

4 timer siden, Mehr skrev:

For det første så kommer man veldig langt bare ved å ikke bruke mat som trøst når man er inne i en tøff periode. Maten gjør det sjeldent/aldri bedre, og godteri kan være plaster på såret en liten stund, men det faller fort av. Hos mange overvektige er hovedgrunnen til vektøkning at de har et annet forhold til mat enn det som er naturlig. Jeg tenker noen ganger at bare fordi jeg kan spise en 200 g sjokoladeplate om jeg vil, så betyr det ikke at jeg burde gjøre det, eller at det er greit at jeg gjør det. Det er viktig å begrense seg når man spiser mat som ikke er så veldig bra for en. Sjokolade er fint for sjela, men om det blir spist i store mengder hver dag, så er det ikke så fint lenger. 

For det andre kan det være lurt å ikke si at man skal "skeie ut". Hva med å spise det du vil, når du vil, så lenge du begrenser deg til et visst antall kalorier hver dag? La oss si du trenger 2300 kalorier for å vedlikeholde vekten. Da lager du rom for sjokolade i det kaloribudsjettet om det er det du har lyst på. Om du har lyst på en hamburger, ja, da lager du rom til den. Dette er også en fin måte å lære å begrense seg på. Dette har fungert bra for meg, og jeg kan ikke huske sist jeg spiste en hel 200 g sjokoladeplate. Det gjorde jeg iallefall et par ganger i uken i flere år, unntaket var de få ukene jeg prøvde å slanke meg, men klarte ikke komme meg noen vei. Andre unntak er periodene jeg har nekta meg selv søtt og godt, men så har jeg naturligvis sprukket som bare juling. 

Å ha et sunt og positivt forhold til både mat og godteri gjør underverker. Ikke se på noe mat som forferdelig mat du aldri kan spise igjen, og spesielt ikke om det er mat du faktisk liker. Det er ikke gøy å gi seg selv slike strenge regler, og de fleste får lyst til å bryte de før eller senere. Er du for eksempel glad i kebabtallerken men ikke har plass til langt over 1000 kalorier i kaloribudsjettet ditt, så er det ikke så ille om det skjer en gang i blant. Altså, en gang på 14 dager. En gang på 30 dager. Men om det skjer en til to dager i uka, der kalorioverskuddet er på, la oss si 2000, da er det fort gjort at vekten øker. 

Nå fikk jeg lyst på kebabtallerken. Fader.  
 

Jeg har vel aldri hatt er sunt forhold til mat. Har alltid vært veldig glad i søtt og salt, og det kombinert med at jeg var veldig glad i å være alene på rommet mitt og drive med hobbyene mine, førte til at jeg var veldig overvektig som liten. 

Senere slanket jeg meg veldig på en usunn, men effektiv måte. Nå tenker jeg mye på mat, særlig hvis jeg kjeder meg (mye rutinepreg på jobb😕, så tankene flyr) eller er stresset, da bare hiver jeg i meg hva som helst. Er så lei av at dette skal styre livet mitt! 

Det er absolutt rom for søtt i kaloribudsjettet mitt, problemet er at jeg ikke styrer det selv, det styrer meg, og jeg kjenner at jeg holder på å miste kontrollen jeg har hatt så lenge. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der selv etter vektnedgang, og det er frustrerende: Men jeg har landet på at jeg er nødt til å ha enkelte restriksjoner på kostholdet ellers vil jeg spise så mye at jeg blir overvektig igjen. Det føles urettferdig av og til, men sånn er det. Jeg vil aldri bli som venninnen som har vært tynn hele livet, og spiser godteri hver dag, men blir tilfredsstilt av noen få biter. For at jeg bare skal spise noen få biter så må jeg mobilisere alt jeg har av viljestyrke, og da er det like greit å la være å kjøpe den sjokoladen.

Mitt beste råd til deg er å kutte alt søtt for en periode. Begynn i morgen. Du er inne i et dårlig mønster, og jo lenger du holder på jo mer "normalt" vil det føles, og jo mer vil de dårlige vanene feste seg. 

Anonymkode: d26ac...d0d

Takk for svar! Jeg har så lyst til å lære meg begrensninger, for å kutte helt synes jeg er noe dritt😔 Jeg har lyst til å gå tilbake til der jeg var, godteri på lørdager og sunt ellers i uken. Det funket lenge, så jeg vet at det er mulig. 

[Hmmmmmm]

Prøv fiber tabletter for en uke. Det hjelper til å få deg på rett kurs igjen. 

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg @Harlekin og som @Raggy , har hatt det. Trodde jeg var unormal! Takk for at dere deler!

 

Får virkelig følelsen for hvordan rusmisbrukere må føle... "bare MÅ ha".

 

Men, store cluet er jo da, hvordan jobbe med følelsen så man ikke bruker mat som trøst? Nå føles det som at vekta går litt opp hver dag... BMI 33 nå, aldri veid så mye noensinne.

Anonymkode: 61c8f...aed

[Harlekin]

2 timer siden, Hmmmmmm skrev:

Prøv fiber tabletter for en uke. Det hjelper til å få deg på rett kurs igjen. 

Takk, kan se etter på apoteket. Noe spesielt merke? Jeg tenker også å forsøke kromtabletter som flere skriver om, for å dempe søtsug. 

[Harlekin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har det akkurat som deg @Harlekin og som @Raggy , har hatt det. Trodde jeg var unormal! Takk for at dere deler!

 

Får virkelig følelsen for hvordan rusmisbrukere må føle... "bare MÅ ha".

 

Men, store cluet er jo da, hvordan jobbe med følelsen så man ikke bruker mat som trøst? Nå føles det som at vekta går litt opp hver dag... BMI 33 nå, aldri veid så mye noensinne.

Anonymkode: 61c8f...aed

Bare må ha - kjenner den! Jeg tror at mye av dette sitter i hodet, vi må endre livslange vaner, og det er neimen ikke lett. Ikke alle klarer det alene, og da er det lurt å søke hjelp! Fastlege er kanskje første steg? Noen har utbytte av psykolog, andre kan får henvisning til overvektsklinikk osv. Men i tillegg må man jo gjøre mye selv, og virkelig være motivert for en endring. Ha et mål man sikter mot, som man kan tenke på når kakestykket eller chipsen bare står der og roper på oss. 

Jeg har veid 109 kg og hadde BMI på over 40. Nå veier jeg 56-57 kg og har BMI på 21-22. Men jeg har funnet ut at jobben ikke er gjort selv om jeg har gått ned i vekt. 

[Hmmmmmm]

39 minutter siden, Harlekin skrev:

Takk, kan se etter på apoteket. Noe spesielt merke? Jeg tenker også å forsøke kromtabletter som flere skriver om, for å dempe søtsug. 

Hunger buddy. Den finner du på apoteket. Den syns jeg er effektiv. Har reddet meg mange ganger. Er akkurat som om man får behovet dekket, slik at man ikke har den eksploderende lysta på alt mellom himmel og hav. Koster litt da men. Tror det er 199 kr for den. 

[Gjest Raggy]

11 timer siden, Harlekin skrev:

Bare må ha - kjenner den! Jeg tror at mye av dette sitter i hodet, vi må endre livslange vaner, og det er neimen ikke lett. Ikke alle klarer det alene, og da er det lurt å søke hjelp! Fastlege er kanskje første steg? Noen har utbytte av psykolog, andre kan får henvisning til overvektsklinikk osv. Men i tillegg må man jo gjøre mye selv, og virkelig være motivert for en endring. Ha et mål man sikter mot, som man kan tenke på når kakestykket eller chipsen bare står der og roper på oss. 

Jeg har veid 109 kg og hadde BMI på over 40. Nå veier jeg 56-57 kg og har BMI på 21-22. Men jeg har funnet ut at jobben ikke er gjort selv om jeg har gått ned i vekt. 

Det sitter helt klart i holdet form min del. Har og har hatt ende trøbbel med psyken og en god del påkjenninger ellers og for noen år tilbake spiste jeg nesten ikke å var slapp og syltynn uten at jeg egentlig tenkte over det. Plutselig merket jeg at mat hadde en beroligende effekt på meg å vekten gikk raskt opp. Det har føltes veldig ubehagelig å være noe overvektig og jeg klarer ikke å slå meg til ro med det....

Nå har jeg akkurat hatt en ny start med rutiner for kosthold og trening og første delmål er å holde det helt ved like i en mnd fremover. Etter det blir det endel stress etterfulgt av ferie så jeg planlegger da å ha et mer avslappet forhold til mat.

Det er snakk om mental trening og å finne teknikker som fungerer når man står der med fristelsen foran seg... Jeg forsøker å skifte fokus når suget på mat kommer. Sette fokuset over på noe annet i håp om at jeg klarer å motstå

Fokus på at mat handler om helse kan fungere for meg samt å virkelig mobilisere pågangsmot og vilje, gjerne endel sinne også for det er det krefter i  

Endret 22. mai 2019 av Raggy