Barnevern

[AnonymBruker]

heii jeg har barnevernet på meg. jeg går på foreldre veiledning i ei barnehage 2ganger i uken å så komme ein fra familievernet hjem til meg og max 1 time, men nå sier hun saksbehandleren at de er høyt bekymret for jeg virker apatisk for dem (noe jeg ikke er) ja jeg gruer meg aldit når jeg ska ha møte elsn me dem.. å de ville at jeg skulle på foreldre å barn senter noe jeg takket nei til, men da begynte saksbehandleren å true med retten,

å prøvde å snu om min advokat med gamle opplysninger, de fikk ikke det til, å noen uker etter det så vil de ha ganske tett oppfølgning på meg , hun fra familievernet vill komme 2 ganger i uken + de 2 andre dagene jeg har i barnehagen, som jeg ikke vill for det blir for mye, å vill komme i kveldene å men det gar jeg sakt nei til, jeg har ett liv å andre ting foreksempel, helsestasjon, lege, venner osv å føler de vil ta all min fritid, å at de ikke lytter til mine ønsker, føle det er bare de som skal bestemme å avslutte alt, min meining betyr ingenting for dem, noen andre som å har vert i sånn situasjon?

noe aent som er trist e at det er barneverne som bestemmer om du for beholde barne ditt eller ikke.. noe som slår hardt, for jeg gjør alt for at min datter skal ha det best muligt, men føler bare jeg blir judget av dem som mor..

å kan de ta barnet mitt om jeg bor hos foreldrene mine?

 

Anonymkode: 574cc...cd2

[Amistad]

Jeg tror at den største feilen her er at du ikke samarbeidet med dem fra starten.

Det er stort sett ingen som har veldig lyst å ha barnevernet rundt seg, eller utlevere alt om seg selv og familien hvis man ufrivillig har kommet i barnevernets søkelys. Men dermed viktigere å være positiv og spille med åpne kort. Det er noen mennesker som kontakter dem frivillig, men da blir jo hele saken annerledes. 

Vi vet ikke om du har vært uheldig og truffet på en saksbehandler som ikke burde ha den jobben hun har, eller om det faktisk er kritikkverdige forhold for barna dine hos deg. Det vil vi aldri få vite heller, da vi bare får en side av saken, din. Derfor med tanke på barna dine, så er det vanskelig å råde deg til den ene eller den andre veien ... Men stort sett, og i de fleste tilfeller, så har de beste resultatene kommet ved at man har samarbeidet og spilt med åpne kort. 

[jauda]

Vanskelig å sette seg inn i situasjonen da du beskriver saken så lite. Hva sier barnevernet om bekymringene, hva slags vurderinger har dei tatt underveis?  Har du bekymringsmeldinger? Det dummeste du gjør er å nekte barnevernet å komme på hjemme besøk da barnevernet er der for å se om barnet DITT får behov dekket, god omsorg, blir sett og at du som mor forstår morsrollen og at du møter barnet ditt. Barnevernet ønsker alltid familier det beste og vil tilby deg veiledning eller en annen form for hjelp om det er behov for det. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å sammarbeide godt med barnevernet for barnet ditt sin skyld,vis at du ikke har noe å skjule og ta IMOT hjelp om det er behov. Forøvrig anbefaler jeg deg på det sterkeste å holde deg laaangt unna facebook gruppen "vi som vil ha barnevernet fjernet" (div andre grupper)og hobby psykologen rune radal,dette er mennesker som totalt mangler selvinnsikt og kommer til å skade saken din 10000000 ganger mer og kan gi deg fatale alvorlige konsekvenser( dette er kun ment aom et godt råd da mange foreldre henvender seg dit i frykt)

Vis at du er ei god mor og inviter barnevernet inn for å vise deres liv,ikke sett dine egne følelser forann dette men ha barnet ditt i fokus hele tiden❤

[Gjest WhisperingWind]

Anbefaler deg jobbe sammen med barnevernet. Til syvende og sist ønsker de det som er best for BARNET og det tror jeg du også ønsker. 

Om det er meldt inn bekymringer om at du virker apatisk...hva mener de? Hva sier barnehage/skole etc. Hvordan har barnet det?  Hva er det som gjør at noen føler at de trengte å sende inn en bekymringsmelding? 

[AnonymBruker]

Du virker veldig naiv. Du er redd for å miste fritid med venner enn å få beholde barnet ditt?? Håper for barnet sin del at det kan få bedre foreldre enn deg. Den minste motstand og de kan nok bruke det mot deg.

Anonymkode: fa25d...f6f

[AnonymBruker]

Hvis det er snakk om at BV tar fritiden din og livet ditt fra deg ilp av ett år sammen med barna så er det virkelig verdt det en å miste daglig kontakt med dem i flere år fremover. 

 

Tenke langsiktig! 

Helt forståelig at du tenker at hele gjenger er idioter, men ikke hvis hva du føler. Tenk at dette helvete er verdt friheten videre, forhåpentligvis for resten av livet. Da er dette en liten pris å betale selv om det føles urettferdig. 

Anonymkode: 03ae3...e91

[AnonymBruker]

Du må samarbeide. For hver gang du nekter så finner barnevernet skjellig grunn til å gå inn med tvangstiltak. At du er redd for å miste din fritid burde være siste bekymring her nå.  Siden du kan miste ditt barn. At du får tilbakemelding på at du er apatisk i ditt samspill med barnet betyr en ting, og det betyr at du ikke gir god nok omsorg slik situasjonen er nå.  Derfor er barnevernet bekymret og vil øke tilsyn med deg. At du nekter mødrehjem er en ting,  men da burde du ikke nekte for det mildeste av tiltak de setter inn nå. Du står i en vanskelig situasjon. Forsetter du sånn vil de plassere barnet i fosterhjem. 

 

Er du apatisk så kom deg ned på gulvet med barnet å lek. Mot blikket og ha god øyekontakt. Prat med barnet om dagen deres eller hverdagslige ting. Vis tydelig kroppsspråk. Å legg fra deg mobilen. Den skal aldri være tilstede så lenge barnevernet er på besøk. Vis din fulle oppmerksomhet til barnet.

Anonymkode: a5415...799

[AnonymBruker]

Jeg har vært innblandet i en sak ang. Mitt barn selv. Jeg mistet ikke mitt barn, MEN å ha øyner på meg har jeg slitt med. Jeg følte skam for å være alenemor, skam for å være så ung. Jeg var usikker på om det jeg gjorde var bra nok i andres øyner, det kjenner jeg faktisk på i dag også. Jeg er redd for å gjøre feil. Og når øynene var på meg stengte jeg ofte av, når vi var alene var alt som normalt. Dette ser jeg i dag for jeg har masse kjærlighet og har alltid hatt det, men jeg trengte tid på å bli tryggere sammen med andre. 

Barnehagen beskrev meg som kald. BV opplevde meg som kald. Alle steder jeg var usikker klarte jeg ikke å slappe av. Jeg hadde ett sted som ga meg trygghet og det var på helsestasjonen. De kjente meg. Hadde det ikke vært for helsestasjonen og menneskene som jobbet der, som ga meg selvtillit, bekreftelse og virkelig så meg, så kan jeg ikke forestille meg hvordan saken hadde endt. 

Så jeg vet virkelig hvordan det er å måtte spille en rolle fremfor noen som skal dømme etter hva dem ser. Jeg hadde samme presentasjon angst hos BUP flere år etter på, på utredning. Jeg måtte samspille med barnet fremfor en stor glassvegg. Og jeg er sint på meg selv hvorfor jeg skal synes dette er vanskelig, og selv om ting er helt annerledes nå som jeg ser hvor godt og trygt barn jeg har så er det frustrerende hvorfor jeg ikke bare kan slappe av ved observasjoner og ikke fryse helt til. 

Så jeg føler samtalene med BV er mer avgjørende enn observasjonene. At de ser deg og hva de ser. Så selv om det står negative ting om meg sammen med mitt barn så var ikke det avgjørende. Det ligger mye mer mellom hva de ser. 

Anonymkode: 03ae3...e91

[AnonymBruker]

Søsteren min takket også nei til lignende tiltak som du blir tilbudt nå,hun mistet omsorgen for alle tre barna. 

Anonymkode: 3bdaf...5f4

[AnonymBruker]

4 timer siden, WhisperingWind skrev:

Anbefaler deg jobbe sammen med barnevernet. Til syvende og sist ønsker de det som er best for BARNET og det tror jeg du også ønsker. 

Om det er meldt inn bekymringer om at du virker apatisk...hva mener de? Hva sier barnehage/skole etc. Hvordan har barnet det?  Hva er det som gjør at noen føler at de trengte å sende inn en bekymringsmelding? 

Du mener at det er best for barnet å bo hos fremmede mennesker eller en institusjon, fordi moren dessverre virker litt apatisk? Da har du jammen meg blitt hjernevasket av barnevernet. Mange følger retningslinjer som om det skulle være bibelen uten å vise noen form for SKJØNN, fordi HVER sak er ULIK alle andre.

Anonymkode: d30ce...7b8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må samarbeide. For hver gang du nekter så finner barnevernet skjellig grunn til å gå inn med tvangstiltak. At du er redd for å miste din fritid burde være siste bekymring her nå.  Siden du kan miste ditt barn. At du får tilbakemelding på at du er apatisk i ditt samspill med barnet betyr en ting, og det betyr at du ikke gir god nok omsorg slik situasjonen er nå.  Derfor er barnevernet bekymret og vil øke tilsyn med deg. At du nekter mødrehjem er en ting,  men da burde du ikke nekte for det mildeste av tiltak de setter inn nå. Du står i en vanskelig situasjon. Forsetter du sånn vil de plassere barnet i fosterhjem. 

 

Er du apatisk så kom deg ned på gulvet med barnet å lek. Mot blikket og ha god øyekontakt. Prat med barnet om dagen deres eller hverdagslige ting. Vis tydelig kroppsspråk. Å legg fra deg mobilen. Den skal aldri være tilstede så lenge barnevernet er på besøk. Vis din fulle oppmerksomhet til barnet.

Anonymkode: a5415...799

De burde ikke få lov til å komme med tvangstiltak fordi man ikke vil samarbeide. Ja hva om man er uenige med de? Skal man bare være falsk med dem, samarbeide, enda man føler seg ydmyket og overkjørt?

Det er et skremmende samfunn vi går mot. Og misforstå meg rett, det er bra at vi har et barnevern i enkelte tilfeller så trengs de ikke, man kan løse ting ved å gi foreldre valgfri hjelp. Måten man oppdrar barna sine på skal ikke være opptil et barnevern om det er godt nok eller ikke, så lenge barnet får dekket sine behov og får masse kjærlighet. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke mobiliseres flere reaksjoner mot barnevernet, for i enkelte tilfeller så utnytter de virkelig makten sin!

Anonymkode: d30ce...7b8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært innblandet i en sak ang. Mitt barn selv. Jeg mistet ikke mitt barn, MEN å ha øyner på meg har jeg slitt med. Jeg følte skam for å være alenemor, skam for å være så ung. Jeg var usikker på om det jeg gjorde var bra nok i andres øyner, det kjenner jeg faktisk på i dag også. Jeg er redd for å gjøre feil. Og når øynene var på meg stengte jeg ofte av, når vi var alene var alt som normalt. Dette ser jeg i dag for jeg har masse kjærlighet og har alltid hatt det, men jeg trengte tid på å bli tryggere sammen med andre. 

Barnehagen beskrev meg som kald. BV opplevde meg som kald. Alle steder jeg var usikker klarte jeg ikke å slappe av. Jeg hadde ett sted som ga meg trygghet og det var på helsestasjonen. De kjente meg. Hadde det ikke vært for helsestasjonen og menneskene som jobbet der, som ga meg selvtillit, bekreftelse og virkelig så meg, så kan jeg ikke forestille meg hvordan saken hadde endt. 

Så jeg vet virkelig hvordan det er å måtte spille en rolle fremfor noen som skal dømme etter hva dem ser. Jeg hadde samme presentasjon angst hos BUP flere år etter på, på utredning. Jeg måtte samspille med barnet fremfor en stor glassvegg. Og jeg er sint på meg selv hvorfor jeg skal synes dette er vanskelig, og selv om ting er helt annerledes nå som jeg ser hvor godt og trygt barn jeg har så er det frustrerende hvorfor jeg ikke bare kan slappe av ved observasjoner og ikke fryse helt til. 

Så jeg føler samtalene med BV er mer avgjørende enn observasjonene. At de ser deg og hva de ser. Så selv om det står negative ting om meg sammen med mitt barn så var ikke det avgjørende. Det ligger mye mer mellom hva de ser. 

Anonymkode: 03ae3...e91

Det er dette som er skremmende. Man MÅ smile til alt og alle hele tiden selvom man ikke er en sånn person, hvis ikke kan man fort få BV på nakken. Skjønner virkelig ikke hvordan dette kan være lov, når de er med på å gi folk som i mange tilfeller er gode foreldre enorme påkjenninger fordi de mistenker dem for noe.

Anonymkode: d30ce...7b8

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette som er skremmende. Man MÅ smile til alt og alle hele tiden selvom man ikke er en sånn person, hvis ikke kan man fort få BV på nakken. Skjønner virkelig ikke hvordan dette kan være lov, når de er med på å gi folk som i mange tilfeller er gode foreldre enorme påkjenninger fordi de mistenker dem for noe.

Anonymkode: d30ce...7b8

Jo, men selv om jeg var helt robot sammen med BV og barnet så var ikke dette avgjørende i saken. Så de er ikke helt A4, de ser nok mye mellom linjene. Det som jeg følte hadde mye å si var hvem som kom innspill til saken. Så jeg er mer bekymret om man får flere som kommer med samme visa. Det hjalp nok også mye på at faren til barnet støttet meg som mor, når jeg tenker etter, men hadde HS og far gått mot meg hadde nok saken tatt mye lengre tid. Mulig utfallet hadde vært det samme, men jeg føler det ikke er BV alene som styrer skuta. 

Anonymkode: 03ae3...e91

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De burde ikke få lov til å komme med tvangstiltak fordi man ikke vil samarbeide. Ja hva om man er uenige med de? Skal man bare være falsk med dem, samarbeide, enda man føler seg ydmyket og overkjørt?

Det er et skremmende samfunn vi går mot. Og misforstå meg rett, det er bra at vi har et barnevern i enkelte tilfeller så trengs de ikke, man kan løse ting ved å gi foreldre valgfri hjelp. Måten man oppdrar barna sine på skal ikke være opptil et barnevern om det er godt nok eller ikke, så lenge barnet får dekket sine behov og får masse kjærlighet. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke mobiliseres flere reaksjoner mot barnevernet, for i enkelte tilfeller så utnytter de virkelig makten sin!

Anonymkode: d30ce...7b8

Så klart burde de ikke kunne det,  men for deres begges skyld så er det det hun må akkurat nå. Trur du at frivllig tiltak er frivillig? I de sakene har jeg hvert vitne til så kommer altid tiltak etter en skjult trussel om hva som skje hvis foreldrene ikke Hører. Mange foreldre er uenige,  men er de uenige med barnevernet så vinner barnevernet.

Anonymkode: a5415...799

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så klart burde de ikke kunne det,  men for deres begges skyld så er det det hun må akkurat nå. Trur du at frivllig tiltak er frivillig? I de sakene har jeg hvert vitne til så kommer altid tiltak etter en skjult trussel om hva som skje hvis foreldrene ikke Hører. Mange foreldre er uenige,  men er de uenige med barnevernet så vinner barnevernet.

Anonymkode: a5415...799

Dette er så urettferdig og et overtramp over familier (les: familier som ikke har utsatt barna sine for noe som helst)

Anonymkode: d30ce...7b8

[AnonymBruker]

Du virker ikke som en god omsorgsperson for barnet ditt. Du prioriterer helt feil og samarbeider ikke i det hele tatt. Barnet trenger trygge omsorgspersoner som ser dets behov og prioriterer barnets behov fremfor sine egne behov.

Anonymkode: 39488...9da

[share123]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ikke som en god omsorgsperson for barnet ditt. Du prioriterer helt feil og samarbeider ikke i det hele tatt. Barnet trenger trygge omsorgspersoner som ser dets behov og prioriterer barnets behov fremfor sine egne behov.

Anonymkode: 39488...9da

jeg har tatt vare på babyen min siden 4 måneder hun er født, å helsestasjonen sier hun er helt fin å hun har ingen bekymring, å jeg tar henne med meg når jeg er med venner å, jeg sammerbeider men jeg har å lov å si min meining istedet for å vær falsk med dem å at jeg ikke er enig med ting å tang, ja fleste frykter dem, men de sier de lytter på deg men det gjør de ikke

[AnonymBruker]

Tenk på hva som er best.  Din egen stolthet eller det å beholde barnet? Svelg kameler og du kommer lenger. Greit du må jatte med, men du tjener  mest på det. 

Anonymkode: a5415...799

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ikke som en god omsorgsperson for barnet ditt. Du prioriterer helt feil og samarbeider ikke i det hele tatt. Barnet trenger trygge omsorgspersoner som ser dets behov og prioriterer barnets behov fremfor sine egne behov.

Anonymkode: 39488...9da

Tull og tøv! Hun kan fint være en god omsorgperson selv om hun ikke er enig med BV!

Anonymkode: d30ce...7b8

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på hva som er best.  Din egen stolthet eller det å beholde barnet? Svelg kameler og du kommer lenger. Greit du må jatte med, men du tjener  mest på det. 

Anonymkode: a5415...799

Dette skulle egentlig ikke være lov (altså misbruk av makt fra BV) selvom jeg er HELT enig med deg, så synes jeg at det er trist at man må gi BV makten for å fortsette å beholde barnet sitt.

Anonymkode: d30ce...7b8