Å holde seg rusfri

[Hentacruel]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg kommenterte ikke direkte på det du skrev, men sa i fra om hvorfor. 

Noe mer du ville kverulere på? 

Anonymkode: 5e21e...ff5

Da tror du feil. Du siterte til og med innlegget du kommenterte på.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hentacruel skrev:

Da tror du feil. Du siterte til og med innlegget du kommenterte på.

Heldigvis for meg så gidder jeg ikke å la meg provosere av våset ditt. Ignorerer deg resten av tråden her. 

Anonymkode: 5e21e...ff5

[Hentacruel]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Heldigvis for meg så gidder jeg ikke å la meg provosere av våset ditt. Ignorerer deg resten av tråden her. 

Anonymkode: 5e21e...ff5

Du sier du ikke skal kommentere når du kommenterer også svarer du når du sier du ignorerer. Du har ikke styr på noe du. 

[AnonymBruker]

Du kan tenke litt på hva ville den 10 år gamle personen i deg tenkt? Hva hvis h*n så deg nå, så hvordan livet ditt har falt sammen og skuffelsen du har gitt familie og venner, og ikke minst deg selv! At alt er en kamp med lappen, jobben, unødvendige urinprøver, rusbehandling, ha det moro hver dag og aldri ta ansvar. Hadde du vært stolt over deg selv? Er det dette den 10 år gamle deg så for seg? Neppe...

Tenk om du får barn en dag, og da er du den viktigste i hele verden for det barnet, mens du mener rusen er viktigst. Eller er den det? 

Jeg forstår at du vil ha det gøy, jeg forstår at livet kan være jævli dritt og at rus og alkohol lar deg slippe å tenke, men samtidig så faller du. Er det verdt det? Jeg har selv vært vitne til hele livet en far som har drukket seg halvt i hjel... han har endelig forstått at han ikke kan ha det gøy hver dag i en alder av 50 og fått hjelp, og er helt knust over all tid har har mistet med meg og søsknene mine. All tid som er tapt. 

Har også vært vitne til et liv hvor en nær person har ødelagt seg totalt og mistet alt pga all mulig rus. Et tapt jævla liv. 

DU må velge, vil du ha det gøy resten av livet eller vil du oppnå noe for deg selv? Vil du oppleve å genuint smile av noe som gjør deg glad, eller la rusen styre følesler og psyke ? 

Lykke til!

Anonymkode: 151c2...3f1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hentacruel skrev:

Du sier du ikke skal kommentere når du kommenterer også svarer du når du sier du ignorerer. Du har ikke styr på noe du. 

Å så tøff !!!  Du må være stolt av deg selv ja. Men nå må du være stille mens de voksne snakker. 

Anonymkode: e6fae...e8e

[Hentacruel]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Å så tøff !!!  Du må være stolt av deg selv ja. Men nå må du være stille mens de voksne snakker. 

Anonymkode: e6fae...e8e

Slapp av det her går så fint. 

Endret 19. mai 2019 av Hentacruel

[AnonymBruker]

Må bare si at jeg leser selvbiografien om Christiane F for tiden. Hun 13 år gamle heroinavhengige fra Berlin, 1975. 

Gikk ikke veldig bra for henne da hun prøvde å ruse seg kun en dag i uka etter avrusning. Helt smertefullt å lese.

Håper du klarer uten!

Anonymkode: 0d6e2...ac1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan tenke litt på hva ville den 10 år gamle personen i deg tenkt? Hva hvis h*n så deg nå, så hvordan livet ditt har falt sammen og skuffelsen du har gitt familie og venner, og ikke minst deg selv! At alt er en kamp med lappen, jobben, unødvendige urinprøver, rusbehandling, ha det moro hver dag og aldri ta ansvar. Hadde du vært stolt over deg selv? Er det dette den 10 år gamle deg så for seg? Neppe...

Tenk om du får barn en dag, og da er du den viktigste i hele verden for det barnet, mens du mener rusen er viktigst. Eller er den det? 

Jeg forstår at du vil ha det gøy, jeg forstår at livet kan være jævli dritt og at rus og alkohol lar deg slippe å tenke, men samtidig så faller du. Er det verdt det? Jeg har selv vært vitne til hele livet en far som har drukket seg halvt i hjel... han har endelig forstått at han ikke kan ha det gøy hver dag i en alder av 50 og fått hjelp, og er helt knust over all tid har har mistet med meg og søsknene mine. All tid som er tapt. 

Har også vært vitne til et liv hvor en nær person har ødelagt seg totalt og mistet alt pga all mulig rus. Et tapt jævla liv. 

DU må velge, vil du ha det gøy resten av livet eller vil du oppnå noe for deg selv? Vil du oppleve å genuint smile av noe som gjør deg glad, eller la rusen styre følesler og psyke ? 

Lykke til!

Anonymkode: 151c2...3f1

Jeg kan ikke si jeg er skuffet over meg selv for her er det snakk om alvorlig psykisk sykdom, traumer og et helt liv i helvete som til slutt førte meg ut i rusen. Jeg har kjempet å årevis uten rus før jeg gikk den veien. Grunnen til det var at jeg hadde hatt mange mislykkede selvmordsforsøk fordi at hver gang jeg forsøkte å dø så kicket dødsangsten inn og tok over. En av flere "personligheter" jeg har inni meg. Ulike deler av meg som kommer fram i ulike situasjoner. Ikke i form av splitter personlighet, men ganske sterke deler av meg likevel. Som har utviklet seg for å klare å takle livet. Så da jeg skjønte at jeg ikke klarte å dø, valgte jeg det nest beste. Å ruse meg vekk. Å bli en levende død. Hvordan kan jeg sitte og være skuffet over meg selv for det? At jeg ble så syk som jeg ble det ville jeg aldri. Så når jeg begynte å ruse meg fikk jeg det plutselig bra igjen. Alle sorger og traumer ble dekket over og jeg fikk en følelse av at det var slik det føltes å være normal. 

Nå når jeg ikke ruser meg så er jeg tilbake i alt det vonde, bare at jeg i tillegg nå har mange øyne som følger med meg og jeg kan ikke velge å ruse meg "normal" igjen. Så det handler jo om mer enn å ha det moro. Men ja, for meg som har hatt det så vanskelig nesten hele mitt liv på grunn av både medfødt psykisk lidelse, mishandling og psykiske lidelser som har utviklet seg, så vil jeg jo gjerne få ha det moro jeg også. 

Likevel forsøker jeg jo å finne motivasjon innenfra til å fortsette å være rusfri. Det er bare det at hittil har jeg ikke funnet det. Det er utelukkende at jeg har blitt flinkere til å tenke konsekvenser og ikke handle på impuls at jeg har klart meg så langt. En evigvarende sirkel av å måtte nekte meg selv. Ikke et inderlig ønske om å aldri ruse meg igjen. 

Går det egentlig an å komme dit at en virkelig ikke ønsker å ha rusen sin mer? Å få det bra nok til at livet føles verdt å leve uten rus. 

Anonymkode: 5e21e...ff5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare si at jeg leser selvbiografien om Christiane F for tiden. Hun 13 år gamle heroinavhengige fra Berlin, 1975. 

Gikk ikke veldig bra for henne da hun prøvde å ruse seg kun en dag i uka etter avrusning. Helt smertefullt å lese.

Håper du klarer uten!

Anonymkode: 0d6e2...ac1

Den skal jeg sjekke ut og lese. Takk.

Anonymkode: 5e21e...ff5

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den skal jeg sjekke ut og lese. Takk.

Anonymkode: 5e21e...ff5

😊 Jeg leser den på nett:

https://www.nb.no/items/627ed455707d90a11aa482b476c0f1d4?page=0&searchText=Christiane f

Anonymkode: 0d6e2...ac1

[Tran09]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg prøver å finne aktiviter som erstatter rusen. Jeg trener nesten hver dag og er med i et gatefotballag. Jeg ønsker meg hund igjen også, men har dessverre ikke råd. 

Takk for langt svar.

Når det gjelder andre rusmidler vs alkohol så er jeg uenig. Alkohol er mer giftig og mer avhengighetsskapende enn de fleste andre rusmidler. Det funker også mye mer med hjernen. Det er når jeg har brukt alkohol jeg for det meste har kommet i trøbbel med politiet eller blitt funnet i en grøft med alkoholforgiftning. I miljøet er alkoholikerne de verste når det gjelder adferd. De oppfører seg usmakelig der de drikker store mengder alkohol i tillegg til å kjøre i seg andre ting. Og så dårlig man blir dagen derpå..Hadde alkohol kommet på markedet den dag i dag så hadde det blitt ulovlig det også. Det dør flere av alkohol enn av amfetamin. 

Ellers så trener jeg som sagt hver dag og alt det der, men på ekstra tunge dager eller dager med sol og fint vær så får jeg en veldig stor trang til å ruse meg. Jeg gjør det ikke, men trangen til det gjør at jeg føler jeg har denne tvangstrøyen på for det er ikke for min egen indre motivasjon at jeg lar det være. Det er alt det andre. 

Jeg har sikkert begynt å glemme hvor ille det var og hvor syk jeg var da jeg gikk inn i behandling. Da ble jeg kjempesyk hvis jeg ikke ruset meg og jeg hadde falt helt ut av samfunnet. Nå har jeg jo bygd opp kroppen igjen og jeg er litt sosial her og der. Jeg går ikke rundt og ser helt utslitt ut lenger. Men til tross for dette så savner jeg alt med rusen som var positivt. Og det var mye positivt. Selv om det var en del negativt også. 

Ja mulig det første året er verst, men jeg har vært i behandling i 8 mnd og vært rusfri i seks måneder (hadde en sprekk i november), og jeg opplever å savne det like mye som nå. Det er ikke så ofte jeg får dette fysiske suget i kroppen lenger, men det psykiske dukker opp flere ganger i uken. 

Anonymkode: 5e21e...ff5

Jeg vil anbefale deg å følge en lege på Instagram som heter "doktornils". Han skriver om det aller meste. Håper du tar til deg det han skriver om hasj og andre rusmidler.