Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg tolererer det aller meste når det kommer til en mann. Og nå lurer jeg seriøst på hva problemet mitt er, hvorfor jeg godtar, unnskylder og ikke står opp for meg selv. 

For eksempel har jeg møtt en mann nå rundt et halvt år. I begynnelsen var det helt greit, men det har blitt dårligere og dårligere. Han ønsker ikke å gjøre noe spesielt med meg, bare være hjemme og se film, spise sammen osv. Ikke kino, ikke dra i butikken sammen, ikke gå tur osv. Det er ingen kjærtegn. Vi kysser ikke, kanskje en sjelden gang når vi har sex. Ingen kos og nærhet, ingen fine ord osv. Jeg kan ikke ringe han når vi ikke er sammen, for han ønsker vist ikke å snakke med meg på telefonen. Meldinger går greit, de gangene jeg får svar. Han har vært veldig sliten denne uken og sovet mesteparten av tiden så jeg har ikke fått svar om jeg har sendt melding. Nå har jeg prøvd flere ganger uten noe svar tilbake eller at han svarer dagen etterpå, så nå har vi ikke snakket sammen på en uke. 

Dette kan da ikke være normalt og jeg forstår ikke meg selv. Har tidligere vært i et veldig dårlig og voldelig forhold, og kanskje hatt en tendens til å gå for gutter som gjør seg utilgjengelige for meg som på denne måten. Men aldri så ille som det er med denne mannen. Har prøvd å snakke med han om dette, hvordan jeg føler det, prøvd å spørre han hva han vil ha ut av dette osv. Men får enten vage svar eller ikke noe svar. Innser jo at han ikke er interessert i noe med meg, men brått kan han snakke om at han ønsker jeg skal møte sønnen og andre seriøse ting. 

JEg går rundt forvirret hele tiden og blir veldig usikker på han og meg selv. Skjønner ikke hva han vil, og skjønner ikke hvorfor jeg gidder. Det er vondt og jeg skulle ønske jeg ikke utsatte meg selv for det her. 

Er det noen som kjenner seg igjen i det å ta det en får fra noen, bare fordi man selv har følelser for personen? Hvordan stopper jeg meg selv fra å godta noe som jeg ikke synes er greit? 

Anonymkode: cfb00...3ec

[Ripshagen]

Jeg synes ikke dette høres sunt ut. Heller ikke at problemet ligger hos deg. Kom deg vekk!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan stopper jeg meg selv fra å godta noe som jeg ikke synes er greit? 

Ved å gjøre det slutt med han, og å bruke tid på å bygge opp ditt selvbilde og å bli glad i deg selv og sette grenser. En psykolog kan hjelpe deg med dette. Og vent med å gå inn i noe forhold med menn, til du har fått bygd deg opp og blitt glad i deg selv og lært deg å sette grenser.

Anonymkode: 87c76...3fa

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vondt og jeg skulle ønske jeg ikke utsatte meg selv for det her. 

Er det noen som kjenner seg igjen i det å ta det en får fra noen, bare fordi man selv har følelser for personen?

Mange har erfart det samme som deg etter å ha blitt skadet psykisk ved å være i helseskadelige forhold tidligere. 

I denne tråden kan du lese om andres erfaringer i innlegg og i artikler m.m. som er linket i tråden. Mye av det som står i disse to  masteroppgavene er det mange som kjenner seg igjen i: https://www.duo.uio.....pdf?sequence=1  og
https://bora.uib.no/...rker?sequence=1

 

Anonymkode: 87c76...3fa

[AnonymBruker]

Jeg har nok en mild versjon av den tendensen selv, dvs de er ikke helt utilgjengelige som han du snakker om-men det er likevel et stykke å gå. Jeg valgte selv å overstyre dette, og heller date en som gir mye av seg selv. Selv om det på en måte føles «rart». 

Anonymkode: 4b951...87a