Rare holdninger?

[Gjest SumoBryter]

Enkelt og greit. Jeg har aldri møtt noen som har sånne frihets ønsker når de får barn om da ikke barnet var et uhell eller de egentlig var i en situasjon de ikke ville være i.

[Laina]

Du tar helt feil.

Det er ikke feil. Det er noe nytt som kom for noen år siden...

[Nala]

Hvis jeg forstod trådstarter rett, så var vel ikke temaet her nødvendigvis hvorvidt det er mest rett eller fornuftig å være samboer eller gift når man får barn.

Ei heller kritikk mot de som av "overbevisningsgrunner" ikke ønsker å gifte seg.

Temaet her var vel rett og slett hvorfor noen ser på det å gifte seg som et større steg i, i forhold til egen personlig frihet, enn det å få barn.

Sånn tolket jeg også det. Skjønner ikke hvorfor dette har utartet seg til en debatt om "lausunger" og hvorvidt man må være gift før man får barn.

Jeg har stusset på det samme som trådstarter flere ganger. Kjenner selv et par som fikk barn sammen (planlagt) da hun var 21 og han 24. Da et annet vennepar av oss giftet seg, utbrøt denne 21 år gamle jenta at hun ikke kunne fatte at de ville det, for da var man jo så fanget :-? Skjønner ikke logikken, jeg. Vel vel, kan jo nevne at dette paret ikke er sammen lenger...

Jeg syns det er rart at det å få barn sammen liksom skal være mindre forpliktende enn det å gifte seg. Om et barnløst par gifter seg for senere å skille seg, ja så går det jo i all hovedsak ut over dem selv. Men straks det er barn inni bildet, blir det verre. Da får et brudd store konsekvenser for de små, som tross alt er uskylige oppi det hele.

[Gjest allium]

Det er ikke feil. Det er noe nytt som kom for noen år siden...

Neimen om det gjorde. Samboeren flyttet ut i sommer, vi har to barn sammen, og noen megling har vi aldri hatt.

[Tule]

hei

for og ta jussen først, hvis mor og fasr har delt forledreansvar men ikke er gift må de likevle til mekling det er nytt men det er ikke altid reglene blir fulgt.

jeg må si meg enig med trådstarter jeg kan ikke skjønne motstanden mot og igfte seg jeg syns det er romantiks og fint, og jeg må si det sier en del om omløpeti hodet på dem som bruker en haug med penger på og sikre seg rettigheter hos advokat i stedne for og gå til soreskriverkontoret og gifte seg det er jo barene under skrift man kan jo se på forholdet på samme måte for det det er bare sludder at forhodlet skulle bli mindre stabilt hvis man gufiter seg det er heller motsatt det er flere brudd mellom samboerpar og en separasjonstid wer bra når man har barn

det er et unntak og det er de som har en del ting fra før som ahr affeksjonsverdi og verdi som gjør at de må bruke advokat alikevel de skjønner jeg at like gjerne blir samboere

jeg vil og gi en utfordring til dere som er samboere vis barna deres skulle ønske seg gifte foreldre ville dere gjøre det da

hilsen

[Gjest Violetta]

Jeg fatter ikke hvordan noen med vettet i forstand - i 2005 :o - kan kalle barn for lausunger! Hvem i all verden tror dere at dere er? Tenk å sette seg selv så høyt over andre, at til og med barna skal dømmes! :evil:

Denne ordbruken burde utdødd for lenge siden. Alle barn er like ekte, like mye verdt og like umistelige for sine foreldre, uansett om de har en, to eller fire foreldre!

Tenk dere om, dere som dømmer andre mennesker som "lausunger". Plutselig er det deres barn det gjelder. Eller barnebarn... Og den som tror at et samlivsbrudd eller en skilsmisse ikke kan skje med dem tar feil. Det kan skje før du aner det.

[Tule]

For å si det sånn, jeg er ikke gift og vi har ingen planer for å gifte oss akkurat nå. Syns det at vi blir sammen ugift gjør oss akkurat nå til en mer stabil og lykkelig familie, det er usikkert om vi ville følt det sånn om vi var ektepar.  

Men! Jeg dømmer ikke de som gifter seg, og forventer en lik respekt fra de som gifter seg, at de ikke kritiserer meg og mine barn fordi jeg og min samboer ikke har giftet oss. Respekterer de ikke meg og mine valg fortjener de ikke mitt respekt heller.

hei

av ren nysgjerighet, kan du forklare hvorfor forholdet dit skulle bli mindre stabilt av at du giftet deg, da er du jo 100% likestilt

hilsen

[Tule]

hei

jeg kom også til og tenkte på av ved brudd i et samboerskap så er det ingen regel for hvem som skal ha hva, man kan kanskje bli enige om barna men man kan bli uenige om hvem som skal ha hva, det blir hvem som har hat med va inn i forholdet, jeg vet om en del samboerpar som har endt i retten på grunn av det og det er ikke bra jeg syns de mest ansvarlige foreldrene er de som gifter seg da kan de sikre at det er halvparten av alt til hver

en annen ting er at vis foreldrene er samboere så vil det vhvis den ene dør ikke den andre få livsforsikringen den har den vil bli satt på konto til barnet er voksent, vis foreldrene er gift får den foelderen gjenlevende de pengene så de kan bruke dem til og forsørge barna

jeg syns det er trist med folk som kaster vrak på gamle tradisjoner jeg syns detmed og stifte familie kan ha med tradisjoenr og gjøre jeg kunne aldri tenke meg og stifte familie uten og vere gift, jeg ville følt at det var kunstig, jeg ville ikke følt meg trygg uten en forpliktelse

og for barnas skyld ville jeg valgt den samlivsformen som er sikrest

jeg hører jo undertonen her kvinner føler at de blir under trykt som ektefelle, hvorforskulle ellers et forhold bli mindre stablit av at det var et ekteskap, og det er det ingen hjemmel til, ingen kvinner blir i dag kalt noens fru det er ektefeller jeg syns det er mer respekt vis jeg gitet meg med en kvinne vis jeg fikk barn med henne ville jeg følt at jeg respekterte henne mer en hvis jeg bare bodde med henne

hilsen

[Gjest Turi]

Samboere som går fra hverandre må ikke til megling.

Barn av samboere er like godt siktet, men det er ikke foreldrene. Uansett testemente herfra til månen har man ikke rett til å sitte i uskiftet bo som samboere. Men Overformynderiet "sikrer" barnas verdier etter en frafalt forelder.

Det er MYE mer forpliktende å få barn enn å gifte seg. Men barna har man uansett om forholdet varer eller ikke, så det er ikke mer forpliktende FOR SELVE FORHOLDET (dessverre).

Vi har dine barn og våre barn, og ingen problemer med å vite hvem som tilhører hvor Og ingen av dem er løse.

[Gjest allium]

for og ta jussen først, hvis mor og fasr har delt forledreansvar men ikke er gift må de likevle til mekling det er nytt men det er ikke altid reglene blir fulgt.

* sukker tungt *

Har du ikke lært å la være å slenge ut påstander du ikke kan dokumentere enda ?

Det har vært mye snakk om en slik regel, men den er IKKE innført.

Eller kanskje du kan henvise til hvor denne påståtte endringen er beskrevet ?

[Tule]

Samboere som går fra hverandre må ikke til megling.

Barn av samboere er like godt siktet, men det er ikke foreldrene. Uansett testemente herfra til månen har man ikke rett til å sitte i uskiftet bo som samboere. Men Overformynderiet "sikrer" barnas verdier etter en frafalt forelder.

Det er MYE mer forpliktende å få barn enn å gifte seg. Men barna har man uansett om forholdet varer eller ikke, så det er ikke mer forpliktende FOR SELVE FORHOLDET (dessverre).

Vi har dine barn og våre barn, og ingen problemer med å vite hvem som tilhører hvor Og ingen av dem er løse.

hei

mener det er tvungen megling i dag vis foreldrene har delt foreldreansvar, hvis de ikke har det er det annerledes men vis det ikke er innført er det enda en grunn til og gifte seg, jeg fatter ikke hvorfor de er redd for og innføre slike regler det var jo flertall i stortinget til og innføre og likestille samboere fedre med gifte men det har enda ikke skjedd det er en skam at man er så redd for og krenke kvinners rettigheter det er på tide med flere mann i familie og likestillingsorganer

jeg vet i allefall om foreldre som har vert innkalt til mekling fordi de hadde dlet foreldreansvar og de ikke var gift

hilsen

hilsen

[Tule]

Samboere som går fra hverandre må ikke til megling.

Barn av samboere er like godt siktet, men det er ikke foreldrene. Uansett testemente herfra til månen har man ikke rett til å sitte i uskiftet bo som samboere. Men Overformynderiet "sikrer" barnas verdier etter en frafalt forelder.

Det er MYE mer forpliktende å få barn enn å gifte seg. Men barna har man uansett om forholdet varer eller ikke, så det er ikke mer forpliktende FOR SELVE FORHOLDET (dessverre).

Vi har dine barn og våre barn, og ingen problemer med å vite hvem som tilhører hvor Og ingen av dem er løse.

hei

mener det er tvungen megling i dag vis foreldrene har delt foreldreansvar, hvis de ikke har det er det annerledes men vis det ikke er innført er det enda en grunn til og gifte seg, jeg fatter ikke hvorfor de er redd for og innføre slike regler det var jo flertall i stortinget til og innføre og likestille samboere fedre med gifte men det har enda ikke skjedd det er en skam at man er så redd for og krenke kvinners rettigheter det er på tide med flere mann i familie og likestillingsorganer

jeg vet i allefall om foreldre som har vert innkalt til mekling fordi de hadde dlet foreldreansvar og de ikke var gift

hilsen

hilsen

[Gjest SumoBryter]

hei

av ren nysgjerighet, kan du forklare hvorfor forholdet dit skulle bli mindre stabilt av at du giftet deg, da er du jo 100% likestilt

hilsen

Ok. Hva mener du med 100% likestilt, at vi er i akkurat samme situasjon?

Jeg vet ikke om forholdet vårt ville vært noe dårligere om vi giftet oss, men kanskje fordi den er så god nå som vi er samboere og vi ikke ser noen grunn til å gifte oss (fordi det blir akkurat det samme som nå) så er jeg bare redd for at å gifte seg vil ødelegge for det fine vi har nå. Virker kanskje helt teit, men jeg har vært gift før og det var ikke noen lykkelig affære han følte at han satt fast i forholdet fordi vi var gift. På denne måten vet jeg vel at han blir hos meg fordi han elsker meg og ikke fordi han føler han må og han vet det samme om meg.

Vi har jo sankket om å gifte oss, men noen ganger blir vi for og noen ganger tenker vi at det er unødvendig. Jeg kaller han ofte for mannen min uansett om vi er bare samboere og jeg tenker på meg selv som gift og det gjør han også.

[nallemaja]

i mine øyne er det en mye større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg. Selv fikk vi det første barnet før vi gifta oss, og så gifta vi oss en stund etter barnet var født. Kunne like gjerne vært samboere, men vi syns det var praktisk å gifte oss, og at da er alt greiere om noe skulle skje med en av oss, mht arv osv og barna, og så gifta vi oss fordi vi elsker hverandre, og begge har det synet at når man elsker hverandre og ønsker å leve resten av livet sammen så viser vi det til hverandre med å gifte oss og gi hverandre løftene på den måten.

Vi hadde nok gifta oss uansett, om vi ikke hadde unger også.

Men jeg syns ikke det er et problem at folk får unger sammen og ikke gifter seg. Det får være opp til hvert enkelt par å bestemme og bli enige om. Hvis folk ikke syns det er vits i å gifte seg så er det helt greit for meg. Folk må få gjøre som de selv vil. Og jeg syns iallefall ikke det er en god grunn å gifte seg bare fordi man har barn sammen. Man gifter seg pga hverandre ikke pga barna, for de er like mye verd for foreldrene uansett om de er gift, samboere eller ikke bor sammen i det hele tatt

[Sommerfugl]

Helt enig med trådstarter! Å få barn er mer bindende enn å gifte seg!

[Gjest SumoBryter]

Ja det er mer bindende aa faa barn enn aa gifte seg... men da trenger man ikke vaere gift for aa fole seg bundet da.

[Gjest Turi]

Når man gifter seg binder man seg til hverandre og sier "jeg elsker deg og vil leve med deg resten av livet".

Når man får barn, binder man seg til barna. Og så sier man til sin partner at "nå må vi forholde oss til hverandre i minst 18 år, uansett om vi tåler trynet på hverandre eller ikke".

En liten forskjell der.

[Eliza Doalot]

Når man gifter seg binder man seg til hverandre og sier "jeg elsker deg og vil leve med deg resten av livet".

Når man får barn, binder man seg til barna. Og så sier man til sin partner at "nå må vi forholde oss til hverandre i minst 18 år, uansett om vi tåler trynet på hverandre eller ikke".

En liten forskjell der.

Ja det er en forskjell der, men jeg synes helt klart at det er mye mindre forpliktende å "love meg bort" til et annet voksent menneske, enn til et lite barn som er 100% avhengig av meg.

Og bør ikke den personen man ønsker barn med, primært være en person man tror med størst mulig sikkerhet at man vil elske hele livet.

Bør ikke det egentlig være en forutsetning for å få barn?

[Gjest Madeline]

Og bør ikke den personen man ønsker barn med,  primært være en person man tror med størst mulig sikkerhet at man vil elske hele livet.

Bør ikke det egentlig være en forutsetning for å få barn?

Det er jeg helt enig med deg i, men en trenger ikke å være gift for å mene det. Både han som nå er mannen min og jeg var helt klare på at forholdet vårt var ment å vare hele livet, selv da vi var samboere. Vi hadde ikke valgt å få barn hvis vi ikke var sikker på det. En trenger ikke noe papir som bekreftelse på forholdet. Jeg vet at en del ser på samboerforhold som noe uforpliktende som det er lett å komme ut av, men veldig mange ser på samboerskapet som like forpliktende for forholdet sitt som et ekteskap.

[Eliza Doalot]

Selvfølgelig ser mange(de fleste) samboerpar, som får barn, på forholdet sitt som like stabilt som forholdet mellom gifte. Og det tror jeg også er tilfellet. Er man "ment to be", så er man det uavhengig av papirer.

Det som overrasker meg, og som jeg opfattet var bakgrunnen for denne diskusjonen, er de som synes det er greit med den forpliktelsen et barn fører med seg, men som blir skremt av å skulle ha forpliktelser i forhold til et annet voksent menneske.

Eks: Et bekjent par av oss venter barn. siuden vi er mitt i bryllupsforbredelser kom vi inn på temat hvorvidt de skulle gifte seg. Han svarer at "aldri i verden, han skal ikke lenkes fast til noen".

Og det er i slike situasjoner jeg ikke finner logikk.

Hvis man ikke kan (med eller uten papirer) helhjertet forpliktet seg til partneren sin, bør man da få barn med denne?

Nei, mener jeg!