AnonymBruker Skrevet 10. mai 2019 #1 Del Skrevet 10. mai 2019 Dette er første gangen jeg skriver her,så vet ikke helt hvordan jeg skal begynne.. Jeg mistet min lillebror for snart et år siden. Dagen nærmer seg raskt,og jeg tenker mye på det. Trodde det var en annen dato enn det det faktisk var,så trodde jeg hadde lengre tid på meg. Men nå er den her snart. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise hjem til mamma og graven hans,eller skal jeg bli hjemme hos meg selv? Det er en lang reise,så må ta fri i minst to-tre dager for å dra dit. Hva gjør man på sånne dager? Etter at det skjedde,så har jeg merket at jeg har problemer med å huske ting. Husker ikke mye fra den dagen,husker ikke mye fra dette året faktisk. Dagene har rast forbi,føler ikke at jeg har hatt tid til å virkelig forstå hva som har skjedd. Jeg har vært sykemeldt i et halvt år før jeg begynte på jobb igjen,men det halve året føltes ut som en uke. Jeg surrer med datoer og ting som har skjedd. Jeg trodde han døde èn dato,men så viser det seg at han døde en uke før det jeg trodde. Hadde tatt meg fri fra jobb den dagen for å være for meg selv,men nå viser det seg at det er helt feil dag. Våkner også opp om morgenen å spør meg selv om det er sant eller bare noe jeg har drømt. Tenker at det MÅ ha vært en drøm,det kan ikke stemme. Det kan ikke være sant! Han er ikke død! Det er ikke han som ligger i graven. Jeg har vært på syning,så jeg har sett han,men ingenting av dette føles virkelig. Han så ikke død ut,det var ikke han. Nesten som om jeg ikke tror på at det er sant. Jeg tror ikke det er sant! Vet ikke hva jeg er ute etter med dette innlegget, men tenker at jeg kanskje kan få høre fra andre i samme type situasjon.. Anonymkode: d5c9c...4e0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 10. mai 2019 #2 Del Skrevet 10. mai 2019 Så trist å høre hva som har skjedd. Jeg har ikke opplevd det samme, men det høres fryktelig traumatisk ut. Føler med deg ❤️ Om du har et godt forhold til familien, så synes jeg du skal reise dit for å være sammen de dagene. Tror det kan være godt å samles for å minne de gode stundene og stå sammen i sorgen. Hukommelsestap kan komme som reaksjon på en traumatisk hendelse. Det virker nesten som om at du har dissosiert mye. Dissosiasjon oppstår når en hendelse sprenger vår evne til å håndtere følelsene knyttet til dem, man splittes, mister tid og kan få store huller i hukommelsen. Det høres litt ut som at det er det som har skjedd. Det har vært så mye stress, sorg, fortvilelse og sjokk at det er ikke det minste rart at du reagerer slik du gjør. Å ikke huske kan for noen være et resultat av et traume: kroppen og hodet distanserer seg fra hendelsen som om den ikke var skjedd, da holder man smerten litt på avstand og er bedre i stand til å takle den. Det er en overlevelsesmekanisme som er fullstendig forståelig. Kroppen blokkerer ut det den ikke kan bære. Vil oppfordre deg til å ta kontakt med lege og be om henvisning til psykolog. ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2019 #3 Del Skrevet 12. mai 2019 Det er normalt med hukommelsestap i en sorgfase. Bruker du noen medikamenter? Det er meldt at det også kan gi hukommelsestap på enkelte tabletter også. Anonymkode: 36bac...4bb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå