Han vil plutselig ikke ha barn.

[Gent82]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det da galt å undre seg over rådet om å droppe prevensjon?

Jeg syns det er like hårreisende som å pule dama gravid mot hennes ønske.

Anonymkode: 5dfbd...055

Så hun skal lure seg til å bli gravid bare for å ta igjen? Hva slags sjuk psycho gjør det? btw To gale gjør ikke én rett.

Endret 10. mai 2019 av Gent82

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gent82 said:

Så hun skal lure seg til å bli gravid bare for å ta igjen? Hva slags sjuk psycho gjør det? btw To gale gjør ikke én rett.

Det er mange i tråden som slo et slag for nettopp dette, at siden han hadde lurt henne og kastet bort mange av hennes fruktbare år, så burde hun bare slutte med prevensjon.

Ikke for å ta igjen, men for å få det barnet hun ønsket, med den mannen hun ønsket/ønsker å få det med..

 

Anonymkode: 5dfbd...055

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Gent82 skrev:

Herreguuud. Bildet er fra side 1. Les teksten og tenk, legg a til b og så c. Omfg

? Jeg skrev teksten som du hadde i det bildet. Jeg har ikke hverken tenkt på eller foreslått at ts skulle droppe prevensjonen. Tolket du teksten som jeg skrev slik?

Anonymkode: 8c407...27a

[Gent82]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er mange i tråden som slo et slag for nettopp dette, at siden han hadde lurt henne og kastet bort mange av hennes fruktbare år, så burde hun bare slutte med prevensjon.

Ikke for å ta igjen, men for å få det barnet hun ønsket, med den mannen hun ønsket/ønsker å få det med..

 

Anonymkode: 5dfbd...055

Akk ja... Lure til seg et barn med en drittsekk som har dolket henne ordentlig  i ryggen, før hun forlater han for godt. Og dette mener dere er...riktig?. Jaja

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gent82 said:

Akk ja... Lure til seg et barn med en drittsekk som har dolket henne ordentlig  i ryggen, før hun forlater han for godt. Og dette mener dere er...riktig?. Jaja

På ingen måte.

Anonymkode: 5dfbd...055

[Gent82]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

? Jeg skrev teksten som du hadde i det bildet. Jeg har ikke hverken tenkt på eller foreslått at ts skulle droppe prevensjonen. Tolket du teksten som jeg skrev slik?

Anonymkode: 8c407...27a

Teksten miiiin. MIIIIIN!!!!!!! Argh....vet du hva jeg gidder ikke å prøve å få deg til å forstå så istedet ber jeg om unnskyldning på mine knær..med tårer i øyne og skjelvende stemme..kan du tilgi meg for at jeg var så dum?

[Gent82]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

På ingen måte.

Anonymkode: 5dfbd...055

Så kanskje du ikke skal advokere sånn praksis da..?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gent82 said:

Så kanskje du ikke skal advokere sånn praksis da..?

Advokere hva?

Enhver person med mer enn to hjerneceller vet hvor enkelt det er å bli gravid.

Eller burde vite det.

Anonymkode: 5dfbd...055

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter seks år sammen, der barn alltid har vært et positivt tema når vi snakker om fremtiden, fikk jeg i kveld beskjed om at det har han bestemt seg for at han ikke vil ha. Han satt meg ned, og sa at han har følt i åresvis at han ikke ønsker barn, og han kommer ikke til å få lysten heller. Han har bestemt seg - han skal ikke bli far. Åresvis! I åresvis har han løyet for meg, om noe han vet er et meget høyt ønske for meg! Jeg har spurt i 18 måneder om vi skal begynne å prøve, og har fått positive svar, men alltid en unnskyldning om at det vil passe bedre om en liten stund. Nå er jeg snart 36. Det er for sent for meg, jeg orker ikke begynne på nytt. Jeg blir ikke mor. Hjertet mitt er knust, og jeg føler meg så rådvill. 

Vet ikke helt hva jeg ønsker med tråden. Har ingen jeg kan dele dette med, så ville vel bare tømme hjertesorgen min til noen...

Anonymkode: 16efc...493

Gå og kjøp sæd i sædbanken i danmark da! Ellers så synes jeg det var råttent gjort av ham. Det er ikke for sent du kan enda være heldig og ha 6-7 fruktbare år igjen!! 

Anonymkode: 6079c...f52

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nok ikke for meg at jeg klarer å ta avgjørelsen om å forlate mannen min, finne en ny kjæreste, for så å få et barn innen jeg ikke kan få barn lengre. Jeg vet bare ikke om jeg skal bli eller forlate ham, jeg elsker ham jo.

Hvis jeg blir, har jeg ektemannen min. Hvis jeg forlater ham, mister jeg jo mannen min, men har mulighet til å enten adoptere eller bli inseminert i København. Jeg ønsker ikke involvere meg med en ny mann bare for å få et barn, det er ikke rettferdig for hverken mannen, barnet, eller ektemannen min.

Akkurat nå klarer jeg ikke se helt klart, er litt i sjokk. 

Anonymkode: 16efc...493

Da får du smelle neven i bordet og be ham ta seg i sammen og gi deg den ungen han har lovt deg i alle disse åra!

Anonymkode: 6079c...f52

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Gent82 skrev:

Teksten miiiin. MIIIIIN!!!!!!! Argh....vet du hva jeg gidder ikke å prøve å få deg til å forstå så istedet ber jeg om unnskyldning på mine knær..med tårer i øyne og skjelvende stemme..kan du tilgi meg for at jeg var så dum?

Sorry  Beklager at jeg misforsto.

Anonymkode: 8c407...27a

[Gent82]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sorry  Beklager at jeg misforsto.

Anonymkode: 8c407...27a

Det går bra. It's all good. 

[Gjest WhisperingWind]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nok ikke for meg at jeg klarer å ta avgjørelsen om å forlate mannen min, finne en ny kjæreste, for så å få et barn innen jeg ikke kan få barn lengre. Jeg vet bare ikke om jeg skal bli eller forlate ham, jeg elsker ham jo.

Hvis jeg blir, har jeg ektemannen min. Hvis jeg forlater ham, mister jeg jo mannen min, men har mulighet til å enten adoptere eller bli inseminert i København. Jeg ønsker ikke involvere meg med en ny mann bare for å få et barn, det er ikke rettferdig for hverken mannen, barnet, eller ektemannen min.

Akkurat nå klarer jeg ikke se helt klart, er litt i sjokk. 

Anonymkode: 16efc...493

Spørsmålet er. Vil du komme over at han løy for deg og vil du elske han 10 år fra nå der du sitter barnløs?

Vil du klare tanken på å leve uten et barn? Å leve uten en baby som du har vært med på å skape, den overveldende følelsen av kjærlighet og gå glipp av første gangen barnet sier «mamma»? Passere familier med barn eller gå forbi en lekeplass med masse barn uten å føle at hjertet ditt er i ferd med å briste? 

Vil du klare å ikke etterhvert bli bitter og hate mannen din fordi han tok ifra deg muligheten til å bli mamma?

For min del hadde svaret vært enkelt. Han løy. Han løy om noe så viktig og for meg hadde det vært et så stort tillitsbrudd at jeg hadde gått fra han på dagen. Jeg er 37 år og hadde ikke nølt. Om ikke for å bli gravid asap så fordi det vi hadde uansett hadde vært ødelagt. Et forhold uten tillit og det å frarøve noen noe så stort som et barn er utilgivelig. 

Endret 10. mai 2019 av WhisperingWind

[Ulrikke]

Han har faktisk løyet for deg over lang tid. Han har latt seg tro at han skulle ombestemme seg, han har til og med forstått hvor viktig dette har vært for deg! 

Jeg forstår at du elsker mannen din. Du elsker ihvertfall den du trodde han var. Men nå er det engang sånn, at forhold ryker. Om fem år kan det hende dere har vokst fra hverandre, du er bitter (med rette) og vips er skilsmissen et faktum. Da har du verken mann eller barn. 

Jeg vet hva jeg ville gjort. Jeg ble sammen med en mann med barn fra før, han ønsket ikke flere. Jeg hadde ingen og sa jeg ville oppleve det. Hadde han endret fra ja til nei, hadde jeg gått fra ham. Hadde jeg ikke truffet en ny mann hadde jeg nok reist til Danmark. 

Du har ikke veldig god tid til å bestemme deg pga alder. Finn noen å snakke med, fastlege hvis den er ok, psykolog, familieterapeut. Gå alene, få hjelp til å sortere tanker. Dette valget du gjør nå kan du ikke gjøre om igjen om fem år. Det er fortsatt menn der ute da, men barn begynner å bli for sent. 

Jeg håper du tar det valget det er minst vanskelig for deg å leve med resten av livet! 

[Susseblass]

Jeg hadde vel respondert med å si at om det er tilfelle, så reiser jeg til Danmark. Så kan han jo velge selv om han vil flytte ut, eller om han er med på leken videre. Selv traff jeg helt plutselig verdens beste mann, mens jeg var i et dårlig forhold uten utsikter til barn. Nå to år etter er vi gift og har et barn på snart et år. Aldri vært lykkeligere, så glad for at jeg tok sjansen og brøt ut. Men dette er selvsagt FLAKS å treffenodn sånn og jeg hadde ikke anbefalt å la flaks eller ikke avgjøre om du får barn. ❤️

[AnonymBruker]

38 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Spørsmålet er. Vil du komme over at han løy for deg og vil du elske han 10 år fra må der du sitter barnløs?

Vil du klare tanken på å leve uten et barn? Å leve uten en baby som du har vært med på å skape, den overveldende følelsen av kjærlighet og gå glipp av første gangen barnet sier «mamma»? Passere familier med barn eller gå forbi en lekeplass med masse barn uten å føle at hjertet ditt er i ferd med å briste? 

Vil du klare å ikke etterhvert bli bitter og hate mannen din fordi han tok ifra deg muligheten til å bli mamma?

For min del hadde svaret vært enkelt. Han løy. Han løy om noe så viktig og for meg hadde det vært et så stort tillitsbrudd at jeg hadde gått fra han på dagen. Jeg er 37 år og hadde ikke nølt. Om ikke for å bli gravid asap så fordi det vi hadde uansett hadde vært ødelagt. Et forhold uten tillit og det å frarøve noen noe så stort som et barn er utilgivelig. 

Dette. 

Jeg tror forholdet deres uansett aldri vil bli det samme igjen dessverre.. hadde det vært meg hadde jeg blitt bitter på mannen etterhvert og aldri kommet over dette sviket. Tror det uansett kommer til å bli slutt mellom dere etterhvert, for det å ha ikke ha barn er noe du alltid vil påmint til evig tid.

i verste fall varer forholdet noen år til, men sviket og bitterheten vil skinne gjennom til slutt og så er du plutselig 41 år og barnløs. Og da er det for sent.

sikkert helt utrolig vanskelig avgjørelse å skulle ta men her har jeg måtte valgt å gå fra mannen. 

Synes dere skulle snakket sammen hos familievernkontoret/samlivsterapaut først og funnet ut av ting på en ordentlig måte.

Anonymkode: f626d...8c6

[regine]

Jeg er helt på linje med de som har svart over her - dette er et tillitsbrudd av dimensjoner og du må finne ut om det er noe å bygge videre på. 

Når det er sagt - du må selvsagt snakke ordentlig med mannen. Du må jo forsøke å finne ut av hva som er grunnen til at han har løyet til deg om noe som er såpass viktig. Samtidig må du også si klart og tydelig ifra om hva dette betyr for deg og for din vurdering av forholdet. Det handler om to ting 1) barn i seg og 2) hans unnfallenhet i å kommunisere sin usikkerhet. Du har like mye rett som han til å legge fram din side og ditt syn i saken og det må du også gjøre. Og det å ville ha barn er jo like legitimt som det å ikke ville det, ergo er det ikke slik at hans side uansett trumfer det du mener og ønsker. 

Så - dersom dere, etterhvert om det er mulig, finner ut at dere skal fortsette sammen men uten barn, så ville jeg stilt som krav at han steriliserer seg. Ikke snakk om at jeg hadde tatt sjansen på å fortsette forholdet med en mann som kan forlate deg om 5 år, treffe ei yngre dame og så plutselig skal han likevel ha barn. På generelt grunnlag ville jeg også krevd at han - inntil videre avklaring feks. i fht sterilisering - er den som har ansvaret for prevensjonen, hvorfor skal du utsette kroppen for hormoner når det er han som ikke vil ha barn?  

Jeg føler virkelig med deg - dette er vanskelig.

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene.

Det ble en lang natt. Føler meg veldig alene, spesielt med tanke på at han ikke prøvde å trøste meg en eneste gang etter han slapp bomben, noe som er veldig ulikt den omsorgsfulle mannen jeg kjenner ham som. Jeg vet han har bært på dette lenge, fått forsone seg med tanken, og nå tok det vanskelige steget med å si det til meg, men det burde jo ikke endre den han er som menneske. 

Han har nok hørt meg gråte i hele natt, men han kom aldri inn på gjesterommet. Han kom heller ikke inn før han dro på jobb, han bare banket på og sa «nå går jeg, sees i kveld. Håper foredraget går bra.». Jeg kjenner ham ikke igjen.

Noen foreslo å droppe prevensjon, og lure ham til å bli far. Det skjer ikke. Jeg har vokst opp med en mor som jobbet på Familivernkontoret, og bodd i et hjem spm var både fosterhjem og beredskapshjem. Å planlegge å tvinge et barn på noen, er kun potensielt skadelig for det barnet. Noe sånt gjør jeg ikke. 

Jeg har også kvaler rundt det å gjennomføre inseminasjon i Danmark. Dette har ikke vært en problemstilling i livet mitt, så jeg kjenner ikke til barns oppvekst ved slike forhold. Noen som har innsikt?

Ellers føler jeg i dag kun på kvalmende bitterhet. Jeg er kun 35 år, 36 om få måneder, men i dag føler jeg meg gammel. Som om han har stjålet en stor bit av livet mitt. 

Er det noen eldre enn meg her, som forble barnløse? Hvordan er det? Det er spesielt høytidene som plager meg. Der jeg ser andre fylle huset med barn, barnebarn, besteforeldre og tanter og onkler til jul, ser jeg nå en fremtid med kun meg, ham, og hunden. Tanken på at når foreldrene mine går bort, så blir alt stille hver jul og påske. Det er skremmende.

Uff, føler jeg drunker litt her. Hvis noen har noen lysglimt eller positive tanker å dele, så kom gjerne med dem.

ts

Anonymkode: 16efc...493

[AnonymBruker]

18 minutter siden, regine skrev:

Jeg er helt på linje med de som har svart over her - dette er et tillitsbrudd av dimensjoner og du må finne ut om det er noe å bygge videre på. 

Når det er sagt - du må selvsagt snakke ordentlig med mannen. Du må jo forsøke å finne ut av hva som er grunnen til at han har løyet til deg om noe som er såpass viktig. Samtidig må du også si klart og tydelig ifra om hva dette betyr for deg og for din vurdering av forholdet. Det handler om to ting 1) barn i seg og 2) hans unnfallenhet i å kommunisere sin usikkerhet. Du har like mye rett som han til å legge fram din side og ditt syn i saken og det må du også gjøre. Og det å ville ha barn er jo like legitimt som det å ikke ville det, ergo er det ikke slik at hans side uansett trumfer det du mener og ønsker. 

Så - dersom dere, etterhvert om det er mulig, finner ut at dere skal fortsette sammen men uten barn, så ville jeg stilt som krav at han steriliserer seg. Ikke snakk om at jeg hadde tatt sjansen på å fortsette forholdet med en mann som kan forlate deg om 5 år, treffe ei yngre dame og så plutselig skal han likevel ha barn. På generelt grunnlag ville jeg også krevd at han - inntil videre avklaring feks. i fht sterilisering - er den som har ansvaret for prevensjonen, hvorfor skal du utsette kroppen for hormoner når det er han som ikke vil ha barn?  

Jeg føler virkelig med deg - dette er vanskelig.

Jeg må innrømme at tanken om å kreve sterilisering var litt oppløftende. Når han har "stjålet" så mye fra meg, så var det fristende å ta noe fra ham. Spesielt siden sterilisering ofte gir menn en følelse av kastrert manndom. 

Den avgjørelsen ligger nok langt frem i tid, men jeg skal ta det med meg. Takk.

Anonymkode: 16efc...493

[Guadaloupe]

Som en annen her skrev; hva ønsker du mest, å være sammen med mannen din eller å oppleve det å bli mor? Tror du at du kommer til å bli bitter etterhvert som årene går? At du kjenner en klump i magen hver gang du går fordi en barnevogn, en lekeplass eller en gravid kvinne? Kan du godta å ha bli løyet til av den du elsket høyest i verden og som du stolte på? Lurer du ikke på hvorfor han har holdt deg for narr disse årene? Det hadde jeg satt spørsmålstegn ved, hvorfor lyve? Hvorfor frarøve deg muligheten til å starte på nytt med en annen og oppfylle en av dine sterkeste ønsker? Er han egoistisk eller rett og slett ondskapsfull?