Å aldri si nei til hunden

[Alice123]

Jeg har to nivåer av "nei" som jeg bruker. Det ene er ordet "nei" som jeg bruker til hverdags. Når jeg sier "nei" avbryter hunden det den driver med, og kommer til meg og får masse kos, oppmerksomhet og en godbit om jeg har det for hånden.

Det andre "nivået av nei" er en lyd, som ikke blir påvirket av humøret mitt slik som stemmen blir. Det bruker jeg bare i seriøse situasjoner (sist gang da hunden sleit seg på tur og løp foran en bil i bevegelset). Hunden reagerer på dette uten å tenke en gang.

Dette totrinnssystemet fikk jeg beskjed om å bruke da vi gikk på kurs. Et hverdags-nei og et seriøst-nei. Det fungerer godt for oss (hunden er familiehund og turkompis, ingen utstillinger eller organisert sport).

[skruf]

Måtte tenke meg litt om, men jeg sier absolutt nei til hunden, på samme måte som jeg kan si nei til jentungen. Men mitt nei er ikke et negativt og undertrykkende nei. Vanskelig å forklare, men hvis hunden f.eks prøver å stikke av med de nyvaska klærne jeg sitter å legger sammen når hun er i bøllemodus og vil leke så kan jeg si neineinei og heller gi henne tauleken hennes i bytte mot håndduken (gjerne med en liten drakamp..) 

Jeg har øvet inn en klikkelyd jeg lager med tunga når jeg vil avbryte virkelig uønsket oppførsel, som f.eks hvis hun prøver å dytte katten unna for å knabbe kattematen. Går hun fritt ute på tur så lager jeg også klikkelyd og sier «på plass», da stiller hun seg rolig ved venstrefoten min. 

Har også øvet inn en håndbevegelse, hvis jeg løfter opp armen med håndflaten opp så setter hun seg ned og blir sittende. Denne fikk jeg god nytte av en gang hun klarte å smette ut og løp nedpå veien der det kjørte biler. Pga støy så hørte hun ikke hva jeg sa, men da jeg gjorde håndbevegelser så satte hun seg rolig ned og ble sittende til jeg nådde frem til henne