Gå til innhold

Skyldfølelse etter måltider.


Regiakakao

Anbefalte innlegg

Jeg sliter med skyldfølelse etter måltider og blir stresset og sur hvis jeg ikke får gått min daglige tur på 2 timer og 10 km. Går som regel lenger enn d. Har itilegg volleyballtrening 4.5 timer i uken. Gym en gang i uken og fysisk aktivitet og helse som valgfag en gang i uken. Tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen. Fryser, har lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon som gjør at jeg til tider går ut av timen. Ser på meg selv som lav, feit, mislykka osv. Er restriktiv iforhold til mat. Føler jeg må trene mer. Det går utover livet mitt. Kan begynne å grine hvis jeg har "spist for mye" eller spist noe "ulovlig". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

27 minutter siden, Regiakakao skrev:

Jeg sliter med skyldfølelse etter måltider og blir stresset og sur hvis jeg ikke får gått min daglige tur på 2 timer og 10 km. Går som regel lenger enn d. Har itilegg volleyballtrening 4.5 timer i uken. Gym en gang i uken og fysisk aktivitet og helse som valgfag en gang i uken. Tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen. Fryser, har lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon som gjør at jeg til tider går ut av timen. Ser på meg selv som lav, feit, mislykka osv. Er restriktiv iforhold til mat. Føler jeg må trene mer. Det går utover livet mitt. Kan begynne å grine hvis jeg har "spist for mye" eller spist noe "ulovlig". 

Søk hjelp. Dette er ikke å ha et normalt forhold til mat og trening

Anonymkode: bdeb0...c41

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som det kan være ok for deg å søke hjelp. Bup hvis du er under 18, dps hvis du er over. Fastlegen henviser deg og det er kort ventetid. ROS har også mye god hjelp å gi og chatfunksjon https://nettros.no 

Det er masse god hjelp å få og jeg lover deg at livet er bedre uten disse tankene og handlingene du bruker verdifull tid og energi på ❤️

Anonymkode: c4ad8...496

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som det kan være ok for deg å søke hjelp. Bup hvis du er under 18, dps hvis du er over. Fastlegen henviser deg og det er kort ventetid. ROS har også mye god hjelp å gi og chatfunksjon https://nettros.no 

Det er masse god hjelp å få og jeg lover deg at livet er bedre uten disse tankene og handlingene du bruker verdifull tid og energi på ❤️

Anonymkode: c4ad8...496

Går til BUP på grunn av selvskading men d har jeg kontroll på men føler det ikker seriøst nok til å nevne for psykologen på BUP eller den andre psykologen min:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er absolutt seriøst nok til å oppsøke hjelp. Dette er starten på en spiseforstyrrelse, om det ikke allerede har gått så langt at det kan kalles en spiseforstyrrelse. Av egen erfaring er mitt beste råd til deg å søke hjelp så fort som mulig. Du kan ikke fikse dette forvrengte synet på mat og kropp alene, og jo fortere du får hjelp av fagfolk, jo bedre. Håper virkelig du oppsøker hjelp og får det bedre, man skal ikke ha det sånn :(❤️ 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Wawi skrev:

Dette er absolutt seriøst nok til å oppsøke hjelp. Dette er starten på en spiseforstyrrelse, om det ikke allerede har gått så langt at det kan kalles en spiseforstyrrelse. Av egen erfaring er mitt beste råd til deg å søke hjelp så fort som mulig. Du kan ikke fikse dette forvrengte synet på mat og kropp alene, og jo fortere du får hjelp av fagfolk, jo bedre. Håper virkelig du oppsøker hjelp og får det bedre, man skal ikke ha det sånn :(❤️ 

Er sikkert spiseforstyrrelse. Har slitt med mat siden jeg var typ 11-12 er 15 snart. Men har liksom blitt verre de siste årene. Vet liksom ikke hva jeg skal si til psykologen...  Føler at det ikke er seriøst men på en måte er det jo d siden d typ er spiseforstyrrelse. Men er ikke undervektig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Si akkurat det du har skrevet her. Eventuelt vis innlegget eller skriv det ned og gi det til psykologen om det er for vanskelig å si det. 

Anonymkode: bdeb0...c41

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Si akkurat det du har skrevet her. Eventuelt vis innlegget eller skriv det ned og gi det til psykologen om det er for vanskelig å si det. 

Anonymkode: bdeb0...c41

Vet ikke når jeg skal snakke med psykologen igjen. Er redd for at det ikke er seriøst nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal være ærlig med psykologen. Så får han eller hun vurdere om det er viktig eller ikke. Siden du har hatt en historie med selvskading, kan dette være den nye måten å "selvskade" deg på. Problemene er der kanskje ennå? Du har kanskje funnet en annen måte å "takle" de på? Derfor bør du snakke med psykologen din, slik at du kan finne en sunn måte å takle tanker og følelser på.

Du kan alltids ta kontakt med psykologen din selv når du føler for det. Trenger ikke å vente på innkalling til ny time.

Anonymkode: e48fc...2f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Regiakakao skrev:

Vet ikke når jeg skal snakke med psykologen igjen. Er redd for at det ikke er seriøst nok

Når du er i tvil om det er seriøst nok bør du ta det opp med psykologen. Synes også du bør nevne at du var i tvil, da jeg føler det er noe som kan være med på å sabotere for deg. Hvorfor er det ikke seriøst nok? Er det selvbildet som sier at du ikke er så viktig eller føler du at dette kan gå over av seg selv? Hvor seriøst skal det være for at det skal være nok? Hadde du tatt det seriøst om en venninne sa det samme til deg?

Anonymkode: 5e228...a5e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal si dette til psykologen din.

Til voksne som har kjørt seg fast, sier man ofte "få deg en hobby", det gjelder for barn også, man må bare si det litt penere: Finn noe utenfor deg selv som kan oppta tankene dine og tiden din. Det må da være noe annet enn trening, mat og kropp som kan interessere en ung jente? 

Anonymkode: 65258...e68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg! Den forrige tråden din ble stengt nettopp fordi du trenger profesjonell hjelp. Du må slutte å opprette tråder gang på gang for å søke etter råd når du ikke får de rådene du sårt trenger. Du sier du går til psykolog, ja, da snakker du med psykologen. Du er ung, og lettpåvirkelig, og mange unge jenter sliter med selvbildet sitt. 

Jeg tipper denne tråden også vil bli stengt. Vær så snill, ta dette opp med andre som kan hjelpe deg. Kvinneguiden kan ikke hjelpe deg slik den skal

Anonymkode: cc1d8...1ab

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Regiakakao skrev:

Går til BUP på grunn av selvskading men d har jeg kontroll på men føler det ikker seriøst nok til å nevne for psykologen på BUP eller den andre psykologen min:(

Det er svært vanlig å streve med både selvskading og mat. Begge deler handler om følelsesregulering på en eller annen måte. Det er ikke bra for kroppen din å ha det slik du har det nå og det kan gi alvorlige senskader. Hvis du ikke er klar for å fortelle psykologen om det enda anbefaler jeg å snakke med ROS på nettchat. De har masse god og viktig kompetanse. 

Anonymkode: c4ad8...496

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært vanlig å streve med både selvskading og mat. Begge deler handler om følelsesregulering på en eller annen måte. Det er ikke bra for kroppen din å ha det slik du har det nå og det kan gi alvorlige senskader. Hvis du ikke er klar for å fortelle psykologen om det enda anbefaler jeg å snakke med ROS på nettchat. De har masse god og viktig kompetanse. 

Anonymkode: c4ad8...496

Tingen er at jeg føler nettros sier bare at jeg skal snakke med legen noe jeg ikke er gira på siden jeg liker ikke helsepersonell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Regiakakao skrev:

Tingen er at jeg føler nettros sier bare at jeg skal snakke med legen noe jeg ikke er gira på siden jeg liker ikke helsepersonell

Da er det ikke så mye mer du kan få råd om. På et eller annet tidspunkt kommer dette til å bli vanskelig å skjule og noen rundt deg kommer til å fange det opp. Du kan velge å få tatt tak i det nå før det blir for alvorlig, men det høres ikke ut som du er motivert for det. Å ikke like helsepersonell generelt er ganske slrt/hvitt tenkning som du bør forsøke å nyansere. Det finnes flinke og mindre flinke helsepersonell som blant alle andre mennesker. 

Anonymkode: c4ad8...496

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Regiakakao skrev:

Jeg sliter med skyldfølelse etter måltider og blir stresset og sur hvis jeg ikke får gått min daglige tur på 2 timer og 10 km. Går som regel lenger enn d. Har itilegg volleyballtrening 4.5 timer i uken. Gym en gang i uken og fysisk aktivitet og helse som valgfag en gang i uken. Tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen. Fryser, har lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon som gjør at jeg til tider går ut av timen. Ser på meg selv som lav, feit, mislykka osv. Er restriktiv iforhold til mat. Føler jeg må trene mer. Det går utover livet mitt. Kan begynne å grine hvis jeg har "spist for mye" eller spist noe "ulovlig". 

Dette mener jeg er alarmerende og veldig stor grunn til å oppsøke hjelp. 

Det at du tygger tyggis for å dempe sultfølelse er ikke bra. Man skal ikke gå rundt med sultfølelse, da betyr det at du underernærer kroppen. At kroppen ikke får den næringen den trenger.

At du fryser, sliter med energi og konsentrasjon er tegn på at kroppen er i sparemodus. Noe som betyr at ditt usunne og jeg vil påstå syke forhold til mat og trening har gått for langt og begynt i få  utspring i fysiske plager. 

Noe annet som også bekymrer meg er at du må gå daglige turer på 2 timer. Dette er tvangstanker, og høres både psykisk og fysisk veldig usunt ut.

Jeg vil påstå at du per nå har fått en spiseforstyrrelse. Da dette er langt utenfor normalen, og allerede har begynt å utarte seg med fysiske plager.

Dette er noe jeg mener du må søke hjelp for, og noe som du burde fortelle til psykiater/behandler slik at du kan få hjelp. Jo tidligere du tar tak i en spiseforstyrrelse, jo større sannsynlighet er det for å bli fortere frisk.

 

Endret av Mumeod
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 minutt siden, Mumeod skrev:

Dette mener jeg er alarmerende og veldig stor grunn til å oppsøke hjelp. 

Det at du tygger tyggis for å dempe sultfølelse er ikke bra. Man skal ikke gå rundt med sultfølelse, da betyr det at du underernærer kroppen. At kroppen ikke får den næringen den trenger.

At du fryser, sliter med energi og konsentrasjon er tegn på at kroppen er i sparemodus. Noe som betyr at ditt usunne og jeg vil påstå syke forhold til mat og trening har gått for langt og begynt i få  utspring i fysiske plager. 

Noe annet som også bekymrer meg er at du må gå daglige turer på 2 timer. Dette er tvangstanker, og høres både psykisk og fysisk veldig usunt ut.

Jeg vil påstå at du per nå har fått en spiseforstyrrelse. Da dette er langt utenfor normalen, og allerede har begynt å utarte seg med fysisk plager.

Dette er noe jeg mener du må søke hjelp for, og noe som du burde fortelle til psykiater/behandler slik at du kan få hjelp. Jo tidligere du tar tak i en spiseforstyrrelse, jo større sannsynlighet er det for å bli fortere frisk.

 

Prøve å gå tur på 2 timer hver dag men er ikke alltid jeg har tid til det når jeg har tidlig volleyballtrening. Hva er langt utenfor normalen?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Regiakakao skrev:

Tingen er at jeg føler nettros sier bare at jeg skal snakke med legen noe jeg ikke er gira på siden jeg liker ikke helsepersonell

Jeg tror du sparer deg for mer ubehag ved å gå til legen, enn at det går så langt at man enten blir innlagt på sykehus, eller blir tvangsinnlagt på grunn av bekymring fra andre. 

Tørr heller å søke hjelp nå, før det har gått for langt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Regiakakao skrev:

Prøve å gå tur på 2 timer hver dag men er ikke alltid jeg har tid til det når jeg har tidlig volleyballtrening. Hva er langt utenfor normalen?

 

Det er utenfor normalen å trene så mye, når man unngår/vegrer seg for å spise. 

Skal man først trene vollyball ukentlig, og gå minst 2 timer hverdag, så tilsier det at man skal spise mer enn de som ikke trener. Når du gjør det motsatt, og spise mindre enn du skal (noe som er tydelig på de somatiske plagene du nevner), så er det sykelig og utenfor det som kan kalles normalt eller sunt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mumeod skrev:

Det er utenfor normalen å trene så mye, når man unngår/vegrer seg for å spise. 

Skal man først trene vollyball ukentlig, og gå minst 2 timer hverdag, så tilsier det at man skal spise mer enn de som ikke trener. Når du gjør det motsatt, og spise mindre enn du skal (noe som er tydelig på de somatiske plagene du nevner), så er det sykelig og utenfor det som kan kalles normalt eller sunt.

Somatiske plager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...