Blir fort sint

[Lalibita]

Jeg vil veldig gjerne høre erfaringer fra dere som har vært/er i et forhold der partner fort blir sint.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 år, i starten viste han selvfølgelig ikke denne siden av seg til meg, men det siste 1,5 året har han vist det. Han blir veldig fort sint. Jeg er vokst opp uten far i bilde - nettopp fordi han var en sint mann som har slått og dyttet min mor og hatt mange raserianfall.

Jeg blir derfor veldig fort redd når noen hever stemmen til meg, noe min kjæreste ofte gjør.

I går for eksempel satt han på sin bærbare PC for å søke et eller annet. Det var noe han ikke klarte å få til, og jeg kom med forslag til hva han kunne gjøre, men da svarte han bare «du greier ikke det her du heller» med sint stemme, så da ble jeg såret over kommentaren, jeg snur meg og plutselig skvetter jeg av en høy lyd. Da har han slått hånda si hardt i pcen, slik at pcen ble ødelagt og kasta den så i gulvet. 

Jeg kryper bare sammen og føler at alt er min skyld. Jeg er en litt usikker person og vil bare at alle rundt meg skal ha det bra, så når kjæresten min ikke har det bra - vel da føler jeg at det er min skyld. 

Hendelser hvor kjæresten min får «raseriutbrudd» skjer oftere enn det burde. Og jeg bare lurte på, dere som har en slik partner, hva gjør dere?

Kjefter dere tilbake? Trekker dere unna? 

Han har opplevd ting tidligere som både han og jeg tror er årsaken til at han blir så fort sint, men han vil ikke søke hjelp. Og jeg er litt lei av at det er en unnskyldning bak det, for jeg har opplevd en fæl ting i barndommen selv men jeg går jo ikke rundt og klikker for det. Så noe mer må det jo være? 

Han sier alltid unnskyld og trøster meg når jeg reagerer på raseriutbruddene hans. 

 

[a l'orange]

Din reaksjon er helt naturlig. Det du beskriver er vold.

Mitt beste og heteste tips er å komme deg unna fort som svint.

Vold har en tendens til å eskalere, det har du allerede merket, og det kommer IKKE til å bli bedre.

Og den eneste måten å få folk til å oppsøke hjelp, gjøre noe med problemet, er når man setter grenser og sier at dette finner man seg rett og slett ikke i.

 

Endret 17. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest nejve]

En av mine ekskjærester var slik. Han hadde en far som også ble ekstremt sint, så vil tro at han var litt miljøskadet. Han fikk raseriutbrudd for den minste ting, og det eskalerte ganske raskt fra at han lot det gå utover ting til at han stod og truet meg med knyttneven selv om jeg ikke hadde sagt eller gjort noe annet enn å uttrykke irritasjon over sinnet hans. Han var aldri voldelig fysisk, men når jeg ser tilbake på det var det jo tidvis snakk om psykisk vold. Hadde vi vært eldre og mer etablerte enn vi var, hadde jeg kanskje krevd at han gikk på sinnemestringskurs. I stedet gjorde jeg det slutt etter ca. 4 år (3 år for mye), og det er jeg veldig takknemlig for i dag.

[Virrevirrevapp]

1 time siden, Lalibita skrev:

I går for eksempel satt han på sin bærbare PC for å søke et eller annet. Det var noe han ikke klarte å få til, og jeg kom med forslag til hva han kunne gjøre, men da svarte han bare «du greier ikke det her du heller» med sint stemme, så da ble jeg såret over kommentaren, jeg snur meg og plutselig skvetter jeg av en høy lyd. Da har han slått hånda si hardt i pcen, slik at pcen ble ødelagt og kasta den så i gulvet. 

Jeg kryper bare sammen og føler at alt er min skyld. Jeg er en litt usikker person og vil bare at alle rundt meg skal ha det bra, så når kjæresten min ikke har det bra - vel da føler jeg at det er min skyld. 

Hendelser hvor kjæresten min får «raseriutbrudd» skjer oftere enn det burde. Og jeg bare lurte på, dere som har en slik partner, hva gjør dere?

Kjefter dere tilbake? Trekker dere unna? 

Han har opplevd ting tidligere som både han og jeg tror er årsaken til at han blir så fort sint, men han vil ikke søke hjelp. Og jeg er litt lei av at det er en unnskyldning bak det, for jeg har opplevd en fæl ting i barndommen selv men jeg går jo ikke rundt og klikker for det. Så noe mer må det jo være? 

Han sier alltid unnskyld og trøster meg når jeg reagerer på raseriutbruddene hans. 

Det er ikke normalt å ødelegge tingene sine med vilje, spesielt ikke noe så dyrt og sårbart som en pc. Han må få hjelp for sinnet sitt, ellers kan han ikke være i forholdet. 

Endret 22. april 2019 av Virrevirrevapp

[Titania]

Samboeren min har relativt kort lunte, og det skal ikke mye til for å vippe han over. Nå kommer heldigvis ikke utbruddene kjempeofte, men det å miste balansen og miste popcornbollen (i plast, for å presisere) i gulvet er nok til å virkelig vippe han av pinnen. Vi har også en bulk i kjøleskapet fordi en kakeboks ramlet ned og traff han i hodet for noen år siden. Men han ødelegger sjelden ting. 

Jeg har konfrontert han med det flere ganger, og det eneste svaret jeg får er i den duren at "det er jo bare døde ting det går ut over". Men det hjelper jo ikke det, når jeg blir fysisk kvalm når utbruddene kommer. Og når de kommer, er det bare å holde kjeft, ellers blir det mer bråk. 

Jeg er akkurat som deg med tanke på det å ville at alle vil ha det bra, men har lært at jeg ikke kan ta på meg skylden for utbruddene hans. De er hans problem, og på ingen måte min feil. 

 

Skal også nevnes at jeg virkelig er i gang med å revurdere hele forholdet - og de utbruddene teller ikke på "for" siden akkurat... 

[AnonymBruker]

Ikke noe å bli hysterisk over. La han være i fred og ødelegge sine døde ting hvis det er det han vil.  Snakk heller med han når alt er rolig og normalt, kanskje en helt annen dag., om at han blir så sint at han ødelegger ting som pc'en.,at han kanskje kan finne andre måter å få ut frustrasjon på, og spør han hva han ønsker du skal gjøre/Ikke gjøre, hva han trenger osv. Og si hva du synes og hva du føler når sånt skjer. Bli så enige om hvordan ting skjer når dere blir sinte. Kommunikasjon. 

Anonymkode: 2baab...303

[AnonymBruker]

Si han må se til å skjerpe seg for faen, med bestemt stemme, klikker han på deg er han trolig en dust uansett og er ikke vits å bruke tid på sånne sinna idioter som driver og ødelegger ting

Anonymkode: 49281...82a

[AnonymBruker]

Dette høres skremmende ut, jeg ville nok reagert på helt samme måte som deg. Min oppvekst har også vært preget av sinte foreldre, de har aldri skadet meg fysisk, men psykisk har det preget meg dypt. Jeg syns ikke du skal finne deg i det. Gi ham et ultimatum: enten så gjør han noe med sinnet sitt eller så går du. Siden dette påvirker psyken din så må du ta vare på deg selv, siden dette har eskalert allerede kan det nok fort bli enda verre. 

Anonymkode: 260c0...2bd

[AnonymBruker]

Det der hadde ikke jeg giddet utsette meg for. For en tragisk dynamikk. Han utsetter deg for psykisk vold, og så skal han trøste deg etterpå? Sykt. Det lønner seg aldri å være svak i denne verden. Hva jeg gjør når folk går over grensen, jeg blir iskald, og sørger for at de virkelig angrer på oppførselsen sin for sin egen del, ikke min. 

Anonymkode: 1aa63...642

[Shapiro]

En stabil mann skal ikke vise sinne foran sin kjæreste på den måten. 

Det at han ikke ville jobbe med det og det påvirker deg i den graden det gjør tenker jeg er starten på slutten. Dessverre. 

All love fra Shapiro

[AnonymBruker]

Hvordan går det nå?

Anonymkode: f0e26...125

[AnonymBruker]

Min kjære kan også fort bli sur, og tidligere stresset det meg. Jeg tok meg nær av det, og prøvde å lette stemningen. 

For å være ærlig tror jeg det gjorde at han ble mer og mer slik, fordi han likte at jeg prøvde å puse og dille ham til godt humør igjen. På et tidspunkt fikk jeg imidlertid nok av dette, og begynte å si klart at slik oppførsel er umoden og ikke noe jeg gidder å forholde meg til. Jeg ble bare kald når han ble urimelig sinna og sur, og sa at jeg var tilgjengelig når han oppførte seg voksent. Da sluttet han faktisk gradvis med det. Uten at det påvirket meg og førte til pusing og dilling, men at jeg istedenfor ble kald og utilgjengelig, da klarte han faktisk å regulere seg og oppføre seg mer modent. 

Anonymkode: 32518...578