Dere som har arr etter selvskading...

[AnonymBruker]

På f.eks armer eller bein, går dere med kortermet når det er varmt? 

Jeg synes det er utfordrende pga skam. Men jeg synes ikke det er riktig å skamme seg heller, for det var den måten jeg klarte å finne for å regulere meg. Er 1 år siden jeg sluttet, men har fortsatt en del arr oppover armene. I fjor sommer gikk jeg med langermet hele sommeren. Vil forandre det, ikke bryr meg om hva andre skulle tenke, men det er sårbart for meg siden det minner meg om en grusom periode. 

Hvordan har dere tilvendt dere til å ikke skjule arrene? Har dere fått reaksjoner på det?

Anonymkode: 443ab...8c9

[Nerine_]

Jeg syns ikke du skal skamme deg. Vær stolt at den du er, og jobben du har gjort for å komme ditt du er idag!

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig heldig da mine arr blir veldig lave og helt bleke, så det synes ikke så godt (bortsett fra om jeg er solbrun). Men de synes definitivt og går nedover håndleddet også, så er vanskelig å skjule. 

Jeg har aldri fått en eneste kommentar (til og med kjærester har unngått å ta det opp før jeg gjør det). Men jeg legger merke til det om noen ser dem. De endrer væremåten med en gang, om er ganske irriterende. Som en diger elefant i rommet. Jeg bestemte meg derfor for å tatovere over det verste (dekker hele høyre underarmen min). 

Jeg angrer ikke på tatoveringen, men jeg hadde ikke tatt den i dag. Etterhvert som du blir eldre, så begynner du å gi mer faen og idag kunne jeg ikke brydd meg mindre om noen så arrene. Jeg tok faktisk en ny venn av meg i å stirre under en forelesning, så jeg sa bare rett ut at det er fra selvskading da jeg var tenåring. Null problem. 

Du har absolutt ingenting å skamme deg over. De fleste bryr seg virkelig ikke. 

Anonymkode: 60ef4...287

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja, jeg er enig at jeg ikke trenger å skamme meg. Jeg er stolt som har klart å slutte, det var tøft! 

Ønsker å utfordre meg litt og litt, gå litt mindre kledd. Det er vanskeligst rundt familie, så jeg kan prøve når jeg er ute alene eller med venner 

ts

Anonymkode: 443ab...8c9

[Brimi]

Det blir lettere etterhvert som tiden går. Det er 10 år siden sist og jeg tenker ikke over arrene mine i dag. Jeg tror nok de fleste allerede har skjønt at det er noe. Man skiller seg ut når man går med langermet i varmt vær. 

 

Da jeg tok tatovering på armen passet jeg faktisk på at den ble plassert slik at den ikke dekte arrene. En av grunnene var fordi jeg ikke vil signalisere til andre at arr er noe man må dekke og skamme seg over. 

[aiba]

Jeg går med bolero over toppen alltid

[AnonymBruker]

Jeg har ganske makabre arr. Arr på 25 cm, arr som er røde og som helt tydelig kommer av suicidforsøk...Går likevel med kortermet. Noen ganger synes jeg det er ubehagelig, men jeg gjør det likevel for jeg vil ikke gå rundt og skjule meg. Prøver å leve et normalt liv. 

Folk pleier ikke kommentere det, men jeg har tatt initiativ til å snakke om det med flere så "elefanten" forsvinner. 

Anonymkode: 3d16b...e19

[AnonymBruker]

Det tok lang tid før jeg turte å gå i kortermet, men nå gjør jeg det. Jeg har mange arr, og det er ikke tvil om hvor de kommer fra. Nå synes jeg det går helt fint på fritiden, men mer utfordrende med tanke på jobbsammenheng. Jeg har to jobber; jobber i butikk, og jobber på institusjon. Det er spesielt institusjonsjobben der jeg føler at jeg absolutt ikke kan gå i kortermet, men det blir jo svært utfordrende på sommerstid når det er veldig varmt ute. 

Det er sjeldent noen kommenterer det, men hender jeg får spørsmål når jeg blir kjent med nye mennesker, Synes det er helt ok at folk spør. 

Anonymkode: 02e97...47a

[Absol]

Jeg har aldri drevet med selvskading, men jeg har en datter som, i vanskelige perioder, viser tegn til det (hun klorer og klyper seg selv til blods, ofte ubevisst, hun er 10 og under abup)

Når jeg ser noen med arr så gir det meg håp. På en eller annen måte føles det betryggende å se at andre har følt slik hun gjør og funnet en måte å leve med det på. Jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe henne, men vi har perioder der alt føles svart og tungt, og da løftes jeg litt av å se noen som bærer arrene sine, om ikke med stolthet så med naturlighet og selvsikkerhet. At de har hatt det som henne og verre, og at de nå går der, rett foran meg med hodet løftet og arrene som en naturlig del av hvem de har blitt. Det gir meg håp for fremtiden. Jeg håper hun en dag vil gå slik, stolt, sterk og selvsikker, med eller uten arr.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På f.eks armer eller bein, går dere med kortermet når det er varmt? 

Jeg synes det er utfordrende pga skam. Men jeg synes ikke det er riktig å skamme seg heller, for det var den måten jeg klarte å finne for å regulere meg. Er 1 år siden jeg sluttet, men har fortsatt en del arr oppover armene. I fjor sommer gikk jeg med langermet hele sommeren. Vil forandre det, ikke bryr meg om hva andre skulle tenke, men det er sårbart for meg siden det minner meg om en grusom periode. 

Hvordan har dere tilvendt dere til å ikke skjule arrene? Har dere fått reaksjoner på det?

Anonymkode: 443ab...8c9

Nå skammer jeg meg mer over de store lårene mine fremfor arrene jeg har. Jeg brukte å kutte meg på lårene, men har vært skadefri i litt over 3 år. Så jeg har en del arr, og det er ganske tydelig hva jeg har gjort for å si det slik. Jeg viser sjeldent lårene nettopp fordi jeg er overvektig og ikke trives med det, men det var en periode for 2 år siden jeg likte å gå med sommerkjoler (og jeg var på daværende tidspunkt slank), så jeg tok noen ganger på meg sommerkjole når jeg skulle på butikken. Kunne se lårene da. Ingen som sa noe, fikk ingen blikk heller. Tenkte ikke så mye over det selv heller.. Arr er arr, vi alle har de. Jeg tenker sjeldent over arrene mine. Jeg er fortsatt syk, men selvskadingen har jeg blitt frisk fra.

Folk flest tenker ikke mye. Og om de tenker, så er det ikke negativt. De som ikke tenker kan være spydige og frekke, men de aller fleste er høflige nok til å vite at de ikke skal kommentere andres arr. Ta på deg en t-skjorte og nyt varmen, og ikke tenk så mye over det. For deg forteller arrene en lang og vond historie, men for andre er det bare arr. Og det er greit. 

Anonymkode: b8976...5b0

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Absol skrev:

Jeg har aldri drevet med selvskading, men jeg har en datter som, i vanskelige perioder, viser tegn til det (hun klorer og klyper seg selv til blods, ofte ubevisst, hun er 10 og under abup)

Når jeg ser noen med arr så gir det meg håp. På en eller annen måte føles det betryggende å se at andre har følt slik hun gjør og funnet en måte å leve med det på. Jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe henne, men vi har perioder der alt føles svart og tungt, og da løftes jeg litt av å se noen som bærer arrene sine, om ikke med stolthet så med naturlighet og selvsikkerhet. At de har hatt det som henne og verre, og at de nå går der, rett foran meg med hodet løftet og arrene som en naturlig del av hvem de har blitt. Det gir meg håp for fremtiden. Jeg håper hun en dag vil gå slik, stolt, sterk og selvsikker, med eller uten arr.

Tusen takk for at du tenker slik om oss. Håper det ordner seg for datteren din, klem til dere.

Anonymkode: aaf0e...8d1

[AnonymBruker]

Jeg går ikke med kortermet. Lårene har jeg kun noen arr på, også sydd, men ikke like mye, så kan gå med shorts. Armen er så full av arr, mange, mange streker uten noe mellomrom så huden ser helt rar ut, har ikke behov for å vise det.. tynne cardigans oppå kjoler er det jeg bruker på sommeren

Anonymkode: 7c037...c40

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har dere tilvendt dere til å ikke skjule arrene? Har dere fått reaksjoner på det?

Jeg har arr på den ene armen som er ganske synlige. Ellers har jeg bare arr etter å ha stumpet sigaretter på huden, og det ser bare ut som flekker, liksom, type vannkopparr. 

Før skjulte jeg det og løy, nå sier jeg det bare rett ut. Jeg er imidlertid litt ambivalent; jeg jobber som lærer på vgs og ønsker ikke å trigge noen. Samtidig tenker jeg det er greit at de sårbare ungdommene ser at det går an å komme gjennom det. Jeg er også mye mer oppmerksom når det gjelder sånt enn andre lærere er.

Jeg hadde en jævlig oppvekst med fysisk, psykisk og seksuell mishandling og ble mobbet på skolen. Jeg hadde ingen. Jeg er stolt av at jeg kom meg gjennom det, at jeg har klart meg bra. Javel, så har jeg noen arr, men alternativet var mye verre.

De fleste reaksjonene på meg har kommet bak ryggen min, som baksnakking og avfeiing («hun vil bare ha oppmerksomhet», hun er jo psykisk syk, hun er ikke helt god, osv). Jeg gidder ikke å forholde meg til det. 

Anonymkode: 54f11...83f

[AnonymBruker]

5 timer siden, aiba skrev:

Jeg går med bolero over toppen alltid

Samme her, går alltid med en genser som dekker armene . De få gangene jeg ikke går med noe som skjuler det så sitter jeg som en nervøs redd liten pike med hendene tett inntil overkroppen så ingen ser arrene. Det er ikke det at jeg er flau over de egentlig rent utseendemessig, jeg bare liker ikke at folk ser at jeg har vært så sårbar før siden jeg ikke lenger assosierer meg med den jeg var de årene og vil at folk skal se på meg som en sterk og frisk kvinne i dag.

Anonymkode: 1313e...6e8

[aiba]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, går alltid med en genser som dekker armene . De få gangene jeg ikke går med noe som skjuler det så sitter jeg som en nervøs redd liten pike med hendene tett inntil overkroppen så ingen ser arrene. Det er ikke det at jeg er flau over de egentlig rent utseendemessig, jeg bare liker ikke at folk ser at jeg har vært så sårbar før siden jeg ikke lenger assosierer meg med den jeg var de årene og vil at folk skal se på meg som en sterk og frisk kvinne i dag.

Anonymkode: 1313e...6e8

Før jeg begynte å dekke meg fikk jeg så lame kommentarer av fremmede

 

drikker du blod? Spurte en som jobbet på Narvesen 

[Gjest Warrior]

Ikke noe å skamme seg over. Ingen problem å vise armene her. Bryr meg ikke om hva folk synes. Vil uansett tatovere over den som synes så godt for min egen del. 

[Absol]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du tenker slik om oss. Håper det ordner seg for datteren din, klem til dere.

Anonymkode: aaf0e...8d1

Og tusen takk til dere som bærer arrene så andre kan se. Det er inspirerende. Bare tenk på at når jeg, som ikke har noen kan føle meg bedre av det, hvor mye vil det ikke inspirere og betrygge og hjelpe noen med arr de skammer seg over og skjuler? 

Dere er utrolig gode forbilder ❤

[Gjest Peanut]

Om man ikke har vært gjennom det selv er det ofte man ikke forstår/ikke vil forstå 😌

(For min del blir små dype kutt borte med Compeed. Andre kutt kan ta lenger tid for å heles. Om så så blir de dekket til. Selvskading er jo for øvrig ikke bare arr etter kutt. Selvskading kan være å slå seg selv, forsøke å kvele seg med ledninger etc). 

[AnonymBruker]

Jeg har en del arr ved håndleddet og mange av arrene ser man at sydd. Men er nå 11 år siden jeg kuttet meg sist.

Når jeg er med de nærmeste så går jeg i kortermet uten noe problem. På jobb går jeg alltid i langermet. Ellers så ser jeg an situasjonen og har alltid med meg genser. 

Jeg skulle ønske jeg var like tøff som de som klarer å ikke bry seg om arrene. Jeg er sosialt klønete, så føler at hvis de ser arrene, blir det bare verre. 

Jeg så her om dagen en fyr med masse tatoveringer, sosialt flink og virket veldig hyggelig som hadde masse arr oppover armene. Det gir meg litt håp når jeg ser andre tør å gå med dette åpenlyst. 

Anonymkode: 1345b...bc8

[AnonymBruker]

Hvis man først må kutte seg, hvorfor på så synlige steder..? 

Anonymkode: f8aec...8d8