Mamma og blogg

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om å lage enten en bedre tittel eller et nytt innlegg, så siden jeg ikke får redigert det da jeg velger  være anonym så måtte jeg lage en ny tråd: 

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1271040-mødre/ Dette var den gamle posten.

Her er de følgende svarene som kom som jeg skal prøve  besvare bit for bit:

 

Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg hadde reagert, men jeg tviler på jeg hadde reagert som din mor.

Sannsynligvis hadde jeg (om barnet var voksen) ristet litt på hodet, tenkt mitt, og latt det gå.

Ja det hadde nok jeg også- fordi det er jo sånn at er man voksen så er man voksen- og jeg er ikke 50 men ikke barn / ungdom heller.

 

Tror ikke mamma hadde reagert noe i nærheten av sånn din mor reagerte i hvert fall. Tipper hun hadde skjønt at jeg hadde behov for et fristed fra alt det vonde, hvis jeg hadde vært i din situasjon.

Kan godt skjønne at du har lite kontakt med din mor i hvert fall, siden hun virker særdeles unyansert og uempatisk. Håper du fortsetter å finne glede i bloggen din!❤️

Takk for det, men jeg kjente at jeg mistet litt av piffen. Hun har alltid reagert sterkt på ting så det ligger nok der.

 

Men hva deler du egentlig? Hva du spiser til middag og hva du har gjort av husarbeid og avtaler den dagen? Gjør du produkt omtaler for f eks sminke? Eller skriver du refleksjoner om livet ditt og mennesker generelt?

Helt ærlig, så synes jeg rosenrød blogging høres selvsentrert ut. Ingen har en perfekt hverdag og alle har problemer. Hvorfor kan du ikke dele hvordan livet egentlig er om du har et behov for å dele? 

Hadde det bare vært en rosa rød blogg, men jeg deler matoppskrifter, kakeoppskrifter, kles antrekk, hvordan det er å være kronisk syk, og hvordan det er å være boende i et område langt utenfor allfaravei, samt at jeg deler turopplevelser vi er på.

Hvis hun ikke er omtalt, og i hvert fall ikke negativt omtalt, så gjør det vel ingenting. Merkelig reaksjon på din mor, men det kan jo hende at ved å lese dette (tankene dine om div temaer), så var det enkelte ting som gikk ordentlig opp for henne? Sånn som at du skriver noe om å ha mistet barnetroen din i innlegget ditt her. Er moren din religiøs selv, og så har lest bloggen din, kanskje det gikk opp for henne at "det ikke er håp for deg", du har forlatt troen for godt, og derfor ble hun sint? Skuffet?

Jeg ville ikke brydd meg så mye om hva mora mi mener om en blogg uansett, så lenge du har ren samvittighet og ikke har sagt noe negativt om henne eller hennes øvrige nærmeste. Hvis du har skrevet dritt om hennes far (din bestefar) for eksempel, har hun kanskje grunn til å bli sint.

Ikke et eneste sted står det om henne, eller hennes problemer. Jeg har heller ikke bilder av henne eller noe som kan gjengi hvem hu er

 

Om du maler hverdagen til rosenrød så stemmer det kanskje ikke med virkeligheten. Men nå kjenner vi hverken deg eller din mor, så det blir vanskelig å uttale seg om hvordan en burde reagere.

Jeg deler ikke en rosarød hverdag, jeg deler hvordan det er å være meg, og min familie, men selv om jeg viser bilde av klær så viser jeg kun linkene og bildene fra nettbutikken, jeg deler ikke bilder av oss selv en gang.

 

Om du har barn som bor i fosterhjem er du voksen selv? Eller skulle det stå at du har bodd i fosterhjem? 

Ja jeg har det, jeg skammer meg ikke for det, da dette ble gjort pga helsemessige årsaker hos meg og et barn med store helsemessige utfordringer som ikke det er mulig å ha hjemme. Fosterhjemmet er familie til oss.

Din mor har sannsynligvis vært en stor faktor når det kommer til å forme deg som menneske. Hun har traumatisert deg (ellet avstått fra å hindre andre i det samme), og dermed skadet deg sånn at du ikke en gang kunne ta vare på dine egne barn i den perioden barna ble tatt fra deg. Henne skal du ikke høre på, full av dommedagsprofetier og vranglære. 

Jeg ble ikke fratatt barna, de ble plassert der frivillig da de var 2 år gamle og jeg var veldig syk,.

Dette her er en bagatell. Det høres jo ut som dere begge er helt ute på viddene. Hvis jeg var deg ville jeg ha kuttet ut bloggingen og ryddet opp i eget liv. Hvis det innebærer å kutte kontakt med moren din, så får man nå gjøre det. 

Det er nok heller ikke så greit for barna dine å lese om ditt rosenrøde liv når de selv bor på fosterhjem. Det du skriver på nettet blir der for alltid. Det er viktig å beskytte og ivareta barna sine selv om du ikke har anledning til å gjøre det selv. 

Barna mine har en diagnose som gjør at de vil ikke leve opp til de er voksne, og de kan ikke lese, ikke skrive, ikke snakke, ikke gå, ikke smile, ikke le. Så det er ikke noe der som er farlig, og jeg skriver ikke noe som kan gjøre at de ville vært flaue. Eller opplevd dette som vanskelig. Jeg har etter 14 år i sengeliggende tilstand fått et ryddig liv, og igjen fosterhjemme et familie medlemmer , så derfor. Barna mine er i dag fortsatt pleietrengende, og det har de vært siden de var 1.

 

Jeg kjenner ingen av dere, eller familiesituasjonen deres. Jeg har heller ikke lest bloggen. Derfor er det ikke riktig av meg å skulle synse noe om dette. Utleveringer om familiesituasjoner kan være minefelt å gå inn i. 

Rart det der altså, jeg har ikke skrevet noe om familien min, ikke mer enn at jeg er glade i de.

 

Folkens, min blogg handlet ikke om utleverig av familiemedlemmer, det handlet ikke om meg og mitt men om min hverdag. Mamma ville at jeg skulle skrive om det, med hvr hardt det er økonomisk, hvor syk jeg har vært, og at jeg i forhold til henne har et komplisert forhold. Men jeg vil ikke ha en slik blogg.

Men nå er den slettet og vekk, jeg lager en ny senere men ikke dele reklame for den.

 

 

 

 

Anonymkode: d4fd8...08c