Droppe ut av utenlandsstudier

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de fleste vet ikke det. Selv i store internasjonale firma i Norge er det relativt få som har grad fra utlandet, i forhold til de med norsk grad. Jeg kan love deg at en B-student fra et amerikansk universitet vil oppfattes som bedre enn en C-student fra et norsk universitet, selv om den norske C'en er like bra som den amerikanske B'en. Man ser seg rett og slett blind på bokstavene.

Anonymkode: 1471d...f08

Med mindre man har gått på Harvard kan det slå negativt ut å ha studert i utlandet. De fleste ønsker faktisk folk fra NTNU, UiO osv evt med utveksling. Faktisk tilsvarer en C i Norge A i USA så det du sier stemmer ikke. Uansett skjønner de jo at noe er rart når ingen fra NTNU har særlig mange Aer mens en søker fra et dårlig rangert universitet i USA (som man gjerne velger om man ikke har gode nok karakterer til NTNU) har fullt opp med Aer. Karakterer er heller ikke det viktigste, men at arbeidsgiver kjenner til studiet og universitetet. Karakterer er faktisk langt ned på lista. Arbeidserfaring teller også. Og karakterer er uansett kun viktig for første jobben.

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om jeg uttrykker meg klart eller om dere ikke skjønner noe. Poenget er jo at arbeidsgivere ikke gjøre slike vurderinger. De ser en karakterutskrift full av A'er, og det ser bedre ut enn en karakterutskrift full av B'er... 

Anonymkode: 1471d...f08

Feil. De foretrekker C fra NTNU fremfor A+++++ fra et eller annet dårlig universitet i USA som deler ut Aer bare for å ha møtt opp. 

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med mindre man har gått på Harvard kan det slå negativt ut å ha studert i utlandet. De fleste ønsker faktisk folk fra NTNU, UiO osv evt med utveksling. Faktisk tilsvarer en C i Norge A i USA så det du sier stemmer ikke. Uansett skjønner de jo at noe er rart når ingen fra NTNU har særlig mange Aer mens en søker fra et dårlig rangert universitet i USA (som man gjerne velger om man ikke har gode nok karakterer til NTNU) har fullt opp med Aer. Karakterer er heller ikke det viktigste, men at arbeidsgiver kjenner til studiet og universitetet. Karakterer er faktisk langt ned på lista. Arbeidserfaring teller også. Og karakterer er uansett kun viktig for første jobben.

Anonymkode: 73c89...4dd

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Feil. De foretrekker C fra NTNU fremfor A+++++ fra et eller annet dårlig universitet i USA som deler ut Aer bare for å ha møtt opp. 

Anonymkode: 73c89...4dd

Ingen vits å skyte budbringeren, jeg forteller deg bare hvordan ting fungerer i praksis. Karakterer har mye å si for den første jobben. Det er der den største utsilingen skjer. Et C snitt vil være helt utelukkende for mange arbeidsgivere. Da spiller det ingen rolle for arbeidsgiver om det er fra NTNU eller UiO (som forøvrig er universiteter jeg selv har tilknytning til..). 

Anonymkode: 1471d...f08

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ingen vits å skyte budbringeren, jeg forteller deg bare hvordan ting fungerer i praksis. Karakterer har mye å si for den første jobben. Det er der den største utsilingen skjer. Et C snitt vil være helt utelukkende for mange arbeidsgivere. Da spiller det ingen rolle for arbeidsgiver om det er fra NTNU eller UiO (som forøvrig er universiteter jeg selv har tilknytning til..). 

Anonymkode: 1471d...f08

Hvis C fra NTNU er utelukket vil også A fra et dårlig universitet være utelukket. Internship og andre arbeidserfaringer teller mer enn karakterer.

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvor du har dette ifra. De fleste universiteter i England gir A (First) altfor lett. 

https://www.telegraph.co.uk/education/2018/01/11/three-quarters-graduates-get-21-firsts-regulator-issues-warning/

Jeg har aldri behov for å hevde noe som "ikke stemmer", som jeg ikke kan backe opp, så det jeg sier, stemmer. 

Til og med det offentlige har gått ut og advart og sagt at nok er nok med "A"-inflasjonen. Og ikke bare A-inflasjonen, men B-inflasjonen også, som betegnes for å være enten "Upper Second" eller "High Upper Second". 

Upper Second starter fra 60%. High Upper Second er 65% og First starter fra 70%. 

I Norge derimot må man yte betydelig mer og stresse for å få B og A. 

I England har du såpass mange universiteter der de gir 90% av studentene på bachelornivå enten First eller (High) Upper Second, og det er helt ekstremt og totalt molbo.

Anonymkode: eab9a...2cd

 

Det ble jeg fortalt av foreleserne da jeg begynte å studere i England. At der lå standarden. 

Selvfølgelig kan det være variasjoner i fra universitet til universitet, slik som det er her i Norge. Jeg gikk i alle fall fra toppkarakterer i nesten alle fag i Norge til å slite med å få en B (2:1) da jeg var på utveksling.

Anonymkode: a2884...432

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis C fra NTNU er utelukket vil også A fra et dårlig universitet være utelukket. Internship og andre arbeidserfaringer teller mer enn karakterer.

Anonymkode: 73c89...4dd

For <noen> arbeidsgivere, så er C helt utelukket UAVHENGIG av institusjonen den kom fra. Dette er jo mye av grunnen til at ca halvparten av jusstudenter bruker 2 år ekstra eller mer før de fullfører, fordi C snitt er ikke godt nok for de fleste attraktive arbeidsgivere. C er en karakter som har blitt etablert som middelmådig, mye på grunn av karakterinflasjon i utlandet og visse norske studiesteder. Derfor mener jeg at man kan komme unna med å ha et B-A snitt fra utlandet selv om prestasjonen i seg selv er på et C-nivå i Norge. 

Når det gjelder internship så er det jo veldig korrelert med hvordan man presterer faglig. Du får et ikke et godt internship uten å ha solide karakterer, med mindre du har kontakter innenfor i det aktuelle firmaet. 

Anonymkode: 1471d...f08

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ble jeg fortalt av foreleserne da jeg begynte å studere i England. At der lå standarden. 

Selvfølgelig kan det være variasjoner i fra universitet til universitet, slik som det er her i Norge. Jeg gikk i alle fall fra toppkarakterer i nesten alle fag i Norge til å slite med å få en B (2:1) da jeg var på utveksling.

Anonymkode: a2884...432

Da er du isåfall unntaket (erfaringen du hadde). For en A og B i Norge er som regel hakket over UK sin Upper Second og First. 

De kaller karakter inflasjonen i UK for "rocketing grade inflation". 

https://www.bbc.com/news/education-44548322

Mye av utdanningen i UK (gjelder også USA) er rett og slett "kommersielt - altså at det brukes som en slags "handelsvare". 

I og med at vi har "rangeringskåtheten" på gang, så tar det seg veldig dårlig ut for universiteter å gi lave karakterer, for da kan de falle ned på diverse "rangeringer". De kan også falle ned pga misfornøyde studenter (student satisfaction). 

Sånne ting bryr ikke norske universiteter seg om (rangeringer) og i Norge kjører man på med normalfordeling. 

Nå vet jeg ikke hvor du har slitt med å få 2:1, og jeg er langt ifra perfekt på engelsk selv. Men jeg vil tippe at du i ditt tilfelle ikke hadde noen problemer med selve kunnskapen - det gikk kanskje mer på gramatikken og måter "de skriver på i UK" som gjorde at du slet, noe som er forståelig. 

Men samtidig har jeg fått høre så mange ganger at kinesere spiller gjennom og får 2:1 på rekke og rad der de knapt nok kan skrive en ordentlig setning på engelsk. Minner på at det er kinesere som er helt klart den største gruppa av utenlandsstudenter i UK.

Men her er noe igjen jeg kan nevne med tanke på beregning av karaktersnittet. Første året av bacheloren i UK teller nesten ikke mot den endelige karakteren heller, så de som starter på en 3-årig bachelor, har det første året til å sette seg inn i diverse ting. I UK vekter de mest det tredje året noe sinnsykt, mens det andre året teller helt midt på, samtidig som det første året teller ingenting omtrent. 

Det er gjerne slik mange vekter karakterer i UK. 1st year: 0%. 2nd year - 33%. 3rd year - 67% vekting, altså at en karakter fra siste året betyr dobbelt så mye som karakteren fra det andre året. 

Dette igjen skiller seg kraftig ut fra den norske måten å beregne snittet på, der absolutt alle fag teller likt, så lenge alle fag har like mange studiepoeng. Her i Norge spiller det ikke noe rolle om faget er fra første eller det tredje året. 

En annen ting du må huske på er at en del universiteter i UK (med unntak av noen få) gir ekstra høye karakterer fordi studenter ønsker å søke seg på mastergrad, og da er kravet ofte minimum 2:1 Upper Second. Så hvis de begynner å gi mange kinesere dårlige karakterer (kinesere er en pengesterk gruppe) så kommer kinesere til å klage / droppe ut og snakke dritt om universitetet overalt i Kina og universitetene i UK som har mange kinesere mister mye av pengene de er blitt vant til. Alt dette skyldes en helt annen måte på hvordan universiteter fungerer i UK, kontra hvordan universiteter er finansiert i Norge. 

 

Anonymkode: eab9a...2cd

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

For <noen> arbeidsgivere, så er C helt utelukket UAVHENGIG av institusjonen den kom fra. Dette er jo mye av grunnen til at ca halvparten av jusstudenter bruker 2 år ekstra eller mer før de fullfører, fordi C snitt er ikke godt nok for de fleste attraktive arbeidsgivere. C er en karakter som har blitt etablert som middelmådig, mye på grunn av karakterinflasjon i utlandet og visse norske studiesteder. Derfor mener jeg at man kan komme unna med å ha et B-A snitt fra utlandet selv om prestasjonen i seg selv er på et C-nivå i Norge. 

Når det gjelder internship så er det jo veldig korrelert med hvordan man presterer faglig. Du får et ikke et godt internship uten å ha solide karakterer, med mindre du har kontakter innenfor i det aktuelle firmaet. 

Anonymkode: 1471d...f08

Stemmer det. Mange arb.givere har virkelig ikke peiling på disse små detaljene og da kan de fort se seg "blinde på en A fra utlandet". Det er også riktig som du påpeker at de mest attraktive arb.givere gidder stort sett ikke engang å se på en C uansett hvilken institusjon den er ifra. Godt poeng det med jusstudenter, og det gjelder ikke bare dem, men er rekke andre studier også. Det er ganske vanlig nå at studier som er ment å vare i 5 eller 6 år, brukes det 7 eller 8 år på, så den kvoten man har går raskt - også fordi studenter må stresse med deltidsjobb eller andre aktiviteter (det er ikke deltidsjobb for alle heller, for det blir stadig færre deltidsjobber samtidig som antallet studenter øker og satsene fra Lånekassen går det ikke an å leve av), og tiden strekker rett og slett ikke til sånn generelt sett. Så dette er veldig trist og er et stort problem, så noe må gjøres for å forbedre studentene sin situasjon på dette området.

Men over igjen til karakterer. Helt enig i at B og A fra utlandet kan gi deg fort overtaket i forhold til C-en fra Norge. 

Jeg husker for noen år tilbake at en del studenter klagde til UiO over at de er så ekstreme på normalfordelingen og UiO mente at C er en god og "solid" karakter, mens studenter prøvde å forklare til UiO at den ekstreme vektleggingen på normalfordelingen av karakterer gjør at det blir så mye vanskeligere for dem å søke seg til mastergrad i utlandet, der Upper Second forventes som et minimum og dessverre er det slik at de fleste britiske universiteter ser på "Upper Second" som en B i Norge, men Upper Second (som starter fra 60% i UK) er egentlig nærmere C-en i Norge. 

Sagt på en annen måte - om man kunne tenkt seg å studere i utlandet på masternivå, så er en bachelor fra UiO "et problem" pga den strenge karaktersettingen. Og det gjelder ikke bare UiO, men jeg tar UiO som et eksempel. 

For å illustrere hvordan man kan få problemer med å søke seg til UK på masternivå med en norsk bachelor. Spesielt når det gjelder fag som ikke har to streker under svaret og der det er mer basert på subjektiv tolkning til sensoren hva som er "godt nok". 

Jeg kan ta frem et ekstremt eksempel fra King's College London (KCL) som ikke skjønner seg på hvor vanskelig det er å få B og A i Norge til tross for at de faktisk samarbeider med en norsk studieagent. La oss si at man ønsker å ta en av disse mastergradene her:

https://www.kcl.ac.uk/warstudies/postgraduate

Ikke bare er de svindyre når det gjelder tuition fees, men se på de helt syke minimumskravene KCL har for Norge.

Ifølge KCL, er 65% praktisk talt en A i snitt fra Norge. KCL vil ha minst 80 ECTS som skal være en A og 100 ECTS som skal være karakter B. Som kjent så starter A i Norge med 90 ECTS med A / 90 ECTS med B. 

https://www.kcl.ac.uk/study/postgraduate/apply/entry-requirements/international#N

Det blir bare så umulig å forholde seg til slike urealistiske krav når KCL i praksis vil ha norsk A i snitt.

Sånn sett, for å manipulere systemet, selv om det koster skjorta økonomisk, så må man nesten betale flere hundretusen kroner (og de fleste gidder ikke det naturligvis og derfor er det få som studerer i utlandet i sin helhet), for å gå på et universitet slik som Exeter, Southampton eller Leeds (disse står også på tilleggsstipendlista akkurat som KCL og er billigere å bo i sammenlignet med London), "fikse" en First i snitt til seg selv, så kan man søke seg til KCL. 

Dette er bare et hypotetisk eksempel for å vise hvor molbo hele systemet er med tanke på karakterer, når ikke alle sider er kjent med hvor vanskelig det er å få B og A i Norge. KCL er selvsagt et veldig godt universitet, men KCL sin High Upper Second (65%) er likevel ikke på samme nivå som A i snitt fra Norge, selv om KCL mener at det er slik. 

Samtidig er det litt interessant å se KCL sine inntaktskrav (AAA) til de samme studiene på bachelornivå hvis man har VGS vitnemålet fra Norge. 

Der er KCL plutselig langt mer realistiske. 

A*AA tilsvarer 5,3 i snitt i de "faste fagene" + 6 og 5 i programvalgfag.

AAA tilsvarer 5,0 i snitt i de "faste fagene" på vitnemålet og de vil ha ytterliggere to fag (programvalgfag der man får 5 og 5). 

AAB tilsvarer 4,7 i snitt i "common core subjects" + 5 og 5 i programvalgfag. 

ABB tilsvarer 4,3 i snitt i "common core subjects" + 5 og 4 i programvalgfag.

De aller fleste som har vitnemål med 5,0 i snitt greier lett å overgå programvalgfag "kravene", da de fleste har enten 3 eller 4 sånne fag opp til det siste året av VGS. 

https://www.kcl.ac.uk/study/undergraduate/apply/entry-requirements/international#N

Det betyr også at alle som studerer til f eks lege, jus / rettsvitenskap, økonomi og adm, samfunnsfag (internasjonale studier ved UiO f eks), samf-øk, psykologi og lignende fag, kunne ha kommet inn på bachelor hos KCL, men de har valgt å studere ved norske universiteter, for i Norge må man ha opp mot 5,5 i snitt fra VGS og andre spesifike fag for å ta de fleste av disse linjene jeg nå har ramset opp.

Men på mastergradnivå innenfor de samme fagene har KCL blitt helt urealistiske og vrange (de er ikke det eneste vrange universitetet) og vil ha norsk A i snitt omtrent fra bachelor. Så logisk sett, gir dette ingen mening. 

For å nevne en ting til, til slutt - jeg tviler ikke på at en First og Upper Second fra de fem (5) beste universitetene i UK er like god som en norsk A og B, men UK har tross alt over 120 universiteter, så det er iallfall mye rart og tvilsom kvalitet blant minst 100 - 105 av disse. 

Det samme kan man si om USA, spesielt hvis man ser på enkelte av disse som står på tilleggsstipendlista, men alle vet at Ohio State University og Arizona State University har ikke samme krav og kvalitet til karakterer, ei heller samme studentmasse som de andre universitetene i toppen har - selv om alle sammen kvalifiserer til "tilleggsstipend" og tilleggsstipend blir brukt som "kvalitetsstempel" fra Kunnskapsdepartementet sin side. 

UK sin liste burde ha blitt kuttet ned med den nederste 50% av lista, og USA sin liste kunne man også redusert med minst halvparten, og heller gitt mer studiestøtte (fullfinansiering) til de som er igjen og som er faktisk ordentlig kvalitet. Men slik situasjonen er nå, så kan man "game" systemet og "komme foran i køen" og få seg lettere en "First" på bachelornivå fra f eks Exeter eller Southampton med tilleggsstipend, mens vi som studerer i Norge må stresse veldig hardt for både B og A. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: eab9a...2cd

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket land er det snakk om, eller hva heter universitetet du går ved? 

Anonymkode: eab9a...2cd

England, og det er et Russell Group universitet

Anonymkode: 62a7a...80b

[AnonymBruker]

Det jeg også lurer på er om det vil være verdt 800k med en «first honor» eller A i snitt fra England når jeg skal søke jobb. Med andre ord om dette er noe jeg får igjen via høyere lønn/bedre stillinger. Jeg studerer økonomi og matte. 

-TS

Anonymkode: 62a7a...80b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg også lurer på er om det vil være verdt 800k med en «first honor» eller A i snitt fra England når jeg skal søke jobb. Med andre ord om dette er noe jeg får igjen via høyere lønn/bedre stillinger. Jeg studerer økonomi og matte. 

-TS

Anonymkode: 62a7a...80b

Tvilsomt. Folk som har gått indøk på NTNU og som dermed har betalt 0 i skolepenger starter på den høyeste gjennomsnittslønna. De stiger også fortere i gradene og kan velge seg jobber. Har man studert ved et lite kjent universitet i utlandet kan man ikke alltid forvente å matche BI eller NHH-studenter heller. Så jeg ville ikke brukt 800 k med mindre det var Harvard og du skulle bli igjen i USA. Selv ikke Harvard-studenter vil få noe særlig boost av utdannelsen om de skal jobbe i Norge etterpå.

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvilsomt. Folk som har gått indøk på NTNU og som dermed har betalt 0 i skolepenger starter på den høyeste gjennomsnittslønna. De stiger også fortere i gradene og kan velge seg jobber. Har man studert ved et lite kjent universitet i utlandet kan man ikke alltid forvente å matche BI eller NHH-studenter heller. Så jeg ville ikke brukt 800 k med mindre det var Harvard og du skulle bli igjen i USA. Selv ikke Harvard-studenter vil få noe særlig boost av utdannelsen om de skal jobbe i Norge etterpå.

Anonymkode: 73c89...4dd

Tullball. En harvard graduate konkurrerer i en helt annen liga enn BI/NHH (og NTNU forsåvidt). Ingen seriøse bedrifter ville foretrukket BI/NHH dersom alle andre parametre var like. Indøk derimot har en helt annen studentkvalitet som er nærmere det man ser på MiT f.eks, så innenlands stiller nok Indøk ganske likt med Ivy League. 

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg også lurer på er om det vil være verdt 800k med en «first honor» eller A i snitt fra England når jeg skal søke jobb. Med andre ord om dette er noe jeg får igjen via høyere lønn/bedre stillinger. Jeg studerer økonomi og matte. 

-TS

800K er jo en enorm sum, men med en solide resultater fra kvantitative fag er det jo sannsynlig at du får en godt betalt jobb. Dog er bare bachelor litt tynt. 

Anonymkode: 1471d...f08

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tullball. En harvard graduate konkurrerer i en helt annen liga enn BI/NHH (og NTNU forsåvidt). Ingen seriøse bedrifter ville foretrukket BI/NHH dersom alle andre parametre var like. Indøk derimot har en helt annen studentkvalitet som er nærmere det man ser på MiT f.eks, så innenlands stiller nok Indøk ganske likt med Ivy League. 

800K er jo en enorm sum, men med en solide resultater fra kvantitative fag er det jo sannsynlig at du får en godt betalt jobb. Dog er bare bachelor litt tynt. 

Anonymkode: 1471d...f08

Det er mulig de lettere får jobb ja, men det er ikke vanskelig generelt å få jobb om man har gått sivøk på NHH eller BI. Jeg sier at det ikke vil lønne seg økonomisk. Tror du at folk fra Harvard kommer til å ha flere ganger så høy lønn som noen fra NHH? De begynner nok på rundt 600 k de også. Men i tillegg sitter de med et lån på 2-3 mill mens noen fra NHH har kanskje 3-4-500 000. 

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig de lettere får jobb ja, men det er ikke vanskelig generelt å få jobb om man har gått sivøk på NHH eller BI. Jeg sier at det ikke vil lønne seg økonomisk. Tror du at folk fra Harvard kommer til å ha flere ganger så høy lønn som noen fra NHH? De begynner nok på rundt 600 k de også. Men i tillegg sitter de med et lån på 2-3 mill mens noen fra NHH har kanskje 3-4-500 000. 

Anonymkode: 73c89...4dd

Poenget mitt er at du kan ikke sammenlikne en graduate fra Ivy League med NHH og BI, fordi de konkurrerer ikke i samme "marked". En gjennomsnittlig siv.øk fra NHH/BI vil typisk toppe ut på 1-2 mill i årslønn (2018-nivå) i Norge, mens det er nærmere startlønnen til en gjennomsnittlig MBA graduate fra Harvard som jobber i statene/London. 

Anonymkode: 1471d...f08

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget mitt er at du kan ikke sammenlikne en graduate fra Ivy League med NHH og BI, fordi de konkurrerer ikke i samme "marked". En gjennomsnittlig siv.øk fra NHH/BI vil typisk toppe ut på 1-2 mill i årslønn (2018-nivå) i Norge, mens det er nærmere startlønnen til en gjennomsnittlig MBA graduate fra Harvard som jobber i statene/London. 

Anonymkode: 1471d...f08

Gud bedre. Les innlegget først da. Jeg skrev HVIS man skal jobbe i Norge. Jeg skrev jo at det kun lønner seg om man skal bli igjen der borte. Skal man jobbe i Norge er fordelene marginale. 

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gud bedre. Les innlegget først da. Jeg skrev HVIS man skal jobbe i Norge. Jeg skrev jo at det kun lønner seg om man skal bli igjen der borte. Skal man jobbe i Norge er fordelene marginale. 

Anonymkode: 73c89...4dd

Det blir jo som at en lege skulle jobbet som sykepleier, da blir jo lønna deretter... Du sammenlikner epler og pærer. En Harvard MBA er jo selvsagt ikke interessert i å jobbe for 600K i de fire store, når han kan få millionlønn i McKinsey eller et PE-selskap f.eks. Men disse dørene er stort sett stengt for NHH/BI graduates. ALLE fra Ivy League kunne fått en greit betalt jobb i Norge hvis de ville, mens svært få norske siv.økonomer kunne fått det samme, get it? Det er 100% kontra 10%.

Anonymkode: 1471d...f08

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det blir jo som at en lege skulle jobbet som sykepleier, da blir jo lønna deretter... Du sammenlikner epler og pærer. En Harvard MBA er jo selvsagt ikke interessert i å jobbe for 600K i de fire store, når han kan få millionlønn i McKinsey eller et PE-selskap f.eks. Men disse dørene er stort sett stengt for NHH/BI graduates. ALLE fra Ivy League kunne fått en greit betalt jobb i Norge hvis de ville, mens svært få norske siv.økonomer kunne fått det samme, get it? Det er 100% kontra 10%.

Anonymkode: 1471d...f08

Lege og sykepleier er to vidt forskjellige utdanninger hvor nesten ingen fag er de samme. De kunne ikke gjort hverandres jobb. En MBA er en MBA. 

Vi snakket om begynnerlønn, de fleste begynner på 600. Er McKinsey stengt for NHHere og andre med norsk utdanning? Det er iallefall mange fra indøk NTNU der. Trenger ikke noe Harvard-grad med 3 mill i gjeld for det gitt. Tror nok du setter disse selskapene på en pidestall. SÅ spesielle er de ikke. 

Tviler på at en som ikke snakket norsk «lett» kunne blitt adm dir i et norsk selskap. Svært få sivøker kunne fått det samme? De fleste i toppen i Norge er jo utdannet i Norge. Sigve Brekke løy om å ha en bachelor fra høyskolen i Hedmark (noe som uansett ville vært langt under sivøk fra NHH) og sitter fortsatt som adm dir i Telenor. Håver inn millioner. Sier litt om «viktigheten» av Ivy League som du fabler om.

Dessuten vil TS jobbe i Norge, derfor snakker DU om noe som er irrelevant for tråden. Det er ikke verdt å betale 800 k for bachelor når man kunne fått det samme gratis i Norge og i tillegg stilt sterkere fordi arbgiver kjenner til utdannelsen og universitetet.

Selv med en god jobb i USA er helseforsikring, barnepass og alt annet såpass dyrt at man egentlig ikke sitter igjen med så mye mer enn om man hadde jobbet i Norge. Det er kun den lille promillen på toppen som lever bra i USA. Og på den lange veien dit må du passe deg for å bli syk en eneste gang for da vil forsikringsselskapet krangle om penger mens du kjemper for livet. Kvalmt. 

 

 

Anonymkode: 73c89...4dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Poenget mitt er at du kan ikke sammenlikne en graduate fra Ivy League med NHH og BI, fordi de konkurrerer ikke i samme "marked". En gjennomsnittlig siv.øk fra NHH/BI vil typisk toppe ut på 1-2 mill i årslønn (2018-nivå) i Norge, mens det er nærmere startlønnen til en gjennomsnittlig MBA graduate fra Harvard som jobber i statene/London. 

Anonymkode: 1471d...f08

Han andre har rett akkurat her, for det er riktig at man får ikke noe fordel av å studere Ivy for å så komme tilbake til Norge. Vi hadde en slik detaljert diskusjon i en annen tråd for vel 4 uker siden eller noe, der det var lagt ut ferske linker som viser at det ikke lønner seg å studere i utlandet generelt sett. 

Du kan ikke ta frem en amerikansk grad som har et gjennomsnitts arb.erfaring på mellom 5 og 6 år og sette det opp mot en BI / NHH rett ut fra skolen med kanskje en internship eller to. 

Så grunnen til at de får den lønna er ikke bare graden (den er en del av det, men arb.erfaringen er også viktig og ikke minst samfunnsstrukturen i ett land). Norge er ikke bygd slik at man får ekstra premium av å gå på NTNU / BI / NHH slik tilfellet er i USA med Ivy og lignende universiteter. 

Uansett, dette blir en irrelevant diskusjon omtrent, da hele 63% er amerikanere på det programmet du nevner og disse har tilgang til det amerikanske arb.markedet uten restriksjoner og dette er noe som passer bra for USA og kanskje andre land i Asia. Men dette passert verken for Norge eller Europa - for alle samfunn er forskjellige. Det er grunnen til at det knapt nok er 8% europeere på det programmet, mens 63% er amerikanere, 5% fra Canada, 14% fra Asia, 6% fra Latin-Amerika, 2% fra Midt-Østen, 2% fra Afrika og 1% fra Oceania. Så bare Canada alene (som ligner USA) slår nesten hele Europa til sammen hva gjelder prosentandel til tross for at Canada ikke engang har 38 millioner innbyggere mens Europa har to ganger USA sin befolkning (Over 750 millioner innbyggere).

Det viser bare hvor lite sånt er interessant for europeere, da det ikke er premium å hente i Europa for amerikanske skoler og den type grader fra USA.

F eks i Canada og USA er bachelor 4-årig fordi de starter på den fra de er 18, så det er en helt annet måte med opptak, mens vi er ferdige med VGS når vi er 19 og skal ta en 3-årig bachelor. Så krasjer dette noen ganger da universiteter i USA og Canada ikke alltid anerkjenner den norske bacheloren for å være like god. Se f eks på universitetet i Toronto - de mener at man må ha en norsk mastergrad for å søke seg til en ny mastergrad hos dem. 

Så Nord-Amerika er "konstruert" helt annerledes og er ikke en del av Bologna avtalen der 3-årig bachelor er standard + 1-årig eller 2-årig master. 

Det samme gjelder opptak til PhD. I USA er mastergraden "bakt inn" sammen med PhD, så man må gå 5 år i et slikt program. Dette skiller seg fra den europeiske måten der PhD står for seg selv og er 3-årig. 

Så har du også forskjellige måter og opptak når de skal til å studere bachelor. I USA går alle under den samme kvoten - det er ingen studielinjer man kan velge slik man kan i Norge og i resten i Europa. I USA er de to første årene stort sett generelle for alle, før de begynner å velge "major og minor". 

Så har USA også diverse opptakstester som ACT, SAT, GRE, GMAT, LSAT osv, noe vi ikke er vant med her i Europa. 

Så det at du hevdet litt lenger oppe at norske firmaer hadde valgt Harvard over BI / NHH om alle parametere var like, stemmer ikke - for de har ikke gjort det så langt. Det er ingenting som tyder på at man får noe som helst fordel på det norske arb.markedet av å gå ved topp uni-er i USA. USA er ikke en del av EU / EØS og dermed så er det mange restriksjoner der for norske statsborgere. 

Vi er rett og slett bygd annerledes som samfunn i forhold til USA (og Canada) og det er mange som prøver å "overse" dette, men det går ikke an å overse dette da "forventningene" til hva som er "bra" og liksom "ikke bra" er helt forskjellige på bakgrunn av hvordan de er bygd opp som samfunn.

F eks kan jeg nevne at det er helt "rart" for de fleste amerikanere å gå videre på en mastergrad rett etter bachelor slik vi gjør her i Europa. For amerikanere holder det med 4-årig bachelor (siden USA har ett år mindre på videregående i forhold til Norge). 

Så f eks Master of Arts (MA) blir "rart" for mange amerikanere å ta (har ofte til og med lest at de snakker dritt om Master of Arts), mens i Europa derimot er en slik mastergrad en selvfølge og anses for å være veldig bra og noe man tar rett etter bacheloren. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: eab9a...2cd

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lege og sykepleier er to vidt forskjellige utdanninger hvor nesten ingen fag er de samme. De kunne ikke gjort hverandres jobb. En MBA er en MBA. 

Vi snakket om begynnerlønn, de fleste begynner på 600. Er McKinsey stengt for NHHere og andre med norsk utdanning? Det er iallefall mange fra indøk NTNU der. Trenger ikke noe Harvard-grad med 3 mill i gjeld for det gitt. Tror nok du setter disse selskapene på en pidestall.

 

 

Anonymkode: 73c89...4dd

Er begrenset hvor mye tid jeg gidder å legge i dette her, så tror dette blir siste fra meg. Indøk er noe helt annet enn NHH. Over 10% av norske studenter ville kunne gått på NHH om de ville, mens under 1% kunne gått indøk. Det er ikke mange indøkere som jobber (har jobbet) i mckinsey, men det er en langt større prosentandel av de uteksaminerte i forhold til NHH. På samme måte mener jeg at hvis man hypotetisk sett flyttet alle relevante ivy-league graduates til Norge, så ville de vært overrepresentert i de mest prestisjetunge firmaene, antakeligvis ville det nesten ikke vært plass til nordmenn. Her må man selvsagt se bort i fra språklige barrierer og andre praktisk utfordringer. 

Indøk illustrerer forresten forskjellen på "A-laget" og "B-laget" ganske greit. Den gjennomsnittlige indøker verdsettes høyere av arbeidsgivere og lønnes derfor bedre enn sine siv.øk konkurrenter. På samme måte ville man forvente at ivy league graduetes skulle blitt lønnet enda høyere (sett bort i fra praktiske utfordringer). Men hvor stor forskjell i lønn vi snakker om er umulig å gi et fornuftig estimat på, all den tid 99.xx% av Ivy league graduates jobber i utlandet, mens 80-90% av alle NTNU/NHH/BI jobber i Norge/Norden. 

Anonymkode: 1471d...f08

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er begrenset hvor mye tid jeg gidder å legge i dette her, så tror dette blir siste fra meg. Indøk er noe helt annet enn NHH. Over 10% av norske studenter ville kunne gått på NHH om de ville, mens under 1% kunne gått indøk. Det er ikke mange indøkere som jobber (har jobbet) i mckinsey, men det er en langt større prosentandel av de uteksaminerte i forhold til NHH. På samme måte mener jeg at hvis man hypotetisk sett flyttet alle relevante ivy-league graduates til Norge, så ville de vært overrepresentert i de mest prestisjetunge firmaene, antakeligvis ville det nesten ikke vært plass til nordmenn. Her må man selvsagt se bort i fra språklige barrierer og andre praktisk utfordringer. 

Indøk illustrerer forresten forskjellen på "A-laget" og "B-laget" ganske greit. Den gjennomsnittlige indøker verdsettes høyere av arbeidsgivere og lønnes derfor bedre enn sine siv.øk konkurrenter. På samme måte ville man forvente at ivy league graduetes skulle blitt lønnet enda høyere (sett bort i fra praktiske utfordringer). Men hvor stor forskjell i lønn vi snakker om er umulig å gi et fornuftig estimat på, all den tid 99.xx% av Ivy league graduates jobber i utlandet, mens 80-90% av alle NTNU/NHH/BI jobber i Norge/Norden. 

Anonymkode: 1471d...f08

tillegg:

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten vil TS jobbe i Norge, derfor snakker DU om noe som er irrelevant for tråden. Det er ikke verdt å betale 800 k for bachelor når man kunne fått det samme gratis i Norge og i tillegg stilt sterkere fordi arbgiver kjenner til utdannelsen og universitetet.

Bør også legge til at jeg har ikke henvendt meg til andre enn deg når jeg har snakket om Ivy League. Det har vært tilsvar til deg som mener at Ivy League ikke ville gitt bedre karrieremuligheter i Norge. 

TS har jeg svart flere ganger, men jeg kan godt gjenta budskapet. Å ta en (dyr) utdannelse i utlandet kan lønne seg dersom studiestedet har meritter og du ender opp med å få bedre karakterer enn du ville gjort i Norge. Dette er viktig fordi det er sterk korrelasjon mellom karriere/lønn og karaktersnitt og studiebakgrunn. Man må ikke innbille seg at en C fra Indøk kan gi deg spesielt gode karrieremuligheter KONTRA et A snitt fra en dårligere skole, det være seg BI eller en middels skole i utlandet. 

Anonymkode: 1471d...f08