Singel i 40-årene

[AnonymBruker]

Jeg er i begynnelsen av 40-årene, bor i Oslo og er akkurat blitt singel etter seks år i et samboerskap. 

Er det noen single i slutten av tredveåra, begynnelsen/midten av førtiåra som kan si litt om hvordan det oppleves?

Hva gjør dere? Hva slags dater går dere på? Hvor møter dere nye potensielle? Hvordan går det? Osv. 

Anonymkode: 876c8...b9e

[AnonymBruker]

Singel kvinne på 42 år. Går ikke på dater. Har en fast (singel) elsker. Tinder etc er ikke noe for meg så vet ikke helt hvor jeg skulle truffet noen hvis jeg ønsket meg seriøst forhold faktisk. Bor ikke i Oslo da. Ferdig med barn. 

Anonymkode: d1e1d...267

[AnonymBruker]

Da har du godt av å være single noen år, kjenne på hvordan det er. Starte ditt eget liv, få kontakt med deg selv. Få deg en du kan ha sex med av og til, såkalt elsker. Glem forhold, det er avlegs i dag.

Du høres desperat ut etter partner allerede, ikke godt tegn for deg. Noen klarer ikke være single, disse har et problem.

Anonymkode: 05c0a...10f

[AnonymBruker]

Noen av oss tar til vettet og lever lykkelige som single:-)

Anonymkode: 333ae...d1f

[AnonymBruker]

Noen dater masse, men det er skikkelig vanskelig å finne en kjæreste gjennom nettdating. Greit å finne en elsker der da, hvis det er ønskelig.

Mitt råd er å være singel en stund, og ta det som det kommer. Stresser du, ender du opp med å bli nettopp stresset. Det er utrolig mye damer som stresser med dating, forhold, og alt sånt. Finn verdi i deg selv uten en mann, da vil du leve et mye bedre liv hvis det skulle vise seg at du ikke blir sammen med noen med det første.

Anonymkode: d584a...8c8

[McMary]

Det opplevdes veldig tungt, særlig siden det var barn involvert. Tok noen måneder før jeg hadde lyst til å treffe noen, men når først den barrieren var brutt, syns jeg det var fint. Jeg chattet på nettdating sider og traff mange hyggelige menn, uten at jeg helt visste hva jeg ville. Var ikke klar for en ny samboer for å si det sånn. Møtte de en gang eller to, kjente sjelden noe gnist. Datet ofte yngre menn da det virket mindre bindende, om det gir mening. Fikk gjort meg opp en mening om hva jeg likte og ikke. Parallelt fant jeg tilbake til meg selv og gjorde alt det praktiske jeg måtte rundt flytting. Så, på date nr x møtte jeg en mann som var helt spesiell og som syns det samme om meg.  Som ønsket samme hyppighet av kontakt, delte verdier og interesser. Kjenner allikevel at jeg ikke er helt ferdig med bruddet, så jeg må "skynde meg" å kutte strengen nå. Det ideelle ville vært om jeg møtte kjæresten noe senere, men jeg angrer ikke på at jeg begynte å date heller, det var positive innslag i sorgens stund. Du må kjenne etter hva som er riktig for deg. Lykke til! Dette klarer du! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da har du godt av å være single noen år, kjenne på hvordan det er. Starte ditt eget liv, få kontakt med deg selv. Få deg en du kan ha sex med av og til, såkalt elsker. Glem forhold, det er avlegs i dag.

Du høres desperat ut etter partner allerede, ikke godt tegn for deg. Noen klarer ikke være single, disse har et problem.

Anonymkode: 05c0a...10f

Du tillegger meg altfor mye meninger og egenskaper, kun basert på ett innlegg. Du vet ingenting om meg.

Med dette innlegget spør jeg kun etter hvordan andre single på min alder har det på datingfronten. Da anser jeg det som unødvendig å måtte skrive en avhandling om hvordan jeg er ellers. Hadde du kjent meg, hadde du visst at jeg på ingen måte er desperat etter et forhold. Har vært mye singel i mitt voksne liv, og på ingen måte vært ulykkelig av den grunn. 

Lær deg å lese oppgaveteksten og svar på det folk spør om. 

Anonymkode: 876c8...b9e

[AnonymBruker]

4 timer siden, McMary skrev:

Det opplevdes veldig tungt, særlig siden det var barn involvert. Tok noen måneder før jeg hadde lyst til å treffe noen, men når først den barrieren var brutt, syns jeg det var fint. Jeg chattet på nettdating sider og traff mange hyggelige menn, uten at jeg helt visste hva jeg ville. Var ikke klar for en ny samboer for å si det sånn. Møtte de en gang eller to, kjente sjelden noe gnist. Datet ofte yngre menn da det virket mindre bindende, om det gir mening. Fikk gjort meg opp en mening om hva jeg likte og ikke. Parallelt fant jeg tilbake til meg selv og gjorde alt det praktiske jeg måtte rundt flytting. Så, på date nr x møtte jeg en mann som var helt spesiell og som syns det samme om meg.  Som ønsket samme hyppighet av kontakt, delte verdier og interesser. Kjenner allikevel at jeg ikke er helt ferdig med bruddet, så jeg må "skynde meg" å kutte strengen nå. Det ideelle ville vært om jeg møtte kjæresten noe senere, men jeg angrer ikke på at jeg begynte å date heller, det var positive innslag i sorgens stund. Du må kjenne etter hva som er riktig for deg. Lykke til! Dette klarer du! 

Tusen takk. ❤️ Selv om jeg fortsatt lider av hjertesorg nå snart et halvt år etter bruddet, er jeg glad for å leve livet mitt slik jeg selv ønsker igjen. Blir nok fortsatt en stund til jeg laster ned Tinder, men interessant å høre hvordan andre på min alder har det som singel. 

Anonymkode: 876c8...b9e

[AnonymBruker]

Har ikke datet noe de to siste årene. Synes det er stusslig å være singel, men dating har ikke vært noe jeg har villet prioritere av forskjellige grunner. Tenker å åpne opp igjen den boken i løpet av året når et par andre viktige ting er på plass. 

Anonymkode: faf38...c95