Hvor mye avlastning får dere fra besteforeldre?

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at det er svært forskjellig hvor mye hjelp den enkelte kjernefamilie får av besteforeldrene.

Selv har vi så og si ingen avlastning selv om vi har to besteforeldrepar som bor nært. Sånn som det er nå har vi ingen mulighet til å ha barna på overnatting hos noen av dem, da det er tydelig at dette er noe besteforeldrene ikke ønsker. Vi har vært foreldre i syv år og kan telle på fingrene hvor mange ganger den eldste har vært borte på overnatting, mens yngste på to år har aldri sovet borte. Syns rett og slett det er litt sårende at foreldrene våres ikke ønsker å ha barna på overnatting, og helst ikke passe den i det hele tatt. Etter yngste kom har vi kun hatt barnevakt to ganger hjemme hos oss selv og da var vi hjemme til kl.23, og da følte vi at besteforeldrene litt motvillig sa ja, og vi spurte kun pga det var to spesielle anledninger.  Når jeg selv var liten så sov jeg masse hos begge mine besteforeldrepar og husker det som skikkelig kvalitetstid.

Så har vi flere vennepar som reiser på kjæresteturer årlig og tillegg har barnefri en helg hver/annenhver måned, som snakker om hvor viktig det er å få bare være kjærester også. Så føler virkelig det er store forskjeller fra familie til familie. 

(Og før det kommer kommentarer om det, så er jeg fullt klar over at vi ikke kan tvinge besteforeldre til å være barnevakter, og det er ikke det som er saken her, siden vi strengt tatt sånn det er nå aldri spør dem. Jeg skriver kun dette fordi jeg kunne ønske at de ønsket selv å stille opp).

Er nysgjerrig på hvor ofte dere andre har barnevakt/barnefri hvor det er besteforeldrene som passer?

Anonymkode: 01371...67d

[AnonymBruker]

Mine foreldre er glade i barna våre, men de er også glade i sitt eget liv. Så da kan det hende de glemmer avtaler og hopper på en impulsiv tur ett eller annet sted. Slik de gjorde da vi var invitert i bryllup, og hadde fått bekreftet barnevakt fra dem et halvt år i forveien. Plutselig hadde de reist på hyttetur med et vennepar for en uke, akkurat da vi skulle reise i bryllupet på andre siden av landet. Så jeg måtte avlyse og bli hjemme, mannen dro alene.

Etter det lærte jeg at de få gangene jeg spør om barnepass, minner jeg dem på det hver ENESTE gang vi møtes, slik at de ikke får anledning til å "glemme" det.

Vi drar ofte innom på besøk, eller inviterer dem på middag, men jeg liker ikke å spørre om for mye hjelp og barnepass, vil at det skal være hyggelig og avslappende for dem å ha kontakt med barna. Men de er ofte ute og reiser, eller på hytta, eller er utilgjengelige på andre måter.

Svigers har aldri tid til oss, selv om de er pensjonister. De bor 8 timer unna med bil, og når de kommer oppover, kommer de sent fredag kveld, og drar igjen søndag. Det er bare så vidt de rekker å se barna når de er her... (Vi reiser dit om sommeren, da, og blir en uke eller to)

Anonymkode: c119d...1a8

[AnonymBruker]

En gang i uka etter barnehagen (kommer hjem etter kveldsmat) og en overnatting i helg 3-4 ganger i mnd. Er fulltidsstudent med samboer som jobber mye borte, så har blitt endel mer nå i det siste, pga. Innspurt til eksamen og bacheloroppgave. Vi bor veldig nært hverandre og finner på mye utenom også. Merk, hans foreldre. Mine er uskikket til å få være i nærheten av barnet vårt alene. 

Svigermor har blitt min beste venninne, og er utrolig glad for at det er akkurat henne som er bestemor for vårt barn. Vi stiller mye opp for dem også, ved behov og heldigvis er de ikke redde for å spørre om hjelp når de trenger det også. 

Ikke ment for å skryte, ser det ser ganske rosenrødt ut. Jeg er bare glad mitt barn har et sett med besteforeldre som han har en god relasjon til, og som har energi og interesse til å bruke tid med han/oss.

Anonymkode: f63e8...364

[AnonymBruker]

Et par ganger i året. 

Anonymkode: cf6bd...cd9

[AnonymBruker]

Ettersom begge parene teller ned til poden blir stor nok til å bli med på hytta en uke eller tre, så er det vel mye potensial for helgeturer på sikt i alle fall. Men vi bor på andre siden av landet enn dem, så i hverdagen vil det nok ikke bli mye. De stiller veldig opp når vi er på besøk allerede da, og mini er bare ti måneder ❤

Anonymkode: 01c62...056

[AnonymBruker]

Får ingen avlastning selv om vi er naboer og de er i 50-60årene.  Jeg har gitt opp å spørre nå!

Anonymkode: ef24d...1b6

[AnonymBruker]

Absolutt ikke noe. Bor på helt annen kant av landet enn besteforeldrene. Mine foreldre har jeg ikke kontakt med, da de er bedritne personer som alle bør få sluppe. Den andre siden har jeg ikke kontakt med da faren og meg ikke er sammen, og de la meg for hat fra den dagen jeg gjorde det slutt. Han har kun sporadisk samvær her.

Anonymkode: 1488b...786

[AnonymBruker]

Her stiller mine foreldre opp om vi har behov. Men aldri på eget iniativ , og det er svært sjeldent vi spør om hjelp. Sånn ca 3 ganger i året kanskje. Svigers stiller ikke opp i det hele tatt. Så de spør vi aldri om noe. 

Anonymkode: 39391...bfc

[Alvario]

Vi har aldri hatt store behov for barnevakt, foruten at svigermor var dagmamma ett par dager i uken i 3 mnd. Ellers har vi alltid lagt aktiviteter etter at besteforeldrene har spurt om de kan ha ungene. Da har vi reist på storbyturer, vært på fest, eller bare kost oss hjemme alene. Nå er ungene så store at ting blir litt annerledes, og de liker heller ikke så godt å sove borte lenger. Synes derfor det er vanskeligere nå å reise bort på en langweekend siden de heller ikke er store nok til å være hjemme alene.

[AnonymBruker]

Jeg har hovedomsorg for mine, 75%.

Min mor passer barna en fast kveld i uka når jeg gjør en hobby.

De er pensjonister, så hjelper til på dagtid hvis sykdom og jeg har mye på jobb.

I påsken tar de barna med på hytta så jeg får jobbet. Jeg kommer etter onsdagen.

Mine foreldre er supre besteforeldre som alltid stiller opp. De spør selv eller jeg spør. 

Siden barna er hos far også, har jeg ikke så øye behov i helger, da jeg planlegger egne aktiviteter når barne ikke er her.

De stille uansett alltid opp om det kniper og er supre i ferier når kabalen ikke alltid går opp.

Hjelper også til når barnas aktiviteter krasjer og jeg ikke får logistikken til å gå opp.

Anonymkode: 346ea...11d

[AnonymBruker]

Begge våre sett med besteforeldre bor omtrent 1 time unna, så det blir ikke så veldig ofte. En helg i måneden eller noe i den duren. I hverdagen har vi ingen avlasting, men føler egentlig ikke så stort behov for det heller. 

Anonymkode: 67afe...f91

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Vi har ikke besteforeldre nært. De bor to timer unna men de kommer sjeldent på besøk. Kanskje to ganger i året og tilbyr seg aldri å passe noen av de tre barna. De har vel vært barnevakt en natt når vi var i et bryllup. Mine foreldre er i tillegg pensjonister i 60 årene og i god form men tar aldri initiativ til å være sammen med barnebarna. Mannens foreldre jobber fortsatt men fyller helgene med barnebarn til den andre sønnen. 

Vi har ofte tenkt at det hadde vært hyggelig om de tok turen til oss en lør/søn noen timer. De har f.eks aldri sett eldste på 14 år spille kamp. 

Uansett har vi vendt oss til å aldri komme oss ut av huset sammen så vi belager oss på hverandre. Vi drar ut hver for oss å treffer venner og må si oss fornøyd med det. 

Anonymkode: 6ae41...d9f

[AnonymBruker]

Så som så ingenting. Pappaen min er mer opptatt av sitt liv enn barnebarnet sitt. Han har kun min datter. 

Samboers sine foreldre er super flinke til å ha hans barn. Det blir så synlig, siden de er så flinke...

Anonymkode: 8fa28...426

[AnonymBruker]

Foreldrene mine tar imot oss som middagsgjester omtrent når som helst, og i den tøffeste perioden vår (1-1,5 år) var vi der etter jobb til leggetid 3-4 dager i uka. Etter at dattera mi ble større har vi en avtale om at hun kan få sove hos dem hvis jeg skal noe spesielt om kvelden, men da kommer jeg dit og overnatter sammen med henne når jeg er ferdig og har ansvaret om morgenen. Det har jeg benyttet meg av fire-fem ganger. tillegg har de stilt opp som barnevakt mens jeg er på hobby flere ganger. Jeg setter veldig stor pris på all hjelpen jeg får og muligheten til å komme innom dem! De var livredderne mine da jeg begynte å jobbe etter permisjonen med en unge som ikke sov om natta, hadde gått i gulvet hvis jeg ikke hadde hatt noen ekstra sett hender på ettermiddagene da. 

Anonymkode: ee1d6...c4c

[Skogkløver]

Mormor henter jevnt og trutt i bhg og leverer barnet hos oss eller tar barnet med hjem til seg selv noen timer. Det er stort sett når skiftene våre ikke går opp. Kanskje 10 ganger i halvåret 

Barnet har blitt passet på kveldstid 2 ganger av farmor og  3 ganger av tanter. Vi har kommet hjem rundt midnatt.

Mormor og morfar har hatt barnet på overnatting 5 ganger totalt. 

Dette et over 2 år.

Vi spør sjelden om pass, mannen og jeg jobber mye helg.  når vi først har fri sammen, vil vi gjerne bruke tid med barnet. Jeg tror egentlig begge sett med besteforeldre kunne tenkt seg å passe mer

Endret 9. april 2019 av Skogkløver

[Snabeltann]

Ofte da de var mindre, fordi besteforeldre ønsket det... Nå savner besteforeldrene det veldig, men barna er så store at de heller vil være alene hjemme og være barnevakt for seg selv. 

[AnonymBruker]

Ganske lite, men de bor i en annen by.

Svigermor er så syk at hun ikke kan ta vare på noen - så det er selvforklarende. 

Min mor har mange barnebarn, og hun sitter gjerne barnevakt en kveld eller to når vi er der på sommerferie. Men jeg tror ikke vi kommer til å få samme «service» som broren min får. Det er ikke voldsomt mye, men det er fast henting 1 gang i uken og litt pass her og der med overnatting.

Jeg er ikke typen som spør så mye, spesielt ikke om andre «tar opp tiden». Jeg er nok mest «redd» for å bli avvist faktisk, at de andre barna er litt yndlinger. Litt irrasjonelt, men samtidig ikke. 

Anonymkode: febe2...393

[AnonymBruker]

En gang i halvåret får vi overnatting, ellers lite eller ingenting. De bor i samme gate som oss, men er mest opptatt av å være sammen med et annet barnebarn som de passer nesten døgnet rundt. De få gangene vårt barn er der er hen aldri alene, og det føles og oppleves som vi skylder dem pass tilbake for det andre barnebarnet.

Anonymkode: 786e3...a53

[Gjest Yng Plyng]

Aldri overnatting. De kan passe ungene en time nå og da, kanskje en gang i halvåret eller så.

[Zienna]

Våre barn overnattet aldri hos besteforeldrene sine, selv om de bodde like ved.  De hadde begge krevende jobber, så det ventet vi heller ikke.  Derfor knyttet vi kontakt med to unge jenter som ble våre faste barnevakter når vi skulle ut.  De overnattet, men det var vi foreldre som sto opp å laget frokost til alle dagen etter   Nei, noen langhelg til Paris ble det ikke da barna var små.  Det hadde jeg da virkelig heller ikke ventet meg. 

Men barna våre var likevel veldig mye sammen med besteforeldrene.  De inviterte oss alle på middager, på grilling i hagen, på strandtur, skitur osv.  Barna våre gikk til dem når de ble store nok.  Så fikk de beskjed om at nå var det enda middagshvil, så de måtte være veldig stille.. 

Nå er vi selv blitt besteforeldre, og også vi er i full jobb.  Vi ser ingen grunn til at vi skal passe barnebarna for at foreldrene skal få langweekend i Paris.  Derimot er de alle hjertelig velkommen på middag i morgen!