AnonymBruker Skrevet 27. mars 2019 #1 Skrevet 27. mars 2019 Har datet en i ca 7 mnd. Det blir feil å kalle han date, for vi er vel mer sammen. Pga avstand får vi ikke møttes så ofte, men har prøvd så godt vi kan. Han er ikke fra Norge, og litt språk problemer blir det spesielt da jeg ville snakke om kjærester. For han betyr kjæreste nesten at man er gift, men at han er i fasen om han vil finne ut om han vil bo med meg. Så jeg blir så forvirret, vi er ikke offisielt sammen. Så jeg spurte muligens dumt spørsmål, men om han så på det som utroskap om vi gjorde noe/møtte andre og da sa han ja. Uansett klarer jeg ikke finne roen, jeg er så redd for å miste han. Vi har snakket flere timer med video hver kveld. Kan han ikke sier han alltid i fra, og han sender alltid melding når han er hjemme igjen. Nå har han byttet jobb og har helt idiotiske arbeidstider. Det blir mye mindre snakking og kontakt. Føler at jeg er på vei til å miste han, eller er det bare fordi jeg er blitt så vant til å ha den rutinen vi har hatt de siste 7 mnd at det tar litt tid til å endre meg fra hva jeg er vant med? Blir så sliten av meg selv og mine tanker rundt dette. Anonymkode: 128e9...d37
ididi Skrevet 30. mars 2019 #2 Skrevet 30. mars 2019 Det blir alltid litt vanskelig når man har ulike morsmål og da kanskje også er fra litt ulike kulturer. Det trenger ikke være store forskjeller for at man opplever det som vanskelig. Mitt forslag er at du setter deg ned og prøver å skrive ned hva behovene dine er. F.eks. trygghet, visshet om hva dere er for hverandre, en felles tanke om fremtid osv. Skriv så ned hvordan dette vanligvis vil bli dekket for deg i et vanlig, norsk forhold, f.eks. at man definerer seg som kjærester og er monogame. Så en dag dere har god tid til å snakke sammen, forteller du ham at du føler deg litt redd og at det kanskje er fordi dere snakker litt forbi hverandre. At siden dere har litt ulik bakgrunn, så kan det hende at dere viser og ser etter signaler og trygghet på litt ulike måter. Spør hva han tenker. Fortell ham så om dine behov og gi eksempler på hvordan behovene dine kan bli dekket. Dette er bare et forslag. Du må gjøre det på en måte som føles riktig for deg. Det viktigste er at du virkelig snakker med ham om dette. Kommunikasjon er grunnsteinen i alle gode forhold. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2019 #3 Skrevet 30. mars 2019 2 timer siden, ididi skrev: Det blir alltid litt vanskelig når man har ulike morsmål og da kanskje også er fra litt ulike kulturer. Det trenger ikke være store forskjeller for at man opplever det som vanskelig. Mitt forslag er at du setter deg ned og prøver å skrive ned hva behovene dine er. F.eks. trygghet, visshet om hva dere er for hverandre, en felles tanke om fremtid osv. Skriv så ned hvordan dette vanligvis vil bli dekket for deg i et vanlig, norsk forhold, f.eks. at man definerer seg som kjærester og er monogame. Så en dag dere har god tid til å snakke sammen, forteller du ham at du føler deg litt redd og at det kanskje er fordi dere snakker litt forbi hverandre. At siden dere har litt ulik bakgrunn, så kan det hende at dere viser og ser etter signaler og trygghet på litt ulike måter. Spør hva han tenker. Fortell ham så om dine behov og gi eksempler på hvordan behovene dine kan bli dekket. Dette er bare et forslag. Du må gjøre det på en måte som føles riktig for deg. Det viktigste er at du virkelig snakker med ham om dette. Kommunikasjon er grunnsteinen i alle gode forhold. Lykke til! Tusen takk for svar. Har blitt enda mer usikker på han etter noe som skjedde denne uken, mulig jeg bare har PMS ( ja jeg driver å finner ut dette sammen med legen min og sliter mye med det) og alt blir litt mer krise akkurat da TS Anonymkode: 128e9...d37
ididi Skrevet 31. mars 2019 #4 Skrevet 31. mars 2019 (endret) 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar. Har blitt enda mer usikker på han etter noe som skjedde denne uken, mulig jeg bare har PMS ( ja jeg driver å finner ut dette sammen med legen min og sliter mye med det) og alt blir litt mer krise akkurat da TS Anonymkode: 128e9...d37 Kjære deg, ikke skyld på deg selv. Det er så veldig lett å grave seg ned i det hullet og så ekstremt vanskelig å komme seg opp igjen. Hans oppførsel er hans ansvar. Han er en voksen mann, og hva han gjør og sier er hans egne valg. Hva skjedde? Endret 31. mars 2019 av ididi
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå