Flere som ikke klarer å komme seg helt videre etter tapet av et søsken ?

[AnonymBruker]

Jeg mistet mitt eneste søsken for 6 år siden. Det har vært konstant drama i livet mitt både før og etter tapet av h*n. Så har ikke fått sørget ferdig eller hva man kan si. Jeg kan fortsatt føle meg overveldet av sorg. Og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for har ingen å prate med.

noen her som sliter med det samme? 

Jeg må klare å komme videre. Studier jobb helse og mer går veldig dårlig. Jeg vet nesten ikke hvem jeg er eller hva jeg liker for har bare prøvd å overleve hittil. 

Anonymkode: b5bbf...558

[AnonymBruker]

Ingen ? 

Anonymkode: b5bbf...558

[Trudeluttami]

❤️ Jeg hadde selv etter dødsfall god hjelp i å snakke med en prest. Kanskje det kan være til hjelp og støtte for deg også. Utover det kan du selvfølgelig kontakte fastlege for evnt henvisning til noen som kan samtale med deg.  6 år og fortsatt overveldet betyr at dette «sitter» hardt i deg og at du av ulike grunner ikke har kommet i gang med sorgprosessen og med det videre. Vi sørger selvfølgelig ulikt og ulikt i tid, men når du ikke håndterer hverdag med jobb, ivareta deg selv osv synes jeg du skal be om hjelp. Føler med deg....

[Supernova17]

Har du familiemedlemmer som har gått gjennom den samme sorgen? Kan du snakke med noen der? De kjenner saken best av alle, i tillegg til deg selv ❤️ Ønsker deg det beste.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg mistet min søster i 2004. Sliter fortsatt etter alle disse årene med en enorm sorg. 

Anonymkode: 6d352...2a1

[AnonymBruker]

Har opplevd dette ja, mistet en bror i en ulykke. Første uken rent sjokk, begravelsen gikk forbi i samme form, rent sjokk og helt uvirkelig. Ukene etterpå var tunge. Men jeg hadde familie og barn som jeg måtte ta meg av. De trengte meg og meste av tiden gikk med til de, som det gjorde uansett. Men sorg er ikke noe som går over etter kort stund. Det blir bedre over tid, men savnet er der hele tiden. Første tiden drømte jeg konstant om min kjære bror, føltes så levende at jeg våknet av svette om natten. Det skjer stadig sjeldnere nå. Men stopper plutselig opp i hverdagen og minnes og tenker. Sorgen er der resten av livet tenker jeg, men det preger ikke så sterkt som det gjorde de første årene. Det blir bedre etter hvert, det er ikke noen klisje, det er sannheten.

Anonymkode: 70dbb...653

[AnonymBruker]

Jeg mistet min bror for snart et år siden. Alt er uvirkelig,tiden raser forbi å jeg prøver så godt jeg kan å følge med. Våkner hver morgen med samme tanke, det er ikke sant!! Vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg etter dette,å ikke minst hvordan jeg skal klare å faktisk forstå at dette er virkelig. 

Anonymkode: ede58...24a

[Fame]

Storebroren min døde av diabetes for noen år siden. Tenker fortsatt mye på han, men det er blitt bedre med tiden