Ikke lov lenger å irettesette andre sine barn?

[AnonymBruker]

Det har vært noen ulike tråder her på KG den siste tiden omhandlende enten foreldre til klassekamerater eller andre familiemedlemmer (besteforeldre, onkler og tanter) - som har irettesatt barn, med flere foreldre som gir utrykk for at dette er noe de ikke aksepterer.

Jeg vokste opp på 80 og 90 tallet og det var en selvfølge at vi ble irettesatt av andre voksne. 

Jeg ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om rasende voksne eller lignende, som brøler til barn, men voksne som kanskje er streng, hever stemmen og ja, kanskje fremstår de tilogmed litt sint, uten at det er snakk om noe «hysterisk» oppførsel. 

1.) er det sånn at foreldre idag ikke tolererer at «andre» irettesetter deres barn?

2.) mener folk idag at barn tar skade av å se en voksen bli «sint»/«streng»? Altså: si fra på en bestemt måte (ikke «dikke-dalle» med masse pedagogiske refleksjoner) 

Mener ikke brøling/banning/raseri.

3.) Er dagens foreldre (ikke nødvendigvis barna) - blitt for sensitive og sarte når det kommer til oppdragelse av gullklumpen(e) ? 

Anonymkode: 7907e...065

[AnonymBruker]

Jeg synnes ikke fremmede skal kjefte på barn de ikke kjenner.

Anonymkode: b35ac...5a2

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på situasjon og setting, så det blir litt vanskelig å diskutere. Er jeg eller far tilstede ønsker vi i utgangspunktet å irette sette barnet selv, det er jo vårt barn. Det betyr ikke at ikke bestemor kan si fra at barnet ikke skal hoppe i sofaen, eller at en voksen kan gå inn å stoppe en konflikt med et annet barn feks. Men er jeg der og i gang eller på vei til å snakke med mitt barn, ser jeg ikke hvorfor fremmede skulle komme inn fra sidelinjen å blande seg. 

Anonymkode: 6461c...060

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synnes ikke fremmede skal kjefte på barn de ikke kjenner.

Anonymkode: b35ac...5a2

Er det ikke sannsynlig at de «fremmede» kjefter for de reagerer på noe barnet har gjort? Og at det da kanskje er positivt at barnet blir sett og irettesatt?

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kommer jo helt an på situasjon og setting, så det blir litt vanskelig å diskutere. Er jeg eller far tilstede ønsker vi i utgangspunktet å irette sette barnet selv, det er jo vårt barn. Det betyr ikke at ikke bestemor kan si fra at barnet ikke skal hoppe i sofaen, eller at en voksen kan gå inn å stoppe en konflikt med et annet barn feks. Men er jeg der og i gang eller på vei til å snakke med mitt barn, ser jeg ikke hvorfor fremmede skulle komme inn fra sidelinjen å blande seg. 

Anonymkode: 6461c...060

Hva om bestemor har andre regler hjem til seg enn hva du har til deg? La oss for eksempel si at barnet vil spise is/frukt eller hva det skulle være i sofaen, noe bestemor ikke vil at man skal gjøre hjem til henne, er det Ok?

Min oppfattelse er at som regel irettesetter besteforeldre når det er snakk om barn som fremstår voldsomme, høylytte og krevende. Besteforeldre er dermed strengere enn foreldrene selv, fordi foreldrene reagerer jo ikke på dette,

Er det sånn at foreldre setter premisser for barnets adferd også i andre sitt hjem? Tilogmed om denne adferden er noe de i huset ikke aksepterer i sitt hjem? 

Anonymkode: 7907e...065

[AnonymBruker]

Jeg vokste også opp på 80-90-tallet. Og joda: det var mer vanlig at hvem som helst irettesatte barn uten at foreldrene visste om det. Jeg husker fremdeles en gang jeg ble irettesatt av 2 andre mødre i første-klasse, på tre-manns-hånd. Liten unge på 7 år mot to dundrer på hundre. Utrolig urettferdig spør du meg. Jeg ble selvsagt livredd og det endte bare med at jeg NEKTET plent å leke med deres barn senere, fordi jeg var så redd mora deres. Så den pedagogiske effekten var jo så som så.

Anonymkode: 807fc...d80

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste også opp på 80-90-tallet. Og joda: det var mer vanlig at hvem som helst irettesatte barn uten at foreldrene visste om det. Jeg husker fremdeles en gang jeg ble irettesatt av 2 andre mødre i første-klasse, på tre-manns-hånd. Liten unge på 7 år mot to dundrer på hundre. Utrolig urettferdig spør du meg. Jeg ble selvsagt livredd og det endte bare med at jeg NEKTET plent å leke med deres barn senere, fordi jeg var så redd mora deres. Så den pedagogiske effekten var jo så som så.

Anonymkode: 807fc...d80

Er det virkelig vekta til disse mødrene som er relevant for hvordan du opplevde å bli irettesatt ?

Mener du overvektige har mindre lov til å sette grenser til barn, og dette er noe helst forbeholdt slanke mennesker å gjøre?

hvorfor ble du irettesatt ? 

Har du tatt permanent skade av denne opplevelsen idag? 

 

Anonymkode: 7907e...065

[AnonymBruker]

Jeg har kjeftet på fremmed barn, kommer ikke til å slutte med det. Bare fordi de er små betyr ikke at de kan ture frem som de vil. De kom inn i hagen min og stjal blomster fra bedende. Har også vært krass med en unge som sto og spiste smågodt. 

Anonymkode: 7d0fb...c11

[Oppgitt78]

Jeg forbeholder meg retten til å kjefte på de jeg mener har gjort seg fortjent til det, uavhengig av alder/kjønn/etnisitet/bakgrunn..

 

[AnonymBruker]

Hvis en drittunge plager barnet mitt så vil jeg irettesette skitkiden rett som det er.

Anonymkode: de4d8...463

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en drittunge plager barnet mitt så vil jeg irettesette skitkiden rett som det er.

Anonymkode: de4d8...463

Enn om din unge plager andre sitt barn? Er det greit at noen irettesetter «skitkiden» din da? 

Anonymkode: 7907e...065

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke sannsynlig at de «fremmede» kjefter for de reagerer på noe barnet har gjort? Og at det da kanskje er positivt at barnet blir sett og irettesatt?

Hva om bestemor har andre regler hjem til seg enn hva du har til deg? La oss for eksempel si at barnet vil spise is/frukt eller hva det skulle være i sofaen, noe bestemor ikke vil at man skal gjøre hjem til henne, er det Ok?

Min oppfattelse er at som regel irettesetter besteforeldre når det er snakk om barn som fremstår voldsomme, høylytte og krevende. Besteforeldre er dermed strengere enn foreldrene selv, fordi foreldrene reagerer jo ikke på dette,

Er det sånn at foreldre setter premisser for barnets adferd også i andre sitt hjem? Tilogmed om denne adferden er noe de i huset ikke aksepterer i sitt hjem? 

Anonymkode: 7907e...065

Det går jo ikke akkurat an å snakke om foreldre som en ensartet gruppe her. Alle er forskjellige. For oss er det en selvfølge å følge det som gjelder hos andre når vi er på besøk. Avviker det veldig fra hva vi gjør hjemme, så må jo barnet få en grei beskjed om det. 

Anonymkode: 6461c...060

[galmamma]

Så lenge foreldrene ikke er til stede så er det helt greit for meg at andre irettesetter mitt barn, og jeg irettesetter andres

[galmamma]

Dersom jeg ikke får snakke til barn som ikke kan oppføre seg når de er på besøk hos oss, kan de jo heller ikke få komme på besøk. 

[Mann1979]

Jeg kom over noen ti-elleve-åringer som knuste flasker og rev ut søppel fra søppelbøtter ved en bussholdeplass for et par måneder siden. Kostet meg ingenting å kjefte dem huden full og følge med dem frem til alt var ryddet opp igjen. 

Når ikke foreldrene gjør jobben så må sivilsamfunnet trå til.

Endret 19. mars 2019 av Mann1979

[solmåneogstjerner]

Jeg LIKER at andre irettesetter mine barn. Selvsagt må det gjøres på en ordentlig og respektfull måte, og det må være for ting som er allment akseptert at ikke er lov. F eks slåing og annen fullstendig uakseptabel oppførsel. De har mer respekt for andre enn for meg. Og det er bare bra for dem å se at vi som samfunn har felles regler for slike ting. Jeg snakker selv til andre barn som ikke kan oppføre seg og det kommer jeg ikke til å slutte med. Selvsagt ingen brøling og slikt. Når det gjelder ting som er mer vanlig å være uenige om, f eks skal barna få leke ved bordet, kan de gå fra når de selv er ferdige og slike ting, da blander jeg meg ikke. Men er de hos meg uten foreldre så må de følge mine regler.  Har også mange ganger blandet meg inn i slåing, mobbing, hærverk osv ute.  

Endret 19. mars 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mann1979 skrev:

Jeg kom over noen ti-elleve-åringer som knuste flasker og rev ut søppel fra søppelbøtter ved en bussholdeplass for et par måneder siden. Kostet meg ingenting å kjefte dem huden full og følge med dem frem til alt var ryddet opp igjen. 

Når ikke foreldrene gjør jobben så må sivilsamfunnet trå til.

Som foreldre vil jeg si at om mitt barn hadde gjort noe slikt og en voksen irettesatte dem og fikk dem til å rydde opp så hadde jeg ville takket deg!!

3 minutter siden, galmamma skrev:

Dersom jeg ikke får snakke til barn som ikke kan oppføre seg når de er på besøk hos oss, kan de jo heller ikke få komme på besøk. 

Samme regler har vi også hos oss, men jeg har opplevd barn som åpenlysg ikke er vant til å bli irettesatt, og foreldre som har sagt rett ut at de vet barnet har hatt endel uheldig adferd men de har bare ikke «tatt tak i det». 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går jo ikke akkurat an å snakke om foreldre som en ensartet gruppe her. Alle er forskjellige. For oss er det en selvfølge å følge det som gjelder hos andre når vi er på besøk. Avviker det veldig fra hva vi gjør hjemme, så må jo barnet få en grei beskjed om det. 

Anonymkode: 6461c...060

Ingen har sagt at foreldre er en ensartet gruppe, så skjønner ikke helt meningen med en slik kommentar? Spørsmålet mitt ser du jo i H.I så meningen er jo at foreldre skal svare individuelt ut ifra egne tanker. Jeg synes det er interessant å høre fra de som reagerer så voldsomt på at (deres) barn irettesettes. Det virker som det begynner å gå mot en slik utvikling at foreldre takler dårlig at andre sier eller gjør noe oppdragende mot deres barn.

barn skal ikke eksponeres for sinte voksne heller, virker det som enkelte mener. Da er det interessant å diskutere rundt hvorfor de tenker sånn og hvor «gjennomtenkt» det egentlig er... 

Anonymkode: 7907e...065

[AnonymBruker]

1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg LIKER at andre irettesetter mine barn. Selvsagt må det gjøres på en ordentlig og respektfull måte, og det må være for ting som er allment akseptert at ikke er lov. F eks slåing og annen fullstendig uakseptabel oppførsel. De har mer respekt for andre enn for meg. Og det er bare bra for dem å se at vi som samfunn har felles regler for slike ting. Jeg snakker selv til andre barn som ikke kan oppføre seg og det kommer jeg ikke til å slutte med. Selvsagt ingen brøling og slikt. Når det gjelder ting som er mer vanlig å være uenige om, f eks skal barna få leke ved bordet, kan de gå fra når de selv er ferdige og slike ting, da blander jeg meg ikke. Men er de hos meg uten foreldre så må de følge mine regler.  

👏👏👏

Anonymkode: 7907e...065

[Gjest Mocchhaa]

Vel, jeg kan si det sånn, at om en eller annen liten unge ikke oppførte seg ovenfor meg og mine, på en eller annen måte, så er jeg hvertfall ikke redd for å si ifra. 

Så engang noen barn drive å kaste stein å slikt på måsene, hvis jeg ikke husker feil. Var SÅ langt unna å gå bort å snakke med, selvom det egentlig var foreldrene jeg skulle gått å snakket med da. Men jeg kjente det kokte inni meg, av sinnet. I slike tilfeller så er det HELT på sin plass at andre kommer å snakker til dem!

Men om foreldrene ikke er der, og still da, er ungen helt ufordragelig og det går utover meg, så kan jeg love deg at den ungen får høre det. Det er BRA at andre også kan si ifra til andre sine barn. Det viser og lærer barna at ting får konsekvenser, tilogmed av andre enn foreldrene. Barn må lære seg at andre også kan si ifra om oppførselen ikke er ok. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig vekta til disse mødrene som er relevant for hvordan du opplevde å bli irettesatt ?

Mener du overvektige har mindre lov til å sette grenser til barn, og dette er noe helst forbeholdt slanke mennesker å gjøre?

hvorfor ble du irettesatt ? 

Har du tatt permanent skade av denne opplevelsen idag? 

 

Anonymkode: 7907e...065

Klart vekta hadde noe å si: det gjorde dem enda mer truende for meg fordi de fysisk var enorme i forhold til meg. Det blir det samme som at en sint mann som regel oppleves mer truende enn en kvinne: fysisk større og sterkere.

Jeg tok ikke permanent skade, men som sagt: jeg ble redd og endte med å ikke ville leke med barna deres. Jeg ville jo ikke risikere å leke hjemme i huset til noen med en "livsfarlig" mor. 

Jeg ble irettesatt, fordi jeg hadde kranglet med døtrene deres. De gikk inn å tok døtrenes kamp, istedet for å la oss ungene få bråke ferdig og bli venner igjen.

Anonymkode: 807fc...d80

[heipådegsann]

Du har min fulle å hele tillatelse til å irettesette mitt barn ihvertfall. Så lenge det som du er inne på gjøres på en ordentlig måte ser jeg bare på det som positivt. Tror barna har godt av å lære at også andre voksne har grenser, og kan bli både strenge og sinte. Jeg tenker på det som en del av sosialiseringsprosessen, at de lærer at dårlig oppførsel vil føre til sanksjoner fra andre rundt dem. Også er det nok litt sånn at de tar det litt ekstra til seg når det er andre enn mamma som sier ifra, fordi mamma maser jo om alt "hele tiden".