Sinneproblem

[AnonymBruker]

Hei !! 

Er det noen her som opplever et sinneproblem/har opplevd et sinneproblem og blitt kurert for det på noen måte?

Ønsker virkelig ingen nedverdigende kommentarer da jeg virkelig sliter med dette. Jeg skjønner at jeg burde kanskje oppsøke hjelp et annet sted en kvinneguiden, men samtidig så føler jeg at jeg er i stand til å løse det på egenhånd bare med litt råd og veiledning fra flere som har vært i samme situasjon eller lignende situasjon. 

Jeg reagerer ofte med sinne. Både mot mann og barn.

Fra jeg var liten av var min egen far veldig mye sint (prøver selvsagt ikke skylde på noen her, men føler det er en del faktorer som muligens spiller inn.) 

Jeg tør å påstå at jeg har hatt en ganske psykisk traumatisk barndom uten at jeg skal gå dypt inn på det, men tenker å nevne noen for å bare ha lagt alt frem. 

Sint far som aldri noengang har brydd seg om meg. Han viser lite/ingen interesse idag heller for verken barn eller barnebarn. Stakk plutselig fra oss da jeg var liten til fordel for en annen kvinne enn mamma. Husker veldig godt en episode hvor han kvelte min mor. Det sitter dypt inne i meg.

Hadde en bror som var rusmisbruker. Var veldig mye redd han som liten. Han knuste vinduer, holdt kniver mot magen og sa han skulle dø foran oss når vi lå å sov, hugget dører og bordi stykker og banket opp/slo mamma om hun ble sint på ham. Låste meg ofte inne på rommet om kveldene. Han ble 80-90% forbrent i en husbrann i huset vårt når jeg var åtteår gammel. Og døde av en overdose når jeg var 14 år. Stygt og si, men sant og si, en lettelse.

Min mor var alkoholiker. Kjeftet mye på oss. Fikk seg en ekkel type som ofte slengte slibrige kommentarer og uttryk til oss (10-12 år gamle). Lot oss ofte være alene. 

Har ellers aldri vært utsatt for noe fysisk annet enn å bli revet i hår hvis jeg ikke oppførte meg som barn. 

Jeg føler jeg aldri hatt en trygghet i livet. Føler idag at jeg ble utsatt for omsorgssvikt på en del ting. 

Jeg var seksuelt aktiv ganske tidlig. Hvorfor vet jeg ikke. Fikk meg kjæreste når jeg var 15 år og fikk barn med han som 18åring. Han var i tillegg utro gjennom hele svangerskapet. 

Idag er jeg 26 år gammel. Gift og (og som nevnt) har et barn fra tidligere forhold og et barn sammen med min mann. Han har i tillegg et barn fra tidligere. Vi fungerer kjempefint som en familie. Litt barn her og der, men det er vel den moderne familie. 

Men jeg opplever selv et sinneproblem. Har angst. Har STORE tillitsproblemer. Bekymrer meg svært mye og 99 av bekymringene vil aldri forekomme engang.

Som sagt, jeg er oppegående nok til å oppsøke hjelp om det trengs, men foretrekker å løse det på «egenhånd» med noen som kanskje har erfaringer med disse forskjellige «tilstandene». Har INGEN selvmordstanker, er alt for glad i livet til det! Og jeg elsker mine barn og vil dem alt godt, men vil ikke være så sint hele tiden! Fryktelig redd for å miste min mann. Han blir fort «forhåndsdømt» av meg... fordi jeg er redd for at han skal forlate meg eller ikke trofast. Hvordan blir jeg sterkere?? Hvordan får jeg et godt selvbilde av meg selv? Hvordan kan jeg elske meg selv?? Både innvendig og utenpå?? noen som har lignende erfaring/opplevelse? 

Anonymkode: 3837f...789

[AnonymBruker]

E-angst behandlingsprogram på nett

Anonymkode: 611d7...1a7

[AnonymBruker]

Og det kan du anbefale? 

Anonymkode: 3837f...789

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det kan du anbefale? 

Anonymkode: 3837f...789

Vet at mange med angst har nytte av det. Norge/HelseVest er pioner på e-behandling av angst. 

Anonymkode: 611d7...1a7

[AnonymBruker]

Synes absolutt du skal benytte deg av noen å snakke med. 

Årsak;

Sinneproblematikk er ofte knyttet til lav følelse av egenverd. 

Lav følelse av egenverd kan typisk komme av en oppvekst som din.

Lav følelse av egenverd fører ofte til at man føler man «ikke vil bry andre», «klare seg selv», «ikke ta opp så mye plass».

Derfor er den tanken din om å ikke søke hjelp, veldig klassisk for mennesker med din problematikk. Hadde du i stedet vært bortskjemt og følt deg på toppen av verden, så hadde du vært mer komfortabel med å søke hjelp, få andre til å fikse problemer, etc. Ser du hva jeg mener?

Så det å faktisk venne seg til at man er verdt noe, verdt andres tid, verdt å bruke penger på, verdt å «skjemme litt bort», er en del av veien ut av uføret, slik jeg ser det.

Når dette er sagt, så har jeg selv kommet meg ut av sinneproblematikk etter en vanskelig barndom hvor jeg kun hadde mine foreldres skrøpelige kommunikasjons-verktøy tilgjengelig, uten å søke hjelp. Så det er mulig. 

Det jeg gjorde, var å gå laaange turer for meg selv, tenke på situasjoner hvor jeg opplevde at jeg ikke oppførte meg noe bra, bestemte meg for å unngå å gjøre de tingene igjen, begynte å kjenne igjen «følelsen» som la opp til sinnet, og begynte å avbryte meg selv de gangene jeg kjente at den følelsen kom. Da gikk jeg UMIDDELBART ut, eller jeg spiste noe, eller jeg gjorde andre ting for å unngå å bli sint og ta dette ut på noen. Blodsukker og frisk luft er viktig! Etterhvert ble jeg flinkere og flinkere, og per i dag har jeg kontroll på når jeg er sint og hvordan jeg reagerer. Jeg kan si fra at «Dette er ikke greit for meg, nå er jeg sint!» men uten å begynne å kjefte pga helt andre ting, være truende eller urettferdig. 

Men uansett hva du velger, så synes jeg du skal bli bevisst på å unne deg noe. Som ledd i denne endringen. Som en symbolsk handling for å si til deg selv at hvis du skal være en bra dame, så behøver du litt godt stell  

Anonymkode: d9b5f...2fe

[AnonymBruker]

Jeg sliter med noe av det samme som deg og kan virkelig anbefale mindfullness og en bok som heter "Mindfullness og medfølelse -en vei til vekst etter traumer". I boken er det litt info om hva traumer er og øvelser som går blant annet går på oppmerksomhet(til kroppen) og mindfullness.

Mindfullness handler i bunn og grunn om å bearbeide følelser gjennom pusten og aksept. At man er i dem uten å "rømme" eller avlede. I praksis så kan man legge seg et behagelig sted og puste med magen samtidig som man lar følelsene komme(når man puster med brystkassen eller skuldrene så fortrenger man dem) enten sånn de er der og da, eller ved å tenke på gamle minner eller personer man har en vanskelig fortid med. Det kan ta litt øvelse og tid før man virkelig får tak på det, men det funker. De bruker det i behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse blant annet.

Det finnes også mindfulness apper man kan laste ned til mobilen som guider deg gjennom.

Synes ikke det er rart at du sliter med sinneproblemer med en oppvekst som du skriver om i HI og ikke døm deg selv for hardt(hvis du gjør det). Sinne kan også være uttrykk for andre følelelser som tristhet og redsel så det er også mulig at det ikke er sinne som er grunnproblemet selv om man opplever det i hverdagen.

 

Anonymkode: 223d1...158

[AnonymBruker]

Nå ble jeg tårevåt i øyene! Haha! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Takk for et velskrevet innlegg!

Tar med meg tipsene dine og tror jeg skal benytte meg av hjelp. 

 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 3837f...789

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med noe av det samme som deg og kan virkelig anbefale mindfullness og en bok som heter "Mindfullness og medfølelse -en vei til vekst etter traumer". I boken er det litt info om hva traumer er og øvelser som går blant annet går på oppmerksomhet(til kroppen) og mindfullness.

Mindfullness handler i bunn og grunn om å bearbeide følelser gjennom pusten og aksept. At man er i dem uten å "rømme" eller avlede. I praksis så kan man legge seg et behagelig sted og puste med magen samtidig som man lar følelsene komme(når man puster med brystkassen eller skuldrene så fortrenger man dem) enten sånn de er der og da, eller ved å tenke på gamle minner eller personer man har en vanskelig fortid med. Det kan ta litt øvelse og tid før man virkelig får tak på det, men det funker. De bruker det i behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse blant annet.

Det finnes også mindfulness apper man kan laste ned til mobilen som guider deg gjennom.

Synes ikke det er rart at du sliter med sinneproblemer med en oppvekst som du skriver om i HI og ikke døm deg selv for hardt(hvis du gjør det). Sinne kan også være uttrykk for andre følelelser som tristhet og redsel så det er også mulig at det ikke er sinne som er grunnproblemet selv om man opplever det i hverdagen.

 

Anonymkode: 223d1...158

Takk 🙏🏼❤️ Er dette noe du har god hjelp av ? 

Anonymkode: 3837f...789

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk 🙏🏼❤️ Er dette noe du har god hjelp av ? 

Anonymkode: 3837f...789

Ja Jeg har føler jeg har fått et verktøy når det "blåser". Det har hjulpet fordi det er en quick fix der og da, samtidig som det over tid har hjulpet meg til å kunne bearbeide ting som jeg styrte langt unna før. Har blitt mer stabil pga det og kan kjenne ro i kroppen når jeg passer på å følge opp.Veldig fint å bruke til å håndtere stress i hverdagen også.

Som noen nevner over så tror jeg ikke det hadde vært så dumt med en prat med noen heller. Det er ganske heftige saker du skriver om.

Anonymkode: 223d1...158

[AnonymBruker]

Unngå steder og personer som gjør at man blir irritert.  

Anonymkode: 3fd69...a59

[AnonymBruker]

Steng deg inne, ikke ha kjæledyr, unngå alle mennesker, gå alene i skogen, ikke skaff deg så mye som en gullfisk. Prøv og ikke bli irritert hvis fuglene kvitrer. 

Anonymkode: 3fd69...a59

[AnonymBruker]

Sjekk ut nettsiden littsint.no

Ellers vil jeg anbefale gratis sinnemestringskurs som mange familievernkontor tilbyr rundt omkring i landet. Veldig bra! Enkle kognitive øvelser, les om "hvit stokk" øvelse på littsint.no Det er tankevekkende og kan endre din oppfattelse i situasjoner der du blir lett sint. Lykke til! 

Anonymkode: ba53c...0b7

[Kitcat]

Kan varmt anbefale deg boken «sjef i eget liv» av Ingvard Wilhelmsen, eller gå på et av hans foredrag om du har mulighet. Du kan google ham. 

Den vil kunne hjelpe deg til bedre å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Samt gi råd om konkrete øvelser du kan ha nytte av uten at du trenger å dvele for mye ved fortiden. 

Ellers synes jeg absolutt du bør vurdere å sortere litt tanker med en dyktig kognitiv  terapeut. 

[AnonymBruker]

http://www.littsint.no/downloads/Foreldreveileder_i_sinnemestring.pdf

Anonymkode: ba53c...0b7