AnonymBruker Skrevet 16. mars 2019 #1 Del Skrevet 16. mars 2019 Jeg mistet min mor når jeg gikk gravid med mitt første barn. Nå flere år etter , føles det som om sorgen er like sterk men den går i bølger . Hver gang jeg møter motgang blir jeg ekstra lei meg , over at hun ikke er her og kan støtte meg, dele erfaringer med meg eller annet . Jeg tenker ofte « hadde hun bare vært her så...» Jeg er bitter , men føler jeg har blitt likegyldig til mange ting. At hun aldri skal få se mine barn , det kommer jeg ikke over ! Alle andre snakker om sine mødre , får masse hjelp og de har en de kan spørre om ting.. men ikke jeg. Jeg har ingen kvinne i familien jeg kan være med , snakke med eller feks få råd hos.. jeg savner så veldig den kontakten . Føler livet mitt aldri vil bli bra igjen..:( Anonymkode: ace54...5a1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2019 #2 Del Skrevet 27. mars 2019 Var din mor gammel ? Det er tungt å miste foreldrene. Uansett alder. Men med høy alder så er det veldig naturlig. Selv om man aldri vil miste dem. Har opplevd det selv.. Synes at det var veldig veldig urettferdig å miste søsken i ung alder og små barn i familien. Det er ofte mye tyngre for foreldre å overleve sine barn enn motsatt. Det har jeg desv sett. Barna er foreldrenes stolthet,fremtid og håp. Men jeg synes du er heldig du som har både mann og barn. Du er slett ikke alene og uten familie. Det er mye å være takknemlig for. Du kan feks være den moren og bestemoren du selv ville ønsket å ha. eller være den vennen du selv ville ønsket å ha. Det er ikke bra å fokuser så mye på tap. Alle opplever tap i livet. Selv er jeg blitt alene i verden uten nær familie. Jeg er ufør pga div ting. men jeg har noen gode venner. Og et fint miljø å være i, så jeg er heldig tross alt. Livet er for kort til å være sint og bitter. Jeg velger heller å hjelpe andre som sliter. Det gir meg styrke og mye glede i livet. Så jeg velger heller å spre velsignelser den korte tiden jeg har igjen.🌹 Anonymkode: 0f726...4f8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mari Y Skrevet 27. mars 2019 #3 Del Skrevet 27. mars 2019 På 16.3.2019 den 21.39, AnonymBruker skrev: Jeg mistet min mor når jeg gikk gravid med mitt første barn. Nå flere år etter , føles det som om sorgen er like sterk men den går i bølger . Hver gang jeg møter motgang blir jeg ekstra lei meg , over at hun ikke er her og kan støtte meg, dele erfaringer med meg eller annet . Jeg tenker ofte « hadde hun bare vært her så...» Jeg er bitter , men føler jeg har blitt likegyldig til mange ting. At hun aldri skal få se mine barn , det kommer jeg ikke over ! Alle andre snakker om sine mødre , får masse hjelp og de har en de kan spørre om ting.. men ikke jeg. Jeg har ingen kvinne i familien jeg kan være med , snakke med eller feks få råd hos.. jeg savner så veldig den kontakten . Føler livet mitt aldri vil bli bra igjen..:( Anonymkode: ace54...5a1 Hei, tror jeg ville ha kontaktet fastlegen her. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #4 Del Skrevet 28. mars 2019 Gjør smerten om til glede, minner er gull verdt, og din mor vil alltid være der selvom du ikke ser henne, hvis du lar henne. Ingenting kan beskrive en slik sorg, ingenting kan forbedre den, men du må finne en måte å akseptere det på, og det kan ta sin tid. Din mor ville nok ha sett deg lykkelig og glad. Sender deg en stor klem med masse kjærlighet Anonymkode: d1e58...2c3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Dævendøtte Skrevet 29. mars 2019 #5 Del Skrevet 29. mars 2019 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Gjør smerten om til glede, minner er gull verdt, og din mor vil alltid være der selvom du ikke ser henne, hvis du lar henne. Ingenting kan beskrive en slik sorg, ingenting kan forbedre den, men du må finne en måte å akseptere det på, og det kan ta sin tid. Din mor ville nok ha sett deg lykkelig og glad. Sender deg en stor klem med masse kjærlighet Anonymkode: d1e58...2c3 Enig! Er veldig viktig å prøve og huske de gode tingene, minnes mor med kjærlighet. Jobbe seg ut av sorgen på en positiv måte. Som du også sier, moren ville nok sett TS lykkelig og glad. Og for sin egen del, må man prøve å gjøre det beste ut av livet sitt, bitterhet og sorg i mange år gjør ikke godt for noe. Skjønner det er fryktelig leit og vanskelig, men det gagner ingen å dyrke sorgen. Sender også kjærlighet til TS ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #6 Del Skrevet 29. mars 2019 Livet ditt kan bli bra igjen. Du må bare velge det selv. Anonymkode: 86971...337 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2019 #7 Del Skrevet 30. mars 2019 På 29.3.2019 den 10.09, AnonymBruker skrev: Livet ditt kan bli bra igjen. Du må bare velge det selv. Anonymkode: 86971...337 LOL, spar deg Anonymkode: 2fa36...12f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2019 #8 Del Skrevet 30. mars 2019 Jeg mistet mamma i ung alder (barneskolen). Jeg merker at jeg tenker mye oftere på henne nå etter jeg fikk barn, og at behovet for en mamma/bestemor er veldig sterkt. Poenget var at du nok kanskje ville følt det slik nå som nybakt mamma uavhengig av når hun døde. Død er grusomt, men vi klarer å leve med det etterhvert. Vær glad for barnet du er så heldig å få oppleve, og forsøk å fokuser på de fine minnene du har av og med moren din. Lykke til ❤️ Anonymkode: bb2c1...d99 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2019 #9 Del Skrevet 30. mars 2019 Begge mine foreldre døde da jeg var barn. Jeg også syntes det er rart å tenke på at de ikke har sett meg vokse opp, ikke har sett hva jeg har fått til og ikke får se meg gifte meg og få barn. Det er ganske vemodig å tenke på og noen ganger lurer jeg på om det er verdt å gjøre noe som helst, er jo ingen som står der å er stolt hva hva jeg gjør uansett, ingen skryt å få osv, ingen besteforeldre på min side til mine fremtidige barn. Men jeg håper de ser det allikevel og at jeg kan få igjen alt det jeg savner den dagen jeg dør og møter dem igjen. Kanskje du bør finne noe å tro på du også. Skrive brev til henne f.eks og brenne det eller legge det på graven. Snakke høyt til henne når du er alene.. osv Anonymkode: c0219...9c3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2019 #10 Del Skrevet 30. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg mistet mamma i ung alder (barneskolen). Jeg merker at jeg tenker mye oftere på henne nå etter jeg fikk barn, og at behovet for en mamma/bestemor er veldig sterkt. Poenget var at du nok kanskje ville følt det slik nå som nybakt mamma uavhengig av når hun døde. Død er grusomt, men vi klarer å leve med det etterhvert. Vær glad for barnet du er så heldig å få oppleve, og forsøk å fokuser på de fine minnene du har av og med moren din. Lykke til ❤️ Anonymkode: bb2c1...d99 Beklager, ser nå at du ikke nettopp har fått barn. Det jeg skriver står likevel. Barnet mitt blir 4 snart, og jeg føler fremdeles på det. Litt bitter for at jeg ikke har noen, og at barnet mitt har noen besteforeldre i live (desverre). Anonymkode: bb2c1...d99 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå