Barselbesøk

[Mrs. K]

Jeg hadde et vennepar som fikk barn, første barnebarn i familien og barseltiden var utrolig slitsom for dem. Hans foreldre flyttet nesten inn. De kom på alle tider av døgnet og tok med seg hele vennekredsen, som alle forventet oppvartning. Det var så en ting, men for å sikre seg at barnet var våken under besøkene, ringte og ringte og ringte de på døren - hver gang, bare for å vekke barnet! Disse menneskene skjønte ikke at "idag vil vi ha fred og ro"!

Jeg kunne aldri drømme om å bli i mange timer, men det har altså trådstarter opplevd at noen gjør, så derfor skjønner jeg at hun gruer seg.

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Huff ja dette må være grusomt, ha familie og venner som bryr seg og som vil se den nye verdensborgeren.... Stakkars, stakkars deg.

Dette rådet likner ikke deg...

[Gjest Anonymous]

Svigermora mi hadde planlagt barselbesøka våre allerede FØR vi kom hjem fra sykehuset. Med SEG SELV i hovedrollen. Når mannen tok en prat med henne ble hun så sur at hun ikke har vært her siden (sju mnd siden!) og INGEN andre i familien har vært her, fordi hun fløy rundt og fortalte alle løgner om meg, og at jeg var hysterisk og overbeskyttende... :o

[Gjest gjest1]

Når jeg lå på sykehuset var det bare mine foreldre som fikk komme en gang og se babyen. ( far var der jo hver dag da...)Mere orket jeg ikke, hadde mer enn nok med å prøve å gå til toalettet for egen maskin. Da vi kom hjem hadde hele slekta fått beskjed om at vi ønsket å være i fred den første uka. Det var ingen som ble sure av den grunn, tror de flesete har forståelse for at man er litt utafor etter en fødsel.

Ette ren liten "friuke" frngte vi rundt og inviterte folk til barselbesøk, og sa fra at det hadde vært hyggelig om de tok med noe til kaffen. Fikk kaker, ferdig middagsmat til å varme opp, masse frukt og nydelige blomster. Har aldri glemt hvor godt det var med slik omsorg!

Synes du godt kan si fra til slekt og venner at du trenger litt fred og ro!

[nat26]

Jeg har bestemt meg for at det bare er familien som får komme på besøk når jeg ligger på barsel.Venner får nok vente til etter at vi er kommet hjem.Og det er da lov å si at man er trøtt og sliten og ikke orker å ha besøk uten at folk skal være sure for det.

[Gjest Anonymous]

Barselkvinne eller ikke, voksne folk må da klare å si ifra at man trenger hvile og vil ha ro.

[Gjest Anonymous]

På distriktet jeg bor, så er det besøkende som tar med noe til kaffen. Du vil sikkert få besøk på sykehuset. Si fra der at du vil gi beskjed når du tar imot besøk hjemme.

[Gjest Anonymous]

Før i tiden var det vanlig at nabokonene tok med seg sengemat til den nybakte mammaen...

Det var i grunnen en fin tradisjon. Tenk å få besøk (sånn en liten time) der slekt og venner tok med seg middagsmat klart til å varmes opp, kaker ol....

Jeg selv har bare hatt glede av besøk, men "mine" har hatt vett til å trekke seg tilbake.

Enig med flere her, at det kan være lurt å snakke om det med slekt og venner på forhånd.

Ingen grunn til å slite seg ut når du egentlig bare skal kose deg med den lille

[Gjest Anonymous]

Ljug!

Høyt blodtrykk, Brystbetennelse osv osv.....

Eller bare si at du er SLITEN, at du trenger litt fred og ro. Den som ikke skjønner det kan igrunnen bare ha det så godt.

Eller foreslå at de som kommer tar med seg minsten og går en tur ved vogna, så du kan få slappe HELT av litt.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner godt at du gruer, når du opplevde det som du gjorde sist gang. Det er jo trist at du skal gå rundt og grue deg til noe som skal være en fantastisk tid for deg og din familie. Hvis jeg var deg ville jeg avklart dette på forhånd, og forklart situasjonen. Hvis folk tenker litt så burde de forstå. Jeg skjønner jo om dine foreldre og sambos foreldre vil titte innom, det er jo meget naturlig, og spesielt om dere har et godt forhold til dem:) Men at folk skal komme i hytt og pine uten forvarsel og bli værende i flere timer, det er jo ille. Du som har et barn fra før har jo vært gjennom amming og stell av en nyfødt baby, men det er jo et nytt menneske som kommer, og dere må bli kjent med denne nykommeren. Ingen babyer er like. Er enig med de her inne som anbefaler deg å si fra, det har du all rett til. Jeg ville iallefall gjort det! Jeg hadde selv en gammel skolevenninne som fikk sin førstefødte for ikke lenge siden. Vi er ikke mye sammen, men har holdt kontakten, spesielt den siste tiden. Jeg dro på besøk et par timer til henne, men da var babyen tre måneder. Babyen sov nesten hele tiden mens jeg var der, og vi pratet om masse annet. Kjempekoselig:) Andre ganger har jeg ringt og avtalt tid for besøk på sykehuset(når jeg likevel var i nærheten). Synes den første tiden er forbeholdt familien.

[Gjest Porselen]

Jeg mistet mye blod og klarte ikke å sitte ordentlig på en måned etter den første fødselen, i tillegg fikk jeg urinveisinfeksjon......... det var ikke mye lystig den barselstiden og jeg var absolutt ikke klar for noe besøk.

Jeg har ikke så mye familie her nede så det løste seg i grunnen greit med besøk fra familien, min svigerfamilie besto av kun to personer så det var også greit. Mine venner og kolleger fikk beskjed om at jeg kom til å si fra når jeg var klar for å ta i mot besøk av dem og det ble fullt ut akseptert.

Med de to neste var jeg i full fart med en gang etter fødselen og da var jeg klar for besøk med en gang.

Jeg synes at det skal være lov å si fra når man ønsker besøk, og at folk ringer og avtaler tid, og at det skal være mulig å fordele besøkene litt. Det går ikke an å sammenligne med før i tiden når grøtkonene kom for det var mange som var slitne da også men ikke kunne si fra at de ikke ønsket besøk. For sånt gjorde man ikke, kan min mor fortelle fra da jeg var født.

[Gjest Anonymous]

Huff ja dette må være grusomt, ha familie og venner som bryr seg og som vil se den nye verdensborgeren.... Stakkars, stakkars deg.

:o Spar meg Tex!!! Kanskje du ikke har så stor famile eller så stor venneflokk..

Når en har 26 tanter og onkler, 25 søskenbarn og oldeforeldre, besteforeldre og venner som vil komme på besøk, SÅ ER DET SLITSOMT JA!! Og dette er bare på min side, min mann har også sin famile..

Det eneste jeg krever er å få være alene litt med den nye babyen de førete ukene, så tar jeg gjerne imot besøk, men ja jeg ville helt klart prøvd å samlet de i grupper.. For vi har en nær familie, der vi har et godt samhold, så alle vil liksom komme også..

Det er ikke jeg som skrev hovedinnlegget, men ble temmelig irritert etter å ha lest tex sin kommentar! Vi har alle forskjellige behov vet du! Noen er også mer sliten enn andre etter ett svangerskap og fødsel.......

*tusler meg stille men ganske rystet ut igjen*

[Hermula]

Jeg synes ikke man kan nekte noen å komme på besøk. Det blir for sært å stenge seg inne, henge lapp på døren og nekte å åpne døra...  

Selv var jeg lei meg for at nesten ingen kom for å hilse på, så jeg synes vel egentlig at du sutrer uten grunn... Av og til må man bare skjære gjennom, man trenger slett ikke være uhøflig av den grunn. Om vedkommende likevel blir fornærmet så er det deres og bare deres problem ;-)

Det er ikke lett å si ifra. På svangerskapskurset fikk vi klar beskjed om å nettopp si ifra! Det er bedre det enn at mor og far blir for utslitt til å takle den nye rollen. Mange får problemer med amming på grunn av mye stress og mas rundt dem. Da er det bedre at noen får beskjed om å vente noen dager med å stikke innom, slik at den nye familien får tid til å gjøre det som er det aller viktigste; få det nye livet med den nyankomne til å fungere.

Lykke til :-)

[Gjest Gjesta]

Klag alt dere vil, jeg syns uansett mer synd på den som ligger der og ser lengselsfullt på henne som får besøk, og som kanskje ikke får besøk av noen i det hele tatt, enn jeg syns synd på henne som får masse besøk, masse blomster, masse oppmerksomhet av alle som bryr seg om henne og babyen.

Om en ikke klarer å sette egne grenser bør en kanskje lære seg det når en har påtatt seg en foreldrerolle i det minste. Så ta heller anledningen til å lære seg å si skikkelig i fra på en ordentlig måte, at det er hyggelig med besøk, men nå må jeg hvile.

Det er da stort sett voksne folk som får barn og ligger i barsel.

[Gjest Gulltopp]

Klag alt dere vil' date=' jeg syns uansett mer synd på den som ligger der og ser lengselsfullt på henne som får besøk, og som kanskje ikke får besøk av noen i det hele tatt, enn jeg syns synd på henne som får masse besøk, masse blomster, masse oppmerksomhet av alle som bryr seg om henne og babyen. [/quote']

[Gjest tin tin]

Maset blir nok ikke like ille med barn nr. to...

Det kan være lurt å gi beskjed om at gjestene ordner med kaffe og noe å tygge på til dere, så kan du vandre rundt i morgenkåpa og dulle med den nyfødte til du forklarer at barnet sov dårlig på natten og du er nødt til å legge deg litt.

Noen av de som kommer kan du spørre om de orker å ta barna med på en trilletur mens du kan hvile litt på sofaen eller få gjordt unna litt husarbeid...

Kommer folk så ofte, bør de være nok husvarme til å ta i et tak også...Desuten kan det hende at de og føler det som en lettelse dersom de får hjelpe til lit, du bør være glad for at barna har flere enn deg rundt seg.

Det er godt når noen bryr seg om dere...

[Lula]

Hm....det er jo vanskelig dette. Fødsel og barseltid oppleves jo så forskjellig. Dessuten har noen en mye større og langt ivrigere familie/vennekrets enn andre igjen. Da blir det vanskelig å si at man skal/bør forholde seg "slik eller slik".

Selv skal jeg snart føde (håper jeg ihvertfall siden det er 9 dager siden termin :evil: ). Er litt engstelig for hvordan det blir med besøk på sykehuset spesielt. Jeg er en VELDIG privat person, og er redd det fort kan bli litt mye om alle kommer på en gang. Jeg ser for meg at hele situasjonen rett etter en fødsel oppleves som veldig privat, og da kan det nok for meg føles litt invaderende med hele bølingen på besøk (enda så glad jeg er i dem).

Dette er jo en stor begivenhet også får dem, så jeg vil ikke nekte dem å komme å se vidunderet dersom jeg ikke er fullstendig nedkjørt og legen fraråder det.

Ellers er jeg ikke så redd for at folk skal renne dørene ned hos oss i barseltiden. De fleste vi kjenner (både familie og venner) har vett til å spørre om det passer, ikke bli for lenge, ta med mat etc. selv o.s.v.

Når jeg har vært på barselbesøk (både på sykehus og hjemme hos folk) har jeg ALLTID avtalt på forhånd. Det er da en selvfølge. Har alltid med en oppmerksomhet, og forventer da INGEN oppvartning.

Da min nevø ble født var vi på sykehuset den dagen han ble født etter avtale med foreldrene. Hadde med gaver til både foreldre og barn, og ble ikke så lenge. Den dagen de kom hjem fra sykehuset reiste vi opp til dem (også etter avtale selvsagt), handlet med oss masse råvarer og vartet opp med 3-retters middag til dem, så de skulle slippe å styre med mat selv.

[:-) anna]

Det er jo bare å si det som det er.

- at dere trenger noen dager alene før dere får besøk.

Om du synes det er leit å "hinte" om at det ble for mye sist, så kan du jo si at det denne gangen er et barn til som trenger å venne seg til den nye situasjonen, og beibien uten besøk i hus.

I tillegg til at du selv trenger å komme deg skikkelig. Og man vet jo ikke hvor sprek man er etter en fødsel, selv når en har født fra før.

[Gjest Anonymous]

Huff ja dette må være grusomt, ha familie og venner som bryr seg og som vil se den nye verdensborgeren.... Stakkars, stakkars deg.

Jøssenavn!!

Slike meldinger kan man helt klare seg foruten. Har venninner som er sånn, og utrolig slitsomt! Hvorfor ikke heller respektere at folk er forskjellige istedet for å bli sure og snurte for alt mulig?

Mange har vonde fødsler, store problemer med ammingen, store problemer med hormer/følelser etter fødsel. Å ikke respektere at mor trenger ro og dager å samle seg på, viser bare for egoistiske enkelte er... :fy:

[Gjest Anonymous]

Jeg har bestemt meg for at det bare er familien som får komme på besøk når jeg ligger på barsel.Venner får nok vente til etter at vi er kommet hjem.Og det er da lov å si at man er trøtt og sliten og ikke orker å ha besøk uten at folk skal være sure for det.

I mitt tilfelle er familien verst. Utrolig hyggelig med venninner på besøk, mens mas med familien. Mine venner betrakter jeg like nære som familie.