AnonymBruker Skrevet 14. mars 2019 #21 Skrevet 14. mars 2019 Det du går igjennom høres helt utrolig tøft ut. Vil bare si at jeg synes absolutt ikke at du krisemaksimerer eller sutrer. Å stå helt alene mens man samtidig opplever særdeles tunge ting i alle felt av livet - samliv, bosituasjon, jobb, økonomi, familie og egen helse må være beintøft. Er det ingen av vennene dine som spør hvordan det går? Er det ingen som merker på deg at du har det vanskelig? Å skjule at man sliter i tillegg til å slite må gjøre alt så mye tyngre. Er det ingen av vennene dine som har fanget opp noe av dette? Hvis jeg var din venn ville jeg satt enorm pris på at du tok kontakt og ba om støtte. Aldri i verden om jeg ville blitt sur eller sint. Jeg ville blitt glad! Gjør det på den måten du er komfortabel med. Jeg synes det høres veldig lurt ut å skrive et brev. Kanskje du har noen venner som har gått igjennom noe av det samme? Anonymkode: 7907d...935
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2019 #22 Skrevet 14. mars 2019 1 hour ago, SoWhat? said: Lykke til 🙂 det går nok helt bra! Takk takk:) 13 minutter siden, AnonymBruker said: Det du går igjennom høres helt utrolig tøft ut. Vil bare si at jeg synes absolutt ikke at du krisemaksimerer eller sutrer. Å stå helt alene mens man samtidig opplever særdeles tunge ting i alle felt av livet - samliv, bosituasjon, jobb, økonomi, familie og egen helse må være beintøft.Er det ingen av vennene dine som spør hvordan det går? Er det ingen som merker på deg at du har det vanskelig? Å skjule at man sliter i tillegg til å slite må gjøre alt så mye tyngre. Er det ingen av vennene dine som har fanget opp noe av dette? Hvis jeg var din venn ville jeg satt enorm pris på at du tok kontakt og ba om støtte. Aldri i verden om jeg ville blitt sur eller sint. Jeg ville blitt glad! Gjør det på den måten du er komfortabel med. Jeg synes det høres veldig lurt ut å skrive et brev. Kanskje du har noen venner som har gått igjennom noe av det samme? Anonymkode: 7907d...935 Jeg blir jo spurt innimellom selvsagt, men da tuller jeg det som regel bort, ufarliggjør det. Pluss at jeg har jo slitt med dette siden tidlig barneskole, så jeg er veldig god på å skjule at jeg sliter med årene. Jeg skal være ekstremt angstpreget før ting slår sprekker. Så jeg kan ikke si jeg klandrer noen for å ikke fange det opp. At ikke voksne plukket det opp mens jeg var barn og tenåring synes jeg derimot er mye mer merkelig. Tusen takk for all støtte! Nå som jeg omsider er i behandling så vil jeg ikke avslutte den. Men jeg skjønner jo også at jeg ikke kan gå i behandling i år etter år om det ikke er noen fremgang. Anonymkode: ee4bd...e7d
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2019 #23 Skrevet 14. mars 2019 Kjære ts, jeg begynte å lure på om det var meg selv som hadde skrevet innlegget. Jeg har det nøyaktig som deg, men ovenfor familie. Jeg blir fysisk kvalm bare av å tenke på å be dem om noe, eller at de skal vite at jeg har det vanskelig. Venner vurderer jeg ikke engang å oppsøke eller snakke med når jeg har det vanskelig. Jeg synes det var et godt råd det å tenke på at det var en annen som skrev brevet. Hva om du selv hadde fått et slikt brev fra en venninne? Jeg tror jeg hadde blitt "glad", det er veldig fint å kunne bidra med noe til en man er glad i ❤️ Jeg synes du er utrolig tøff! Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, men ville bare si at innlegget ditt traff meg veldig, og jeg vil gjerne heie på deg. Jeg er helt sikker på at brevet blir godt mottatt. Venner vet også mange ganger mer enn vi tror. Flere ganger har jeg fortalt i ettertid om vanskelige ting, og de har sagt at de visste noe var gale selv om jeg nektet å innrømme noe. Ang det med humor, kan du ikke blande litt humor inn selv om det skal være alvorlig? Jeg har fått beskjed av min psykolog at jeg må bruke mer humor, men ikke sånn at det kamuflerer problemet såklart. Anonymkode: 7b985...7da
Gjest malifika Skrevet 14. mars 2019 #24 Skrevet 14. mars 2019 2 timer siden, Hentacruel skrev: Fortsatt så vil ikke en psykolog avslutte en behandling hvis den er nødvendig. Hvis det er uhensiktsmessig med videre behandling så kan ikke behandlingen være nødvendig og da trenger man ikke hjelp da. Nei. At noe er nødvendig er ikke ensbetydende med at det er mulig å gjennomføre. Hvis jeg har kreft og ikke ønsker å motta cellegift fordi jeg mener at det er bedre for meg å la naturen gå sin gang, så vil jeg ikke bli tvunget til å motta cellegift, og ergo så slutter legene og behandle meg selv om det er nødvendig. Men pga mitt eget tankesett så vil ikke legene nå frem til meg. I ts sin situasjon så er det åpenbart at det er nødvendig med behandling, hun har jo en personlighets forstyrrelse. Men hun er så lukket ift følelsene sine at behandlingen for øyeblikket ikke virker. Og da stopper man behandling frem til hun blir mottakelig for terapi.
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2019 #25 Skrevet 14. mars 2019 13 minutter siden, AnonymBruker said: Kjære ts, jeg begynte å lure på om det var meg selv som hadde skrevet innlegget. Jeg har det nøyaktig som deg, men ovenfor familie. Jeg blir fysisk kvalm bare av å tenke på å be dem om noe, eller at de skal vite at jeg har det vanskelig. Venner vurderer jeg ikke engang å oppsøke eller snakke med når jeg har det vanskelig. Jeg synes det var et godt råd det å tenke på at det var en annen som skrev brevet. Hva om du selv hadde fått et slikt brev fra en venninne? Jeg tror jeg hadde blitt "glad", det er veldig fint å kunne bidra med noe til en man er glad i ❤️ Jeg synes du er utrolig tøff! Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, men ville bare si at innlegget ditt traff meg veldig, og jeg vil gjerne heie på deg. Jeg er helt sikker på at brevet blir godt mottatt. Venner vet også mange ganger mer enn vi tror. Flere ganger har jeg fortalt i ettertid om vanskelige ting, og de har sagt at de visste noe var gale selv om jeg nektet å innrømme noe. Ang det med humor, kan du ikke blande litt humor inn selv om det skal være alvorlig? Jeg har fått beskjed av min psykolog at jeg må bruke mer humor, men ikke sånn at det kamuflerer problemet såklart. Anonymkode: 7b985...7da Uff, trist egentlig at det skal være så vanskelig å be sine nærmeste om hjelp. Min familie er vel helt utelukket å snakke med, så jeg håper ikke at psykologen min ber meg om det en gang i fremtiden:S Men tusen takk for oppmuntringen, nå kan jeg jo ikke la være når folk heier på meg Humor er en flott mestringsstrategi, særlig galgenhumor. Men jeg tror jeg også bruker det som en forsvarsstrategi; om jeg tuller med alt så kan jo ingen vite hva jeg faktisk opplever som vanskelig:P 2 minutter siden, malifika said: Nei. At noe er nødvendig er ikke ensbetydende med at det er mulig å gjennomføre. Hvis jeg har kreft og ikke ønsker å motta cellegift fordi jeg mener at det er bedre for meg å la naturen gå sin gang, så vil jeg ikke bli tvunget til å motta cellegift, og ergo så slutter legene og behandle meg selv om det er nødvendig. Men pga mitt eget tankesett så vil ikke legene nå frem til meg. I ts sin situasjon så er det åpenbart at det er nødvendig med behandling, hun har jo en personlighets forstyrrelse. Men hun er så lukket ift følelsene sine at behandlingen for øyeblikket ikke virker. Og da stopper man behandling frem til hun blir mottakelig for terapi. Jepp, med mindre jeg klarer å komme over denne kneika til neste time. Og jeg har hatt det så jævlig så lenge, så jeg vil virkelig ikke avbryte. Anonymkode: ee4bd...e7d
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2019 #26 Skrevet 15. mars 2019 Eh, jeg må spørre om en ting til. Har ferdigformulert brevet mitt, men jeg er jo litt forberedt på å få spørsmål om det er noe h*n kan gjøre, og jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Hva er vanlig å gjøre? Er det noe andre kan gjøre sånn i realiteten? Anonymkode: ee4bd...e7d
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2019 #27 Skrevet 15. mars 2019 On 3/14/2019 at 12:11 PM, Hentacruel said: Psykologen avslutter ikke behandlingen hvis den er nødvendig. Og kirurger fjerner ikke en tarm om den er frisk https://www.nrk.no/hordaland/haukeland-fjernet-tarmen-pa-feil-pasient-1.14471151 Anonymkode: 4c933...d35
Hentacruel Skrevet 15. mars 2019 #28 Skrevet 15. mars 2019 13 minutter siden, AnonymBruker said: Og kirurger fjerner ikke en tarm om den er frisk https://www.nrk.no/hordaland/haukeland-fjernet-tarmen-pa-feil-pasient-1.14471151 Anonymkode: 4c933...d35 Kirurger er leger, det er ikke psykologer så det blir helt feil å sammenlikne.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå