Hvorfor vil du ikke ha barn?

[AnonymBruker]

Litt sært kanskje men jeg vil ha barn. Det har seg bare slik at jeg har ganske mange psykiske lidelser og jeg hadde aldri latt det gå utover barnet bevisst - men er redd min angst hadde gjort meg veldig kontrollerende (akkurat som min mor) og samtidig kunne min depresjon gjort meg for ambivalent til hva som skjer rundt meg og barnet.

Jeg er også redd for at barnet mitt hadde hatet meg som person og at vi hadde endt opp som meg og min mor. Vi hater ikke hverandre eller noe, men vi har et veldig vanskelig forhold jeg ikke ønsker med mine barn - men jeg tror jeg hadde vært akkurat som min mor.

Så jeg prøver aktivt å være barnløs, ikke fordi jeg egentlig vil, men fordi jeg tror det er for mitt og evt barnets beste. 

Anonymkode: fd75d...202

[AnonymBruker]

Jeg trodde at jeg bare kom til å få barn som alle andre, men i det forrige forholdet mitt utsatte og utsatte jeg helt til mannen som ønsket barn tok det opp direkte: Vil du i det hele tatt ha barn? Og jeg måtte innrømme for meg selv og han at jeg egentlig ikke ønsket det. Vi burde selvfølgelig ha pratet om det før, men jeg trodde oppriktig at lysten ville dukke opp etter hvert.

Nå er jeg 40, og sammen med en mann som heller ikke ønsker barn. Vi vil leve et liv hvor vi kan dra på impulsive turer, vi trenger mye ro rundt oss i hverdagen begge to, og tanken på mas og kav og fritidsforpliktelser og planleggingsmøter hadde gjør meg uvel. 

Jeg er glad i tantebarna, og det er koselig å være på besøk hos venner med små barn. De er ofte søte små sjarmerende vesener. Jeg vil bare ikke ha ansvaret for dem. 

Anonymkode: 58bf8...96d

[Gjest Linaria]

Fordi jeg elsker å reise, kunne bo hvor jeg vil i verden, bruke pengene og tiden min på meg selv, og fordi jeg ikke liker barn. 

[Neidr]

Det appellerer like mye til meg som det å få en ku. Kyr er søte nok de, og det er koselig å få kose med en ku, men å ha en egen ku er liksom ikke av interesse for meg.