Hvorfor vil du ikke ha barn?

[AnonymBruker]

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvorfor dere som ikke vil ha barn, ikke vil ha? Hva er grunnene deres? Min livsglede avhenger at det faktum at det er meningen at jeg skal reprodusere meg. Kan ikke se for meg at det ikke skjer..

Anonymkode: a058d...8d1

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri  hatt overskudd til. Hadde aldri noen ordentlig trygg barndom selv, så jeg har vel ikke helt vokst opp og klarer ikke sette meg selv til side for å ta vare på noen andre 24/7. Tror mange ikke skjønner hva dette innebærer.

Anonymkode: b090a...0c2

[Mr. Kilmister]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvorfor dere som ikke vil ha barn, ikke vil ha? Hva er grunnene deres? Min livsglede avhenger at det faktum at det er meningen at jeg skal reprodusere meg. Kan ikke se for meg at det ikke skjer..

Anonymkode: a058d...8d1

Har det fint uten. 

[AnonymBruker]

1) Min livsglede avhenger av at jeg får oppnå det jeg ønsker ifht karriere.

2) Et barn fortjener en god barndom og en mor og far av god kvalitet. Jeg får ikke barn med hvem som helst, og ikke på hvilket som helst stadie i mitt eget liv.

 

Nå er både 1 og 2 på plass for min del, så da kjenner jeg for første gang i livet et genuint ønske om å få barn. Hadde de aldri kommet på plass, så hadde jeg droppet barn. Jeg er heller ikke bitter dersom det viser seg at jeg ikke kan få barn nå, valget om å ikke få barn tidligere har for meg vært helt riktig.

 

Anonymkode: 606bc...6f4

[AnonymBruker]

Fordi jeg har jobbet med barn og det ga meg fullstendig avsmak. Dagens foreldre syr puter under armene til barna sine, og barna er sjefene i hjemmet. Mengden ufordragelige unger blir bare større og større etterhvert som foreldregenerasjonen blir yngre. De som er i 20 og 30-åra nå er ikke egnet som foreldre.

Jeg tror mine egne barn ville blitt svært veloppdragne, men tanken på at de må omgås barn med alskens adferdsvansker og kulturer med forferdelige holdninger er nok til å la det være.

Anonymkode: f8474...a04

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke orker alt styret. Barn maser og krever, og jeg har ikke lyst til å ha ansvaret for et annet menneske i 18 år. 

Anonymkode: 71767...42d

[AnonymBruker]

Jeg synes barn er skikkelig slitsomme, spesielt småbarn. Har aldri likt å omgås barn under 10 år, heller ikke da jeg var barn selv, og tenker at barn fortjener å vokse opp i et hjem med foreldre som har overskudd til dem, og evner å ta vare på dem, og det tror jeg ikke at jeg hadde klart.

Forøvrig hatet jeg å bli behandlet som et barn da jeg var barn, og sliter litt med å behandle barn som så små de er. 

Dessuten har jeg ikke spesielt lyst til å sette et liv til en verden som antakeligvis ikke kommer til å være så veldig grei å leve i når de er voksne.

Anonymkode: 695b0...ea9

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt barn. Jeg syns de er slitsomme og krever mye oppmerksomhet. Har rett og slett ikke overskudd til alt det maset. Jeg vil ikke ha et liv der jeg er konstant sliten men likevel må være "på" hele tiden. Kanskje jeg endrer mening om noen år, men jeg har aldri hatt lyst på barn. Så jeg ser ikke helt for meg at det kommer til å endre seg

Anonymkode: dfe0a...27d

[Anonymburker]

Sitter med denne lille egoistiske følelsen av at jeg må ha barn. Ser for meg alt det positive ved det og føler et savn. Men så begynner jeg å tenke og ser realismen i det hele..

Jeg er avhengig av alenetid; masse alenetid. Jeg hater mas, jeg hater stress. Ser ikke for meg å orke en spedbarnstid hvor lite søvn og skifting av bleier er hele livet mitt.

Helhetlig ser jeg ikke verdien av det. Innsatsen man må legge inn, pengene som går med på å forsørge barnet. For KANSKJE å få litt kjærlighet tilbake, noe som slett ikke er noen selvfølge.

I minst 18 år er man forpliktet til å forsørge dette mennesket, og er man uheldig blir det enda lenger. I tillegg kan man få barn med fysiske eller psykiske utfordringer, og det medbringer en rekke av bekymringer.

Vi har også samfunnsperspektivet på det. Har vi ikke mange nok mennesker på denne jord fra før? Hvor stor er sjansen for at mitt barn blir velfungerende og faktisk får jobb med tanke på det vanskelige jobbmarkedet som garantert ikke blir bedre..?

Mange av dagens barn har dårlige holdninger, og er opptatt av materialisme. Jeg har hørt barn som kommenterer mobilen min  og ler av at den "bare" kostet 2000 kroner. Barn medfører press om å være aktiv og med på det ene og det andre, aktiviteter og hobbier, reiser osv. Jeg grøsser ved tanken.

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Fornuftig-mann skrev:

Barn medfører press om å være aktiv og med på det ene og det andre, aktiviteter og hobbier, reiser osv. Jeg grøsser ved tanken.

Jeg har barn. Men dette er virkelig en av de tingene jeg hater med det. Mas og press og styr. Småbarnsperioden var en ting men alt dette akrivitetsmaset tar knekken på meg. Vinterferie høstferie sommerferie. Vi må gjøre noe! Idrett og andre fritidsaktivitet betyr kjøring og mas. Dugnader og press om å være med i alle slags styrer og ditt og datt. Det eneste som skjer i møtene er å planlegge ting som kommer til å ta enda mer tid. Og koste enda mer penger. 

Anonymkode: acb44...b49

[AnonymBruker]

Bra reflekterte svar over her, det er mye press med å ha barn. Alt du skal delta på. Er 41år selv uten barn, synes små barn på 1-7år er koselig å møte av og til. Men kunne nok ikke tenke meg egne. Blir rett slett for styrt av dette i livet, livet er bare en gang. Så slutt, da kan jeg ikke låse meg på den måten.

Men man vet aldri hva som skjer, men ville bodd på et lite tettsted ved sjøen. Med naturen som fokus, helst ingen naboer i nær omkrets. Dette er pga du ser hvor ødelagt barn blir i dag av omgivelsene sine og presset. Vi lever i en syk verden.

Anonymkode: 0e843...6ac

[AnonymBruker]

 

Usikker på omsorgsevne.  Usikker på om verden blir et ok sted fremover.  Har aldri hatt noe overveldende ønske om det.

Anonymkode: 1b1d1...b9c

[Gjest Lily_88]

Jeg vil ikke ha barn fordi;

1:  ustabilt psykisk helse i min og mannens familie. Jeg og mannen har det bra, takler livet bra, men mye psykisk sykdom som kan være arvelig ; vil vi ha et barn som kanskje sliter hele ungdomstiden? Blir han/hun mobbet som vi ble når vi gikk på ungdomsskolen?

 

2; tanken på å føde gjør meg fysisk uvel. At folk skal ta på meg. Og når barnet begynner på skolen, må vi forholde oss til andre barnefamilier i minst ti år som kun omhandler skole og skoleaktiviteter...

3; muligheten for å stikke på hytta 5-6 dager når vi føler at hjernen må "hvile" etter mye stress etter jobb o.l. Skjer ikke. 

4; er en ekstremt sensitivt person, takler ikke at folk rundt meg sure/sinte/irriterte, dette tror jeg ikke er bra for et barn i vekst, det kan bli vanskelig å vokse opp med en sensitiv mor.

 

[AnonymBruker]

Fordi alt ved det byr meg imot. Lydnivået, sykdom og grising med mat, søvnløse netter, korttenktheten deres.. Jeg blir kvalm bare av tanken på å ha barn rundt meg hjemme. Jeg synes rett og slett barn er ekle. 

Anonymkode: 21938...eb0

[LittDiva]

Aldri hatt lyst på barn. Barn er noe som ikke angår meg, sånn har jeg alltid følt det.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst på barn på en måte, men på en annen måte ikke. Fordi det er en kjip og kynisk verden vi lever i der mennesker kverker kloden og moralen er lavere enn lavest så mange plasser. Var ikke noe jeg ville føde et barn inn i med vilje. Men skjer det så tar jeg ikke abort. Da elsker jeg barnet og oppdrar det i en verden jeg ikke helt forstår at klarer å holde det gående. 

Anonymkode: 726ff...39a

[AnonymBruker]

Stort sett av de samme årsakene som de over, bortsett fra det med karriere. Har en helt ordinær jobb, men er ekstremt avhengig av alenetid.

Jeg mister all energi ved tanken på at noen vil kreve meg i alle døgnets tider, jeg syns ikke dagens samfunn er noe å sette liv til verden i, jorden er allerede mer enn overbefolket, det er et fåtall barn jeg liker, som oftest syns jeg de er frekke og vanskelige å forholde seg til. 

At jeg selv er skilsmissebarn, har en mor som flyttet da jeg var fem, og det at jeg ser at jeg er lik henne på så mange måter er også en av hovedgrunnene til at jeg har valgt bort barn. Jeg vil ikke bli en slik mor som jeg selv har hatt.

Anonymkode: ea271...f69

[Krepsekvinnen]

På 9.3.2019 den 3.49, AnonymBruker skrev:

Det har jeg aldri  hatt overskudd til. Hadde aldri noen ordentlig trygg barndom selv, så jeg har vel ikke helt vokst opp og klarer ikke sette meg selv til side for å ta vare på noen andre 24/7. Tror mange ikke skjønner hva dette innebærer.

Anonymkode: b090a...0c2

Samme her. Jeg er 39 år. 

[Gjest NotYou]

På 9.3.2019 den 4.23, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har jobbet med barn og det ga meg fullstendig avsmak. Dagens foreldre syr puter under armene til barna sine, og barna er sjefene i hjemmet. Mengden ufordragelige unger blir bare større og større etterhvert som foreldregenerasjonen blir yngre. De som er i 20 og 30-åra nå er ikke egnet som foreldre.

Jeg tror mine egne barn ville blitt svært veloppdragne, men tanken på at de må omgås barn med alskens adferdsvansker og kulturer med forferdelige holdninger er nok til å la det være.

Anonymkode: f8474...a04

Selvfølgelig ville dine barn bli veloppdragne.. Synd vi aldri får vite😌

[Cata]

Fordi jeg er for gammel  . Men siden jeg ikke alltid har vært det så kan jeg godt svare på hvorfor jeg ikke ville ha det da jeg var yngre. Jeg er rett og slett en av dem som ikke liker barn, de er støyende, krevende og jeg forstår meg ikke på dem. Jeg kunne ikke på noen måte se at jeg ville blitt en god mor. Folk prøvde å innbille meg at "det blir noe helt annet når du får dine egne", men den tok jeg ikke sjansen på. Tenk om jeg hadde rett og de tok feil? Selv om jeg ikke liker barn og føler meg utrygg sammen med dem, så mener jeg likevel de fortjener best mulig oppvekst. Det er jeg ikke sikker på jeg ville gitt dem. 

Det har forenklet saken at jeg har vært singel store deler av livet, så jeg har aldri blitt utsatt for press i spørsmålet om barn fra en partners side.