Har du mistet vennskap pga. bryllup?

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Million skrev:

Nei, jeg kan ikke huske å ha mistet noen venninner pga manglende invitasjon til noe bryllup. Et par av mine nærmeste venninner valgte å gifte seg i utlandet, enten bare de to alene eller med foreldre, og ingen andre inviterte. En annen venninne var allerede gift (hun giftet seg mange år før meg) da vi ble kjent med hverandre. Og en fjerde venninne er samboer, og foretrekker det sånn. Har ingen gifteplaner.

Det jeg derimot ble litt støtt over en gang, var at en venninne som jeg på det tidspunktet anså for å være en av mine nærmeste og beste venninner, inviterte meg i barnedåp. Hun lurte på om jeg kunne komme. Ja, jeg takket jo ja til det, og så frem til å være vanlig gjest i dåpen. Men så, etter å ha først spurt meg om jeg "kunne komme" den og den datoen, så sier hun at hun håper jeg kan "hjelpe til" på kjøkkenet med å servere og legge opp snitter. Det viste seg at jeg kun ble spurt for å være bare kjøkkenhjelp den dagen. Jobbet og sleit med å holde selskapet forsynt med mat på alle fat og drikke (kaffe etc) hele dagen. Samt oppvasken. Helt gratis. Vi var tre stk på kjøkkenet som gjorde dette. Greit at jeg kan hjelpe til, men ikke fremstill det først som om jeg var invitert som gjest, for så å fortelle meg at jeg skal være på kjøkkenet hele dagen, etter at jeg har sagt ja til å komme.

Vi mistet kontakten en stund etter dette, men ikke pga dåpen. Det var mest pga hun bare prioriterte å være hjemme med barnet hele tiden, og aldri kunne treffes lenger. Selv om barnet hadde en far hjemme som fint kunne passe sin egen sønn i blant på kveldstid.

Ufint.

Jeg har også opplevd å bli bedt i selskap (konfirmasjon) bare for å innse at jeg var invitert som gratis fotograf hele kvelden, og ikke som gjest. Hver gang jeg forsøkte å sette meg ned for å spise ble jeg husjet opp av stolen igjen av vertinnen, for hun «måtte jo ha bilde av hver gjest med hver rett». Jeg hadde ikke med kamera en gang, siden jeg trodde jeg var en gjest, så kameraet hadde vertinnen selv kjøpt inn og dyttet i hendene mine da jeg ankom. 

Anonymkode: 1bce0...c4a

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har prøvd å ikke tenke at det var ektemannen til venninnen min som sannsynligvis stod bak (vil ikke være rasistisk), men det er jo den eneste logiske forklaringen, når jeg tenker på det. Foreldrene hennes var alltid veldig hyggelige mot meg, så jeg vet ikke om ekteskapet var arrangert. Men kom på nå at hun fortalte meg en gang at hun kanskje skulle bli sammen med søskenbarnet sitt. Jeg har vel bare prøvd å overse disse tingene. Jeg var til slutt den eneste norske venninnen hun hadde - merket at hun kuttet flere og flere ut av livet sitt. Hun har alltid vært religiøs (bedt flere ganger til dagen, vært avholds, ikke hatt sex før ekteskap, fastet), men jeg merket at hun ble enda mer opptatt av religionen sin etter hun traff denne mannen. Uansett, takk for at dere svarte, jeg føler meg litt bedre nå ❤️

Blir rystet av flere historier her! Jeg kjenner at jeg gruer meg til dagen jeg eventuelt gifter meg. Er så mye som kan gå galt, og mange som potensielt kan bli fornærmet. Det er trist, for det er jo en av de største dagene i livet til brudeparet. 

Anonymkode: dfedf...433

[AnonymBruker]

Brudens mor mente jeg ikke var pen nok til å være gjest i min bestevenninnes bryllup, men foreslo at jeg kunne være kjøkkenhjelp, for da kunne jeg være med på avstand.

Det såret meg dypt at venninnen min ikke forsvarte meg, og at hun faktisk fortalte meg sannheten om hvorfor jeg ikke ble bedt. En nødløgn hadde vært på sin plass her.

Anonymkode: d0378...e00

[Skorstein]

9 timer siden, O.G. skrev:

Dette skjedde meg også, jeg ble ikke invitert pga jeg var singel. Situasjonen var relasjonsdefinerende, men jeg snakker fremdeles med henne. 

Var hun redd for at du skulle stjele mannen hennes eller crashe bryllupet? 😂

[Gjest O.G.]

6 minutter siden, Skorstein skrev:

Var hun redd for at du skulle stjele mannen hennes 

Det tviler jeg på at hun tror, men man vet aldri.

7 minutter siden, Skorstein skrev:

 eller crashe bryllupet? 😂

He, he, he, he. 

Det ble holdt i Sverige, så vanskelig å crashe sånn sett. Var visst utrolig trivelig da, og det er jo godt å høre.

[AnonymBruker]

Har ingen invitasjonsopplevelser, men var en situasjon som barn da man ikke kunne være brudepike fordi man var "stor", dvs tjukk. Typ 10 kg for mye. I voksen alder ble man invitert sammen med forloveden til et bryllup der man ikke kjente noen andre enn han, og plassert på et bord i en annen ende av lokalet. Det var heller ikke så hyggelig. Og det var før man hadde lest på kg at splitting av par visstnok er vanlig. Flyktet til toalettet og overhørte noen jenter snakke om at forloveden til xxx (min) ikke hadde sjans til å holde på ham. Også trivelig. 

Anonymkode: 4e47a...43f

[AnonymBruker]

To episoder her, den ene var at jeg var den eneste i en venninnegjeng som ikke kom i en av jentenes bryllup. Hovedgrunnen til at jeg ikke dro var fordi hun og jeg har aldri vært gode venninner i utgangspunktet, vi har hatt våre uenigheter opp gjennom årene. Hun kom i mitt bryllup, men det var da vi alle var veldig unge og ingen hadde barn. Nå hadde vi nylig hatt en krangel (hun og jeg) og like etter fikk jeg en melding om at hun skulle gifte seg så jeg måtte holde av dato. Etter mye frem og tilbake fant jeg ut at jeg ikke skulle dra. Litt pga økonomi, ta fri fra jobb og finne barnevakt (vi bor i forskjellige byer). Selve invitasjonen kom faktisk aldri i posten, så til slutt valgte jeg å takke nei på tekstmelding. Det komiske er at de andre venninne ble dritsur på meg og kalte meg ego osv.Dust drama! Vi har litt kontakt den dag i dag men det er svæææært lite.

Den andre episoden er at jeg tullet med brudgommen på en morsom måte, og da så bruden rødt. Dagen derpå fikk jeg en skyllebøtte uten like og dårlig stemning i lang tid etterpå.

Anonymkode: 10c40...0ee

[Edie]

Ryddet for brukerdebatt og svar til dette.

Edie, adm.

[PetraPerlesukker]

På 10.3.2019 den 19.10, Million skrev:

Det jeg derimot ble litt støtt over en gang, var at en venninne som jeg på det tidspunktet anså for å være en av mine nærmeste og beste venninner, inviterte meg i barnedåp. Hun lurte på om jeg kunne komme. Ja, jeg takket jo ja til det, og så frem til å være vanlig gjest i dåpen. Men så, etter å ha først spurt meg om jeg "kunne komme" den og den datoen, så sier hun at hun håper jeg kan "hjelpe til" på kjøkkenet med å servere og legge opp snitter. Det viste seg at jeg kun ble spurt for å være bare kjøkkenhjelp den dagen. Jobbet og sleit med å holde selskapet forsynt med mat på alle fat og drikke (kaffe etc) hele dagen. Samt oppvasken. Helt gratis. Vi var tre stk på kjøkkenet som gjorde dette. Greit at jeg kan hjelpe til, men ikke fremstill det først som om jeg var invitert som gjest, for så å fortelle meg at jeg skal være på kjøkkenet hele dagen, etter at jeg har sagt ja til å komme.

Herregud sååå frekt !! Folk eier ikke skam. Og du måtte ha med gave til dåpsbarnet også sikkert? Og fikk ikke noe betalt? Sjokkerende frekt

[AnonymBruker]

Har skjedd meg 3 ganger. 

Første gangen ei barndomsvenninne, trodde det bare skulle være dåp og kun nærmeste familie, ser på facebook etterpå at det visstok var bryllup og dåp i ett, og at alle barndomsvenner var invitert utenom meg. Etter det slutta jeg og ta kontakt, (hørte ikke noe fra henne heller) møter henne ikke før i begravelsen til x'en min der hun slenger "så det er en begravelse som må til for å få møte deg". 

Andre var ett vennepar, hvor jeg hadde spesielt god kontakt med mannen, og vi snakket mye om bryllupet og hvordan han gledet seg. Tiden nærmer seg, jeg får ingen invitasjon, han sier at de må holde det til de nærmeste pga økonomi og stor familie på hennes side. Ser plutselig at "alle andre" til og med folk de sjeldent snakket med og baksnakket mye overfor meg var invitert. 

Venninne nr 3, trodde vi var nære venner, og hun prata masse om forlovelsen, og at de skulle begynne med huskjøp. Hører ingenting, før jeg ser på facebook at hun har hatt utdrikningslag. Tenker ikke noe særlig over det, regnet med det var en glipp fra forlover, så blir det plutselig helt stille fra venninna, og jeg ser på facebook at hun har giftet seg. Stort bryllup med masse venner. Sletta henne fra FB og kutter all kontakt, går noen måneder, så får jeg plutselig melding hvor hun lurer på hvor jeg har blitt av, og en lang klage om bryllupet og huskjøpet og alt som hadde gått galt. Gadd ikke svare. 

 

Anonymkode: e1e9e...261

[AnonymBruker]

En veninne av meg ble helt bridezilla når hun skulle gifte seg for noen år siden. 

De valgte å gifte seg på en populær ferieøy midt i fellesferien (dyreste uka i året) og inviterte 80 gjester og forventet at alle skulle ta seg råd til å komme. Baksnakket folk som hadde sagt nei og ble fornærmet da søsteren til brudgommen ikke kunne komme (de har 5 barn og har aldri kunne tatt seg råd til å reise til syden). 

Jeg ble heldigvis gravid og hadde termin rundt bryllupsdatoen så det var jo en grei unnskyldning. Uansett hadde vi ikke kommet til å kunne tatt oss råd til å reise da både jeg og mannen min var studenter på den tiden.

to veninner av meg dro nedover sammen og hadde betalt tilsammen 18.000,- for fly og hotell for ei uke. I tillegg forventet brudeparet gaver, da det sto i invitasjonen at de ønsket seg penger. Fy faen

Har aldri sett på henne på samme måte etterpå, føler jeg så en ny og usmakelig side av henne.

Anonymkode: e0da4...462

[Gjest O.G.]

På 11.3.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Venninne nr 3, trodde vi var nære venner, og hun prata masse om forlovelsen, og at de skulle begynne med huskjøp. Hører ingenting, før jeg ser på facebook at hun har hatt utdrikningslag. Tenker ikke noe særlig over det, regnet med det var en glipp fra forlover, så blir det plutselig helt stille fra venninna, og jeg ser på facebook at hun har giftet seg. Stort bryllup med masse venner. Sletta henne fra FB og kutter all kontakt, går noen måneder, så får jeg plutselig melding hvor hun lurer på hvor jeg har blitt av, og en lang klage om bryllupet og huskjøpet og alt som hadde gått galt. Gadd ikke svare. 

 

Anonymkode: e1e9e...261

Hjelpes.

[Gjest 007_008_007]

På ‎10‎.‎03‎.‎2019 den 12.39, AnonymBruker skrev:

Hvis venninnen din er muslimsk som du sier, er det garantert ektefellens feil at hun har begynt å droppe vennskapet deres. Han vil garantert ikke at hans kone skal ha "dårlige" venner, eller venninner som kan være "horer". Som muslim vil han ikke at kona hans skal smittes med den slags.

Det kan du nesten garantert anse som årsaken. Og dette visste nok venninnen din ville skje når hun fikk seg en muslimsk kjæreste, forlovede osv. Hun så det komme.

Anonymkode: 0921b...808

Og det er selvfølgelig den eneste forklaringen...

[AnonymBruker]

Jepp. Vennskapet dabbet av over noen år, men følte det var på vei opp igjen med hyppigere treff og mer telefonsnakk utenom. Så giftet hun seg, stort bryllup, og jeg ble ikke invitert. Vi fortsatte å treffes endel i planleggingsfasen og sett i ettertid var det nesten absurd at jeg satt der som en god venninne og stilte spørsmål om et bryllup jeg selv ikke var invitert i, og hun svarte som om det skulle vært det mest naturlige i verden. Da jeg innså at jeg var veldig lei meg sluttet jeg å ta kontakt og vennskapet har dabbet gradvis av igjen.

Anonymkode: abf69...eb0

[Gjest O.G.]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Vennskapet dabbet av over noen år, men følte det var på vei opp igjen med hyppigere treff og mer telefonsnakk utenom. Så giftet hun seg, stort bryllup, og jeg ble ikke invitert. Vi fortsatte å treffes endel i planleggingsfasen og sett i ettertid var det nesten absurd at jeg satt der som en god venninne og stilte spørsmål om et bryllup jeg selv ikke var invitert i, og hun svarte som om det skulle vært det mest naturlige i verden. Da jeg innså at jeg var veldig lei meg sluttet jeg å ta kontakt og vennskapet har dabbet gradvis av igjen.

Anonymkode: abf69...eb0

Hun adresserte ikke hvorfor du ikke ble invitert? Du spurte heller ikke?

[Ymra]

Jeg blir veldig forundret over hvor mange som har mistet vennskap etter ikke å ha blitt invitert i bryllup... Mange man vil regne som venner og godt kan ha ganske mye kontakt med, uten å ha anledning til å invitere dem. Et bryllup med 100 gjester er jo relativt stort, om brud og brudgom har 50 gjester hver, og familien utgjør 25 av "dine" gjester, er det 25 plasser igjen til venner. Om alle har- og blir invitert med følge er det da plass til 12-13 venner. Jeg tenker det er ganske mange flere enn 12 personer, eller 25 personer for den del, man kan se på som venner og ha jevnlig kontakt med.

Jeg har selv følt på det å være blant de utelatte i en gjeng, og har vært litt trist for ikke å ha vært invitert i bryllup. Men selv om jeg ikke kommer til å invitere dine menneskene i mitt bryllup, kunne det ikke falle meg inn å avslutte vennskapene av den grunn. 

[Gjest O.G.]

38 minutter siden, Ymra skrev:

Jeg blir veldig forundret over hvor mange som har mistet vennskap etter ikke å ha blitt invitert i bryllup... Mange man vil regne som venner og godt kan ha ganske mye kontakt med, uten å ha anledning til å invitere dem. Et bryllup med 100 gjester er jo relativt stort, om brud og brudgom har 50 gjester hver, og familien utgjør 25 av "dine" gjester, er det 25 plasser igjen til venner. Om alle har- og blir invitert med følge er det da plass til 12-13 venner. Jeg tenker det er ganske mange flere enn 12 personer, eller 25 personer for den del, man kan se på som venner og ha jevnlig kontakt med.

Jeg har selv følt på det å være blant de utelatte i en gjeng, og har vært litt trist for ikke å ha vært invitert i bryllup. Men selv om jeg ikke kommer til å invitere dine menneskene i mitt bryllup, kunne det ikke falle meg inn å avslutte vennskapene av den grunn. 

For meg er det avhengig av måten ting blir gjort på.

[Morten1]

On 3/15/2019 at 10:28 AM, Ymra said:

Jeg blir veldig forundret over hvor mange som har mistet vennskap etter ikke å ha blitt invitert i bryllup... Mange man vil regne som venner og godt kan ha ganske mye kontakt med, uten å ha anledning til å invitere dem. Et bryllup med 100 gjester er jo relativt stort, om brud og brudgom har 50 gjester hver, og familien utgjør 25 av "dine" gjester, er det 25 plasser igjen til venner. Om alle har- og blir invitert med følge er det da plass til 12-13 venner. Jeg tenker det er ganske mange flere enn 12 personer, eller 25 personer for den del, man kan se på som venner og ha jevnlig kontakt med.

Jeg har selv følt på det å være blant de utelatte i en gjeng, og har vært litt trist for ikke å ha vært invitert i bryllup. Men selv om jeg ikke kommer til å invitere dine menneskene i mitt bryllup, kunne det ikke falle meg inn å avslutte vennskapene av den grunn. 

Hvis det er tilfellet ville jeg doppet å invitere med følge når det kom til venner, på den måten får man invitert alle vennene. Forklarer man dette til vennene tror jeg nok de fleste vil forstå og være enig at det er den beste løsningen i en slik situasjon. 

Ellers er jeg ikke overrasket at man dropper vennskap etter slikt, har lest en del tråder her inne om folk som er nære venner og hjelper til med absolutt alt, men likevel ikke blir invitert, men en helt fjern person som brudeparret ikke har noe med blir invitert...

[AnonymBruker]

Ja, mitt eget bryllup. Jeg har ikke mange venner, og en (eks)venninne takket nei på innbydelsen. Greit nok det, men fikk i ettertid høre av søskenbarnet mitt at grunnen til at venninna mi ikke kom var fordi hun syntes det var flaut at vi kom til å bli så få på min del av gjestelisten. 

Hun har i ettertid tatt kontakt litt nå og da uten at jeg har giddet å engasjere meg så mye. Når hun en dag spurte meg om hvorfor jeg var så careface fortalte jeg henne hva jeg hadde blitt fortalt, og det var det siste jeg hørte fra henne

Anonymkode: da2da...dc6

[AnonymBruker]

Var kanskje mer sårt enn noe annet. Var en venninne jeg hadde hatt nesten hele livet (møttes når vi var 7 år),vi var der for hverandre i tykt og tynt, og jeg anså henne som en av mine alle nærmeste. Jeg flyttet til Danmark ett par år pga skolegang og fikk på den tiden invitasjon til hennes bryllup, som kaffegjest..
Jeg fikk vite via våre fellesvenner at de var alle invitert til hele festen og jeg var den eneste som kun ble satt som kaffegjest ut av oss. Jeg takket nei til invitasjonen og sa det ble for dyrt for kun å være kaffegjest (ville kostet ca 15 000). En uke før bryllupet sender hun en melding om at noen hadde meldt avbud og de da hadde plass til meg som full gjest.

Innen da hadde vennskapet mitt til henne fått seg en skikkelig knekk da jeg innså at jeg ikke betydde like mye for henne som hun hadde gjort for meg. 

Anonymkode: b63a5...530