Har du mistet vennskap pga. bryllup?

[AnonymBruker]

F.eks hvis du ikke ble invitert i et bryllup, eller hvis du ikke inviterte noen i ditt. 

 

Jeg kan vel begynne:

Ble ikke invitert i bestevenninnen min sitt bryllup for noen år siden. Hadde vært gode venner i ti år. Hun er muslim og giftet seg i hjemlandet, så jeg skjønner at jeg ikke 'passet' inn som eneste nordmann. Kan innrømme at jeg ble såret der og da, mest fordi jeg ikke fikk vite noe som helst. Så plutselig et brudebilde på facebook. Jeg hadde satt pris på om hun kunne gitt beskjed om det! Hadde forstått henne da, og ikke blitt fornærmet heller. Hun kjente meg såpass godt at hun helt sikkert visste at jeg ville forstått at jeg ikke ble invitert. Hun inviterte heller ikke en god, felles venninne av oss, og denne venninnen forstod heller 'ingenting', slik som meg. Jeg ble heller ikke invitert til utdrikningslaget hennes. Vi gikk på samme skole og var veldig nære hverandre. Møttes gjerne 3-4 ganger i uka i flere år, selv etter at vgs var ferdig. Trente sammen, gikk turer, spiste frokost, gikk på kafé osv. Kunne snakke om alt og ingenting. Jeg synes det var kjekt å ha ei venninne fra en annen kultur enn meg. Hun holdt også forholdet sitt 'hemmelig' for meg, og fortalte meg heller ikke om frieriet. Jeg la merke til ringen på fingeren hennes en dag vi drakk kaffe liksom. Man forteller jo bestevenninnen om slike ting? Da hun fikk kjæreste ble hun så reservert, og hadde mindre og mindre tid til å treffes. Jeg viste forståelse og var kjempeglad på hennes vegne. Graviditeten informerte hun meg heller ikke om - fikk igjen vite det via sosiale medier. Da jeg møtte henne etter bryllupet ville hun heller ikke vise meg bilder. Opplevde rett og slett at hun ghostet meg. Jeg ser nå at vi 'vokste fra hverandre', men det var ganske sårt at hun skjøv meg unna på den måten, og at det lange vennskapet vårt ikke hadde noen verdi lenger.

Jeg mistet også all kontakt med familien på farssiden min da jeg gikk på ungdomsskolen, fordi pappa og ene onkelen min startet en slosskamp i den andre onkelens bryllup. Vi prøvde å gjenoppta kontakt med dem etter noen år, men det ble aldri det samme. Det som var sårt var at farssiden fryste ut meg og søstrene mine også - var jo ikke vår feil at faren vår gikk amok. Vi hadde et greit forhold til dem før bryllupet, selv om det skal sies at vi ble holdt utenfor da også.

 

Vil gjerne høre deres historier!

Anonymkode: dfedf...433

[Gjest O.G.]

Kan være ekteskapet til den muslimske venninnen var arrangert og at hun ikke hadde lyst til å forsvare det.

[AnonymBruker]

Hentet hun mannen hit fra Pakistan? Han vil sikkert ikke at hun skal være ute og treffe norske venninner som kan ha "dårlig innflytelse" på henne. Slitsomt å skulle bli forhørt hver gang du kommer hjem.

Anonymkode: 76a69...f83

[Luckiness]

Her høres det jo ut som om ekteskapet er arrangert og derfor vil hun ikke blande inn venninner. Dersom hun har endret seg mye etter at ekteskapet ble inngått så lever hun gjerne et liv hun egentlig ville vært foruten. 

[AnonymBruker]

En venninne valgte å gifte seg i utlandet. Vi var tre stykker som ikke tok oss råd til flybilletter pluss hotell. Hadde vært venninnner i mange år.

Dette ble ikke godt mottatt. Vi snakker ikke sammen lenger. 

Anonymkode: 1809d...165

[AnonymBruker]

Ble ikke invitert til en venninnes bryllup da jeg var enslig og det ikke “passet“ med de andre gjestene. Blant disse var felles venninner med følge. Etter bryllupet kuttet jeg henne ut, angret aldri.

Anonymkode: e9e2c...5dc

[Gjest O.G.]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble ikke invitert til en venninnes bryllup da jeg var enslig og det ikke “passet“ med de andre gjestene. Blant disse var felles venninner med følge. Etter bryllupet kuttet jeg henne ut, angret aldri.

Anonymkode: e9e2c...5dc

Dette skjedde meg også, jeg ble ikke invitert pga jeg var singel. Situasjonen var relasjonsdefinerende, men jeg snakker fremdeles med henne. 

[AnonymBruker]

Hvis venninnen din er muslimsk som du sier, er det garantert ektefellens feil at hun har begynt å droppe vennskapet deres. Han vil garantert ikke at hans kone skal ha "dårlige" venner, eller venninner som kan være "horer". Som muslim vil han ikke at kona hans skal smittes med den slags.

Det kan du nesten garantert anse som årsaken. Og dette visste nok venninnen din ville skje når hun fikk seg en muslimsk kjæreste, forlovede osv. Hun så det komme.

Anonymkode: 0921b...808

[AnonymBruker]

Jeg er lesbisk, og var i et samboerforhold med en annen kvinne som hadde vart i to år. Jeg ble invitert, men ikke min samboer. Jeg gikk, og trodde i det lengste at det var på grunn av plass, men så da jeg var der at alle andre som var i samboerskap, hadde kjæreste eller til og med bare datet var invitert med følge. Årsaken var tydeligvis at min kjærlighet ikke var like bra som den heterofile kjærligheten. 

Jeg har ikke hatt særlig kontakt med henne etter det. 

Anonymkode: 8174c...0bc

[AnonymBruker]

Vi var fem venninner der kun to ble invitert da en av oss skulle gifte seg, en merkelig avgjørelse da det på ingen måte stod om penger for brudeparet (bemidlede foreldre som betalte med glede), og vi alle var like nære venner. Da dette paret noen år senere fikk barn ble de fire andre invitert i navnefest, jeg fikk vite om det ved å overhøre en samtale på et felles arrangement vi var på. Da la jeg ikke lenger så mye i vennskapet med henne, og da det gikk ytterligere ett år og alle de fire med menn fant på masse parting der jeg som eneste single ble utelatt, så fant jeg meg nye venner. 

Ble forresten invitert i et bryllup en gang som jeg syns var merkelig da vi ikke hadde et spesielt nært forhold. Viste seg at de trengte en singel dame for å få bordplasseringen til å gå opp, men jeg gikk jeg og hyggelig var det. Ingen kontakt med paret i dag. 

Anonymkode: 81a03...128

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

En venninne valgte å gifte seg i utlandet. Vi var tre stykker som ikke tok oss råd til flybilletter pluss hotell. Hadde vært venninnner i mange år.

Dette ble ikke godt mottatt. Vi snakker ikke sammen lenger. 

Anonymkode: 1809d...165

Det samme skjedde her. Det hadde kostet rundt 20k for samboer og meg med reise og opphold, så hadde gave og slikt kommet i tillegg. Hun ble kjempefornærmet da vi avslo. Hun mente hardnakket at det var dårlig gjort av oss å ikke prioritere det. "Jeg VET du har det på sparekonto for det har du sagt før!". Ja, jeg har det på sparekonto, men det betyr dessverre ikke at det skal gå til ditt bryllup på andre siden av jorda. Hun er sur enda og så sur ut da jeg dukket opp i utdrikningslaget hennes (som var i Norge). Har ikke sett henne siden.

Anonymkode: f9251...30d

[l86]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det samme skjedde her. Det hadde kostet rundt 20k for samboer og meg med reise og opphold, så hadde gave og slikt kommet i tillegg. Hun ble kjempefornærmet da vi avslo. Hun mente hardnakket at det var dårlig gjort av oss å ikke prioritere det. "Jeg VET du har det på sparekonto for det har du sagt før!". Ja, jeg har det på sparekonto, men det betyr dessverre ikke at det skal gå til ditt bryllup på andre siden av jorda. Hun er sur enda og så sur ut da jeg dukket opp i utdrikningslaget hennes (som var i Norge). Har ikke sett henne siden.

Anonymkode: f9251...30d

I alle dager! Noen eier virkelig ikke skam. Kanskje like greit å bli kvitt en slik «venninne». 

[Gjest O.G.]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var fem venninner der kun to ble invitert da en av oss skulle gifte seg, en merkelig avgjørelse da det på ingen måte stod om penger for brudeparet (bemidlede foreldre som betalte med glede), og vi alle var like nære venner. Da dette paret noen år senere fikk barn ble de fire andre invitert i navnefest, jeg fikk vite om det ved å overhøre en samtale på et felles arrangement vi var på. Da la jeg ikke lenger så mye i vennskapet med henne, og da det gikk ytterligere ett år og alle de fire med menn fant på masse parting der jeg som eneste single ble utelatt, så fant jeg meg nye venner. 

Ble forresten invitert i et bryllup en gang som jeg syns var merkelig da vi ikke hadde et spesielt nært forhold. Viste seg at de trengte en singel dame for å få bordplasseringen til å gå opp, men jeg gikk jeg og hyggelig var det. Ingen kontakt med paret i dag. 

Anonymkode: 81a03...128

Vet om mange slike historier og har opplevd en del selv også, og det er tydelig at det skjer noe med enkelte når de gifter seg og/eller får barn. 

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke. 

Ble ikke invitert i min tidligere bestevenninnes bryllup for noen år siden, men vennskapet hadde dabbet av før hun skulle gifte seg. Hele resten av venninnegjengen ble invitert, men no hard feelings. Vi har faktisk bedre kontakt nå etter hun har giftet seg. Selv har jeg ingen planer om å gifte meg med det første siden vi er for late til å gidde å arrangere bryllup (  ), men dersom vi får surra oss til det en gang blir denne venninnen og mannen hennes selvsagt invitert.

Om jeg blir invitert i bryllup eller ikke er for meg ikke noen stor greie. 

Anonymkode: 1bce0...c4a

[AnonymBruker]

6 timer siden, O.G. skrev:

Dette skjedde meg også, jeg ble ikke invitert pga jeg var singel. Situasjonen var relasjonsdefinerende, men jeg snakker fremdeles med henne. 

Kanskje sannheten var at de ikke hadde hatt penger nok til å trakte alle gjestene hele kvelden om du kom i bryllupet? 

Anonymkode: 575dc...f75

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje sannheten var at de ikke hadde hatt penger nok til å trakte alle gjestene hele kvelden om du kom i bryllupet? 

Anonymkode: 575dc...f75

Nei, vi single venninnene ble fortalt at vi ble ikke bedt pga vi var single. 

[Million]

Nei, jeg kan ikke huske å ha mistet noen venninner pga manglende invitasjon til noe bryllup. Et par av mine nærmeste venninner valgte å gifte seg i utlandet, enten bare de to alene eller med foreldre, og ingen andre inviterte. En annen venninne var allerede gift (hun giftet seg mange år før meg) da vi ble kjent med hverandre. Og en fjerde venninne er samboer, og foretrekker det sånn. Har ingen gifteplaner.

Det jeg derimot ble litt støtt over en gang, var at en venninne som jeg på det tidspunktet anså for å være en av mine nærmeste og beste venninner, inviterte meg i barnedåp. Hun lurte på om jeg kunne komme. Ja, jeg takket jo ja til det, og så frem til å være vanlig gjest i dåpen. Men så, etter å ha først spurt meg om jeg "kunne komme" den og den datoen, så sier hun at hun håper jeg kan "hjelpe til" på kjøkkenet med å servere og legge opp snitter. Det viste seg at jeg kun ble spurt for å være bare kjøkkenhjelp den dagen. Jobbet og sleit med å holde selskapet forsynt med mat på alle fat og drikke (kaffe etc) hele dagen. Samt oppvasken. Helt gratis. Vi var tre stk på kjøkkenet som gjorde dette. Greit at jeg kan hjelpe til, men ikke fremstill det først som om jeg var invitert som gjest, for så å fortelle meg at jeg skal være på kjøkkenet hele dagen, etter at jeg har sagt ja til å komme.

Vi mistet kontakten en stund etter dette, men ikke pga dåpen. Det var mest pga hun bare prioriterte å være hjemme med barnet hele tiden, og aldri kunne treffes lenger. Selv om barnet hadde en far hjemme som fint kunne passe sin egen sønn i blant på kveldstid.

Endret 10. mars 2019 av Million

[solmåneogstjerner]

Ja ved to tilfeller. Begge gangene var det jeg som avsluttet (eller ihvertfall reduserte) vennskapet. 

Første tilfelle var i mitt eget bryllup. En venninne drakk vanvittig mye, oppførte seg som en 14 åring som drakk for første gang, responderte ikke når jeg og andre snakket til henne og gjorde så mye sykt. Gidder ikke å skrive akkurat hva (har ikke lyst til å bli gjenkjent), men det var ille. Jeg følte at hun ødela mye av feiringen, og jeg var kjempeflau av at hun oppførte seg slik med våre foreldre og besteforeldre bl.a. til stede. Slik har hun aldri tatt av selv på private små fester. Men det som gjorde at jeg kuttet henne ut var at senere så syntes hun ikke det var noe galt i det hun hadde gjort. Hun syntes både jeg og mine foreldre, besteforeldre osv burde 'tåle såpass, det er tross alt en fest'. Som sagt, jeg vil ikke skrive i detaljer, men det var ille. Og jeg og min familie er egentlig ikke særlige pripne heller. 

Andre tilfelle var da min beste venninne skulle gifte seg. Hun var min forlover. Vi møttes hele tiden, sa ofte til hverandre at vi var hverandres beste venner. Men da hun skulle gifte seg så valgte hun en annen som forlover. Fordi de var barndomsvenner. De møttes veldig mye mindre en oss på den tiden. Selvsagt kan hun velge den hun vil, men jeg ble skuffet. Så det vennskapet fikk en knekk for min del. Nå er vi bare bekjente. 

(Dette har jo ikke noe med manglende invitasjon å gjøre, jeg misforsto kanskje litt)

Endret 10. mars 2019 av solmåneogstjerner

[Gjest O.G.]

@Million @solmåneogstjerner

Bryllup og barnedåp bringer frem det verste i noen kvinner. Helt sjukt. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har droppet ei venninne som lot være å invitere meg og en annen nær venninne. Hun inviterte mange andre mindre nære venner, så det ble ganske merkelig.

Jeg tror ikke det er noe hun er klar over, dog. Hun er nok mest opptatt med sitt.

Anonymkode: ddebe...601