Mannen har utsatt prøvingen - igjen..

[AnonymBruker]

Her er det dessverre ikke annet å gjøre enn å søke fulltidsjobber. Fram til du får napp sparer du alt du kan slik at du har til depositum på en bolig (eller egenkapital til et krypinn dersom du har råd til det) Når fulltidsjobben er i boks setter du deg ned med mannen og forteller han at du ikke kan vente lenger. Enten starter dere prøvingen NÅ, ellers må du forlate han for å i det hele tatt ha en mulighet til å få de barna du ønsker deg før det er for sent. Dersom han sier nei så går du og pakker tingene dine (ha flyttet ting av verdi som han har gitt deg på forhånd slik at han ikke forsøker å hindre deg i å ta de med, slik som smykker og dyre vesker, klær og sko (disse kan du selge senere dersom økonomien blir trang)) 

Slenger han i fjeset dit at du ikke kan forsørge deg selv informerer du om at du begynner i 100% stilling som xx fra xx dato. 

Også går du. 

Anonymkode: 84a0e...559

[AnonymBruker]

Jeg bør legge til at å bli hos denne mannen av økonomiske årsaker ikke er en reell løsning, da de fleste ønsker seg barn på et tidspunkt i livet. Innen dette blir aktuelt for denne mannen har nok dette toget gått for din del, og han vil måtte gå fra deg for en yngre kvinne for å få dette ønsket oppfylt. 

I og med at dere ikke er gift og du ikke har noen eiendeler kommer du da til å stå på bar bakke likevel, barnløs og bitter. 

Anonymkode: 84a0e...559

[nordlending]

Hva hadde han gjort dersom du faktisk hadde blitt gravid med ett uhell? Nei, jeg mener ikke at du skal lure han, jeg er bare nysgjerrig ut fra måten han behandler deg på. 

[Gjest Kritt]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært sammen i ni år. Han er 37 år, jeg er 34. Siden jeg var 30, har han utsatt prøvingen med ett og ett år. Nå var avtalen at vi skulle prøve igjen på nyåret i år. I går tok jeg samtalen igjen, og han vil utsette det nok et år.

Jeg reagerer på hormonprevensjon, og sa at jeg ikke gidder å gå på det mer. Da sa han at jeg fikk sette inn spiral. Altså...

Hva gjør jeg nå da? Jeg vil ha minst to barn.. I tillegg er det veldig skjevt fordelt med økonomi i dette forholdet, da han har mye bedre økonomi enn meg. Dersom jeg går fra han, må jeg belage meg på en helt annen standard enn vi har i dag. Dette gir han mye makt føler jeg, da han er rask å påpeke hvor døren er dersom jeg er misfornøyd. Det er han som eier bil og leilighet. 

Noen tips? Kommer han til å snu? Han vil ikke snakke om det mer, og det endte med at han stakk ut i går kveld. 

 

Anonymkode: 3e810...d39

En venninne var i samme situasjon for en del år siden. Hun sluttet med prevensjon og ga mannen klar beskjed om at prevensjon heretter var hans ansvar. Sønnen er nå 12 år, og foreldrene er fortsatt sammen 😄 

[ItchyBitchySpider]

Akkurat nå, Kritt skrev:

En venninne var i samme situasjon for en del år siden. Hun sluttet med prevensjon og ga mannen klar beskjed om at prevensjon heretter var hans ansvar. Sønnen er nå 12 år, og foreldrene er fortsatt sammen 😄 

Jeg synes en slik fremgangsmåte er redelig og grei. Hun sier fra og hvis mannen velger å ha sex uten prevensjon, er det hans problem.

[Gjest Kritt]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.. Oi, det var mange svar! Skal prøve å svare litt felles. Vi er samboere, ikke gifte. Litt misledende overskrift, ser jeg. 

Jeg hadde utdanning, og fast jobb da jeg traff han. Nå er det en stund siden jeg har jobbet 100% da han ikke har ønsket det. Har jobbet deltid med litt forskjellig, men han har ønsket at vi skal være fleksible til å f.eks reise endel. Og derfor var det mest praktisk at jeg ikke var bundet opp med jobb.

Økonomien er veldig skjevdelt, han er det man kan kalle rik.. 100 millioners klassen. Sett i ettertid har jeg nok tatt mange dumme valg, og ble nok kanskje litt blendet i starten av dette livet. Jeg eier ikke noe fordi min andel hadde vært en dråpe i havet der vi bor. Jeg vet det er idiotisk, men det hørtes fornuftig ut slik han presenterte det. Dette skulle jo vare, og jeg var ung og stup forelsket. 

Han begrunner utsettelsen av barn nå med at han har for mange prosjekter på gang med jobb, og at det ikke passer. Men slik er det jo alltid.

Så ja.. nå sitter jeg her. Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Anonymkode: 3e810...d39

Høres ut som du har gått i en klassisk kvinnefelle. Det verste er etter mitt syn at du ikke har opparbeidet deg rett til særlig pensjon. Jobber du mindre fordi dere har råd til det, bør det innbetales fast pensjonssparing for deg. Og det bør kompenseres for årene du allerede har jobbet begrenset. Antar du har hatt hovedansvar for hus og hjem, slik at dette ikke er urimelig.

[AnonymBruker]

Han vil kanskje ha barn, men mulig ikke med deg. 

Anonymkode: 786a9...080

[Gjest Kritt]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han vil kanskje ha barn, men mulig ikke med deg. 

Anonymkode: 786a9...080

Jeg tror mange menn bare har beslutningsvegring. Han ønsker barn, bare ikke nå. Så går årene. Kfr. mitt forslag over her.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha barn med ham, og vil du virkelig det?

Vil du gifte deg med ham (hvorfor er dere ikke gift?)

Han vil jo verken ha barn, eller gifte seg, eller dele denne flotte økonomien sin, så hvorfor blir du? Han viser deg jo døra stadig? Sluttet du å jobbe fordi du tenkte det passet bra med barneønsket, så skjønner jeg ikke at han ikke ser det. Uansett hvor mye jobb det er på ham framover, er jo du hundre prosent tilgjengelig for et barn eller tre.

 

Anonymkode: 9ef21...ace

[AnonymBruker]

Registrer deg som arbeidssøker på NAV og forklar situasjonen for en veileder der. Kanskje du kan få en kort arbeidstrening eller midlertidig lønnstilskudd for å «oppdatere» deg i arbeidslivet og så få fast jobb. Det finnes masse muligheter

Anonymkode: 63a71...c59

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her.. Oi, det var mange svar! Skal prøve å svare litt felles. Vi er samboere, ikke gifte. Litt misledende overskrift, ser jeg. 

Jeg hadde utdanning, og fast jobb da jeg traff han. Nå er det en stund siden jeg har jobbet 100% da han ikke har ønsket det. Har jobbet deltid med litt forskjellig, men han har ønsket at vi skal være fleksible til å f.eks reise endel. Og derfor var det mest praktisk at jeg ikke var bundet opp med jobb.

Økonomien er veldig skjevdelt, han er det man kan kalle rik.. 100 millioners klassen. Sett i ettertid har jeg nok tatt mange dumme valg, og ble nok kanskje litt blendet i starten av dette livet. Jeg eier ikke noe fordi min andel hadde vært en dråpe i havet der vi bor. Jeg vet det er idiotisk, men det hørtes fornuftig ut slik han presenterte det. Dette skulle jo vare, og jeg var ung og stup forelsket. 

Han begrunner utsettelsen av barn nå med at han har for mange prosjekter på gang med jobb, og at det ikke passer. Men slik er det jo alltid.

Så ja.. nå sitter jeg her. Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Anonymkode: 3e810...d39

Det er neppe uhyre mange av disse i samme aldersgruppe i Norge, så det er mulig jeg vet hvem han/dere er. 

Jeg hadde ikke blitt, for alle pengene i verden, med en som holdt meg slik på gress. Tror det er viktig at du får deg en jobb så raskt som mulig!

Anonymkode: 6a51b...bca

[AnonymBruker]

Håper mange leser akkurat denne tråden og unngår å havne i samme felle. Aldri bli avhengig av en mann for livsopphold og økonomi! Aldri! 

 

Anonymkode: 3a24b...c19

[Gjest O.G.]

På 6.3.2019 den 13.18, AnonymBruker skrev:

Vi har vært sammen i ni år. Han er 37 år, jeg er 34. Siden jeg var 30, har han utsatt prøvingen med ett og ett år. Nå var avtalen at vi skulle prøve igjen på nyåret i år. I går tok jeg samtalen igjen, og han vil utsette det nok et år.

Jeg reagerer på hormonprevensjon, og sa at jeg ikke gidder å gå på det mer. Da sa han at jeg fikk sette inn spiral. Altså...

Hva gjør jeg nå da? Jeg vil ha minst to barn.. I tillegg er det veldig skjevt fordelt med økonomi i dette forholdet, da han har mye bedre økonomi enn meg. Dersom jeg går fra han, må jeg belage meg på en helt annen standard enn vi har i dag. Dette gir han mye makt føler jeg, da han er rask å påpeke hvor døren er dersom jeg er misfornøyd. Det er han som eier bil og leilighet. 

Noen tips? Kommer han til å snu? Han vil ikke snakke om det mer, og det endte med at han stakk ut i går kveld. 

 

Anonymkode: 3e810...d39

Han vil ikke ha barn med deg. 

[AnonymBruker]

På 6.3.2019 den 13.18, AnonymBruker skrev:

Vi har vært sammen i ni år. Han er 37 år, jeg er 34. Siden jeg var 30, har han utsatt prøvingen med ett og ett år. Nå var avtalen at vi skulle prøve igjen på nyåret i år. I går tok jeg samtalen igjen, og han vil utsette det nok et år.

Jeg reagerer på hormonprevensjon, og sa at jeg ikke gidder å gå på det mer. Da sa han at jeg fikk sette inn spiral. Altså...

Hva gjør jeg nå da? Jeg vil ha minst to barn.. I tillegg er det veldig skjevt fordelt med økonomi i dette forholdet, da han har mye bedre økonomi enn meg. Dersom jeg går fra han, må jeg belage meg på en helt annen standard enn vi har i dag. Dette gir han mye makt føler jeg, da han er rask å påpeke hvor døren er dersom jeg er misfornøyd. Det er han som eier bil og leilighet. 

Noen tips? Kommer han til å snu? Han vil ikke snakke om det mer, og det endte med at han stakk ut i går kveld. 

 

Anonymkode: 3e810...d39

Da får du legge om standarden din, øke egen inntekt og / eller lære deg å klare deg selv. 

Anonymkode: d49be...b56

[Gjest O.G.]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.. Oi, det var mange svar! Skal prøve å svare litt felles. Vi er samboere, ikke gifte. Litt misledende overskrift, ser jeg. 

Jeg hadde utdanning, og fast jobb da jeg traff han. Nå er det en stund siden jeg har jobbet 100% da han ikke har ønsket det. Har jobbet deltid med litt forskjellig, men han har ønsket at vi skal være fleksible til å f.eks reise endel. Og derfor var det mest praktisk at jeg ikke var bundet opp med jobb.

Økonomien er veldig skjevdelt, han er det man kan kalle rik.. 100 millioners klassen. Sett i ettertid har jeg nok tatt mange dumme valg, og ble nok kanskje litt blendet i starten av dette livet. Jeg eier ikke noe fordi min andel hadde vært en dråpe i havet der vi bor. Jeg vet det er idiotisk, men det hørtes fornuftig ut slik han presenterte det. Dette skulle jo vare, og jeg var ung og stup forelsket. 

Han begrunner utsettelsen av barn nå med at han har for mange prosjekter på gang med jobb, og at det ikke passer. Men slik er det jo alltid.

Så ja.. nå sitter jeg her. Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Anonymkode: 3e810...d39

Hjelpes, du gav opp alt og han gav ingenting. 

[AnonymBruker]

Drittmann, hadde funnet en annen, eller bare drete i prevensjon 

Anonymkode: c1f66...36d

[AnonymBruker]

Du kan jo klare deg bare på barnebidrag fra denne mannen. Har han tenkt tanken at du kan bli gravid selv om han ikke vil? Sier ikke at du skal gjøre det, for da må du jo ha noe å gjøre med denne mannen i mange, mange år fremover. 

Anonymkode: c58b5...836

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er neppe uhyre mange av disse i samme aldersgruppe i Norge, så det er mulig jeg vet hvem han/dere er. 

Jeg hadde ikke blitt, for alle pengene i verden, med en som holdt meg slik på gress. Tror det er viktig at du får deg en jobb så raskt som mulig!

Anonymkode: 6a51b...bca

Ok? Kan du si noe mer? Hvorfor tror du at du vet hvem vi er? Og hvorfor tenker du at han holder meg på gress? 

Anonymkode: 3e810...d39

[AnonymBruker]

Ts her.. takk til alle som har svart! Jeg leser alle svarene deres, og dere har virkelig fått meg til å tenke.. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal tro lenger , har alt bare vært en illusjon? 

Det er vel ingen som er sammen med noen i ni år uten at de er seriøs med personen vel? 

Anonymkode: 3e810...d39

[DMS]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.. takk til alle som har svart! Jeg leser alle svarene deres, og dere har virkelig fått meg til å tenke.. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal tro lenger , har alt bare vært en illusjon? 

Det er vel ingen som er sammen med noen i ni år uten at de er seriøs med personen vel? 

Anonymkode: 3e810...d39

Eg trur som du at om ein er ilag med nokon i 9 år så er ein glad i personen og har lyst å ha han/ho i livet. Derimot trur eg pengane har gått han til hovudet, og det verkar som han tek deg for gitt. Trur kanskje det kan vere ein ide å konfrontere han med holdningane han har overfor deg. Dersom du trur at han er den drittsekken som det verkar mange andre her i tråden trur (dette veit du best!), så er det nok greitt å vente til du har eit sikkerheitsnett i orden. 

Lukke til!