Mannen har utsatt prøvingen - igjen..

[AnonymBruker]

Tok spiral for 4 mnd siden, har menssmerter uten å ha mens, tortur!

Anonymkode: 01617...04f

[Gjest Nina1975]

Mannen er en egoist som har deg på vent.

Han vil ikke bli enklere å ha med å gjøre om dere får barn, da får han enda ett pressmiddel.

Han eier ikke respekt for deg.

At han ikke vil ha barn er ikke det største problemet her. 

Det er bedre å dumpe han nå eller å vente til du ikke kan få barn.

 

[AnonymBruker]

Dette er tragisk. Han eier alt, bestemmer alt? Hva gjør du når han finner en annen? Flytter ut uten noe?

For å bli i det forholdet bør du ta tak i både det ene og det andre Ts. 

Anonymkode: 5126b...024

[AnonymBruker]

Så du egentlig bare fortsette med forholdet fordi han har god økonomi og ikke du?  Han vil ikke ha barn, i hvertfall ikke med deg eller nå.  Tror du må gå fra han og finne en annen rimelig kjapt ellers reise til Danmark! 

Anonymkode: 93263...145

[AnonymBruker]

Her hadde jeg gått TS. Du fortjener bedre

Anonymkode: 1c390...c46

[AnonymBruker]

Psssst....

Han har lurt deg. Fortjener han noe bedre tilbake? Kg hater sånne sleipe mannehatere som meg.. Men hva med å slutte på prevensjon uten å si noe? Blir du gravid og han ikke vil ha barn med deg, så sier du at du skal ta abort, pakker bagen og går ut den berømte døra! Stikker til mora di, og så bor du der til babyen kommer og litt etter.

I mens kan du spare... 

Anonymkode: a9478...939

[AnonymBruker]

Ts her.. Oi, det var mange svar! Skal prøve å svare litt felles. Vi er samboere, ikke gifte. Litt misledende overskrift, ser jeg. 

Jeg hadde utdanning, og fast jobb da jeg traff han. Nå er det en stund siden jeg har jobbet 100% da han ikke har ønsket det. Har jobbet deltid med litt forskjellig, men han har ønsket at vi skal være fleksible til å f.eks reise endel. Og derfor var det mest praktisk at jeg ikke var bundet opp med jobb.

Økonomien er veldig skjevdelt, han er det man kan kalle rik.. 100 millioners klassen. Sett i ettertid har jeg nok tatt mange dumme valg, og ble nok kanskje litt blendet i starten av dette livet. Jeg eier ikke noe fordi min andel hadde vært en dråpe i havet der vi bor. Jeg vet det er idiotisk, men det hørtes fornuftig ut slik han presenterte det. Dette skulle jo vare, og jeg var ung og stup forelsket. 

Han begrunner utsettelsen av barn nå med at han har for mange prosjekter på gang med jobb, og at det ikke passer. Men slik er det jo alltid.

Så ja.. nå sitter jeg her. Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Anonymkode: 3e810...d39

[AnonymBruker]

Sett deg ned med han og presenter fakta. Fakta om fertilitet, og hvordan sjansen for å få barn minsker drastisk de neste årene. Vis til at han har utsatt og utsatt og utsatt, og at det ikke er meget sannsynlig at han denne gangen holder løftet om å begynne å prøve om 1 år. Vær saklig og rolig. Hør hva han sier. Vil han ha barn? Det høres nemlig ut som om han ikke vil det, men drar deg med videre på lasset med løgnene om «innen 1 år». Han høres også rimelig ugrei ut ifht «der er døra» holdningen. Det hadde jeg sett på som om at jeg ikke er særlig viktig for han. Og det kunne jeg ikke levd med. Dere må ta en ORDENTLIG prat!

Anonymkode: ef3da...d5f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.. Oi, det var mange svar! Skal prøve å svare litt felles. Vi er samboere, ikke gifte. Litt misledende overskrift, ser jeg. 

Jeg hadde utdanning, og fast jobb da jeg traff han. Nå er det en stund siden jeg har jobbet 100% da han ikke har ønsket det. Har jobbet deltid med litt forskjellig, men han har ønsket at vi skal være fleksible til å f.eks reise endel. Og derfor var det mest praktisk at jeg ikke var bundet opp med jobb.

Økonomien er veldig skjevdelt, han er det man kan kalle rik.. 100 millioners klassen. Sett i ettertid har jeg nok tatt mange dumme valg, og ble nok kanskje litt blendet i starten av dette livet. Jeg eier ikke noe fordi min andel hadde vært en dråpe i havet der vi bor. Jeg vet det er idiotisk, men det hørtes fornuftig ut slik han presenterte det. Dette skulle jo vare, og jeg var ung og stup forelsket. 

Han begrunner utsettelsen av barn nå med at han har for mange prosjekter på gang med jobb, og at det ikke passer. Men slik er det jo alltid.

Så ja.. nå sitter jeg her. Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Anonymkode: 3e810...d39

Hvis du blir har du heller ingenting. Jeg ville gått. Rik eller ei. Du er jo like fattig der du sitter nå. Går du så får du kanskje ræva i gir. Tar deg utdannelse, får deg jobb og bygger et eget liv. Jeg hadde ikke vært i tvil. 

Anonymkode: 7091b...f77

[Ulrikke]

Jeg ville heller bodd på en 1-roms, funnet meg en 100% jobb igjen og fått livet mitt på stell ALENE enn å bli snakket til og behandlet på den måten der....

Tiden går for deg TS, så om du vet at du vil ha barn, så må du gå! 

[AnonymBruker]

Du er kjøpt og betalt ts og dere er ikke likeverdige i forholdet. Du får tenke på hva som er viktigst. Barn eller materielle verdier. For alt du vet kan han dumpe deg om noen år og da står du uansett på bar bakke.

Anonymkode: 65620...f94

[Trøndere1]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært sammen i ni år. Han er 37 år, jeg er 34. Siden jeg var 30, har han utsatt prøvingen med ett og ett år. Nå var avtalen at vi skulle prøve igjen på nyåret i år. I går tok jeg samtalen igjen, og han vil utsette det nok et år.

Jeg reagerer på hormonprevensjon, og sa at jeg ikke gidder å gå på det mer. Da sa han at jeg fikk sette inn spiral. Altså...

Hva gjør jeg nå da? Jeg vil ha minst to barn.. I tillegg er det veldig skjevt fordelt med økonomi i dette forholdet, da han har mye bedre økonomi enn meg. Dersom jeg går fra han, må jeg belage meg på en helt annen standard enn vi har i dag. Dette gir han mye makt føler jeg, da han er rask å påpeke hvor døren er dersom jeg er misfornøyd. Det er han som eier bil og leilighet. 

Noen tips? Kommer han til å snu? Han vil ikke snakke om det mer, og det endte med at han stakk ut i går kveld. 

 

Anonymkode: 3e810...d39

En ting her..hvorfor i all verden har du i løpet av ni år ikke fått andel i bolig ? Det er hårreisende. !!!  

[AnonymBruker]

Etter ni år har han hatt lang nok tid til å finne ut av om han vil ha barn med deg, og det vil han nok ikke. Det er en klassisk felle at kvinner blir forlatt etter lange forhold i den alderen, og så går han og blir gift, og får barn med neste. Har ikke nødvendigvis så mye med personen, men med timing og prosess å gjøre. Dere har allerede kjørt ut prosessen der slike følelser oppstår naturlig. 

Anonymkode: 852a1...55b

[Gjest BearMama]

Løp!

Han sitter på 100 millioner? Han har ikke giftet seg med deg, han vil ikke ha barn med deg og han truer deg med døren om du ytrer ønske om noe mer. 

Hva om han dumper deg om 5 år fra nå? Sjansen svinner mer og mer for å kunne få egne barn. Og først må du finne en ny partner. 

Få deg en ryggrad og få deg litt verdighet. Pakk koffertene og si at du ikke aksepterer at han skal bestemme over forholdet bare fordi han sitter på pengesekken. Si takk for deg og ønsk han lykke til med å finne en dame som elsker han for han og ikke for pengene. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Da hadde jeg faktisk sagt til ham at jeg ønsket at han skulle skrive noe av verdi over på meg (er han så rik, så er det det minste han kan gjøre) - fortrinnsvis en bolig. 

Når han hadde gjort det hadde jeg reist fra ham, fått meg en jobb og barn. 

ALDRI bli avhengig av en mann. 

Anonymkode: 5126b...024

[Gjest Fnugg]

Jeg tror helt ærlig talt dessverre ikke at han vil ha barn, iallefall ikke med deg.

Han er aaaalt for voksen til at dette ikke er noe han har tatt stilling til. 

Du er «bare» 34 år - gi ham muligheten til å være brutalt ærlig. Si at han må gi et oppriktig svar, og at du dessverre må gå videre om han ikke ønsker det samme som deg - og at dette ønsket involverer at dere får barn sammen. Men sannsynligheten for at han ønsker det er vel lik 0%. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

egosvar som vanlig fra kvinner.

Anonymkode: 76b66...0de

Hvorfor er det ego? Ts har gått lenge på prevensjon, nå er det mannens tur. 

Anonymkode: c5e43...2f5

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.. Oi, det var mange svar! Skal prøve å svare litt felles. Vi er samboere, ikke gifte. Litt misledende overskrift, ser jeg. 

Jeg hadde utdanning, og fast jobb da jeg traff han. Nå er det en stund siden jeg har jobbet 100% da han ikke har ønsket det. Har jobbet deltid med litt forskjellig, men han har ønsket at vi skal være fleksible til å f.eks reise endel. Og derfor var det mest praktisk at jeg ikke var bundet opp med jobb.

Så ja.. nå sitter jeg her. Hvis jeg går nå har jeg ingenting. Utdatert arbeidserfaring, ingen leilighet, ingen egenkapital, ingen tid å miste. Tap av masse felles venner. Faen..

Anonymkode: 3e810...d39

Du starter med å få deg en 100% jobb igjen asap! Så sparer du alt du orker, også en dag pakker du dine egne saker og drar.

I mellomtiden kan du gå gjennom alt i huset og finne ut hva som er ditt, hva kan du kvitte deg med osv for å gjøre en flytting lettere for din del. Du kan finne deg et sted når jobb og inntekt er på plass.

Jada, du har vært naiv og blendet. Men nå har du våknet. Dette fikser du.

Anonymkode: bdf22...2d9

[mykemule]

Begynn å søke jobber. Straks du er ansatt et sted, må du forlate denne mannen. Jo lengre du venter, dess verre blir det. Han ser ingen fremtid med deg, han investerer ingenting i deg/forholdet, verken i form av barn, ekteskap eller varige verdier. Hvis du blir, er sjansen stor for at han en dag forteller deg hvor døra er, og at du må gå ut av den fordi han har funnet en yngre og hottere dørmatte.

[AnonymBruker]

En mann kan få barn frem til dødsleiet. En kvinnes biologiske fruktbarhet daler derimot skarpt nedover fra midten av tredveårene, og så er det definitivt over noen år senere. Hvis du er mann føler du gjerne at du har du all verdens tid, og i tillegg lever vi en ansvarsløs tid hvor mange menn ønsker å leve som ansvarsløse gutter i en evig utvidet tenåringstid så lenge som mulig. Men hvis du er kvinne midt i tredveårene og barnløs, så har du bokstavelig talt kniven på strupen. Biologisk sett burde man få barn i tyveårene, da har man topp biologisk fruktbarhet og tid til å prøve hvis ting ikke går. Å få barn er alltid litt gambling og gamblingen øker etterhvert som fruktbarheten synker. For alt du vet kan du få tre spontanaborter på rappen og så får du ikke det fjerde vellykkede svangerskapet fordi vips nå er det for sent.

Hvis du ikke vil gå inn i førtiårene som barnløs og eventuelt tiltagende bitter på at du utsatte og utsatte og ventet bort sjansen på oppfylle et av dine dypeste biologiske behov, så bør du gjøre opp regningen og det fort: hvis han ikke vil ha barn nå, så bryt opp og fly ut av gullburet han har bygget for deg. Penger, reising og materiell standard er kjekt å ha og oppleve, men prisen du med all sannsynlighet betaler er at du aldri noensinne vil få oppleve å holde ditt eget barn i armene, og du vil for all tid være utestengt fra en av de viktigste erfaringsdimensjonene ved det å være menneske og kvinne.

Anonymkode: 1c4b0...db9