Kjønnsroller og likestilling

[AnonymBruker]

Jeg har noen issues med faren min og familien min generelt.
I min familie er kjønnsrollene veldig tydelige. Foreldrene mine var ganske gamle da de fikk meg, og de er begge for hver sin bittelille bygd der alle kjenner alle. De tilhører den gamle generasjonen der mamma er på kjøkkenet, rydder og vasker... ...mens pappa er den som gjør "manneting". 

Som liten var jeg helt klart en guttejente. Jeg har alltid kjent meg igjen i pappa og "hans" oppgaver. Mammas oppgaver syns jeg var kjedelige og jeg følte ikke at jeg passet inn i hennes "rolle". Som voksen er jeg for det første skeiv (noe foreldrene mine har akseptert) og jeg bidrar i huset på lik linje som min partner. Kjønnsrollene som jeg er vokst opp med er totalt utvasket i mitt voksenliv og vi snakker ikke "mann" eller "dame" i mitt forhold. Kanskje veldig naturlig siden vi er to damer, men likevel... Her i huset fordeler vi likt, men har selvfølgelig enkelte områder kjæresten utfører bedre enn meg og omvendt.

Det som plager meg er at jeg fortsatt, som voksen kvinne og med de interessene jeg har, ikke får være med eller får samme "respekt" fra faren min eller andre i familien når vi møtes.
Jeg liker for eksempel jakt og fiske. Særlig fluefiske. Å få være med på fluefiske i min familie er forbeholdt menn, så derfor har jeg alltid vært ekskludert. Jeg er også glad i å fiske på sjøen, men jeg får knapt kjøre båten hjemme da å kjøre båt er forbeholdt menn.
I år skal vi bygge platt her hjemme, noe jeg ikke har erfaring med. Jeg tenkte at faren min og jeg kunne gjøre det sammen så jeg kunne lært et og annet på veien, men da jeg spurte han ba han meg om å leie snekker. Man må, i følge han, ha mer byggeerfaring enn meg, så da nytter det ikke. Jeg kontret med "hvordan skal jeg få erfaring når jeg aldri blir inkludert", og hans respons var å skifte samtaleemne. Det er rett og slett ikke rett, i hans verden, at jeg som kvinne skal bygge platt.

Jeg bor en plass der det å være kvinne krever litt ekstra for å få "respekt" i mannsdominerte miljøer. Det er etter min mening dumt at det skal være sånn, men det er derimot ikke vanskelig å få den "respekten" så jeg kan føle meg likestilt med de andre. Det går altså helt fint, og likestilling mellom menn og kvinner er stort sett et ikke-tema i hverdagen min. Selvfølgelig er vi likestilt.

Hjemme blir jeg derimot møtt med så mange vanskeligheter ved å gjøre de tingene jeg liker å gjøre. En helgetur hjemme med fiske og bålkos er en prøvelse, for i familien min er det mannen som fisker og mannen som tenner bålet. Selvsagt både fisker jeg og tenner bål, men jeg blir mektig provosert av å stadig "hevde meg", og aldri bli sett på som likestilt og kapabel til å gjøre mange av de samme oppgavene som faren min. Mulig jeg syns det er ekstra sårt siden det er han jeg bestandig har kjent meg sånn igjen i.

Anonymkode: 83317...6a8