Lykkelig etter endt studium? Eller bare tom..?

[Karianne]

Jeg er snart ferdig med en femårig hard utdannelse. Jeg har ikke fått noe gratis, så jeg har måttet jobbe ganske hardt. Motivasjonen har ikke vært så veldig god, siden alt var så utrolig vanskelig.. Hadde jeg visst det jeg visste i dag, ville jeg begynt på noe lettere og heller gjort det kanonbra der. Jeg hadde kjempekarakterer på videregående, men det ble ikke like lett på universitetet da jeg kom i klasse med bare sånne flinkiser. Så jeg har vel ligget på C og D, men fått bedre det siste året.

Men gjort er gjort. Og nå driver jeg på med den siste innspurten og har det litt fælt,da. Syns litt synd på meg selv, men samtidig biter jeg tenna sammen, for snart er jeg ferdig. Jeg tror alt skal bli så mye bedre når jeg blir ferdig, men blir det egentlig det...? Nå har jeg kun tid til skolen, og plutselig blir det jo ingenting... Jeg går og innbiller meg at det skal bli såååå deilig og godt, men kanskje det ikke blir sånn wow-så-lykkelig-jeg-er-nå...??

Noen som har hatt det litt sånn, og blitt ferdig med studiene? Hvordan gikk det? Og har dere noen tips?

[Gjest Anonymous]

Har vel ikke slitt like mye som deg i studiene, men var kanskje ikke like flink som mange av mine medstudenter. Ihvertfall er det følelsen jeg ofte hadde... Uansett, avsluttet hovedfag med OK karakter og gikk rett i en enorm nedtur. Ble rett og slett deprimert i en lang periode, noe jeg tror skyldtes enormt arbeidspress siste året + mangel på "retning" når jeg endelig var ferdig. Det er en kjempediger omstilling å gå fra å være student til arbeidsledig/søker. Hadde forventet at jeg skulle bli kjempelettet og glad, men slik ble det ikke. Tror faktisk at det nærmeste jeg kan komme en sammenligning er samlivsbrudd... Man avslutter en periode av livet sitt og det er ikke alltid bare enkelt å begynne på nytt.

Nå trenger det ikke å bli slik for deg da. Mange jeg kjenner opplevde aldri denne nedturen som jeg hadde. Felles for de var at de gjerne gikk rett ut i jobb e.l.

[Gjest Anonymous]

Jeg sitter igjen med en enorm tomhet. For å tilfredsstille alle rundt meg valgte jeg å ta et helt profesjonsstudium helt alene på min eks sin hjemplass slik at vi kunne praktisere "delt omsorg". Han kunne jo ikke flytte på seg! Jeg føler at alle her er på han sin side, og nå prøver de å forhindre meg fra å flytte med ungen for å få meg jobb..Jeg føler også at jeg er blitt sett ned på som mor fra både eks, barnehage osv. fordi jeg kanskje ikke alltid har vært like "oppegående", det har vært et meget krevende studium! Jeg synes det har vært et hardt strev, selv om jeg er fornøyd med resultatet, men det hadde kanskje vært enklere om jeg hadde bodd nærmere studiestedet. Da kunne jeg kanskje også hatt en liten deltidsjobb ved siden av, og også fått knyttet kontakter med andre studenter..

Nå sitter jeg kanskje her med svartepepper...Og ikke er det jo lett å få seg jobb heller. Noen ganger tenker jeg at jeg risikerer å miste alt(ungen) pga studiene og at jeg valgte den løsningen jeg gjorde, det var et "kall", men var det verdt det????

Har nok ingen tips, og nå er du vel også snart ferdig, men jeg vil oppfordre alle til å velge det livet som gjør DE lykkelige, og gjør livet(studiene) enkelt, og ikke alle rundt de!!

[Gjest Anonymous]

Man opplever jo også en nedtur når man bruker de kunnskapene man har erververt under utdannelsen sin og så blir kalt "kverulant". Og man opplever at etater og fagfolk som liksom skal "bestemme" over ens liv ikke har de samme kunnskapene som en selv, og at de heller ikke respekterer en, men bare sitter og fniser og fjoller....helt absurd.

[Gjest Anonymous]

Det å fullføre et profesjonsstudium på 6 år, hovedfag på 6 år eller en Master på 5 år kan være harde saker. Svært mange føler en tomhet mot slutten og etterpå. Selv om man har en topp-utdannelse er det mange som går arbeidsledige over en periode på flere måneder til over ett år (!)

Mange ser seg nødt til å jobbe som assistent i pleie-og omsorg, klesbutikker, som lærer i skoleverket eller på posten :-( Dette er lavstatus jobber men det er alt man kan få.

Etterhvert, etter mye jobbsøking go flittig arbeid får man som regel sin første ordentlige jobb!

[Karianne]

Takk for svar!

På en måte, så er jeg så lei nå, at jeg kan ikke tenke meg å jobbe med en gang. Har lyst til å reise og gjøre ett eller annet bra. Vet ikke helt hva enda, men alt jeg ikke har rukket i løpet av studiet.

Så jeg tror jeg ønsker meg en liten arbeidsledighetsperiode på 4-5 måneder før jeg skal jobbe.

[Gjest Anonymous]

Jeg gikk ikke ledig så lenge etter at jeg var ferdig utdannet, begynte i jobb i juli. Det var deilig! Jeg har fått mindre fritid, som student kan man jo ofte disponere tiden sin selv, mens når man jobber må man jo være på jobb til faste tider. Men samtidig har jeg fått fritiden min tilbake, på en måte. Jeg har kanskje mindre av den, men når jeg har fri, har jeg virkelig FRI. Jeg slipper å tenke på alt jeg burde ha gjort, alt jeg burde ha lest, hvor langt etter jeg ligger og, for ikke å snakke om all den dårlige samvittigheten over alt man ikke hadde lest osv. Deilig å kunne virkelig slappe av når man har fri.

Men det var en stor overgang å jobbe også. Her har jeg slitt og lest, kjempet hardt, uendelige timer på lesesalen, trykket masse teori inn i hodet mitt, og så viser det seg at jeg ikke får brukt det i yrket mitt. Jeg har kollegaer som ikke har utdannelse i det hele tatt, da føler jeg litt at jeg har kastet bort alle de timene på lesesalen, utdannelsen er totalt bortkastet, når jeg ikke får noe mer lønn, ansvar eller resepekt av å ha tatt den lange utdannelsen. Men... får satse på å klatre karrierestigen etterhvert!

[Gjest Ninakanin]

Rådgiveren min sier at det er vanlig å få en slags sorgreaksjon etter endt studium eller etter for eksempel en doktor eller master-avhandling er levert. En slags tomhet, som du sier.

Gi deg selv tid til å fordøye følelsen, og så hiver du deg i kast med neste fase i livet

[Gjest Ninakanin]

hun er forresten rådgiver for alle høyskoler i bergen, pluss universitetet, så hun vet hva hun snakker om

[Karianne]

Men samtidig har jeg fått fritiden min tilbake, på en måte. Jeg har kanskje mindre av den, men når jeg har fri, har jeg virkelig FRI.

Dette hørtes godt ut!! Ser fram til dette en gang i framtia. Men rett etter master-innlevering så tror jeg at jeg har godt av å "kjede" meg litt. Ikke at jeg skal kjede meg, men sette av en periode til meg selv. Finne ut litt av hva jeg har lyst til, og sånt. Det er som dere sier, at det er en ny fase av livet som skal startes. Jeg vil ikke starte denne som et slitent esel, men heller få hvilt ordentlig ut og tenke litt over livet.

[Gjest Anonymous]

Livet er ikke bare utdanning og karriere, og du bør kanskje definere deg selv utfra litt flere kriterier enn det. På den måten vil du ha flere mentale bein å stå på, og du vil ikke nødvendigvis møte veggen når du er ferdig.

Selv studerte jeg ett år til etter jeg var ferdig med masteren, da jeg ikke fikk jobb med en gang. Det var en utrolig fin tid Men var jeg lykkelig? Ja, til tider. Lykke er ikke noe man går rundt og føler hele tiden. Lykke er en øyeblikksfølelse, som jeg følte før, under og etter studier, og som jeg regner med og håper på jeg også vil føle i ny og ne i framtiden

Har du et realistisk forhold til livet så treffer du ikke på så mange mentale overraskelser!

[Gjest Anonymous]

Jeg tror alle har ulike erfaringer med hvordan det er aa bli ferdig med studiene! Det har helt sikkert mye med jobbutsikter og type studium aa gjoere ogsaa.

Men samtidig har jeg fått fritiden min tilbake, på en måte. Jeg har kanskje mindre av den, men når jeg har fri, har jeg virkelig FRI. Jeg slipper å tenke på alt jeg burde ha gjort, alt jeg burde ha lest, hvor langt etter jeg ligger og, for ikke å snakke om all den dårlige samvittigheten over alt man ikke hadde lest osv. Deilig å kunne virkelig slappe av når man har fri.

Dette kan jeg skrive under paa! Jeg jobbet et aar da jeg var ferdig med cand.mag-en min, i en utfordrende og morsom jobb, og noet hvert sekund av fritiden.

Det var en vanvittig befrielse aa vaere ferdig med studiet, og jeg var lykkelig hele sommeren og langt ut paa hoesten. Det hjalp sikkert at jeg ble headhuntet til jobben jeg hadde, og slapp aa gaa gjennom lange tider med jobbsoeking.

Naa er jeg snart ferdig med et toaarig studium til, og gleder meg som en unge til aa bli ferdig. Denne gangen skal jeg starte med tidenes lengste sommerferie foer jeg ser om jeg kan jobbe litt deltid og samtidig drive med et starte-for-meg-selv-prosjekt. Er HELT sikker paa at jeg vil kjenne en altoverstroemmende lykkefoelelse...

[Gjest Anonymous]

Jeg har halvannen mnd igjen, og jeg kjenner meg bare tom.

Så tom at jeg ikke orker begynne å søke jobber engang. Hadde jeg ikke hatt det så travelt i innspurten, hadde jeg hatt total panikk. Huff. :veldigsur:

[tommeline]

Det er både fordeler og ulemper med både studietid og jobb. Må si at jeg syns det er greit å ha en jobb, og så ha fri, i motsetning til studier som man aldri helt kommer i mål med (kan alltids lese litt mer osv).

Største overgangen for meg var å ikke få seg jobb før etter 1/2 år (tok andre jobber i mellomtiden da..), og det at nettverket blir et helt annet. I studietiden hadde jeg hele tiden mye folk rundt meg og alltid noen som ville finne på noe. Så flytter folk på seg, og man får nok aldri det samme sosiale miljøet som under studietiden (i alle fall gjelder det for meg, men det spørs selvsagt hvordan studietiden har vært).