Spåkonemateriales romantikk-dagbok

[SpåKonemateriale]

Jeg møtte en mann som viser seg å være noe utav det ordinære. 

Han er romantisk, oppmerksom og forguder meg.

Min mor sa alltid jeg måtte finne en mann som forguder meg, spesielt etter alle ungdomsforholdene som tok slutt. Jeg ignorerte henne selvfølgelig, og tenkte at slikt hører bare til i film, og at romantikk egentlig ikke finnes. 

For et år siden tok mitt samboerskap slutt, og da ble jeg kynisk. Det var et godt forhold, men tok slutt fordi det måtte. Jeg hadde tanker om at jeg skulle bli singel fremover, og forestilte meg hvordan jeg skulle være gamle tante Spåkonemateriale med tvilsom legning og litt for mange kjæledyr for mine fremtidige nieser og nevøer.

Men så dukket det nylig opp en mann, helt utav det blå. Det kjennes som en premie jeg har ventet på etter alle disse erfaringene. Jeg sier ikke at dette skal bli mannen jeg gifter meg med, men heller at jeg har blitt fyllt opp med ny energi. Jeg kjenner på håp og glede, og at kropp og sinn er i bevegelse igjen.

Med denne dagboken ønsker jeg å notere alle de søte tingene jeg opplever med denne mannen - til andres inspirasjon eller glede. Det kjennes også bare godt å skrive om det og sende det ut i verden.

Vel møtt.

[SpåKonemateriale]

2. Februar - vi oppdager hverandre.

Etter månedsvis med skuffende sveiping på datingapper, kommer jeg over en profil som skiller seg ut. Mannen har jordnære og fine bilder, og han er ærlig og lystbetont i sin profiltekst. Jeg tenker ikke kjempemye over profilen, altså ingen umiddelbar tiltrekning eller dagdrømming, men sveiper heller raskt ja. Det ble match med en gang, og jeg sender en gif av en kjendis som gir et flørtende blikk. Får raskt tilbake en gif av samme sort. Fra her begynner en 2 dagers lang samtale om alt fra klassiske 80talls hits til Zac Efron som Ted Bundy. 

Samtalen videreføres til en annen samtaleapp, hvor vi begynner å snakke om å møtes. Siden begge er travle med hver våre prosjekter, klarer vi ikke bli helt enige, før jeg kommer på at jeg er invitert til spillkveld hos min bror kommende helg. Jeg spør om han vil bli med på det, men angrer umiddelbart. Tenkte at det er altfor snodig å invitere noen til sin bror på første date! Hvorfor trykka jeg send så fort?? Men mannen svarer "ja, gjerne". Gulp. 

[SpåKonemateriale]

8. Februar - vi møtes

Jeg er førstemann til å møte opp på spillkveld, og tripper rundt i stua med klump i magen. Min svigerinne er enig i at det er snodig å invitere han på dette som første date, men er humoristisk om det og gleder seg til å treffe han. Jeg oppdager selvfølgelig en ny kvise i speilet som jeg går løs på og ender opp helt rød der. Typisk! Får låne dekkstift, minner meg selv på å huske å ta av strikkegenseren før han kommer slik at jeg kan vise frem figuren i den stramme genseren jeg har under. Hvorfor får jeg fremdeles kviser når jeg nærmer meg 30?

Det ringer på døren og jeg roper om at jeg tar den. Gjennom dørvinduet ser jeg en høy mann med bølgete hår, det er han. "Husk å smile", tenker jeg, og åpner døren. Vi hilser, han kommer inn og vi er litt stive, men hyggelige. Tar han med i stua for å hilse på de andre, det er lett og god stemning, ingen kleinhet.

I løpet av kvelden spiller vi brettspill, playstation og arkadespill, mannen er sosial og åpen, spør gode spørsmål og deler av seg selv til hvem enn han snakker med. Oppdager at jeg fremdeles har strikkegenser på, benytter annens gjest kommentar om temperaturen til å ta den av. Passer på å stå med rumpa mot han når jeg henter glass med drikke. Bare noen triks jeg har lært meg gjennom årene. Det er etter et par timer det går opp for meg at dette absolutt ikke var optimalt for meg og han å bli kjent, vi får nesten ikke mulighet til å prate godt sammen. Når vi snakker er det helst om strategi for å vinne spillet, med en og annen vits og referanse til noe. 

Det begynner å nærme seg natt da jeg foreslår å avslutte kvelden hos meg, og han takker ja. Vi ender omsider opp i stua mi, hvor vi snakker om kvelden til nå. Jeg innrømmer at jeg angret på å invitere han til dette i det øyeblikket jeg trykka " send" og beklagde om han syns det var rart. Han ler og sier det var uvanlig og at han ble nervøs av det, men hadde hatt en morsom kveld likevel. 

Herfra pratet og lo vi i ett om alt mulig. Jeg fortalte han om et Tindermøte med en mann jeg kaller B. B tilbrakte kun 4 timer sammen med meg, men sendte likevel flere kjærlighetserklæringer kun 20 minutter etter daten var avsluttet. Jeg prøvde å komme med litt rasjonalitet som svar, hvor B svarer at jo, han er sikker på det er kjærlighet fordi han hadde runket og LIKEVEL lengtet han... La oss nå kalle mannen jeg er på date med for K for ordens skyld. K ler godt av historien. Etterhvert sier K at han håper jeg vil treffe han igjen, og at vi da kan gjøre noe sammen bare oss 2. Jeg sier ja, og han spør hva jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg begynner å spøke om at vi kan lage keramikk og gjenskape scenen fra "Ghost" med Patrick Swayze. Til nå har vi kost oss veldig, så jeg legger meg i armkroken hans. 

Han blir stiv i kroppen og hjertet hans dunker som bare det. Nå er jeg en type person som sier og spør om det jeg vil, så jeg spør hva det er som foregår. Han nøler litt med å svare, men sier til slutt at han ikke har tenkt å ha sex med meg. Jeg spør hvorfor, ikke fordi jeg forventet sex, men fordi jeg ble forvirret over at det kom opp av at jeg la meg i armkroken. Han sier at han er ute etter noe seriøst, og at de få ONS han har hatt ikke har vært verdt det. Jeg beroliger han med at jeg ikke har tenkt å ha sex heller. Vi snakker, ler og spøker så videre, før vi ender opp i en posisjon der vi ser hverandre i øynene. Han spør om jeg vil kysse, jeg sier ja. Det er gode kyss, han er forsiktig og i øyeblikket, jeg liker lukten og følelsen av han nær meg.

Etterhvert er det på tide for han å gå, og da vi sier hade, kysser vi igjen. Til nå har det vært god stemning, god prat, masse latter men ikke noen stormende følelser av noe slag, bare et bra møte. Det er i det jeg lukker døra bak han at jeg kjenner en foss av endorfiner gjennom hele kroppen. Jeg stirrer mot døra og begynner å smile. Fniser litt for meg selv og biter meg selv i lillefingeren, bare en greie jeg gjør når jeg er glad og leken. Kjenner jeg gleder meg til å se denne mannen igjen.

Før jeg legger meg får jeg en melding av han der han spøker om at han må runke før han vet om han vil se meg igjen.

[SpåKonemateriale]

Tiden før andre møte:

Dagene raser forbi mens vi ivrig tekster hverandre frem og tilbake. Sender morsomme selfies, gifs, videoer, og bygger videre på de interne spøkene vi allerede har. Keramikk ("Ghost"-referanse), runking og saus er stikkord om hva vi spøker om. Kanskje ikke alles kopp te, men for meg er det å snakke om kroppsdeler og -funksjoner et tegn på åpenhet og at man ikke lar seg pirke på nesa. Dessuten er jeg et snev umoden fremdeles og kofferthumor er i mi gate. 

Vi snakker om jobbene våre, begge er selvstendig næringsdrivende i kreative yrker, og jeg vet raskt hva det betyr. Han er like fattig som meg, men gleden av å gjøre det man brenner for hver dag gjør opp for det. Jeg blir litt usikker om hva som skal skje fremover, da jeg ikke har mulighet til å bli med på aktiviteter jeg ellers ser andre gjør på date. Restaurantbesøk og lignende. Kvier meg litt for å måtte avslå slikt om han foreslår det. Jeg spør han derfor om han vil komme på middag lørdagen etter vi møttes for første gang.  Han vet at jeg er en god kokk, derav internhumor om saus. Vi snakker i koder om saus som om det skulle vært noe seksuelt, og jeg fniser for meg selv. K takker ja til å komme på middag og gleder seg.