Har du veid 72-74 kg? ..

[Rio]

..Og gått ned rundt 10kg? Jeg har fundert litt på om dette er fysisk mulig for min del.

Jeg veier nå 73 kg og er 170 høy. I fjor sommer hadde jeg en hard kjip diett og havna på 69, men gikk raskt opp igjen. Så det er lenge siden jeg har vært under 70 kg.

Det er som om kroppen min trives her. Men -jeg- gjør ikke det. Jeg trener regelmessig, har en del muskler og er til dels stram. Samtidig er der en del valpefett i veien. Har dessuten en kraftig beinbygning, og kan aldri bli veldig tynn tror jeg. Men det ønsker jeg heller ikke. Man må ha litt å ta i.

Jeg ser heller ikke noe overvektig ut, men det er alltid litt for mye ekstra etter min mening. Passer stort sett på hva jeg spiser, mange små måltider og mye vann.

Altså, jeg vet hvordan slanking og en sunn livsstil fungerer. Jeg har vel bare vanskelig for å ta hardt i og gå hele veien når det kommer til stykket. Orker ikke å leve uten å spise litt potetgull og sjokolade nå og da.

Men ja. Ville det vært fysisk mulig om jeg kjørte på? Er i grunn ute etter erfaringer, sånn sett.

[Gjest Anonymous]

Det er jo fysisk mulig å bli veldig mager. Tenk bare på de som sliter med anoreksi.

[Gjest Cerise]

Jeg hadde nesten samme vekt som deg for ca to år siden, veide da ca 75 kg og er 172 høy ca. Etter to år med jevn, kontinuerlig trening og litt sunnere kosthold, veier jeg nå ca 63-64 kg. Så for meg var det mulig, men det tok lang tid. Men hvorvidt det er mulig er jo helt sikkert veldig individuelt,det kommer an på kroppsbygning osv. Men litt trening er jo sunt uansett, så det er bare å prøve å komme i gang. Lykke til

[Gjest Cerise]

oi,leste innlegget ditt en gang til nå, og du er jo allerede kjempeflink å trene.. sorry :oops: keep up the good work:) Og jeg er helt enig med deg i at det ikke er nødvendig og pine og plage seg selv, man må unne seg litt godt. Det viktigste for meg er at jeg også må kunne være en ekte livsnyter innimellom

[Gjest Seleena]

Vi to er ganske så like Rio! Tenker at det er alltid litt på for mykje, og har ikkje så mykje tid til å trene som det eg hadde før. Har aldri fått bemerkningar på at eg burde "passe" meg, og ser heller ikkje stor ut. Tvert om heller.

Men det er det sideflesket. Eg har ingen råd å gi deg, men skal følge med på denne tråden !

[Rio]

Flotte greier, gjest. Jeg er ikke ute etter å få anoreksi takk.

Takk for svar Pysekatten. Det tok lang tid ja! =) Er født uten tålmodighet jeg nemlig. Vil ha alt med en gang! Du må se utrolig stor forskjell på deg selv da! Bra jobbet

[glaciera]

Jeg er 172 og veide lenge rundt 75 kg - og en stund en del mer...

Jeg gikk ned og vaker nå på ca 68. Jeg kan komme ned på 65, men da må jeg tenke konstant på vekta og streve, og det gidder jeg ikke. Jeg har slått meg til ro med at min trivselsvekt ligger mellom 67 og 70.

[Rio]

Det er som du sier glaceria, det blir et lite strev når man ikke er naturlig slank, har kanskje dårlig forbrenning og legger lett på seg. Det er i allefall sånn jeg har det, legger på meg av 'ingenting'. Jeg må nok streve for å komme ned på 70 til og med. Det er som om kroppen har liksom bestemt seg. Men jeg skal nok prøve. Vet så klart at jeg går ikke ned i vekt så lenge jeg trener mye og får en del muskler. Men det hadde vært interessant å prøve..hardt.. Noen som har noen piller for motivasjon?

[Mrs. K]

Tror også at det kan litt med alder å gjøre. Hvor gammel er du?

Hilsen Trille

[Trudi]

Jeg veide for noen år siden rundt 70 kg og tok meg hardt i nakkeskinne og spiste "Fedonmat" og ikke noe godteri. Etter mye slit og forsakelse (etter min mening da) kom jeg ned på 61 kg. Det var en kortvarig lykkerus siden jeg gikk opp på 64-66 igjen med en gang jeg spiste den maten jeg hadde lyst på. (Ikke godis, men poteter, ris og vanlig karbohydratmat) Siden den gang har jeg stått fast på den vekta og nesten ikke rikket meg. Uansett om jeg spiser mye eller lite er jeg liksom "satt". (Kan selvsagt ha noe med at jeg trener hver dag da, men maten har jo mye å si uansett)

Vi har vel funnet trivselvsvekta vår, da??

[Baby]

..Og gått ned rundt 10kg? Jeg har fundert litt på om dette er fysisk mulig for min del.

Jeg veier nå 73 kg og er 170 høy. I fjor sommer hadde jeg en hard kjip diett og havna på 69, men gikk raskt opp igjen. Så det er lenge siden jeg har vært under 70 kg.

Det er som om kroppen min trives her. Men -jeg- gjør ikke det. Jeg trener regelmessig, har en del muskler og er til dels stram. Samtidig er der en del valpefett i veien. Har dessuten en kraftig beinbygning, og kan aldri bli veldig tynn tror jeg. Men det ønsker jeg heller ikke. Man må ha litt å ta i.

Jeg ser heller ikke noe overvektig ut, men det er alltid litt for mye ekstra etter min mening. Passer stort sett på hva jeg spiser, mange små måltider og mye vann.

Altså, jeg vet hvordan slanking og en sunn livsstil fungerer. Jeg har vel bare vanskelig for å ta hardt i og gå hele veien når det kommer til stykket. Orker ikke å leve uten å spise litt potetgull og sjokolade nå og da.

Men ja. Ville det vært fysisk mulig om jeg kjørte på? Er i grunn ute etter erfaringer, sånn sett.

Valpefettet mitt forsvant først da jeg fødte veslejenta. Veide rundt 72-73 kilo før jeg fikk henne. Nå ligger 14 måneder senere ligger det på 63-64 kilo uten trening! men skal skjerpe meg altså. Må trene litt. :-)

[Rio]

Jeg fyller 22 i år.

Trudi: Hvor lang tid brukte du på å komme til 61? Det er klart at man ikke bare kan holde på å spise mat man ikke har lyst på, over lengre perioder. Det blir 'tvangsspising' og det fører til mistrivsel, og så gir man helt opp. Skjønner akkurat hva du sier. Det samme skjedde meg, da jeg var nede på 68-69. Det var bare strev å spise suppe hver dag liksom. Gikk opp igjen de få kiloene etterhvert. Man må finne noe man kan leve med, matmessig og treningsmessig.

64-66 kg er vel der jeg egentlig har lyst å være. Bør nok greie å komme meg dit snart =)

[Trudi]

Jeg starta etter jul (nyttårsforsetter...) og var vel lettest i juni. Spiste masse cottage cheese, rugbrød, fisk og ligende mat. Spiste nesten ikke vanlig brød, poteter, ris osv. Forsåvidt helt grei mat å spise. Spiste meg mett til hvert måltid, men jeg var varierte nok ikke maten nok. Ble rett og slett drittlei! Men jeg er like fornøyd med kroppen min nå som da. Var liksom som om en del av meg ble litt borte. Ikke at jeg ble så fryktelig tynn, er jo 172 cm høy, men det var rett og slett rart.

[IdaC]

Hei Rio! Jeg veide 74 kilo for 4 år siden. Jeg er 168 høy. I mars det året bestemte jeg meg, at NÅ skal jeg klare det! Jeg begynte å trene, ikke så mye egentlig, par ganger i uka. Men jeg la om VELDIG på kostholdet! Jeg rett og slett slanket meg. Til frokost spiste jeg par knekkebrød ,med magert pålegg, til lunch rett i koppen eller et knekkebrød med en del grønnsaker, til middag ble det så som så. Bodde alene, så det gikk ofte i knekkebrød,egg, kalkunpølser, suppe. Pluss at jeg spiste en del frukt til mellommåltider. Jeg brukte også Nurtilett innimellom.

Etter 18, drakk jeg kun vann. Den første uka la jeg meg sulten, men så ble kroppen vant til det, og da gikk det greit.

Da juni kom, var jeg nede i 65-66, og jeg var superfornøyd, men så hadde jeg blitt vant til å spise mindre, så da jeg dro på "festeferie" spiste jeg ikke all verden.

I august-september det året var jeg faktisk nede i ca 57-58. Da begynte jeg å bli litt redd, for jeg har også kraftig benbygning, slik at jeg begynte å se syk ut. Så da begynte jeg å spise litt mer, og vekten stabiliserte seg på ca 60-61. Der har jeg ligget i 3 år, men har lagt på meg igjen nå etter at jeg ble samboer, ikke så mye da, ligger på ca 65 nå.

Jeg er også sånn som legger lett på meg, så det måtte veldig hard disiplin for å klare det den gangen.

Nå i ettertid så seg jeg at det gikk litt for fort, og kroppen har ikke godt av å bli kvitt så mange kilo så fort. Men det jeg vil frem til, er at det ER mulig, dersom en VIRKELIG går inn for det.

Lykke til!

[Gjest Hilde K S]

Problemet med å leve på knekkebrød og veldig fettfattig mat er at man ikke klarer å opprettholde det etter en tid. Dessuten har kroppen behov for fett, bla annet for at hormonene skal funke.

Om man går på fettfattig kost i en tid, vil kroppen stille seg på sparebluss og forbrenne færre kalorier enn den gjorde i utgangspunktet. Vips, så legger du på deg fortere enn noensinne.

Finn ut hva du kan leve med når det gjelder kost. For meg har det funket fint å kutte ut snop i ukene og å slutte å spise meg stappmett, i tillegg til å bruke kun frukt og knekkebrød som mellommåltid. De andre måltidene er innenfor normalstandard.

Da jeg begynte vektreduksjonen var jeg mer bevisst på hva jeg spiste, dvs kuttet ut majones og sånt. Nå opprettholder jeg den vekten ved å trene mye og å spise normal kost.

Jeg startet i førsten av februar og veide da 80 kilo. I slutten av mars veide jeg 69. Etter det har jeg ligget og vaket mellom 68 og 69, men jeg er 178, altså noe høyere enn deg.

[Gjest Anonymous]

Problemet med å leve på knekkebrød og veldig fettfattig mat er at man ikke klarer å opprettholde det etter en tid. Dessuten har kroppen behov for fett, bla annet for at hormonene skal funke.

Om man går på fettfattig kost i en tid, vil kroppen stille seg på sparebluss og forbrenne færre kalorier enn den gjorde i utgangspunktet. Vips, så legger du på deg fortere enn noensinne.

Finn ut hva du kan leve med når det gjelder kost. For meg har det funket fint å kutte ut snop i ukene og å slutte å spise meg stappmett, i tillegg til å bruke kun frukt og knekkebrød som mellommåltid. De andre måltidene er innenfor normalstandard.

Da jeg begynte vektreduksjonen var jeg mer bevisst på hva jeg spiste, dvs kuttet ut majones og sånt. Nå opprettholder jeg den vekten ved å trene mye og å spise normal kost.

Jeg startet i førsten av februar og veide da 80 kilo. I slutten av mars veide jeg 69. Etter det har jeg ligget og vaket mellom 68 og 69, men jeg er 178, altså noe høyere enn deg.

Jepps. Dette er akkurat måten det skal gjøres på (og akkurat slik jeg har gjort det også 8)). Ikke spesiell mat en kort periode som man kommer til å hate etter en stund, variasjon hele tiden og trening. Trening må til skal dette bli varig. Snop, kaker, is, juice (mye sukker i dette) etc bare i helgene. Alltid noe til frokost. Jeg syndet mye der før.

Også bryr jeg meg ikke om hva jeg veier. Mye bedre å kontrollere livvidden en gang i blant. Jeg sjekker et par ganger i måneden.

[Gjest Ninakanin]

jeg veide 76 kilo en gang iløpet av det siste året, husker ikke eksakt når... Sluttet med så mye brus og snop og chips, beveger meg mer. Trener i perioder, er ikke så flink til å være jevn... Men da gikk jeg ned til ca 71 kilo. Og så nå i det siste så tikker de sakte men sikkert av fordi jeg glemmer å spise/har ikke matlyst pga diverse ting.. Så nå er jeg nede i ca 68 kilo. Og tror jeg kommer til å fortsette til jeg er tilbake til den gamle trivselsvekten min på mellom 64-66 kg... altså, ikke med vilje, men at kroppen stabiliserer seg!