Hvordan takle trassalderen??

[Gjest BearMama]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis får ikke alle barn såkalt trassalder. Dette har nok mye med foreldrene og oppdragelse å gjøre.

Anonymkode: 099b9...6a9

Eh, nei. 

Trass er en del av utviklingen. Det er barnet som finner ut at det har egen stemme og vilje. Det er et sunnhetstegn at barnet prøver å påvirke omgivelsene sine. Har man et lam som aldri tester grenser hadde jeg blitt mer bekymret.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, BearMama skrev:

Lykke til. Om du klarer å holde hodet kaldt og ikke bli stresset så lover jeg deg bedring innen en uke🌸

Tusen takk du!😊 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Da har vi gått i samme fella.. Jeg har også lest flere sånne bøker og har vel dullet litt mer enn jeg burde.. Har aldri akseptert at han slår, men jeg burde nok ha reagert litt strengere. Setter han på rommet sitt,han reagerer med å bli enda mer sint og begynner å kaste og ødelegge ting. Jeg går inn og prøver å roe han ned. Burde vel kanskje bare la han holde på? Så kanskje han slutter om han ikke får noen reaksjon eller oppmerksomhet på den oppførselen.

Anonymkode: 69f0d...f0b

Jeg vet ikke om jeg tør å si noe om ditt barn, da alle er forskjellige. Jeg har selv to barn, og ser jo at to helt forskjellige metodikk trenges for disse to.. Men med min eldste, funker det veldig bra å sende ham på rommet. Han får raset fra seg, han skriker og kan finne på å kaste ting, og bråke (jeg prøver å bry meg minst mulig om hva han gjør der, prøver å ikke blande meg), men det går over før det har gått ti minutt, og han kommer ut like blid. Helt mirakuløst, han kommer ut helt rolig og sier at nå var han ferdig. Da føler jeg at min tidligere strategi, med å prøve å snakke ham ut av det, og stå og mase på ham om følelsene hans, funket mye dårligere. Jeg har lest mye om at timiout er ikke bra, men det fungerer veldig bra for det barnet. Så kan vi heller snakke om følelsene etterpå. 

Anonymkode: e6f9a...fc9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, BearMama said:

Eh, nei. 

Trass er en del av utviklingen. Det er barnet som finner ut at det har egen stemme og vilje. Det er et sunnhetstegn at barnet prøver å påvirke omgivelsene sine. Har man et lam som aldri tester grenser hadde jeg blitt mer bekymret.

Veldig enig i dette. Trass er ikke dårlig barneoppdragelse, barna må få lov å bestemme. Men "trass" om absolutt alt, hele tiden, det er dårlig barneoppdragelse. Og jeg ser jo at jeg kanskje lot barnet mitt bestemme for mye. Det er hårfin balanse. Og vi som vokste opp med alt for strenge foreldre, har det kanskje lett å gå i motsatt felle. Og 4-5 åringer er jo ikke trassalder lengre.

Anonymkode: e6f9a...fc9

[jabx]

7 timer siden, Perle skrev:

Jeg tror ikke man man skal forstå» barn ihjel. De er egoistiske små vesner og trenger struktur og forutsigbarhet. Å «kjefte» for å oppnå noe er jeg veldig imot. Det er også skaper bare dårlig energi og er lite konstruktivt. Oppmuntre rose korrekt adferd og avslutte/fjerne ungen ved uønsket adferd.

Jo, det er nettopp å forstå barn man skal. Hvis du ser dem som "egoistiske små vesner" så sier det mer om deg enn om barnet.

Bra at du ikke er tilhenger av å kjefte, men holdningene dine til er ekstremt destruktive. Du skylder på et lite barn for at det ikke har lært seg å takle følelsene sine! Fy faen.

Endret 22. februar 2019 av jabx

[jabx]

1 time siden, OPIgirl skrev:

Jo, det mener jeg at de har. Ellers vokser de opp til å bli noen pyser som ikke tåler noen ting og ikke takler livet. 

Du kan mene hva faen du vil, men meningene dine er ikke støttet av fagfolk og utallige studier. Så meningene dine er meningsløse og ubrukelige. Men du har lov til å ha dem, selvsagt.

De som møtes med omsorg og forståelse av foreldrene sine snarere enn kjeft er nettopp de som takler livet og motgang best i voksen alder.

Endret 22. februar 2019 av jabx

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sånn også. Jeg har dullet med barnet mitt. Men har sluttet nå, eller prøver ihvertfall. Jeg har prøvd alle disse triksene dere nevner, med å snakke med ham om følelser, og vise at jeg aksepterer følelsene hans og bla bla bla, men det fungerer jo ikke. Så nå har jeg også en 4 åring som kan finne på å skrike for fult hals fordi han ikke får viljen sin. Og han vil mye rart. Ved matsituasjoner blant annet, er daglig skriking fordi han får feil tallerken, feil bestikk, det er ikke den middagen han ønsket, og i det hele tatt, han vil ha sjokolade. Så nå sender jeg ham på rommet. Skriker han, slår han - blir han sendt på rommet sitt for å ro seg ned. Familien trenger fred fra hans utbrudd. Karer han ikke oppføre seg, skal vi ikke sitte her og lyte på følelsene hans, han må ta hensyn til andre, han også.

Nei det er ingenting galt med livet hans. Han får nok oppmerksomhet. Han trives i barnehagen og ellers. Han er nok bare blitt bortskjemt av en mor som leste for mange bøker om alt for snill barneoppdragelse. Kommer selv fra et autoritær hjem, så ønsket ikke å være for streng med ham, men ser jeg gikk i motsatt felle, og var ikke tydelig og streng nok. Ikke konsekvent.

Anonymkode: e6f9a...fc9

Du har altså gått fra den ene ytterkanten til den andre.

Tror du virkelig han lærer å takle følelsene sine ved at han bare blir isolert fra de som skal ta vare på ham?

[jabx]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis får ikke alle barn såkalt trassalder. Dette har nok mye med foreldrene og oppdragelse å gjøre.

Anonymkode: 099b9...6a9

"Trassalderen" er egentlig ikke trass. Det er en normal periode i et barns liv. Det handler om løsrivelse og det å takle følelser.

https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Barnepsykolog-om-trassalderen--Det-er-to-ting-du-aldri-bor-gjore-10436b.html

[Gjest BearMama]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig i dette. Trass er ikke dårlig barneoppdragelse, barna må få lov å bestemme. Men "trass" om absolutt alt, hele tiden, det er dårlig barneoppdragelse. Og jeg ser jo at jeg kanskje lot barnet mitt bestemme for mye. Det er hårfin balanse. Og vi som vokste opp med alt for strenge foreldre, har det kanskje lett å gå i motsatt felle. Og 4-5 åringer er jo ikke trassalder lengre.

Anonymkode: e6f9a...fc9

Nja, definer «trass» 🙈😅

Det varer vel ca til de blir 18/20 år 😂😂😂

Endret 22. februar 2019 av BearMama

[Gjest MizBiz]

45 minutter siden, jabx skrev:

Du kan mene hva faen du vil, men meningene dine er ikke støttet av fagfolk og utallige studier. Så meningene dine er meningsløse og ubrukelige. Men du har lov til å ha dem, selvsagt.

De som møtes med omsorg og forståelse av foreldrene sine snarere enn kjeft er nettopp de som takler livet og motgang best i voksen alder.

grensesetting er også en del av det å være omsorgsfull forelder. 

[Perle]

1 time siden, jabx skrev:

Jo, det er nettopp å forstå barn man skal. Hvis du ser dem som "egoistiske små vesner" så sier det mer om deg enn om barnet.

Bra at du ikke er tilhenger av å kjefte, men holdningene dine til er ekstremt destruktive. Du skylder på et lite barn for at det ikke har lært seg å takle følelsene sine! Fy faen.

Herrefred. Jo visst småbarn egoister. 😂Jeg elsker småbarn, de er morsomme og de liker meg også. Vi har det fantastisk artig sammen. Sikkert fordi vi jsn bruke tiden på gøy ting i stedet for anfall.

At de går utbrudd er jo helt normalt, men det er ikke normalt at mor må gå grine i et annet rom. Hva skal barnet tenke da? At personen som skal være et trygt og forutsigbart grunnfjell går opp i limingen? Uff.

Å spørre barn om de har lyst til og pusse tenner eller og måtte stri og styre med å forklare hvorfor poden i kan ikke få den sjokoladen er bare føleri. Si NEI bare! 

Det er ikke normalt å bruke store deler av dagen til og håndtere «utbrudd». Jeg har mange tantebarn og jeg forventer at de gjør basale og nødvendige ting uten noe drama. Å bruke timer på legging utgår. Hadde de ødelagt leker de har hos oss hadde jeg sporentreks fjernet de! Og hadde de fått utbrudd ute hadde jeg pakket sammen og dratt hjem usnsett hvor vi var. Nå er ikke dette noe problemer med noen av barna her, for igjen: jeg orker ikke tull! Vi skal ha det trivelig!

Jeg synes det er en helt vill tanke at en forelder ikke klarer å håndtere et lite barn. Jeg vet ikke hva eller når de ble så handlingslammet. Barn tåler å bli snakket til, de tåler et plent nei, og de må tåler å ha «kjedelige» regler. Resten av livet vil de møte på NEI og kjedelige regler!

Her inne leser man stadig om barn som kaster mat og løper fra bordene, bruker ørten timer på å komme i seng, slår foreldrene, kaller foreldrene stygge navn, 

Jeg forstår ikke at man instinktivt ikke korrigerer slik oppførsel??  Å frivillig leve i et kaos. Det virker som om mange foreldre er totalt handlingslammet og familen går opp i limingen. 

Trist. Synd på ungene også. De er jo frustrerte og forvirret. 

 

Edit: Litt surving og grining må en regne med med lavt blodsukker og lange dager i barnehagen. Det trir heg søke forstår. De blir slitne de som oss.

Endret 22. februar 2019 av Perle

[Nerine_]

1 time siden, jabx skrev:

Jo, det er nettopp å forstå barn man skal. Hvis du ser dem som "egoistiske små vesner" så sier det mer om deg enn om barnet.

Bra at du ikke er tilhenger av å kjefte, men holdningene dine til er ekstremt destruktive. Du skylder på et lite barn for at det ikke har lært seg å takle følelsene sine! Fy faen.

Mener du selv at barn i den alderen har gode ferdigheter til å se situasjonen fra andres ståsted? Å se andres behov og forstå deres oppfatning? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Perle skrev:

Herrefred. Jo visst småbarn egoister. 😂Jeg elsker småbarn, de er morsomme og de liker meg også. Vi har det fantastisk artig sammen. Sikkert fordi vi jsn bruke tiden på gøy ting i stedet for anfall.

At de går utbrudd er jo helt normalt, men det er ikke normalt at mor må gå grine i et annet rom. Hva skal barnet tenke da? At personen som skal være et trygt og forutsigbart grunnfjell går opp i limingen? Uff.

Å spørre barn om de har lyst til og pusse tenner eller og måtte stri og styre med å forklare hvorfor poden i kan ikke få den sjokoladen er bare føleri. Si NEI bare! 

Det er ikke normalt å bruke store deler av dagen til og håndtere «utbrudd». Jeg har mange tantebarn og jeg forventer at de gjør basale og nødvendige ting uten noe drama. Å bruke timer på legging utgår. Hadde de ødelagt leker de har hos oss hadde jeg sporentreks fjernet de! Og hadde de fått utbrudd ute hadde jeg pakket sammen og dratt hjem usnsett hvor vi var. Nå er ikke dette noe problemer med noen av barna her, for igjen: jeg orker ikke tull! Vi skal ha det trivelig!

Jeg synes det er en helt vill tanke at en forelder ikke klarer å håndtere et lite barn. Jeg vet ikke hva eller når de ble så handlingslammet. Barn tåler å bli snakket til, de tåler et plent nei, og de må tåler å ha «kjedelige» regler. Resten av livet vil de møte på NEI og kjedelige regler!

Her inne leser man stadig om barn som kaster mat og løper fra bordene, bruker ørten timer på å komme i seng, slår foreldrene, kaller foreldrene stygge navn, 

Jeg forstår ikke at man instinktivt ikke korrigerer slik oppførsel??  Å frivillig leve i et kaos. Det virker som om mange foreldre er totalt handlingslammet og familen går opp i limingen. 

Trist. Synd på ungene også. De er jo frustrerte og forvirret. 

 

Edit: Litt surving og grining må en regne med med lavt blodsukker og lange dager i barnehagen. Det trir heg søke forstår. De blir slitne de som oss.

Har du egne barn du?

Det blir nok litt andreledes enn å ha tantebarn..

Om det er meg du henvender deg til så går ikke jeg og griner i et annet rom.. Når det er som værst går jeg til et annet rom og teller til 10, for så å gå ut igjen.Og forklarer ungen at mamma blir sliten i ørene av å høre på så mye roping. Ofte har han også roet seg når jeg kommer tilbake. Det er ikke sånn at jeg stenger meg inne.

Jeg ba om råd og erfaringer her for å finne en bedre måte å gjøre ting på. Jeg er ikke perfekt,men jeg er ikke handlingslammet!

Anonymkode: 69f0d...f0b

[Gjest BearMama]

6 timer siden, Perle skrev:

Herrefred. Jo visst småbarn egoister. 😂Jeg elsker småbarn, de er morsomme og de liker meg også. Vi har det fantastisk artig sammen. Sikkert fordi vi jsn bruke tiden på gøy ting i stedet for anfall.

At de går utbrudd er jo helt normalt, men det er ikke normalt at mor må gå grine i et annet rom. Hva skal barnet tenke da? At personen som skal være et trygt og forutsigbart grunnfjell går opp i limingen? Uff.

Å spørre barn om de har lyst til og pusse tenner eller og måtte stri og styre med å forklare hvorfor poden i kan ikke få den sjokoladen er bare føleri. Si NEI bare! 

Det er ikke normalt å bruke store deler av dagen til og håndtere «utbrudd». Jeg har mange tantebarn og jeg forventer at de gjør basale og nødvendige ting uten noe drama. Å bruke timer på legging utgår. Hadde de ødelagt leker de har hos oss hadde jeg sporentreks fjernet de! Og hadde de fått utbrudd ute hadde jeg pakket sammen og dratt hjem usnsett hvor vi var. Nå er ikke dette noe problemer med noen av barna her, for igjen: jeg orker ikke tull! Vi skal ha det trivelig!

Jeg synes det er en helt vill tanke at en forelder ikke klarer å håndtere et lite barn. Jeg vet ikke hva eller når de ble så handlingslammet. Barn tåler å bli snakket til, de tåler et plent nei, og de må tåler å ha «kjedelige» regler. Resten av livet vil de møte på NEI og kjedelige regler!

Her inne leser man stadig om barn som kaster mat og løper fra bordene, bruker ørten timer på å komme i seng, slår foreldrene, kaller foreldrene stygge navn, 

Jeg forstår ikke at man instinktivt ikke korrigerer slik oppførsel??  Å frivillig leve i et kaos. Det virker som om mange foreldre er totalt handlingslammet og familen går opp i limingen. 

Trist. Synd på ungene også. De er jo frustrerte og forvirret. 

 

Edit: Litt surving og grining må en regne med med lavt blodsukker og lange dager i barnehagen. Det trir heg søke forstår. De blir slitne de som oss.

Bare så er det sagt så er det ikke helt det samme med egne barn og tantebarn....

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler varmt boka "How to talk so little kids will listen". Veldig mange gode og konkrete tips og eksempler der! 

Anonymkode: fff0d...484

[AnonymBruker]

Dere som bruker time-out, sender barna på rommet alene og lignende, se her: 

Anbefales ikke!

Anonymkode: fff0d...484

[Perle]

4 timer siden, BearMama skrev:

Bare så er det sagt så er det ikke helt det samme med egne barn og tantebarn....

Selvsagt forstår jeg dette. 

Det er bare grensene for hva folk velger å finne seg i som sjokkerer meg. Folk spør her inne hva de skal gjøre med toåringen deres som slår dem i ansiktet, eller seksåringen, hvis kaller mor hore og far idiot. JEG kommer aldri til å tolerere dette. Det ser jeg at heller ikke mine søsken eller svigerinner/svogere gjør. 

Men for all del, hver sin lyst.

 

 

Endret 22. februar 2019 av Perle

[jabx]

11 timer siden, MizBiz skrev:

grensesetting er også en del av det å være omsorgsfull forelder. 

Definitivt, men grensesettingen må gjøres på riktig måte. Kjeft er ikke riktig måte.

[jabx]

11 timer siden, Perle skrev:

Herrefred. Jo visst småbarn egoister. 😂Jeg elsker småbarn, de er morsomme og de liker meg også. Vi har det fantastisk artig sammen. Sikkert fordi vi jsn bruke tiden på gøy ting i stedet for anfall.

Da er alle "egoister". Barn er barn. De trenger støtte og hjelp til å lære seg hvordan ting fungerer, inkludert følelser.

Sitat

At de går utbrudd er jo helt normalt, men det er ikke normalt at mor må gå grine i et annet rom. Hva skal barnet tenke da? At personen som skal være et trygt og forutsigbart grunnfjell går opp i limingen? Uff.

Da må moren oppsøke hjelp til å takle dette.

Sitat

Å spørre barn om de har lyst til og pusse tenner eller og måtte stri og styre med å forklare hvorfor poden i kan ikke få den sjokoladen er bare føleri. Si NEI bare! 

Nei, det er ikke bare føleri. Nå er det ikke slik at man hver eneste gang må sitte og forklare ting i ti minutter. Men barn er faktisk mennesker som også liker å føle at de har kontroll. De liker forutsigbarhet, og å vite hva som skjer. Akkurat som voksne.

Sitat

Jeg synes det er en helt vill tanke at en forelder ikke klarer å håndtere et lite barn. Jeg vet ikke hva eller når de ble så handlingslammet. Barn tåler å bli snakket til, de tåler et plent nei, og de må tåler å ha «kjedelige» regler. Resten av livet vil de møte på NEI og kjedelige regler!

Ja, men det må gjøres på riktig måte. Og dine råtne holdninger tilsier at du ikke gjør det.

[jabx]

10 timer siden, Nerine_ skrev:

Mener du selv at barn i den alderen har gode ferdigheter til å se situasjonen fra andres ståsted? Å se andres behov og forstå deres oppfatning? 

Det er jo det de skal lære seg, for helvete! Barn er ikke født ferdig sosialiserte og med kunnskap om alt i livet. De trenger hjelp og støtte gjennom perioder med store forandringer.