Hvordan takle trassalderen??

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi spør han hver gang han har reagert voldsomt og har roet seg. Han er ferdig med det da, sier unnskyld når har slått og vil ikke snakke mer. Spør ikke mer heller da. Merker at det virker mot sin hensikt å mase. Det kan være ting som; jeg ville ikke ha mat!! - Jeg ville ikke ha på den genseren osv. Greia er at han reagerer ofte voldsomt med en gang.,uten klaging (eller jeg vil ikke) på forhånd.

Har alltid med frukt eller knekkebrød som han får på vei hjem fra barnehagen. Når han kommer hjem vil han leke med biler og være litt for seg selv. Han er sliten, noe som er veldig forståelig etter en lang dag i barnehagen. Han blir ofte rasende når vi skal spise. Når han skal legge seg osv. Vet at dette er normalt altså, det er bare det voldsomme sinne jeg reagerer på. 

 

 

Anonymkode: 69f0d...f0b

Kan det være at barnet ikke får nok positiv oppmerksomhet ellers og søker etter det? Jeg aner jo ikke hvordan familiedynamikken er ellers jeg altså, så bare spør😊 Kan det fungere å la være å gi barnet oppmerksomhet når det oppfører seg slik, og heller ta det opp senere når barnet har roet seg? Husker vi lærte litt på studiet at hvis barnet gjør dette, kan det være lurt å ikke gi barnet oppmerksomhet og hvertfall ikke gi etter for barnets ønsker når det reagerer på den måten. La oss at hvis dere gjør det, så vet barnet at han vil oppnå det han vil til slutt med å utagere. Til slutt vil dette gi seg, hvis dere fortsetter å stå i mot og barnet til slutt vil innse at han ikke kommer noe vei med denne atferden. Men det tar tid. Og man må være konsekvent. Gir man etter en gang, må man begynne på nytt igjen. Er selvsagt viktig å snakke med barnet om dette og følelser osv, men da i en rolig/annen setting. 😊

Anonymkode: 30d18...6ed

[Gjest BearMama]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet...Jeg hadde en veldig streng oppdragelse,det resulterte i at jeg ble veldig  usikker og redd. Jeg mener at barn bør bli snakket til og satt på plass, men kjefting for alt synes jeg ikke noe om..

Han har mange lekekamerater.

Anonymkode: 69f0d...f0b

 

10 timer siden, jabx skrev:

Joda, noen gjorde det. Og når forskere har undersøkt hvordan det gikk så viser det seg at små barn som blir "dullet og dallet med" vokste opp med bedre psykisk helse, og generelt færre indre problemer.

Det forutsetter naturligvis at man også setter grenser, men på en god måte. Ikke ved kjefting, smelling, utdriting, osv.

Må dere slutte. Det står ingenting om kjefting eller straff.

DULLE!

Jeg duller IKKE med sønnen min.

Han får masse kjærlighet, kos, klem, suss og nærhet. Han møtes med respekt og forståelse når han bli frustrert fordi han ikke få viljen sin eller ønsker noe som han ikke kan få. Jeg anerkjenner at han synes det er kjipt å ha lyst til noe og blir skuffet når han ikke får det. 

Men jeg duller ikke med han.

Om han blir frustrert så lar jeg han rase fra seg, men jeg gir ikke atferden noen form for oppmerksomhet. Jeg er tilgjengelig for trøst og kos, men jeg jeg sier ikke noe eller gjør noe om han hyler. Gjør ha noe han ikke skal eller slår så fjernes han eller stoppes uten noe prat, kanskje et kort «stopp, sånn gjør vi ikke». Jeg er fast, bestemt, konsekvent og han kommer ingen vei med meg. 

Når han roer seg SÅ kan vi prate om det. Og når han neste gang gjør det jeg ønsker så roser jeg han opp i skyene. Altså positiv forsterkning på ønsket atferd og null oppmerksomhet på uønsket atferd.

Min regulerer følelsene veldig bra med den metoden. Han gidder knapt å lage noe drama fordi han vet han ikke kommer noen vei og det blir kjedelig når jeg ikke gir han oppmerksomheten han prøver å oppnå med å skape seg.

Dulling er bare tullete.

Kort, bestemt og konsist med fokus på positiv forsterkning kombinert med å å respektere og anerkjenne barnets følelser.

Funker som gull.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Perle skrev:

Hvor har jeg skrevet om roping å kjefting? 

Jeg vet bare én ting, at det var utenkelig for meg å pælme ting rundt og slå som fireåring. Det ville aldri blitt tolerert. Jeg hadde virkelig ingen «streng» oppdragelse. Jeg tenker kansje at du er litt «farget» av din egen oppvekst. At du ønsker det motsatte?

Jeg tror ikke man man skal forstå» barn ihjel. De er egoistiske små vesner og trenger struktur og forutsigbarhet. Å «kjefte» for å oppnå noe er jeg veldig imot. Det er også skaper bare dårlig energi og er lite konstruktivt. Oppmuntre rose korrekt adferd og avslutte/fjerne ungen ved uønsket adferd.

Har troa på å ha helt klare regler om hva som er tillatt og forventes. I bilen, ved bordet og på butikken. Barn før kastet ikke mat på gulvet, man brukte heller ikke tre timer på tannpuss legging. 

 

 

Du har nok veldig rett i at jeg er farget av min egen oppvekst. Vi har klare regler da,men jeg er ikke like flink til å følge opp det med irettesetting.,tror jeg.. Prøver ofte å bevare husfreden med å avlede med noe positivt.Som; kom,nå leker vi med biler osv.. Jeg er mye alene med han, far driver eget firma og reiser mye. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger..føler meg som en dårlig mamma. 

Jeg er så lei av denne hylingen nå at jeg må gå inn på et annet rom og telle til 10. Han slutter å hyle da,siden han ikke får noe oppmerksomhet. Men er det bra og på en måte ignorere det med å trekke seg unna?

 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

 

Må dere slutte. Det står ingenting om kjefting eller straff.

DULLE!

Jeg duller IKKE med sønnen min.

Han får masse kjærlighet, kos, klem, suss og nærhet. Han møtes med respekt og forståelse når han bli frustrert fordi han ikke få viljen sin eller ønsker noe som han ikke kan få. Jeg anerkjenner at han synes det er kjipt å ha lyst til noe og blir skuffet når han ikke får det. 

Men jeg duller ikke med han.

Om han blir frustrert så lar jeg han rase fra seg, men jeg gir ikke atferden noen form for oppmerksomhet. Jeg er tilgjengelig for trøst og kos, men jeg jeg sier ikke noe eller gjør noe om han hyler. Gjør ha noe han ikke skal eller slår så fjernes han eller stoppes uten noe prat, kanskje et kort «stopp, sånn gjør vi ikke». Jeg er fast, bestemt, konsekvent og han kommer ingen vei med meg. 

Når han roer seg SÅ kan vi prate om det. Og når han neste gang gjør det jeg ønsker så roser jeg han opp i skyene. Altså positiv forsterkning på ønsket atferd og null oppmerksomhet på uønsket atferd.

Min regulerer følelsene veldig bra med den metoden. Han gidder knapt å lage noe drama fordi han vet han ikke kommer noen vei og det blir kjedelig når jeg ikke gir han oppmerksomheten han prøver å oppnå med å skape seg.

Dulling er bare tullete.

Kort, bestemt og konsist med fokus på positiv forsterkning kombinert med å å respektere og anerkjenne barnets følelser.

Funker som gull.

Takk for gode råd!

Jeg har nok gitt den dårlige oppførselen mer oppmerksomhet enn hva jeg burde.. Nå er jeg såå lei av hylingen nå at jeg må gå på et annet rom og telle til 10. Har tenkt at kanskje det er dårlig også,at han føler seg ignorert. Men han slutter da..

Jeg er mye alene med han, far jobber mye. Jeg er selv i full jobb med mye ansvar. Er så sliten nå og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Fint og få råd her

All ære til alenemødre/fedre sier jeg bare!

Anonymkode: 69f0d...f0b

[OPIgirl]

12 timer siden, jabx skrev:

Nei.

Jo, det mener jeg at de har. Ellers vokser de opp til å bli noen pyser som ikke tåler noen ting og ikke takler livet. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Puny skrev:

Hva med det der trikset om å få han til å si «ja» flere ganger etterhverandre?

hvis la oss si det er baluba fordi han ikke får en sjokolade i butikken. Sett deg ned på hans nivå og spør 3-4 spørsmål du vet du får «ja» på. «Ville du så gjerne ha den sjokoladen?» det skjønner jeg det er jo godt med sjokolade. «Ble du lei deg fordi du ikke fikk den?» etc. I løpet av prosessen roer barnet seg mer og mer ned. Før man avslutter med. «Det forstår jeg godt, jeg har også lyst på sjokolade noen ganger, men i dag skal vi ikke ha det.»

For et fantastisk eksempel, man blir alltid rådet til å validere barnas følelser, men det føles litt tamt å bare melde at "jeg forstår at du blir lei deg, men... " her kommer du faktisk med en metode for hvordan  å gjøre det ,takk, den tar jeg med meg

Anonymkode: 9b0a4...c6e

[Gjest BearMama]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd!

Jeg har nok gitt den dårlige oppførselen mer oppmerksomhet enn hva jeg burde.. Nå er jeg såå lei av hylingen nå at jeg må gå på et annet rom og telle til 10. Har tenkt at kanskje det er dårlig også,at han føler seg ignorert. Men han slutter da..

Jeg er mye alene med han, far jobber mye. Jeg er selv i full jobb med mye ansvar. Er så sliten nå og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Fint og få råd her

All ære til alenemødre/fedre sier jeg bare!

Anonymkode: 69f0d...f0b

Hadde et trassanfall rett etter jeg skrev dette faktisk 😅

Han ville ha smokk i det vi skulle gå ut døren til bhg. Jeg sier smokk er når vi skal sove. Nå skal vi i bhg. Han blir frustrert, hyler litt, legger seg ned og nektet å ha på sko.

Jeg ignorer, finner frem sekk og gjør ting klart. Setter det ut i mellomgangen. Han nektet å ta på sko enda. Jeg løfter ungen ut i mellomgangen uten sko, låser døren uten å si noe. Han klager. Jeg tar på han skoene og bærer han ned i vognen. 

Unge synger og er glad hele veien til bhg 🙄😅🙈

Sånn er jeg på alt av trass. Jeg er konsekvent og gjennomfører uansett. Derfor gidder han ikke engang å lage særlig mye drama og hele situasjonen bli mindre stressende og mindre sjanse for at ungen eskalerer.

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at barnet ikke får nok positiv oppmerksomhet ellers og søker etter det? Jeg aner jo ikke hvordan familiedynamikken er ellers jeg altså, så bare spør😊 Kan det fungere å la være å gi barnet oppmerksomhet når det oppfører seg slik, og heller ta det opp senere når barnet har roet seg? Husker vi lærte litt på studiet at hvis barnet gjør dette, kan det være lurt å ikke gi barnet oppmerksomhet og hvertfall ikke gi etter for barnets ønsker når det reagerer på den måten. La oss at hvis dere gjør det, så vet barnet at han vil oppnå det han vil til slutt med å utagere. Til slutt vil dette gi seg, hvis dere fortsetter å stå i mot og barnet til slutt vil innse at han ikke kommer noe vei med denne atferden. Men det tar tid. Og man må være konsekvent. Gir man etter en gang, må man begynne på nytt igjen. Er selvsagt viktig å snakke med barnet om dette og følelser osv, men da i en rolig/annen setting. 😊

Anonymkode: 30d18...6ed

Far er mye borte pga jobben og han savner selvfølgelig pappa’n sin. Han blir noen ganger sint på meg fordi det er; pappa som skal legge han, det er pappa som skal lese for han osv.. Han sier ofte; dumme jobben til pappa.

Han får mye positiv oppmerksomhet fra meg, jeg vokste opp med veldig lite av det..Derfor vet jeg hvor viktig det er.

Takk for gode råd  Jeg skal virkelig jobbe med det å ikke gi den dårlige oppførselen for mye oppmerksomhet. 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn også. Jeg har dullet med barnet mitt. Men har sluttet nå, eller prøver ihvertfall. Jeg har prøvd alle disse triksene dere nevner, med å snakke med ham om følelser, og vise at jeg aksepterer følelsene hans og bla bla bla, men det fungerer jo ikke. Så nå har jeg også en 4 åring som kan finne på å skrike for fult hals fordi han ikke får viljen sin. Og han vil mye rart. Ved matsituasjoner blant annet, er daglig skriking fordi han får feil tallerken, feil bestikk, det er ikke den middagen han ønsket, og i det hele tatt, han vil ha sjokolade. Så nå sender jeg ham på rommet. Skriker han, slår han - blir han sendt på rommet sitt for å ro seg ned. Familien trenger fred fra hans utbrudd. Karer han ikke oppføre seg, skal vi ikke sitte her og lyte på følelsene hans, han må ta hensyn til andre, han også.

Nei det er ingenting galt med livet hans. Han får nok oppmerksomhet. Han trives i barnehagen og ellers. Han er nok bare blitt bortskjemt av en mor som leste for mange bøker om alt for snill barneoppdragelse. Kommer selv fra et autoritær hjem, så ønsket ikke å være for streng med ham, men ser jeg gikk i motsatt felle, og var ikke tydelig og streng nok. Ikke konsekvent.

Anonymkode: e6f9a...fc9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

For et fantastisk eksempel, man blir alltid rådet til å validere barnas følelser, men det føles litt tamt å bare melde at "jeg forstår at du blir lei deg, men... " her kommer du faktisk med en metode for hvordan  å gjøre det ,takk, den tar jeg med meg

Anonymkode: 9b0a4...c6e

Det der har aldri fungert på mitt barn. 

Anonymkode: e6f9a...fc9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BearMama skrev:

Hadde et trassanfall rett etter jeg skrev dette faktisk 😅

Han ville ha smokk i det vi skulle gå ut døren til bhg. Jeg sier smokk er når vi skal sove. Nå skal vi i bhg. Han blir frustrert, hyler litt, legger seg ned og nektet å ha på sko.

Jeg ignorer, finner frem sekk og gjør ting klart. Setter det ut i mellomgangen. Han nektet å ta på sko enda. Jeg løfter ungen ut i mellomgangen uten sko, låser døren uten å si noe. Han klager. Jeg tar på han skoene og bærer han ned i vognen. 

Unge synger og er glad hele veien til bhg 🙄😅🙈

Sånn er jeg på alt av trass. Jeg er konsekvent og gjennomfører uansett. Derfor gidder han ikke engang å lage særlig mye drama og hele situasjonen bli mindre stressende og mindre sjanse for at ungen eskalerer.

 

Kjenner igjen den der..😅🙈

For en bra måte å gjøre det på! Jeg maser jeg; Nå MÅ du ta på deg sko, vi har dårlig tid! Han nekter og jeg maser enda mer.. Så ender det opp med at jeg tar på han skoene..🙈

Jeg må virkelig holde mere kjeft..Innser etter flere av svarene jeg har fått her; at jeg er masete..🙊 Han er nok veldig lei og reagerer med enda mer sinne..

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sånn også. Jeg har dullet med barnet mitt. Men har sluttet nå, eller prøver ihvertfall. Jeg har prøvd alle disse triksene dere nevner, med å snakke med ham om følelser, og vise at jeg aksepterer følelsene hans og bla bla bla, men det fungerer jo ikke. Så nå har jeg også en 4 åring som kan finne på å skrike for fult hals fordi han ikke får viljen sin. Og han vil mye rart. Ved matsituasjoner blant annet, er daglig skriking fordi han får feil tallerken, feil bestikk, det er ikke den middagen han ønsket, og i det hele tatt, han vil ha sjokolade. Så nå sender jeg ham på rommet. Skriker han, slår han - blir han sendt på rommet sitt for å ro seg ned. Familien trenger fred fra hans utbrudd. Karer han ikke oppføre seg, skal vi ikke sitte her og lyte på følelsene hans, han må ta hensyn til andre, han også.

Nei det er ingenting galt med livet hans. Han får nok oppmerksomhet. Han trives i barnehagen og ellers. Han er nok bare blitt bortskjemt av en mor som leste for mange bøker om alt for snill barneoppdragelse. Kommer selv fra et autoritær hjem, så ønsket ikke å være for streng med ham, men ser jeg gikk i motsatt felle, og var ikke tydelig og streng nok. Ikke konsekvent.

Anonymkode: e6f9a...fc9

Da har vi gått i samme fella.. Jeg har også lest flere sånne bøker og har vel dullet litt mer enn jeg burde.. Har aldri akseptert at han slår, men jeg burde nok ha reagert litt strengere. Setter han på rommet sitt,han reagerer med å bli enda mer sint og begynner å kaste og ødelegge ting. Jeg går inn og prøver å roe han ned. Burde vel kanskje bare la han holde på? Så kanskje han slutter om han ikke får noen reaksjon eller oppmerksomhet på den oppførselen.

Anonymkode: 69f0d...f0b

[Puny]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et fantastisk eksempel, man blir alltid rådet til å validere barnas følelser, men det føles litt tamt å bare melde at "jeg forstår at du blir lei deg, men... " her kommer du faktisk med en metode for hvordan  å gjøre det ,takk, den tar jeg med meg

Anonymkode: 9b0a4...c6e

Den er fra foreldrerådet sin podcast, husker ikke hvilken episode ( kanskje den heter trassalder) men det er i alle fall en fantastisk podcast! 

[Gjest BearMama]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen den der..😅🙈

For en bra måte å gjøre det på! Jeg maser jeg; Nå MÅ du ta på deg sko, vi har dårlig tid! Han nekter og jeg maser enda mer.. Så ender det opp med at jeg tar på han skoene..🙈

Jeg må virkelig holde mere kjeft..Innser etter flere av svarene jeg har fått her; at jeg er masete..🙊 Han er nok veldig lei og reagerer med enda mer sinne..

Anonymkode: 69f0d...f0b

Det er nøkkelen. Hold kjeft og gjennomfør 😂

[Gjest BearMama]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har vi gått i samme fella.. Jeg har også lest flere sånne bøker og har vel dullet litt mer enn jeg burde.. Har aldri akseptert at han slår, men jeg burde nok ha reagert litt strengere. Setter han på rommet sitt,han reagerer med å bli enda mer sint og begynner å kaste og ødelegge ting. Jeg går inn og prøver å roe han ned. Burde vel kanskje bare la han holde på? Så kanskje han slutter om han ikke får noen reaksjon eller oppmerksomhet på den oppførselen.

Anonymkode: 69f0d...f0b

Når min slår så stopper jeg han og sier strengt «det er ikke lov å slå».

Prøver han seg igjen stopper jeg han og så trekker jeg meg unna.

Om han prøver å slå ned ting så fjerner jeg han og legger han inn på rommet og så går jeg ut. Da kan han herje litt der og roe seg selv ned. 

Han roer seg ned på knapt et minutt. 

Tenk deg om du er skikkelig forbanna. Det verste er når folk prøver å snakke til deg, for du er såpass oppskaket og full i adrenalin. Om du får noen minutter for deg selv så regulerer du deg raskere ned igjen om du får roe deg litt og la tankene bli rasjonelle igjen for deg selv. Barn er ikke annerledes. 

 

Endret 22. februar 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

2 minutter siden, BearMama skrev:

Det er nøkkelen. Hold kjeft og gjennomfør 😂

Ja, det skal jeg! 😊 Takk for at du deler erfaring og råd! 💜

Anonymkode: 69f0d...f0b

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det skal jeg! 😊 Takk for at du deler erfaring og råd! 💜

Anonymkode: 69f0d...f0b

Lykke til. Om du klarer å holde hodet kaldt og ikke bli stresset så lover jeg deg bedring innen en uke🌸

[AnonymBruker]

Heldigvis får ikke alle barn såkalt trassalder. Dette har nok mye med foreldrene og oppdragelse å gjøre.

Anonymkode: 099b9...6a9

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

når foreldre selv tar kontakt for råd og hjelp synes jeg det er utrolig synd å ikke bli sett og hørt... Det er ikke mulig å få barnehagen til å kontakte BUP for en observasjon på barnehagen?

Samtidig er det jo nesten skambelagt å sette på plass ungene sine i dag, alt skal være psykologisk rett og man skal prate seg fram til alt mulig. Det er sunt for barna å få litt kjeft, bli satt på plass å få vite hva som er greit og hva som ikke er greit.
Hvilke situasjoner gjør han sint? er det noe dere kan gjøre for å avverge i god tid?
Det som har fungert her er å rett og slett bære barnet opp på rommet, lukk døra og gå ned. Gå opp igjen når det har blitt stilt eller at de kommer ned selv for å si unnskyld. Fortsetter det så må man bare gjenta.

Anonymkode: 9b3f0...e7f

Enig i dette. Jeg har selv stoppet ett annet barn som slo andre barn på Leos. Siden foreldrene var tafatte, gikk jeg bort til ungen og sa klart fra at man ikke slår. Da kom pappaen bort og ba meg oppdra egne barn og han oppdrar sine😑

Anonymkode: 1778f...e27

[Gjest BearMama]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette. Jeg har selv stoppet ett annet barn som slo andre barn på Leos. Siden foreldrene var tafatte, gikk jeg bort til ungen og sa klart fra at man ikke slår. Da kom pappaen bort og ba meg oppdra egne barn og han oppdrar sine😑

Anonymkode: 1778f...e27

Da hadde jeg sagt at han burde ta et COS kurs siden han tydeligvis ikke oppdrar barnet sitt godt nok når han tillater at det går rundt og slår andre barn.