Hvordan takle trassalderen??

[AnonymBruker]

Vi har en 4-åring som har vært i trassalderen siden han var 2år. Det siste året har vært værst. Han hyler og roper. Slår og kaster ting. Har vært i samtale med både barnehage og helsesøster og de sier at dette er normalt for alderen og at vi bare skal forklare at det ikke er lov til å slå,men at han må bruke ordene sine når han er sint eller frustrert,at vi får vondt i ørene når han hyler og at han må bruke hendene sine til å gjøre snille ting. det fungerer ikke..

Hva er deres erfaring? Setter stor pris på råd og tips. 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

Vet du hva, det er ikke normalt at et barn hyler og skriker i to år.

Anonymkode: 2ea6d...5fe

[AnonymBruker]

Kan det være noe mer enn trassalderen som forklarer adferden? Samlivsbrudd, mistrivsel i barnehagen, søsken sjalusi etc? 

Anonymkode: 33e7e...f3b

[Puny]

Hva med det der trikset om å få han til å si «ja» flere ganger etterhverandre?

hvis la oss si det er baluba fordi han ikke får en sjokolade i butikken. Sett deg ned på hans nivå og spør 3-4 spørsmål du vet du får «ja» på. «Ville du så gjerne ha den sjokoladen?» det skjønner jeg det er jo godt med sjokolade. «Ble du lei deg fordi du ikke fikk den?» etc. I løpet av prosessen roer barnet seg mer og mer ned. Før man avslutter med. «Det forstår jeg godt, jeg har også lyst på sjokolade noen ganger, men i dag skal vi ikke ha det.»

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, det er ikke normalt at et barn hyler og skriker i to år.

Anonymkode: 2ea6d...5fe

Det mener jeg også... Vurderer å ta han med til en barnepsykolog.,eller er det noen andre som kan hjelpe? Har vært flere ganger hos helsesøster,men får bare samme svar..Det er heeelt normalt det der..

Det skal nevnes at han ikke hyler og skriker hele tiden.. Han er en veldig snill og sympatisk gutt. Lærer fort og er en liten smarting på mange områder  men.,når han blir sint blir han en helt annen unge.. 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

når foreldre selv tar kontakt for råd og hjelp synes jeg det er utrolig synd å ikke bli sett og hørt... Det er ikke mulig å få barnehagen til å kontakte BUP for en observasjon på barnehagen?

Samtidig er det jo nesten skambelagt å sette på plass ungene sine i dag, alt skal være psykologisk rett og man skal prate seg fram til alt mulig. Det er sunt for barna å få litt kjeft, bli satt på plass å få vite hva som er greit og hva som ikke er greit.
Hvilke situasjoner gjør han sint? er det noe dere kan gjøre for å avverge i god tid?
Det som har fungert her er å rett og slett bære barnet opp på rommet, lukk døra og gå ned. Gå opp igjen når det har blitt stilt eller at de kommer ned selv for å si unnskyld. Fortsetter det så må man bare gjenta.

Anonymkode: 9b3f0...e7f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være noe mer enn trassalderen som forklarer adferden? Samlivsbrudd, mistrivsel i barnehagen, søsken sjalusi etc? 

Anonymkode: 33e7e...f3b

Vi flyttet for ca 1år siden og han måtte da bytte barnehage. Han var mye sint på oss for det i starten..og lei seg. Det forstår jeg godt,vi røsket jo opp det livet han var vant med.. Det er en stund siden nå og han virker å trives i det nye huset og i barnehagen. Har har en halvbror på 8år som er hos oss annenhver helg,da merker jeg at han er ekstra frustrert. Det er jo litt krangling dem imellom. 

Jeg prøver å snakke med han om hvordan han har det, men han har nettopp blitt 4år og det er nok ikke så lett for han å sette ord på alt hva han tenker og føler.

Anonymkode: 69f0d...f0b

[Perle]

Off, at dere orker og gidder. INGEN dullet å dallet slik før. 

Gjør ungen deres den tjenesten å korrige ham og gi han en oppdragelse som gjør at han fungerer i hverdagen og som gjør at han får lekekamerater. 

 

Endret 21. februar 2019 av Perle

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Puny skrev:

Hva med det der trikset om å få han til å si «ja» flere ganger etterhverandre?

hvis la oss si det er baluba fordi han ikke får en sjokolade i butikken. Sett deg ned på hans nivå og spør 3-4 spørsmål du vet du får «ja» på. «Ville du så gjerne ha den sjokoladen?» det skjønner jeg det er jo godt med sjokolade. «Ble du lei deg fordi du ikke fikk den?» etc. I løpet av prosessen roer barnet seg mer og mer ned. Før man avslutter med. «Det forstår jeg godt, jeg har også lyst på sjokolade noen ganger, men i dag skal vi ikke ha det.»

Takk for svar  Det fungerer av og til det. Heldigvis er han veldig grei i butikken. Snakker med folk og hjelper til med å hente varer.  

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

når foreldre selv tar kontakt for råd og hjelp synes jeg det er utrolig synd å ikke bli sett og hørt... Det er ikke mulig å få barnehagen til å kontakte BUP for en observasjon på barnehagen?

Samtidig er det jo nesten skambelagt å sette på plass ungene sine i dag, alt skal være psykologisk rett og man skal prate seg fram til alt mulig. Det er sunt for barna å få litt kjeft, bli satt på plass å få vite hva som er greit og hva som ikke er greit.
Hvilke situasjoner gjør han sint? er det noe dere kan gjøre for å avverge i god tid?
Det som har fungert her er å rett og slett bære barnet opp på rommet, lukk døra og gå ned. Gå opp igjen når det har blitt stilt eller at de kommer ned selv for å si unnskyld. Fortsetter det så må man bare gjenta.

Anonymkode: 9b3f0...e7f

Ja, jeg føler at de kanskje tror at vi overdriver.. Derfor spør jeg her,så jeg kan få andres erfaring og råd.  I barnehagen er han bare snill sier de. Trøster når andre barn er lei seg, får med seg alle på lek, lærer de som er mindre hvordan de skal gjøre ting og er høflig mot de voksne. Sånn er han jo også hjemme..men det er de raserianfallene som bekymrer meg. Noen ganger ser jeg grunnen til det,men andre ganger kommer det helt ut av det blå. Og ja, han blir også snakket til. Vi har prøvd å bære han til rommet sitt, men da ødelegger han ting.. Ikke enkelt det her altså..

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Perle skrev:

Off, at dere orker og gidder. INGEN dullet å dallet slik før. 

Gjør ungen deres den tjenesten å korrige ham og gi han en oppdragelse som gjør at han fungerer i hverdagen og som gjør at han får lekekamerater. 

 

Jeg vet...Jeg hadde en veldig streng oppdragelse,det resulterte i at jeg ble veldig  usikker og redd. Jeg mener at barn bør bli snakket til og satt på plass, men kjefting for alt synes jeg ikke noe om..

Han har mange lekekamerater.

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

La nå ungen være... helt normal unge med litt tempranent...

Anonymkode: 1f459...daa

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en 4-åring som har vært i trassalderen siden han var 2år. Det siste året har vært værst. Han hyler og roper. Slår og kaster ting. Har vært i samtale med både barnehage og helsesøster og de sier at dette er normalt for alderen og at vi bare skal forklare at det ikke er lov til å slå,men at han må bruke ordene sine når han er sint eller frustrert,at vi får vondt i ørene når han hyler og at han må bruke hendene sine til å gjøre snille ting. det fungerer ikke..

Hva er deres erfaring? Setter stor pris på råd og tips. 

Anonymkode: 69f0d...f0b

Det fungerer, men det må gjøres konsekvent over lang tid. Barnet må lære seg å takle følelsene sine. Hvor lang tid hadde du måttet bruke på å lære deg et nytt instrument? Vel, barnet må også lære seg ulike ting i livet, og følelser er jævla kompliserte greier.

Så kan det være at det ligger noe annet bak. Barn som utsettes for mishandling eller overgrep vil gjerne reagere på det på en eller annen måte. Men det er normalt at små barn ikke har kontroll på følelsene sine.

Endret 21. februar 2019 av jabx

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er sunt for barna å få litt kjeft

Nei.

[jabx]

1 time siden, Perle skrev:

Off, at dere orker og gidder. INGEN dullet å dallet slik før.

Joda, noen gjorde det. Og når forskere har undersøkt hvordan det gikk så viser det seg at små barn som blir "dullet og dallet med" vokste opp med bedre psykisk helse, og generelt færre indre problemer.

Det forutsetter naturligvis at man også setter grenser, men på en god måte. Ikke ved kjefting, smelling, utdriting, osv.

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å spørre ham når han roet seg ned? "Jeg så at du var sint/lei deg i stad, kan du prøve å fortelle meg hvorfor?" 

Raserianfall er ikke så lett, altså, men jeg tror det beste er å la dem få utfolde seg litt uten å lage mer hurlumhei rundt dem enn nødvendig. La ungen rase seg ferdig, men hindre ham i å skade seg eller andre. Prøv å bevar roen selv. Hvis han er lydhør for det, fortell at du ikke skjønner hva han sier når han skriker sånn, men han kan prøve å fortelle med vanlig stemme. 

Ser du noen mønster i når de kommer? Er det feks hvis han er sulten eller sliten etter en lang dag i barnehagen? Kan du være i forkant med å ha med en frukt som han kan få på veien hjem så han holder ut til middag uten å bli rasende? Kanskje han trenger en timeout mens du lager middag hvor han får se barne-tv eller pusle med noe rolig han liker. Kanskje må du legge inn noen rolige aktiviteter midt på dagen i helga så han får en pause? 

Anonymkode: f88bc...0ae

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La nå ungen være... helt normal unge med litt tempranent...

Anonymkode: 1f459...daa

Ja..det er kanskje bare jeg som overreagerer.. Jeg synes uansett at reaksjonene han får er voldsomme.

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere prøvd å spørre ham når han roet seg ned? "Jeg så at du var sint/lei deg i stad, kan du prøve å fortelle meg hvorfor?" 

Raserianfall er ikke så lett, altså, men jeg tror det beste er å la dem få utfolde seg litt uten å lage mer hurlumhei rundt dem enn nødvendig. La ungen rase seg ferdig, men hindre ham i å skade seg eller andre. Prøv å bevar roen selv. Hvis han er lydhør for det, fortell at du ikke skjønner hva han sier når han skriker sånn, men han kan prøve å fortelle med vanlig stemme. 

Ser du noen mønster i når de kommer? Er det feks hvis han er sulten eller sliten etter en lang dag i barnehagen? Kan du være i forkant med å ha med en frukt som han kan få på veien hjem så han holder ut til middag uten å bli rasende? Kanskje han trenger en timeout mens du lager middag hvor han får se barne-tv eller pusle med noe rolig han liker. Kanskje må du legge inn noen rolige aktiviteter midt på dagen i helga så han får en pause? 

Anonymkode: f88bc...0ae

Ja, vi spør han hver gang han har reagert voldsomt og har roet seg. Han er ferdig med det da, sier unnskyld når har slått og vil ikke snakke mer. Spør ikke mer heller da. Merker at det virker mot sin hensikt å mase. Det kan være ting som; jeg ville ikke ha mat!! - Jeg ville ikke ha på den genseren osv. Greia er at han reagerer ofte voldsomt med en gang.,uten klaging (eller jeg vil ikke) på forhånd.

Har alltid med frukt eller knekkebrød som han får på vei hjem fra barnehagen. Når han kommer hjem vil han leke med biler og være litt for seg selv. Han er sliten, noe som er veldig forståelig etter en lang dag i barnehagen. Han blir ofte rasende når vi skal spise. Når han skal legge seg osv. Vet at dette er normalt altså, det er bare det voldsomme sinne jeg reagerer på. 

 

 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[AnonymBruker]

1 time siden, jabx skrev:

Det fungerer, men det må gjøres konsekvent over lang tid. Barnet må lære seg å takle følelsene sine. Hvor lang tid hadde du måttet bruke på å lære deg et nytt instrument? Vel, barnet må også lære seg ulike ting i livet, og følelser er jævla kompliserte greier.

Så kan det være at det ligger noe annet bak. Barn som utsettes for mishandling eller overgrep vil gjerne reagere på det på en eller annen måte. Men det er normalt at små barn ikke har kontroll på følelsene sine.

Ja,det er kompliserte greier det der..

Mishandling og/eller overgrep blir han ikke utsatt for!

 

Anonymkode: 69f0d...f0b

[Perle]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet...Jeg hadde en veldig streng oppdragelse,det resulterte i at jeg ble veldig  usikker og redd. Jeg mener at barn bør bli snakket til og satt på plass, men kjefting for alt synes jeg ikke noe om..

Han har mange lekekamerater.

Anonymkode: 69f0d...f0b

Hvor har jeg skrevet om roping å kjefting? 

Jeg vet bare én ting, at det var utenkelig for meg å pælme ting rundt og slå som fireåring. Det ville aldri blitt tolerert. Jeg hadde virkelig ingen «streng» oppdragelse. Jeg tenker kansje at du er litt «farget» av din egen oppvekst. At du ønsker det motsatte?

Jeg tror ikke man man skal forstå» barn ihjel. De er egoistiske små vesner og trenger struktur og forutsigbarhet. Å «kjefte» for å oppnå noe er jeg veldig imot. Det er også skaper bare dårlig energi og er lite konstruktivt. Oppmuntre rose korrekt adferd og avslutte/fjerne ungen ved uønsket adferd.

Har troa på å ha helt klare regler om hva som er tillatt og forventes. I bilen, ved bordet og på butikken. Barn før kastet ikke mat på gulvet, man brukte heller ikke tre timer på tannpuss legging. 

 

 

Endret 22. februar 2019 av Perle