Gå til innhold

Er forelskelse oppskrytt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 33 år og har vært singel i noen år. Jeg har datet litt disse årene, men kjenner at jeg er så lei av det. Jeg er utrolig kresen og er litt redd menn til det motsatte er bevist, da jeg har fått det for meg at alle menn er potensielt voldelige. Grunnen til dette er en egen historie, men dette er et stort hinder selvsagt, og jeg begynner jo å få det litt travelt med tanke på familie og barn. 

Jeg har en kompis som jeg vet har litt følelser for meg. Han stiller alltid opp, han husker små detaljer om meg og gir meg komplimenter hver gang jeg har gjort noe med håret feks. Det finnes ingen snillere menn i hele verden og han er så morsom og vi har det utrolig gøy sammen. MEN (selvfølgelig) ; Jeg føler meg ikke tiltrukket av han verken fysisk eller følelsesmessig, men jeg blir jo glad av å være rundt han og gleder meg til å se han. Mest av alt så føler jeg meg trygg og ivaretatt når jeg er med han. Men jeg har ikke det behovet for å snakke med eller se han noe oftere enn jeg har med andre venner. Av en eller annen grunn ender jeg ofte med å vurdere han som noe mer enn en venn allikevel. 

Det jeg ikke klarer å finne ut av er om jeg ofte vurderer han fordi jeg på et underbevisst nivå faktisk har en form for følelser for han, eller om jeg stadig vurderer han fordi det ville vært enkelt å date noen jeg kjenner fra før. 

Er den boblende forelskesfølelsen oppskrytt?? Burde man heller bare satse på noen som genuint behandler deg bra, og la følelsene komme etterhvert? Noen som kan gi meg et råd eller to?

Anonymkode: 1e9ab...8e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, jeg synes det, jeg synes forelskelse bare er slitsomt. Jeg foretrekker heller den dype kjærligheten som etterhvert kommer etter forelskelsen. For meg er forelskelse ingenting å hige etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er blitt «eksklusive» og forholdet føles trygt, DA er forelskelse nydelig! Før forholdet er settlet, og man er usikker, da er forelskelsen skikkelig drit. Usikkerhet, tankekjør, vondt i magen, analysering osv 😝 

Men det aller beste er definitivt kjærligheten som kommer etter forelskelsen, den er fin. 

Jeg kjenner fortsatt forelskelse for mannen min, etter over 10 år sammen. Sommerfugler i magen, og glis om munnen - i perioder. Men kjærligheten for han, den kjenner jeg 24 timer i døgnet. Det er godt ❤️

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle som blir veldig forelsket, det har vært noen tråder på dette. Jeg tror også at man kan hjelpe en forelskelse litt på vei når man allerede liker en person godt. Det virker som vennen din har dette "noe" som gjør at du tenker litt annerledes om han enn andre venner. Kanskje dette kan eskaleres til mer følelser? Jeg ble betatt av en venn jeg bare likte godt da han begynte å flørte med meg. Hvis du tenker på de små og store tingene han gjør for deg og er for deg, kan det hende han er interessert i mer enn vennskap? Og hvis du forfølger den tanken; kiler det litte i magen da? Er det slik at du kan snakke med han om dette? 

Kan det hende din redsel for menn hindrer deg i å få følelser? At du ubevisst er redd for å få en mann inn i livet ditt som kan kontrollere deg og andre ting du har opplevd? Selv om de virker greie. Jeg var gift med en veldig snill mann, men jeg følte meg etter hvert ufri/bundet og ting jeg ikke trenger gå inn på her. Poenget er at jeg får hetta når jeg treffer menn som tilsynelatende vil gifte seg med meg snarest mulig, om du skjønner? Jeg har på en måte ikke lyst til å forelske meg, gå inn i et seriøst forhold og dermed være bundet igjen. Noe som er et paradoks når jeg egentlig synes forelskelse er den deiligste følelsen å kjenne på.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg en gang. For meg ble det en ekstremt intens følelse som nesten ble for mye. Den ble knust hardt da det ble slutt en kveld, og dagen etter vistes det på Fb at fyren var i et nytt forhold. Han hadde vært utro. Hyggelig. Etter det har jeg aldri blitt forelsket sånn igjen, men jeg foretrekker langvarig kjærlighet fremfor noe flyktig. 

Anonymkode: 70f13...cd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen fasit. Jeg har vært både lykkelig og ulykkelig forelsket.

Anonymkode: 0fa68...b80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forelskelse er IKKE oppskrytt!

Tipper du vurderer vennen din fordi han er et enkelt og trygt valg og at du gjerne skulle være forelsket i han, så slapp du å tenke på noe dating. MEN du er det jo IKKE! Og hva skjer den dagen du treffer en du blir forelsket i og sitter der med en du ikke tenner på og har to barn?

I min verden er det å be om trøbbel, dere må i det minste ha seksuell kjemi, ellers er det en oppskrift på ulykkelighet og frustrasjon! Med mindre dere begge er nærmes aseksuelle og bare har sex når dere vil ha barn, da kan det kanskje gå. Kanskje.

Skaff deg heller hjelp med det at du tror alle menn er voldelige, for det er de jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forelskelse er jo en psykose. Går alltid over....noen lander skikkelig å forstår at dette ikke var noe alikevel. Alt var en illusjon og fasade.

Tror på bra forhold, men ikke at man må være så forelsket.

Anonymkode: 23a69...317

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig oppskrytt, da en vet at det kun er kjemiske reaksjoner i ens hode.

Anonymkode: c4e2d...86a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...