Hvordan motivere partner til å gå ned i vekt?

[matrobot]

Det eneste som hjelper er at han må innse det selv og selv ønsker å gå ned i vekta. Hvis han ikke ønsker det, er det dessverre en umulig oppgave. Du kan motivere ham så godt du kan, men du er ikke der 24/7. Det er først og fremst han som må innse at han trenger å endre seg. 

Er han klar over at han er overvektig? Selv innså jeg ikke at jeg var overvektig i mange år. Jeg tenkte hele tiden at det er genetisk og jeg er født til å være "robust" pga familien.

[AnonymBruker]

Fortell ham hvor mye han må løpe/trene for å forbrenne en pose potetgull eller en sjokolade. Da får han seg kanskje en aha-opplevelse. Kanskje han skjønner at det ikke er verdt det å spise den sjokoladen.

Mange, meg selv inkludert, har ikke peiling på kaloriinnholdet i forskjellig typer mat og snop. En annen liten vekker er pulsklokke som viser hvor mye man faktisk beveger seg. De fleste sitter mer i ro enn de tror.

Anonymkode: 8564f...ed8

[Gjest Alterego666]

17 timer siden, Trolltunge skrev:

Si det rett ut at du er bekymret. Det er jo et helseproblem å bli for tykk. 

Enig. Fokuser på livslang helse, ikke utseende idag.

TS bør si at hun vil bli gammel med ham og at dere skal være friske og aktive inn i alderdommen.

[AnonymBruker]

Du kan ikke motivere han om han ikke er motivert selv. Å slanke seg er krevende, det må derfor være personen selv som ønsker det. Ellers så vil det bare skli ut. 

Anonymkode: 74ef6...98b

[AnonymBruker]

På 19.2.2019 den 12.10, AnonymBruker skrev:

Bli en aktiv part og delta på dette, selv om du ikke nødvendigvis må ned i vekt selv. Spis ordentlige måltider sammen, og ta ham med et par ekstra dager på trening eller finn en aktivitet dere kan gjøre sammen. Enten det er styrketrening, kajakkpadling eller noe annet dere kunne syns var kjekt. 

Jeg syns det er litt frekt å kreve at kjæresten skal gå ned i vekt. Hvis min hadde sagt rett ut at jeg er for tjukk mens han sitter foran Tven selv og spiser chips, hadde jeg blitt såret og skuffet over ham. Men om min kjæreste hadde tatt initiativ til sunne måltider og litt mindre sofasitting og tv-sitting og blitt med meg på trening uten å kommentere kropp og utseendet mitt negativt hadde jeg blitt med, 100% sikkert.

Han har sannsynligvis et ønske om å gå ned i vekt selv, men trenger kanskje en motivator.

Anonymkode: a4c27...7e3

TS her.

Jeg lager sunne måltider, tar initiativ til å gå tur på kvelden osv. Men når sant skal sies så (som skrevet lenger oppe her) så har jeg faktisk ikke kapasitet til å skulle være noen "trener" eller "aktivisør" for han nå. 

Jeg krever ikke at han skal gå ned i vekt. "Problemet" her er jo at han hyler hver gang han går på vekta (som er flere ganger i uka), har generelt fått svært dårlig selvtillitt (noe han sier selv), sluttet å bruke en del tøy (f.eks skjorter) som han tidligere likte å gå med og nå bare går med oversized gensere, er plutselig svært usikker rundt å være naken osv....

Jeg sitter ikke foran TVen og spiser chips. Jeg har en aktiv livsstil i form av at jeg studerer, har praksis via studiet, skriver bachelor, gjør arbeidskrav osv. I tillegg er jeg ganske opptatt fordi et nært familiemedlem er veldig kreftsyk. Føler egentlig jeg har "fullt opp" om dagen. Jeg går 10-20 000 skritt per dag i snitt.

Han HAR et ønske om å gå ned i vekt. Jeg prøver å motivere der jeg kan, men jeg har mine begrensninger akkurat nå ift kapasitet. Jeg kommenterer aldri vekten hans, sier jeg syntes han ser flott ut. Vi har hatt samtaler hvor jeg sier at jeg ser at han er ubekvem og misfornøyd om dagen og at jeg syntes det er trist å se han være lei seg.

Anonymkode: 8079e...989

[AnonymBruker]

På 19.2.2019 den 12.22, matrobot skrev:

Det eneste som hjelper er at han må innse det selv og selv ønsker å gå ned i vekta. Hvis han ikke ønsker det, er det dessverre en umulig oppgave. Du kan motivere ham så godt du kan, men du er ikke der 24/7. Det er først og fremst han som må innse at han trenger å endre seg. 

Er han klar over at han er overvektig? Selv innså jeg ikke at jeg var overvektig i mange år. Jeg tenkte hele tiden at det er genetisk og jeg er født til å være "robust" pga familien.

Ja, han er klar over dette.

Vi har en badevekt stående under tv-benken i stua som vi drar frem i tide og utide (dårlig vane, men har i allefall oversikt). Han har lagt på seg 10kg siste 2-3 månedene. Veide inn på 104kg her i går, veide 83kg da vi møttes for 2 år siden. 

Han sier hele tiden at han kan jo fortsette å spise og bare "begynne å trene igjen" - noe han har gjort, og som ikke fungerer. 1-2 økter på rundt 40 minutter hver i uka gjør ikke opp for 10 000 kalorier+ per uke. 

Han har tidligere vært overvektig da han var yngre og da vi møttes var han VELDIG glad han ikke så slik ut. Han er skikkelig ubekvem nå, og det gjør meg vondt. Blir helt forskrekket hver gang jeg ser han stappe innpå, fordi jeg vet han kommer til å bli lei seg over det etterpå. 

Anonymkode: 8079e...989

[AnonymBruker]

20 timer siden, Alterego666 skrev:

Enig. Fokuser på livslang helse, ikke utseende idag.

TS bør si at hun vil bli gammel med ham og at dere skal være friske og aktive inn i alderdommen.

Jeg bryr meg jo absolutt ikke om utseendet. Sier dette med helse, og han sier seg jo enig, men å etterleve det er litt verre.

Vi er i 20-årene, og jeg får inntrykk av at han føler seg litt "udødelig".

Anonymkode: 8079e...989

[AnonymBruker]

På 18.2.2019 den 23.23, AnonymBruker skrev:

Hvordan er hverdagsmaten, altså det du legger opp til/lager/serverer?

Anonymkode: 8327a...be7

Baker  grovbrød, har skinke/gulost/makrell i tomat/avocado i kjøleskapet til pålegg. 
Har som oftest appelsin og epler i kjøleskapet.

Middager er f.eks sitronsuppe, laks+potet+agurk+rømme, tomatsuppe med egg og ristet grovbrød, indisk gryte med kikerter og ris, fiskegrateng med poteter og gulrot, stekt kjøtt med salat og ovnsbakte potetbåter, taco uten ost/rømme (vi bruker ikke det), grønnsakslasagne, hjemmelagede greske kjøttboller med potetbåter, salat og tzatziki, potetsuppe etc.

Andre mellommåltider: knekkerbrød med pålegg, cottage cheese, eggerøre, grønnsaker og dip, pickles, oliven, hummus og kjeks etc.

Anonymkode: 8079e...989

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Jeg lager sunne måltider,

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Baker  grovbrød, har skinke/gulost/makrell i tomat/avocado i kjøleskapet til pålegg. 
Har som oftest appelsin og epler i kjøleskapet.

Middager er f.eks sitronsuppe, laks+potet+agurk+rømme, tomatsuppe med egg og ristet grovbrød, indisk gryte med kikerter og ris, fiskegrateng med poteter og gulrot, stekt kjøtt med salat og ovnsbakte potetbåter, taco uten ost/rømme (vi bruker ikke det), grønnsakslasagne, hjemmelagede greske kjøttboller med potetbåter, salat og tzatziki, potetsuppe etc.

Andre mellommåltider: knekkerbrød med pålegg, cottage cheese, eggerøre, grønnsaker og dip, pickles, oliven, hummus og kjeks etc.

Anonymkode: 8079e...989

Så er dette mat som mannen din liker? Er han med på å bestemme hva som skal spises, og handle og lage mat?

Anonymkode: 8327a...be7

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så er dette mat som mannen din liker? Er han med på å bestemme hva som skal spises, og handle og lage mat?

Anonymkode: 8327a...be7

Vi setter oss ned på søndager og lager middagsliste for uken, og skriver handleliste. Handler sammen på mandager. Vi lager som oftest middag enten sammen, eller annenhver gang. Han har blitt veldig glad i å lage mat etter vi ble sammen. 

Anonymkode: 8079e...989

[Perle]

Du får  bare si det som det er, at om han fortsetter kommer han til å bli smellfeit. 

Det er enda ikke for sent å snu, og 17 kilo på en ung frisk mann går fort av dersom han vil. 

Det går ikke an å slanke en voksen mann, han må ville det selv. Å «dra ham med» ut på tur er også nytteløst. Det hjelper ikke hvor mange turer gan rusler når han stapper i seg. 

Jeg tenker at han enda lever litt i fornektelse. At vekta ikke har blitt noe issue helsemessig eller seksuelt. Kansje er han ei heller forfengelig, og dame har han jo. Han synes sikkert selv at alt er helt supert. 

Igjen, si det dom det er. Mer får du ikke gjort, han må ville selv.

 

Endret 21. februar 2019 av Perle

[Gjest Alterego666]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryr meg jo absolutt ikke om utseendet. Sier dette med helse, og han sier seg jo enig, men å etterleve det er litt verre.

Vi er i 20-årene, og jeg får inntrykk av at han føler seg litt "udødelig".

Anonymkode: 8079e...989

Man føler seg udødelig i 20-årene. Jeg gjorde det til et godt stykke opp i 40-årene. Ikke at jeg ga bengen i trening og helse, men jeg tok vare på meg selv fordi jeg likte aktiviteten. Måtte en skade til før jeg forstod at god helse ikke kommer med en garanti.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han er klar over dette.

Vi har en badevekt stående under tv-benken i stua som vi drar frem i tide og utide (dårlig vane, men har i allefall oversikt). Han har lagt på seg 10kg siste 2-3 månedene. Veide inn på 104kg her i går, veide 83kg da vi møttes for 2 år siden. 

Han sier hele tiden at han kan jo fortsette å spise og bare "begynne å trene igjen" - noe han har gjort, og som ikke fungerer. 1-2 økter på rundt 40 minutter hver i uka gjør ikke opp for 10 000 kalorier+ per uke. 

Han har tidligere vært overvektig da han var yngre og da vi møttes var han VELDIG glad han ikke så slik ut. Han er skikkelig ubekvem nå, og det gjør meg vondt. Blir helt forskrekket hver gang jeg ser han stappe innpå, fordi jeg vet han kommer til å bli lei seg over det etterpå. 

Anonymkode: 8079e...989

Har det skjedd noe i det siste som gjør at han spiser mer enn normalt? Siden han har en historie med overvekt kan det relateres til følelser. Og, ja, menn spiser også følelser. Finn ut hvorfor han har begynt å spise igjen, og gjør noe med årsaken.

Anonymkode: 8564f...ed8

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi setter oss ned på søndager og lager middagsliste for uken, og skriver handleliste. Handler sammen på mandager. Vi lager som oftest middag enten sammen, eller annenhver gang. Han har blitt veldig glad i å lage mat etter vi ble sammen. 

Anonymkode: 8079e...989

Men han har også gått opp 17 kilo etter at dere ble sammen. Kan det være at du har tatt over litt mye av styringa, i beste mening?

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det skjedd noe i det siste som gjør at han spiser mer enn normalt? Siden han har en historie med overvekt kan det relateres til følelser. Og, ja, menn spiser også følelser. Finn ut hvorfor han har begynt å spise igjen, og gjør noe med årsaken.

Anonymkode: 8564f...ed8

Og følelsene trenger ikke engang stikke så dypt. Jeg vet med meg selv, at når jeg føler at jeg ikke helt kan bestemme selv hva jeg skal spise - at mamma, myndighetene, slankeindustrien, matvareindustrien og media "vet best", reagerer jeg med å passivt-aggressivt sabotere - selv mine egne beste hensikter - med å snikspise og overspise.

Anonymkode: 8327a...be7

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Baker  grovbrød, har skinke/gulost/makrell i tomat/avocado i kjøleskapet til pålegg. 
Har som oftest appelsin og epler i kjøleskapet.

Middager er f.eks sitronsuppe, laks+potet+agurk+rømme, tomatsuppe med egg og ristet grovbrød, indisk gryte med kikerter og ris, fiskegrateng med poteter og gulrot, stekt kjøtt med salat og ovnsbakte potetbåter, taco uten ost/rømme (vi bruker ikke det), grønnsakslasagne, hjemmelagede greske kjøttboller med potetbåter, salat og tzatziki, potetsuppe etc.

Andre mellommåltider: knekkerbrød med pålegg, cottage cheese, eggerøre, grønnsaker og dip, pickles, oliven, hummus og kjeks etc.

Anonymkode: 8079e...989

Er dette mat han har vært med og handlet inn? 

 

Anonymkode: f43b2...67a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er dette mat han har vært med og handlet inn? 

 

Anonymkode: f43b2...67a

Ts skriver jo at de lager ukesmeny sammen og handler sammen på mandager. Og at de deler på å lage mat.

Blir litt feil å prøve å skylde mannens overvekt på Ts, enhver har ansvar for sin egen helse og vekt. Det virker som at fellesmåltidene er sunne, og Ts kan ikke skyldes for hva mannen velger å proppe i seg utenom fellesmåltid. Han er jo et eget individ med eget bankkort, så hva han velger å kjøpe og spise når Ts ikke er i nærheten er hans eget ansvar. 

Ts har travle dager med studier, to jobber og i tillegg pleie av et kreftsykt familiemedlem. Hun kan virkelig ikke tillegges ansvar for mannens overvekt 

Anonymkode: c0244...e8b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts skriver jo at de lager ukesmeny sammen og handler sammen på mandager. Og at de deler på å lage mat.

Blir litt feil å prøve å skylde mannens overvekt på Ts, enhver har ansvar for sin egen helse og vekt. Det virker som at fellesmåltidene er sunne, og Ts kan ikke skyldes for hva mannen velger å proppe i seg utenom fellesmåltid. Han er jo et eget individ med eget bankkort, så hva han velger å kjøpe og spise når Ts ikke er i nærheten er hans eget ansvar. 

Ts har travle dager med studier, to jobber og i tillegg pleie av et kreftsykt familiemedlem. Hun kan virkelig ikke tillegges ansvar for mannens overvekt 

Anonymkode: c0244...e8b

Han er en voksen mann og bestemmer hva han selv vil spise. 

Anonymkode: f43b2...67a

[tussi680]

Her skrives det ingenting om at han går på medisiner som kan gjøre at han går opp i vekt. Gjør han det? Går på medisiner av noe slag? Kjente ei som ble smellf... en gang, og det var faktisk medisiner.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er en voksen mann og bestemmer hva han selv vil spise. 

Anonymkode: f43b2...67a

Det er dette jeg vil fram til også. Og når et menneskes autonomi blir truet, selv om det er på noe så banalt som i matveien, eller kanskje spesielt når det er på noe så grunnleggende som matveien, kan man reagere irrasjonelt (=barnslig). Bare det at samboer ber om hjelp på vegne av en voksen mann, sier sitt.

Anonymkode: 8327a...be7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg vil fram til også. Og når et menneskes autonomi blir truet, selv om det er på noe så banalt som i matveien, eller kanskje spesielt når det er på noe så grunnleggende som matveien, kan man reagere irrasjonelt (=barnslig). Bare det at samboer ber om hjelp på vegne av en voksen mann, sier sitt.

Anonymkode: 8327a...be7

Greit nok det, men da bør heller ikke mannen til Ts klage og syte til henne over at han har blitt overvektig

Anonymkode: c0244...e8b