Eneste single

[AnonymBruker]

Er så lei av å være den eneste som ikke har kjæreste. De andre har mann og mange barn, hus og alt det der. Da snakker de selvfølgelig om det og. Unner dem jo det, men det er så trist å hele tidrn bli påmint at jeg ikke har det. Ønsker meg så en kjæreste, nærhet, familie. Er ikke det at jeg er kresen, men kjemien må være der. Og de jeg har likt og møtt noen ganger, finner pkutselig ut at de ikke vil mer, og jeg er tilbake på start. Nitrist.

Anonymkode: f1f40...691

[Mia00]

Jeg har det HELT samme! Så du er ikke alene ❤️ 

[Aragorn ll Elessar]

Jeg ser ikke problemet med å være den eneste single.

[King in the North]

6 minutter siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Jeg ser ikke problemet med å være den eneste single.

Vel, men det gjør ts. 

[AnonymBruker]

Du finner nok en du og, noen må være den siste, og det er tilfeldigvis deg.

Anonymkode: 477bf...766

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det! ❤️

Anonymkode: 021f6...32e

[SM30]

Ingen vil høre om forholdsprat? Blant gutta er det hvertfall de single som forteller - de i lange forhold har jo ikke noe særlig spennende å fortelle om..? Jeg har det som plommen i egget som eneste single når jeg er med vennepar

Her må det i tilfelle være betydelige forskjeller mellom kvinner og menn?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du ?  Skjønner det godt hvis du er 35+ og den biologiske klokka tikker...

Anonymkode: dfdfe...904

[AnonymBruker]

Jeg er 34. Venninnene mine har hus de f.eks pusser opp, baby- og da dreier alt seg om den, de er gift eller er forlovet og planlegger bryllup. Jeg snakker jo om meg og mitt singelliv og, men det er så trist å føle eg så utenfor. Så mislykka på en måte, siden jeg er den eneste som ikke finner kjørligheten.

Anonymkode: f1f40...691

[Gjest Arwen Undómiel]

Jeg kjenner mange single,

[Collan]

Jeg mener ikke å være slem, men innlegget ditt fikk meg til å tenke på denne scenen fra den klassiske, geniale kommedien Airplane:

Jeg er i samme båt som deg, bortsett fra at jeg er mann. 

Jeg har faktisk noen tips til deg. Jeg mener at online-dating er en dårlig måte å finne seg kjæreste på. Alle dager som jeg går i butikker eller er ute på noe arrangement ser jeg flere titalls, kanskje flere hundretalls mennesker på nært nok hold til å se om jeg synes de virker attraktive. Allikevel blir jeg ikke forelsket flere ganger om dagen. Det er jo en forsvinnende liten andel av de folk man møter man synes virker som en potensiell partner.

Online-dating blir da verre enn å finne nåla i høystakken. Man sjekker ut potensielle kandidater, bruker lang tid på å skrive før man kanskje møtes. Så sitter man der og finner ut at den andre personen er en hyggelig person, men man føler ikke noen attraksjon. Sånn var det i alle fall for meg, jeg prøvde online-dating et par software-generasjoner før Tinder. 

Da er det mye bedre å oppsøke arrangementer, klubber, foreninger etc. i det virkelige liv der man møter nye folk hele tida. Det gjør jeg, og da merker jeg ganske fort om jeg møter på noen som virker som en potensiell partner. Da har jeg spart mye tid som jeg ellers måtte ha brukt online, og samtidig holder jeg på med noe jeg synes er gøy. (Jeg akter ikke å gå inn på hva slags klubb/forening jeg er medlem av for å ikke identifisere meg.)

[AnonymBruker]

Hvem sa at jeg bare dater online?

Anonymkode: f1f40...691

[Collan]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvem sa at jeg bare dater online?

Anonymkode: f1f40...691

Du sa faktisk ikke det, jeg er bare så vant til at "alle" gjør det. Da vil jeg si at du i hvert fall har reelle sjanser til å lykkes.

[AnonymBruker]

Ei venninne prøvde å spleise meg med en kompis. Vi har møtt hverandre en stund nå, men plutselig ble det stille. Man føler seg så mislykka.

Anonymkode: f1f40...691

[Serafin]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 34. Venninnene mine har hus de f.eks pusser opp, baby- og da dreier alt seg om den, de er gift eller er forlovet og planlegger bryllup. Jeg snakker jo om meg og mitt singelliv og, men det er så trist å føle eg så utenfor. Så mislykka på en måte, siden jeg er den eneste som ikke finner kjørligheten.

Anonymkode: f1f40...691

Hvis du tror at det er så fantastisk å ha samboer og barn så er det ikke sant. Det er mye jobb å ha en partner og det å ha barn. Å ha barn i småbarnsalder er rimelig hektisk. Noen ganger kan jo det føles ut som om man er mer samarbeidspartnere enn kjærester når det gjelder alt det praktiske med å ha barn.

[AnonymBruker]

Jeg vet at ikke alle forhold er enkle. Men tilfeldigvis er mine tre nærmeste venninner i lykkelige forhold. De har selvfølgelig små uenigheter, men har det veldig bra med mann og barn og hele pakka. Jeg har forresten et barn.

Anonymkode: f1f40...691

[lisep69]

Skaff deg noen nye venner som er single, så slipper du å alltid være 5 hjul. Blir mye enklere å møte par da, når du ellers i uken henger med single.

[AnonymBruker]

Third world problems...... Bedre om du hadde bodd i India og blitt voldtatt av 14 menn hver uke og tvangsgiftet?  Eller var rullestolbruker og faktisk aldri gjennom hele livet fikk noe romantisk oppmerksomhet eller flørt en eneste gang?

Hvis de du flørter med ikke vil mer etter bare å ha møtt dem noen ganger så kan man gå ut fra at du ikke fungerer så godt sosialt, så det er nok noe du bør trene på med å være mere med venner, knytte nye bekjentskaper, gå i terapi og i selvhjelpsgrupper og skaffe deg sosiale hobbyaktiviteter At du fortsatt er singel behøver ikke være noe negativt, det blir hva du gjør det til men av å måle din lykke og selvverd opp mot hva andre har vil du ALDRI bli lykkelig av. Hva da når du til slutt ikke er singel lenger? Så skal du klage på at andre har kjekkere mann enn der, eller at mannen din ikke ser ut som David Beckham? Eller over at du har volvo og vil egentlig ha ferrari? Eller at du bare bor i leilighet mens du egentlig vil ha villa?
 

Anonymkode: d9f48...b67

[AnonymBruker]

Hørtes litt strengere ut enn jeg mente det (over) , skjønner at det kan være frustrerende om alle de nære vennene dine har kjærester og de alltid skal være med kjærestene sine og ikke kan møte deg uten dem , men da må du få deg nye venner som verdsetter alenetid med deg, eller for eksempel venner med barn så dere hvertfall kan møtes over barna og ikke deres tid sammen blir at du føler deg utenfor fordi kjærestene deres alltid også skal være med.. 😕  Det kan du fint si til dem, at du gjerne vil at dere har mer jentetid sammen fordi du ikke kan være deg selv helt når kjærestene alltid må være til stede (om det er det som er tilfelle)

Anonymkode: d9f48...b67

[AnonymBruker]

Det er bare det at jeg ønsker meg så en kjæreste. Trenger kjærlighet og nærhet etter flere år som singel. Så jeg måler meg ikke sånn mot det de har, men det er trist å høre de snakke om alt det når det er noe jeg savner og ikke har. Har aldri hatt den beste selvtilliten. Det er sikkert noe jeg gjør eller sier eller måten jeg er på som gjør at etter å ha møttes noen mnd så vil de ikke mer. (De jeg dater.) 

Anonymkode: f1f40...691