Å være rådgiver...

[Gjest Anonymous]

Har en litt selsom opplevelse..må bare få det ut! Da jeg flyttet fra min samboer fikk jeg høre fra svigerforeldrene mine at jeg var det jævligste menneske de noen gang hadde møtt, at jeg var en løgner, at jeg spredte rykter - kjente INGEN der, at jeg trengte behandling. De lå også på lur rundt husveggen, og jeg fikk høre at de nok hadde sett at jeg hadde satt ungen i leikegrinda uten å passe på i ca. fem minutter..enda jeg var i nærheten og kunne høre om ungen skrek..At sønnen deres gav blaffen og aldri hjalp til brydde de seg ikke om...ALT og ALLE ville bli brukt mot meg...

Nå er det de som er rådgiver for ei jente de har kjent i årevis som er i en tilsvarende situasjon....SELVSAGT er det mere synd på henne..og typen hennes er selvsagt en dritt. ...

[waco]

Hva var det du hadde sagt som gjorde at mennesker tolket det som løgn?

[Gjest Anonymous]

Det var vel mere manglende evne og vilje til å se at sønnen deres hadde oppført seg galt...Ingen andre enn helsepersonell snakket jeg med...DE - svigerforeldrene - kunne jeg ihverfall IKKE ha spurt om råd...Oppdaget raskt hvem de tok parti med...Uten engang å spørre meg..Ja, de hadde jo sine familekonferanser, der de diskuterte hver lille minste ting jeg gjorde..Det vet jeg, for de fortalte min samboer meg. Ingen hadde noen forståelse for hvordan jeg hadde det...Var det noen som hadde vært hyggelig mot meg, og som jeg trodde likte meg, så fikk jeg høre at de også syntes jeg var rar...

Og på seg selv kjenner man jo andre, spesielt når man har venninner kalt NTB, som svigermor hadde.