Jeg er så trist :cry:

[Gjest Anonymous]

I dag besøkte jeg bestefar for første gang siden jeg fikk vite han hadde kreft. Han var veldig tynn og blek. Jeg klarte nesten ikke å se på han, jeg var så redd for å begynne å gråte. Jeg ville være sterk, men er redd for at han kan ha oppfattet meg som likegyldig. Jeg snakket lite med han, han virket sliten. Han snakket av og til, men de små spøkende kommentarene hans :cry: var ikke der lenger, forståelig nok. Jeg HATER kreft! Den sykdommen har tatt mange slektinger fra meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe, jeg føler meg så hjelpesløs. Og trist. :cry: :cry: :cry:

[Gjest eminel]

Ååååååh dakkar deg :cry: *klem* :cry:

Min bestemor døde natt til torsdag. Hun har vært syk lenge nå og de siste ukene ligget på sykehus. Sist min mor besøkte henne, fikk hun ikke kontakt med henne (var nesten i koma). Det er utrolig trist å se folk som står deg nær falle sammen og bare bli sykere for hver gang du ser de, spesielt når du ikke kan gjøre noe! Jeg skal i begravelsen på tirsdag, og gruer meg som bare det. Men uansett, å miste noen er veldig tungt. Men alle må igjennom det før eller siden, og mange ganger i livet. Vi må bare ta en gang om dagen og lære å leve videre. Jeg vil ikke huske mormor som en syk, gammel dame. Jeg kommer til å huske henne som den hun var da hun var helt frisk. Jeg angrer derimot på at jeg ikke såg bestemor mer før hun døde. Du må ikke slutte å besøke din bestefar selv om han er syk. Og hvis du skulle begynne å grine, så få det ut! Han vet at du er lei deg!

Håper han blir frisk igjen!!!! (Og ja, kreft er fæle greier, det kan ramme oss alle! Jeg også hater kreft :evil: :cry: !)

[Gjest Duchess]

Kreft er noe jævelskap, det har tatt fra meg både mormor og onkelen min.

[Gjest motorrypa]

kreft er en forfærdelig sykdom.

mistet faren min i kreft da jeg var 11 år gammel.

men det er jo ikke alltid døden som blir utfallet.

håper på det beste for deg å dine

klem fra motorrypa

[ellapille]

Jeg mistet moren min da jeg var nesten 12 år, hun døde av kreft.

Jeg kan ikke si annet enn at det gjør så vond, føler med alle som har opplevd det samme.

Savner henne fryktelig den dag i dag.

Og dette er mange år siden nå.

Hva kan sies i en sånn situasjon, det finnes ingen lindrende ord.

Det er bare fryktelig.

Og man har lov til å være trist og lei.

Med tiden så gjør det ikke like vondt, det er vel alt jeg kan si.

Lykke til med alle som opplever dette.

føler med dere. :cry: :cry: :cry: :cry: :cry: :cry: :cry: :cry: :cry:

[Annie]

Fikk vite i dag at svogeren min, han er gift med min søster, har fått lymfekreft. Ble overrasket over meg selv hvor tungt jeg tok det. Han er 34 år og sjansene for at han skal bli helt frisk er heldigvis store, men allikevel...

Sitter vel kanskje med noen "flasbacks" fra tiden da tanten min var kreftsyk og døde. Har egentlig aldri kommet over det nemlig.