Innkalt til jobbintervju med falsk navn

[AnonymBruker]

Har også folk på jobben som er muslimer, og det er jammen forskjell på de også. Noen lever stort sett som "vanlige nordmenn", men et par skal ha alt tilrettelagt, ikke sitte nær menn(damer dette ), fullt hensyn til at de ikke kan bidra maks når det er faste, som er en måned. Da får de ta ferien sin ! De  forventer fri på egne helligdager , så her må andre tilpasse seg så det ikke blir for mange borte. De snakker sitt eget språk seg imellom, noe som ikke er lov i vår bedrift da dette eksluderer andre. Jeg har ikke imot dem, veldig trivilige alle sammen, men det er like mye forskjell på muslimer som det er på noske, svenske , danske etc. Mden skjønner det med navn, kjenner også en utenlandsk mann som tok seg norsk navn for å få seg jobb. Helnork både for og etternavn.

Slik bør det ikke være og det er faktisk ikke greit 

Anonymkode: e6255...506

[Gjest 007_008_007]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ferdig med studier sommer 2018, med kun A og B på vitnemålet. Jeg har bodd i Norge i 15 år og snakker flytende norsk, engelsk, spansk og morsmålet.

siden januar 2018 har jeg søkt på 200 stillinger innen utdanningsretningen min og andre aktuelle jobber. Jeg har ikke blitt kalt inn på noen intervju. Søknad og cv er laget av profesjonelle (tenkte i starten det var problemet), og søknadsteksten tilpasses hver eneste stilling. 

Tidlig i desember var jeg super lei og søkte en stilling med mitt eget utenlandske navn og et norsk navn. Alt annet i søknad og cv likt. I dag fikk jeg en telefon om innkallelse til intervju, som «kari nordmann». 

Hva gjør man i en sånn situasjon?! Dra eller ikke? Det er jo tull å påstå diskriminering ikke finnes! Jeg vil jo ha jobb, men som meg selv og ikke Kari. Må jeg bytte navn og bli en annen for å bli akseptert? Dette er så vondt. Jeg gråt litt for jeg trodde virkelig ikke noe sånt kunne skje. 

Anonymkode: 4c8e6...f37

Spørsmålet er om du skal skjære bort en del av din eksistens for å få jobben eller om du skal være tro mot deg selv og dine verdier. Å endre navnet sitt fordi intet annet funker når det gjelder å få jobb er en privat greie. Noen hadde levd helt greit med det mens andre hadde det ikke. Skal du la markedskreftene vinne eller opprettholde selvet ditt?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 007_008_007 skrev:

Skal du la markedskreftene vinne eller opprettholde selvet ditt?

Spise må man også...og betale husleie...og ha noen klær...og basic helse etc.

Anonymkode: 1e3c2...acb

[Gjest 007_008_007]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Spise må man også...og betale husleie...og ha noen klær...og basic helse etc.

Anonymkode: 1e3c2...acb

Helt klart og dermed kommer man i en situasjon der en må svelge kameler. Du skjønner at det vil alltid være noe å påpeke ved en innvandrer, uansett hvor integrert vedkommende enn er. 

[AnonymBruker]

Trist at det er sånn.

I ungdommen jobbet jeg med en med utenlandsk navn, som søkte med sitt vanlige navn og fikk jobben, men ble tipset av sjefen om å introdusere seg som «Kenneth» til kunder (telefonsalg). Salgstallene hans fløy i været etter det..

Anonymkode: d014e...59a

[AnonymBruker]

Jeg diskriminerer selv, hvem gjør vel egentlig ikke det? En ønsker å omgås folk som er lik seg selv. Folk er jo sånn av natur. 

Jeg er typisk skandinaver og vil ha det sånn, skandinavisk. Er ikke rasist av den grunn, selv om jeg ikke liker at landet har fått for mange nye landsmenn de siste årene, Jeg vil ikke ha flere, og vi er mange som mener det. Enkelte LATER til å tro på et multikulturelt fellesskap, - andre tørr å innrømme at de naturlig nok er mer skeptiske. Skal man prøve å leve her, er det klokt å bli så norsk som mulig. Assimilere seg, se og te seg slik skandinavene gjør. Da lykkes man best, enkelt og greit. Hijab og arrangerte ekteskap, ikke praktisere norsk språk i hjemmet er ikke måten man lykkes på, men skaper avstand. Den som kommer hit må tilpasse seg. Nå når det nå har roet seg i Syria, bør feks syrere flytte tilbake og bygge opp landet sitt, og bevare sin kultur der om de vil. Det er svært svært mange europeere som mener Europa ikke kan ta imot flere ikke-europeere nå. 

Anonymkode: 92863...da0

[AnonymBruker]

På 31.1.2019 den 17.56, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ferdig med studier sommer 2018, med kun A og B på vitnemålet. Jeg har bodd i Norge i 15 år og snakker flytende norsk, engelsk, spansk og morsmålet.

siden januar 2018 har jeg søkt på 200 stillinger innen utdanningsretningen min og andre aktuelle jobber. Jeg har ikke blitt kalt inn på noen intervju. Søknad og cv er laget av profesjonelle (tenkte i starten det var problemet), og søknadsteksten tilpasses hver eneste stilling. 

Tidlig i desember var jeg super lei og søkte en stilling med mitt eget utenlandske navn og et norsk navn. Alt annet i søknad og cv likt. I dag fikk jeg en telefon om innkallelse til intervju, som «kari nordmann». 

Hva gjør man i en sånn situasjon?! Dra eller ikke? Det er jo tull å påstå diskriminering ikke finnes! Jeg vil jo ha jobb, men som meg selv og ikke Kari. Må jeg bytte navn og bli en annen for å bli akseptert? Dette er så vondt. Jeg gråt litt for jeg trodde virkelig ikke noe sånt kunne skje. 

Anonymkode: 4c8e6...f37

Jeg ville dratt og tatt med en person fra staten som kunne banke i bordet med lovverket. 

Så ville jeg hatt med meg begge søknadene og spurt hvorfor du var god nok når alt var prikkende likt utenom navnet?

Anonymkode: 35368...84e

[AnonymBruker]

On 1/31/2019 at 8:25 PM, AnonymBruker said:

Det er veldig mye diskriminering på arb.markedet, ja. Dette burde ha vært et langt større tema i media. Det snakkes om "integrering" og at folk med innvandrerbakgrunn må gjøre ditten og datten, men man tar ikke tak i det siste leddet som er den norske arb.giveren. Og den norske arb.giveren er som regel en etnisk norsk mann - som gjerne har statistisk sett stor sjanse for at han stemmer på høyreorienterte partier (Høyre og FrP). Spesielt FrP-ere er ikke kjent for å like "nye" nordmenn dessverre, og sender du søknader innenfor det private næringslivet, så vil du oppleve mye diskriminering - spesielt hvis du sender til bedrifter som nesten er omtrent "blenda hvite", og da er det omtrent ikke noe poeng i å tro at du blir den første som "bryter gjennom" i den bedriften uansett hvor mange B-er eller A-er du måtte ha på vitnemålet. I Norge teller nettverk dessverre. 

Så med andre ord, det er ikke personen med innvandrerbakgrunn som sitter med nøkkelen til integreringen i samfunnet, da integreringen i samfunnet måles utifra det faktumet om man er i jobb og bidrar f eks med skatt til staten. Men når man stanger med hodet i "veggen" og den etnisk norske arb.giveren man har søkt jobb hos, nekter systematisk å kalle deg inn til intervju eller enda viktigere - å faktisk gi deg en sjanse, så kan man følge norsk kultur så mye man vil, når man faktisk ikke har jobb, for da er man per definisjon "ikke integrert", selv om man har gjort alt man skal etter boka. 

Det er også alvorlig hvis man blir likevel ansatt et sted, men er faktisk overkvalifisert for den stillingen man er i. Per definisjon heter dette "undersysselsatt", og det betyr igjen et stort tap for både individet det gjelder og samfunnet i sin helhet når man ikke får en jobb på samme nivå som man er kvalifisert til. Da får også dårligere råd, noe som igjen betyr dårligere opptjente trygderettigheter som alderspensjon, og ellers mindre evne igjen til å spare ekstra pensjon ved siden av, osv, osv.

Så det er veldig alvorlig når etnisk norske, mannlige arb.givere til og med var villige til å ta heller økonomiske tap enn å ansette en søker med innvandrerbakgrunn, fikk jeg lest en gang for noen år siden, så integrering kan man ikke snakke om så lenge norske arb.givere i den private sektoren (det er i det private diskrimineringen er høyest) ikke er en del av "integreringsdebatten".

For her har vi en gjeng (arb.givere) som har fått ekstremt mye makt og fritt spillerom, slik at de kan holde på som de vil, uten konsekvenser. Dette ser man også på andre områder. Mange arb.givere prøver hele tiden å skvise livet ut av sine ansatte til det maksimale og opererer i gråsonen - og bryr seg ellers ikke om at en ansatt blir syk lenge - for det er det staten som må ta konsekvensene av. Arb.giveren bryr seg bare om å slippe helst å betale de første 16 dagene av sykemeldingen og ellers egenmeldinger. Men om du kreperer pga kreft etter 12 måneder, så bryr han seg ikke - du får automatisk sparken etter 12 mnd sykemelding.

Jeg synes at det er sykt at mastergradkandidater med ikke-vestlig bakgrunn har 4 ganger høyere ledighet sammenlignet med etnisk norske mastergradkandidater med samme utdanning. (24% VS 6,5%).

https://universitas.no/sak/64761/abdoollah-har-fatt-avslag-pa-over-60-jobbsoknader-/

I tillegg leser man artikler med jevne mellomrom i avisene - den siste jeg fikk lest for et par dager siden var denne her - ei som har 12 år arb.erfaring, er amerikansk statsborger og sliter hardt med å få jobb hun er kvalifisert til, selv etter 200 sendte søknader:

https://finansavisen.no/news/5988/242/Umulig-å-få-jobb

Søkere som har skiftet navn og blitt innkalt til intervju, kan likevel ikke skjule hvem de er når de kommer til intervju og arb.giveren kan fortsatt diskriminere om han vil, ved å tenke at du "prøver å lure han" - for det er sånn en ekte rasist tenker som er opptatt av at du ikke er "hvit nok" og som har fått oppe i hodet sitt at du er en "stor risiko". 

Nå i 2019, utgjør nye nordmenn med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn hele 18% av befolkningen, men det som er sykt er at det finnes faktisk ennå mange bedrifter der ute i det private "næringslivet" som fortsatt har en andel ansatte nordmenn / norske statsborgere med innvandrerbakgrunn nede i 0%, til tross for at kandidater med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn studerer prosentmessig mer, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Det er på høy tid at man gjør noe med den ekstreme makta arb.givere har - for nå har de såpass mye makt at de kan diskriminere og gjøre hva de enn vil og gjemme seg bak det å "finne passende kandidat for stillingen". "Passende" betyr at man skal være White Power etnisk norsk. 

Men så lenge dagens regjering sitter ved makta, som legger seg på rygg for de aller rikeste og ellers danser etter pipa slik arb.givere i det private ønsker at regjeringen skal "danse" etter, så vil dette problemet fortsette. Man kan ikke ignorere dette siste "leddet", hvis man skal diskutere "integrering" - for dette er faktisk det aller viktigste leddet. Man kan følge norsk kultur så mye man vil og ellers studere i Norge og få B-er og A-er, men når det siste leddet mangler (nemlig å få jobb man er kvalifisert til), så er man fortsatt en "utgift" og blir sett på som "et problem" - og det er veldig nedverdigende for personen det gjelder, og ikke minst samfunnet taper på dette i sin helhet, når man lar arb.givere gjøre kvalifiserte søkere til utgifter i statsbudsjettet, fordi arb.giveren har en syk rase-fetisj og ønsker å beholde arb.plassen "blendahvit".

 

Anonymkode: 04b2d...f5f

«Syk rase-fetisj»?? Er det sykt å ville bevare sine egne tradisjoner og holde seg med venner som en selv? Det ligger faktisk i menneskers natur. Det sier seg selv at da blir full integrering et problem.

Anonymkode: 92863...da0

[AnonymBruker]

Bytt navn da! Jeg hadde selvsagt byttet mitt norske navn som ikke fungerer i utlandet hvis jeg hadde flyttet! Er jo helt vanlig det! Vet om mange russiske, ukrainske, tyske osv som har byttet til et navn som ligner, men som fungerer på norsk! 

Anonymkode: 76c91...cf6

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert det er diskriminering. Hva slags jobb er det? Hvis det er statlig kan noen landbakgrunner gjøre det utfordrende med sikkerhetsklarering. Selv om de som ansetter gjerne ønsker å ansette personen. F.eks Iran, Russland osv.

Anonymkode: a0fa2...ad3

[AnonymBruker]

På 1.2.2019 den 11.08, AnonymBruker skrev:

Rasisme er et reelt problem og jeg tror at man kan egentlig ikke forstå hvor mange ``skaprasister`` som finnes i dette landet, med mindre man er utenlandsk selv. Hvis jeg var deg hadde jeg dratt på intervjuet og presentert meg som den personen jeg faktisk er. Og når de spør hvorfor du brukte et annet navn, så spør du hvorfor de valgte Kari nordmann søknaden over søknaden med ditt ekte navn, når begge har samme kvalifikasjoner osv. 

 

 

Anonymkode: 923e6...140

Enig, bortsett fra at jeg nok ville sagt noe annet. Hvis man sier det du skriver der, vil man neppe få jobben (selv om det er det de fortjener - i alle fall sannsynligvis). 

Jeg ville sagt at jeg dessverre har opplevd at jeg ikke ble kalt inn til intervju på jobber jeg åpenbart var kvalifisert for pga navnet mitt. Jeg har derfor begynt å bruke et norsk navn på jobbsøknader, fordi jeg ønsker at arbeidsgivere skal få sjansen til å bli kjent med meg på intervju i stedet for å forkaste søknaden min pga et utenlandsk navn. Og så ville jeg fulgt opp med grunner til at jeg ønsket å jobbe på den arbeidsplassen (som jeg hadde sørget for å sette meg skikkelig godt inn i). 

 

Anonymkode: 0de88...c76

[AnonymBruker]

Leste litt fort, husket ikke i farta det som sto i HI med to like søknader med samme navn. Det er fagforeningsmat hvis du er organisert? Jeg ville absolutt møtt opp. Og så ville jeg enten gjort slik jeg skrev, eller som personen jeg quotet skrev, avhengig av om jeg ønsket jobb eller ikke... 

Anonymkode: 0de88...c76

[AnonymBruker]

På 31.1.2019 den 20.25, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye diskriminering på arb.markedet, ja. Dette burde ha vært et langt større tema i media. Det snakkes om "integrering" og at folk med innvandrerbakgrunn må gjøre ditten og datten, men man tar ikke tak i det siste leddet som er den norske arb.giveren. Og den norske arb.giveren er som regel en etnisk norsk mann - som gjerne har statistisk sett stor sjanse for at han stemmer på høyreorienterte partier (Høyre og FrP). Spesielt FrP-ere er ikke kjent for å like "nye" nordmenn dessverre, og sender du søknader innenfor det private næringslivet, så vil du oppleve mye diskriminering - spesielt hvis du sender til bedrifter som nesten er omtrent "blenda hvite", og da er det omtrent ikke noe poeng i å tro at du blir den første som "bryter gjennom" i den bedriften uansett hvor mange B-er eller A-er du måtte ha på vitnemålet. I Norge teller nettverk dessverre. 

Så med andre ord, det er ikke personen med innvandrerbakgrunn som sitter med nøkkelen til integreringen i samfunnet, da integreringen i samfunnet måles utifra det faktumet om man er i jobb og bidrar f eks med skatt til staten. Men når man stanger med hodet i "veggen" og den etnisk norske arb.giveren man har søkt jobb hos, nekter systematisk å kalle deg inn til intervju eller enda viktigere - å faktisk gi deg en sjanse, så kan man følge norsk kultur så mye man vil, når man faktisk ikke har jobb, for da er man per definisjon "ikke integrert", selv om man har gjort alt man skal etter boka. 

Det er også alvorlig hvis man blir likevel ansatt et sted, men er faktisk overkvalifisert for den stillingen man er i. Per definisjon heter dette "undersysselsatt", og det betyr igjen et stort tap for både individet det gjelder og samfunnet i sin helhet når man ikke får en jobb på samme nivå som man er kvalifisert til. Da får også dårligere råd, noe som igjen betyr dårligere opptjente trygderettigheter som alderspensjon, og ellers mindre evne igjen til å spare ekstra pensjon ved siden av, osv, osv.

Så det er veldig alvorlig når etnisk norske, mannlige arb.givere til og med var villige til å ta heller økonomiske tap enn å ansette en søker med innvandrerbakgrunn, fikk jeg lest en gang for noen år siden, så integrering kan man ikke snakke om så lenge norske arb.givere i den private sektoren (det er i det private diskrimineringen er høyest) ikke er en del av "integreringsdebatten".

For her har vi en gjeng (arb.givere) som har fått ekstremt mye makt og fritt spillerom, slik at de kan holde på som de vil, uten konsekvenser. Dette ser man også på andre områder. Mange arb.givere prøver hele tiden å skvise livet ut av sine ansatte til det maksimale og opererer i gråsonen - og bryr seg ellers ikke om at en ansatt blir syk lenge - for det er det staten som må ta konsekvensene av. Arb.giveren bryr seg bare om å slippe helst å betale de første 16 dagene av sykemeldingen og ellers egenmeldinger. Men om du kreperer pga kreft etter 12 måneder, så bryr han seg ikke - du får automatisk sparken etter 12 mnd sykemelding.

Jeg synes at det er sykt at mastergradkandidater med ikke-vestlig bakgrunn har 4 ganger høyere ledighet sammenlignet med etnisk norske mastergradkandidater med samme utdanning. (24% VS 6,5%).

https://universitas.no/sak/64761/abdoollah-har-fatt-avslag-pa-over-60-jobbsoknader-/

I tillegg leser man artikler med jevne mellomrom i avisene - den siste jeg fikk lest for et par dager siden var denne her - ei som har 12 år arb.erfaring, er amerikansk statsborger og sliter hardt med å få jobb hun er kvalifisert til, selv etter 200 sendte søknader:

https://finansavisen.no/news/5988/242/Umulig-å-få-jobb

Søkere som har skiftet navn og blitt innkalt til intervju, kan likevel ikke skjule hvem de er når de kommer til intervju og arb.giveren kan fortsatt diskriminere om han vil, ved å tenke at du "prøver å lure han" - for det er sånn en ekte rasist tenker som er opptatt av at du ikke er "hvit nok" og som har fått oppe i hodet sitt at du er en "stor risiko". 

Nå i 2019, utgjør nye nordmenn med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn hele 18% av befolkningen, men det som er sykt er at det finnes faktisk ennå mange bedrifter der ute i det private "næringslivet" som fortsatt har en andel ansatte nordmenn / norske statsborgere med innvandrerbakgrunn nede i 0%, til tross for at kandidater med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn studerer prosentmessig mer, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Det er på høy tid at man gjør noe med den ekstreme makta arb.givere har - for nå har de såpass mye makt at de kan diskriminere og gjøre hva de enn vil og gjemme seg bak det å "finne passende kandidat for stillingen". "Passende" betyr at man skal være White Power etnisk norsk. 

Men så lenge dagens regjering sitter ved makta, som legger seg på rygg for de aller rikeste og ellers danser etter pipa slik arb.givere i det private ønsker at regjeringen skal "danse" etter, så vil dette problemet fortsette. Man kan ikke ignorere dette siste "leddet", hvis man skal diskutere "integrering" - for dette er faktisk det aller viktigste leddet. Man kan følge norsk kultur så mye man vil og ellers studere i Norge og få B-er og A-er, men når det siste leddet mangler (nemlig å få jobb man er kvalifisert til), så er man fortsatt en "utgift" og blir sett på som "et problem" - og det er veldig nedverdigende for personen det gjelder, og ikke minst samfunnet taper på dette i sin helhet, når man lar arb.givere gjøre kvalifiserte søkere til utgifter i statsbudsjettet, fordi arb.giveren har en syk rase-fetisj og ønsker å beholde arb.plassen "blendahvit".

 

Anonymkode: 04b2d...f5f

Altså, dette var et problem under den rødgrønne regjeringen også. De gjorde heller ingenting med det. 

Hva mener du at vil fungere, da? Kvotering på alle arbeidsplasser? Skal vi samtidig kvotere inn homofile, alenemødre, eldre arbeidstakere og handikappede? Hvorfor skal kun innvandrere hjelpes, blant alle som blir diskriminert på arbeidsmarkedet? 

Anonymkode: 21590...5e7

[bttb]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville dratt og tatt med en person fra staten som kunne banke i bordet med lovverket. 

Så ville jeg hatt med meg begge søknadene og spurt hvorfor du var god nok når alt var prikkende likt utenom navnet?

Anonymkode: 35368...84e

Du får ikke jobben slik.

[AnonymBruker]

Har faktisk jobbet med en lege som relativt raskt etter han kom til Norge byttet fornavn til Ola. Han har fortsatt et veldig utenlandsk etternavn og prater gebrokken norsk, men å bytte til et unorsk fornavn gjorde at han ble innkalt til intervjuer og fikk lettere jobber enn før. 

Anonymkode: 1eaa8...323

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg diskriminerer selv, hvem gjør vel egentlig ikke det? En ønsker å omgås folk som er lik seg selv. Folk er jo sånn av natur. 

Jeg er typisk skandinaver og vil ha det sånn, skandinavisk. Er ikke rasist av den grunn, selv om jeg ikke liker at landet har fått for mange nye landsmenn de siste årene, Jeg vil ikke ha flere, og vi er mange som mener det. Enkelte LATER til å tro på et multikulturelt fellesskap, - andre tørr å innrømme at de naturlig nok er mer skeptiske. Skal man prøve å leve her, er det klokt å bli så norsk som mulig. Assimilere seg, se og te seg slik skandinavene gjør. Da lykkes man best, enkelt og greit. Hijab og arrangerte ekteskap, ikke praktisere norsk språk i hjemmet er ikke måten man lykkes på, men skaper avstand. Den som kommer hit må tilpasse seg. Nå når det nå har roet seg i Syria, bør feks syrere flytte tilbake og bygge opp landet sitt, og bevare sin kultur der om de vil. Det er svært svært mange europeere som mener Europa ikke kan ta imot flere ikke-europeere nå. 

Anonymkode: 92863...da0

Roet seg i Syria? 😅 du følger visst ikke med i nyhetene, noe som bekrefter mine mistanker om hvilken type person du er. Jeg er etnisk norsk, men likevel synes jeg vi nordmenn har kjørt kulturen vi er stolt av til grunne for lenge siden. Hva har vi grunn til å være stolte av? Helgefylla? 

Anonymkode: eae96...355

[Oppgitt78]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville dratt og tatt med en person fra staten som kunne banke i bordet med lovverket. 

Så ville jeg hatt med meg begge søknadene og spurt hvorfor du var god nok når alt var prikkende likt utenom navnet?

Anonymkode: 35368...84e

Hvilken person fra «staten» mener du er den rette til å delta på slikt? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Roet seg i Syria? 😅 du følger visst ikke med i nyhetene, noe som bekrefter mine mistanker om hvilken type person du er. Jeg er etnisk norsk, men likevel synes jeg vi nordmenn har kjørt kulturen vi er stolt av til grunne for lenge siden. Hva har vi grunn til å være stolte av? Helgefylla? 

Anonymkode: eae96...355

Vi bør være stolt av kriminalitetsstatistikken som dessverre er økende, men i forhold til andre land lav. Du er jo det stikk motsatte av den du siterer, du er av de som rakker ned på ditt eget land og ikke evner å se hvor bra vi egentlig har det, og vi har mye tradisjon og kultur å være stolt av, at ikke du er det får så være. 

Anonymkode: 1eaa8...323

[AnonymBruker]

Møt opp. Hils pent på dem, se dem i øynene og smil uten å si navnet ditt. Deretter ber du om å få si noe uten å bli avbrutt. Les så opp hva du mener om situasjonen. Hvor vanskelig det er å ha topp karakterer og samtidig føle seg så uønsket i arbeidsmarkedet. Leks litt opp for dem uten å være ufin. Deretter takker du for tiden deres og sier at om de skulle ombestemme seg så tar de kontakt. Så legger du igjen CV'en din med riktig navn og går. 

Aner ikke om det funker i "virkeligheten", men i mitt hode hadde en slik kandidat vært interessant. 

Anonymkode: 5d073...e66

[Gjest ti10]

På ‎31‎.‎01‎.‎2019 den 18.46, solmåneogstjerner skrev:

Er ikke overrasket dessverre. Har hørt om flere tilfeller. En venninne av meg som har bodd her i mange år opplevde det samme. Hun er gift med en nordmann men beholdt sitt eget etternavn. Ingen respons når hun søkte. Så byttet hun til mannens navn (i folkeregisteret også), og fikk intervju og en god jobb med en gang. En kamerat av meg opplevde det samme, han fornorsket etternavnet sitt ved å legge til -sen på slutten. Og fikk jobb med en gang. 

Virkelig synd at det skal være sånn, samtidig skjønner jeg at den som ansetter er travel og går for alternativet som sannsynligvis skaper minst ekstraarbeid. Problemet er jo fordommene som finnes og de få enkeltindividene som er opphav til disse fordommene.

Beklager avsporingen, men jeg ble litt nysgjerrig på hva slags etternavn kameraten din har, som så lett lot seg konvertere til norsk ved å slenge på -sen til slutt:) Nå ser jeg for meg alle mulige utgaver av "-sen-navn", og alle får jobb med en eneste gang! 😂

Piotr Krakowsen, Farida Abdullahsen, Sakura Yamamotosen, Igor Sakarovsen og Ahmed Muhammedsen blir ansatt sporenstreks!