Innkalt til jobbintervju med falsk navn

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig med studier sommer 2018, med kun A og B på vitnemålet. Jeg har bodd i Norge i 15 år og snakker flytende norsk, engelsk, spansk og morsmålet.

siden januar 2018 har jeg søkt på 200 stillinger innen utdanningsretningen min og andre aktuelle jobber. Jeg har ikke blitt kalt inn på noen intervju. Søknad og cv er laget av profesjonelle (tenkte i starten det var problemet), og søknadsteksten tilpasses hver eneste stilling. 

Tidlig i desember var jeg super lei og søkte en stilling med mitt eget utenlandske navn og et norsk navn. Alt annet i søknad og cv likt. I dag fikk jeg en telefon om innkallelse til intervju, som «kari nordmann». 

Hva gjør man i en sånn situasjon?! Dra eller ikke? Det er jo tull å påstå diskriminering ikke finnes! Jeg vil jo ha jobb, men som meg selv og ikke Kari. Må jeg bytte navn og bli en annen for å bli akseptert? Dette er så vondt. Jeg gråt litt for jeg trodde virkelig ikke noe sånt kunne skje. 

Anonymkode: 4c8e6...f37

[Yuumi]

Det er faktisk ganske sykt.. En tror virkelig ikke sånt skjer, men så gjør det det
Jeg har selv et utenlandsk etternavn, men et norsk mellomnavn. Jeg bruker ikke det utenlandske etternavnet når jeg søker jobb, og har det heller ikke i mailen min. Husker forrige intervju jeg var på så reagerte sjefen litt på det, men kunne vel ikke gjøre noen stor sak av det når jeg først var der. 

Bare dra, så får du vise hva du er god for. Er kanskje navnet som er skremmende, men det er personen som betyr noe når de først møter deg. 

[AnonymBruker]

Nå skriver du ikke kjønn eller hvor du egentlig er fra, men her er noen tanker. En arbeidsgiver vil ha en ansatt som gjør jobben med minst mulig styr rundt, som sklir inn i miljøet og ikke skaper ekstraarbeid. Så leser man (og har gjerne også opplevd) menn fra andre kulturer som nekter å hilse på kvinner, nekter å ha kvinnelig sjef, ikke vil jobbe med kvinner, vil ha fri for å be flere ganger om dagen, kvinner som vil gå med niqab i det offentlige, kvinner som ikke vil være alene med en mann, og andre kulturelle tilpassninger som skaper unødig arbeid og mas for arbeidsgiver. Da styrer arbeidsgiver såklart unna og går for det enkleste alternativet, nemlig en fra samme/lignende kultur som det høyst sannsynlig ikke blir noe ekstra fuzz med. Skjønner godt at det kan føles diskirminerende, men samtidig så er jo dette noe krevende utlendinger selv har lagt grunnen for, som dessverre for deg slår ut ved at alle dras over en kam. En annen mulighet er rett og slett at de ikke leser alle søknadene, slett ikke uvanlig hvis det er veldig mange søkere til en stilling. Du kan jo bare gå på intervjuet og se hvordan det går, går det dårlig så har det jo ingenting å si, går det bra må du nesten stå frem med ditt egentlig navn. 

Anonymkode: 661d3...630

[solmåneogstjerner]

Er ikke overrasket dessverre. Har hørt om flere tilfeller. En venninne av meg som har bodd her i mange år opplevde det samme. Hun er gift med en nordmann men beholdt sitt eget etternavn. Ingen respons når hun søkte. Så byttet hun til mannens navn (i folkeregisteret også), og fikk intervju og en god jobb med en gang. En kamerat av meg opplevde det samme, han fornorsket etternavnet sitt ved å legge til -sen på slutten. Og fikk jobb med en gang. 

[Gjest Malone]

Dette burde du tatt i media. Diskriminering og rasisme på sitt klareste.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Malone skrev:

Dette burde du tatt i media. Diskriminering og rasisme på sitt klareste.

Enig! 

Anonymkode: 0d7ec...942

[AnonymBruker]

Det er rasisme og diskrimminering, og dessverre skjer det. Er ikke mange i dette landet som står frem som de rasistene de egentlig er. Er jo ikke første gangen man hører om det. Er jo bare å google gamle avisartikler. Jeg hadde skiftet navn, hvis det gjorde livet mitt lettere..

Anonymkode: e9c50...004

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo tull å påstå diskriminering ikke finnes! 

Anonymkode: 4c8e6...f37

Rase hudfarge hårfarge høyde tykelse penhet dialekt sosialekt sosial status hull i cv funksjonshemming religion kjønn navn, alt dette og mye mer diskrimineres det etter i Norge, og i alle andre land. Dette er ikke noe nytt, det er slik virkeligheten er desverre. Også må du avgjøre hvordan du vil forholde deg til det, og vurdere om det er lurt. Alle studier og forskning på dette beviser at det stemmer, i ALLE land, inklusive Norge,, så hvem det er du har hørt si at det ikke finnes diskriminering vet jeg ikke, men deres poeng er kanskje at du må velge en god måte å forholde deg til det ikke bare gi opp.

Bevis at fordommene deres ikke stemmer for deg, hvis alle det er fordommer mot gir opp, "bekrefter" dere bare fordommene 😛 Og en kommer ingen vei, og det er ikke så kult å leve på NAV i lengden heller.

Siste mulighet er å søke jobb i utlandet hvor diskrimineringen er mer i din favør på rase, f.eks i asia er de ekstremt diskriminerende mot svarte , og litt mot hvite, men greie mot asiatere. I afrika kan ikke afrikanere skylde på diskriminering av afrikanere, men arbeidsmarkdet er litt tøft der.

2 minutter siden, Malone skrev:

Dette burde du tatt i media. Diskriminering og rasisme på sitt klareste.

Dette er ingen "nyhet", dette er ubevisst bias som alle som forsker på dette er klar over finnes. Men ja å komme i avisa er positivt mtp eksponering og hjelper en å få jobb ja, men tror ikke det er løsningen folk flest kan belage seg på nåpr de sliter med å få jobb, vi alle blir diskriminert på forskjellige måter folk elsker rase aspektet men det er bare en liten del av et veldig stort bilde

Anonymkode: 445dd...643

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skriver du ikke kjønn eller hvor du egentlig er fra, men her er noen tanker. En arbeidsgiver vil ha en ansatt som gjør jobben med minst mulig styr rundt, som sklir inn i miljøet og ikke skaper ekstraarbeid. Så leser man (og har gjerne også opplevd) menn fra andre kulturer som nekter å hilse på kvinner, nekter å ha kvinnelig sjef, ikke vil jobbe med kvinner, vil ha fri for å be flere ganger om dagen, kvinner som vil gå med niqab i det offentlige, kvinner som ikke vil være alene med en mann, og andre kulturelle tilpassninger som skaper unødig arbeid og mas for arbeidsgiver. Da styrer arbeidsgiver såklart unna og går for det enkleste alternativet, nemlig en fra samme/lignende kultur som det høyst sannsynlig ikke blir noe ekstra fuzz med. Skjønner godt at det kan føles diskirminerende, men samtidig så er jo dette noe krevende utlendinger selv har lagt grunnen for, som dessverre for deg slår ut ved at alle dras over en kam. En annen mulighet er rett og slett at de ikke leser alle søknadene, slett ikke uvanlig hvis det er veldig mange søkere til en stilling. Du kan jo bare gå på intervjuet og se hvordan det går, går det dårlig så har det jo ingenting å si, går det bra må du nesten stå frem med ditt egentlig navn. 

Anonymkode: 661d3...630

Du tuller, ikke sant? Jeg blir faktisk sjokkert over at folk tenker sånn som deg. Det er jo akkurat dette som er problemet! Din tankegang. «Skjønner godt at det kan føles diskriminerende». Det ER diskriminering. 

Anonymkode: 8cb59...8b8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skriver du ikke kjønn eller hvor du egentlig er fra, men her er noen tanker. En arbeidsgiver vil ha en ansatt som gjør jobben med minst mulig styr rundt, som sklir inn i miljøet og ikke skaper ekstraarbeid. Så leser man (og har gjerne også opplevd) menn fra andre kulturer som nekter å hilse på kvinner, nekter å ha kvinnelig sjef, ikke vil jobbe med kvinner, vil ha fri for å be flere ganger om dagen, kvinner som vil gå med niqab i det offentlige, kvinner som ikke vil være alene med en mann, og andre kulturelle tilpassninger som skaper unødig arbeid og mas for arbeidsgiver. Da styrer arbeidsgiver såklart unna og går for det enkleste alternativet, nemlig en fra samme/lignende kultur som det høyst sannsynlig ikke blir noe ekstra fuzz med. Skjønner godt at det kan føles diskirminerende, men samtidig så er jo dette noe krevende utlendinger selv har lagt grunnen for, som dessverre for deg slår ut ved at alle dras over en kam. En annen mulighet er rett og slett at de ikke leser alle søknadene, slett ikke uvanlig hvis det er veldig mange søkere til en stilling. Du kan jo bare gå på intervjuet og se hvordan det går, går det dårlig så har det jo ingenting å si, går det bra må du nesten stå frem med ditt egentlig navn. 

Anonymkode: 661d3...630

Du må være ekstremt lite bevandret i arbeidslivet hvis du tror at menn som ikke vil hilse på kvinner eller niqab er et utbredt problem. Det er et ekstremt marginalt problem, svært få muslimer i Norge lever så strengt. Å dra alle fra en gruppe over en kam basert på noen få individer kan ikke bare "føles som diskriminering", det ER diskriminering. 

Skal vi begynne å luke ut middelaldrende hvite menn fra søknadsbunken også kanskje, etter metoo-avsløringene? Nei, tenkte meg det.

Anonymkode: 18fb1...304

[Gjest Malone]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rase hudfarge hårfarge høyde tykelse penhet dialekt sosialekt sosial status hull i cv funksjonshemming religion kjønn navn, alt dette og mye mer diskrimineres det etter i Norge, og i alle andre land. Dette er ikke noe nytt, det er slik virkeligheten er desverre. Også må du avgjøre hvordan du vil forholde deg til det, og vurdere om det er lurt. Alle studier og forskning på dette beviser at det stemmer, i ALLE land, inklusive Norge,, så hvem det er du har hørt si at det ikke finnes diskriminering vet jeg ikke, men deres poeng er kanskje at du må velge en god måte å forholde deg til det ikke bare gi opp.

Bevis at fordommene deres ikke stemmer for deg, hvis alle det er fordommer mot gir opp, "bekrefter" dere bare fordommene 😛 Og en kommer ingen vei, og det er ikke så kult å leve på NAV i lengden heller.

Siste mulighet er å søke jobb i utlandet hvor diskrimineringen er mer i din favør på rase, f.eks i asia er de ekstremt diskriminerende mot svarte , og litt mot hvite, men greie mot asiatere. I afrika kan ikke afrikanere skylde på diskriminering av afrikanere, men arbeidsmarkdet er litt tøft der.

Dette er ingen "nyhet", dette er ubevisst bias som alle som forsker på dette er klar over finnes. Men ja å komme i avisa er positivt mtp eksponering og hjelper en å få jobb ja, men tror ikke det er løsningen folk flest kan belage seg på nåpr de sliter med å få jobb, vi alle blir diskriminert på forskjellige måter folk elsker rase aspektet men det er bare en liten del av et veldig stort bilde

Anonymkode: 445dd...643

Jeg vet at dette ikke er en nyhet. Men det er feil, og man bør ikke, som enkelte foreslår, bare endre sitt eget navn, og «leve med det». Dette er problemet med oss nordmenn. Vi godtar faen meg alt. Samme hva regjeringa gjør, så roper vi høyest på facebook. Ingen brannfakler og opptøyer som f.eks franskmennene. 

Å gå til media vil føre til at arbeidsgivere blir mer og mer redd for å diskriminere. For destod mer vi hører om dette, destod mer vil det skremme arbeidsgivere for å evt bli oppdaget. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tuller, ikke sant? Jeg blir faktisk sjokkert over at folk tenker sånn som deg. Det er jo akkurat dette som er problemet! Din tankegang. «Skjønner godt at det kan føles diskriminerende». Det ER diskriminering. 

Anonymkode: 8cb59...8b8

Ja, det er diskriminering. Men det gjør det ikke mindre sant. Jeg er en av de med et etternavn som «skremmer» litt og har opplevd både og være den som blir forbigått men samtidig også har sett litt for mye av hva AB skriver under her. 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skriver du ikke kjønn eller hvor du egentlig er fra, men her er noen tanker. En arbeidsgiver vil ha en ansatt som gjør jobben med minst mulig styr rundt, som sklir inn i miljøet og ikke skaper ekstraarbeid. Så leser man (og har gjerne også opplevd) menn fra andre kulturer som nekter å hilse på kvinner, nekter å ha kvinnelig sjef, ikke vil jobbe med kvinner, vil ha fri for å be flere ganger om dagen, kvinner som vil gå med niqab i det offentlige, kvinner som ikke vil være alene med en mann, og andre kulturelle tilpassninger som skaper unødig arbeid og mas for arbeidsgiver. Da styrer arbeidsgiver såklart unna og går for det enkleste alternativet, nemlig en fra samme/lignende kultur som det høyst sannsynlig ikke blir noe ekstra fuzz med. Skjønner godt at det kan føles diskirminerende, men samtidig så er jo dette noe krevende utlendinger selv har lagt grunnen for, som dessverre for deg slår ut ved at alle dras over en kam. En annen mulighet er rett og slett at de ikke leser alle søknadene, slett ikke uvanlig hvis det er veldig mange søkere til en stilling. Du kan jo bare gå på intervjuet og se hvordan det går, går det dårlig så har det jo ingenting å si, går det bra må du nesten stå frem med ditt egentlig navn. 

Anonymkode: 661d3...630

 

Anonymkode: 54e8b...c3e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ferdig med studier sommer 2018, med kun A og B på vitnemålet. Jeg har bodd i Norge i 15 år og snakker flytende norsk, engelsk, spansk og morsmålet.

siden januar 2018 har jeg søkt på 200 stillinger innen utdanningsretningen min og andre aktuelle jobber. Jeg har ikke blitt kalt inn på noen intervju. Søknad og cv er laget av profesjonelle (tenkte i starten det var problemet), og søknadsteksten tilpasses hver eneste stilling. 

Tidlig i desember var jeg super lei og søkte en stilling med mitt eget utenlandske navn og et norsk navn. Alt annet i søknad og cv likt. I dag fikk jeg en telefon om innkallelse til intervju, som «kari nordmann». 

Hva gjør man i en sånn situasjon?! Dra eller ikke? Det er jo tull å påstå diskriminering ikke finnes! Jeg vil jo ha jobb, men som meg selv og ikke Kari. Må jeg bytte navn og bli en annen for å bli akseptert? Dette er så vondt. Jeg gråt litt for jeg trodde virkelig ikke noe sånt kunne skje. 

Anonymkode: 4c8e6...f37

Det er veldig mye diskriminering på arb.markedet, ja. Dette burde ha vært et langt større tema i media. Det snakkes om "integrering" og at folk med innvandrerbakgrunn må gjøre ditten og datten, men man tar ikke tak i det siste leddet som er den norske arb.giveren. Og den norske arb.giveren er som regel en etnisk norsk mann - som gjerne har statistisk sett stor sjanse for at han stemmer på høyreorienterte partier (Høyre og FrP). Spesielt FrP-ere er ikke kjent for å like "nye" nordmenn dessverre, og sender du søknader innenfor det private næringslivet, så vil du oppleve mye diskriminering - spesielt hvis du sender til bedrifter som nesten er omtrent "blenda hvite", og da er det omtrent ikke noe poeng i å tro at du blir den første som "bryter gjennom" i den bedriften uansett hvor mange B-er eller A-er du måtte ha på vitnemålet. I Norge teller nettverk dessverre. 

Så med andre ord, det er ikke personen med innvandrerbakgrunn som sitter med nøkkelen til integreringen i samfunnet, da integreringen i samfunnet måles utifra det faktumet om man er i jobb og bidrar f eks med skatt til staten. Men når man stanger med hodet i "veggen" og den etnisk norske arb.giveren man har søkt jobb hos, nekter systematisk å kalle deg inn til intervju eller enda viktigere - å faktisk gi deg en sjanse, så kan man følge norsk kultur så mye man vil, når man faktisk ikke har jobb, for da er man per definisjon "ikke integrert", selv om man har gjort alt man skal etter boka. 

Det er også alvorlig hvis man blir likevel ansatt et sted, men er faktisk overkvalifisert for den stillingen man er i. Per definisjon heter dette "undersysselsatt", og det betyr igjen et stort tap for både individet det gjelder og samfunnet i sin helhet når man ikke får en jobb på samme nivå som man er kvalifisert til. Da får også dårligere råd, noe som igjen betyr dårligere opptjente trygderettigheter som alderspensjon, og ellers mindre evne igjen til å spare ekstra pensjon ved siden av, osv, osv.

Så det er veldig alvorlig når etnisk norske, mannlige arb.givere til og med var villige til å ta heller økonomiske tap enn å ansette en søker med innvandrerbakgrunn, fikk jeg lest en gang for noen år siden, så integrering kan man ikke snakke om så lenge norske arb.givere i den private sektoren (det er i det private diskrimineringen er høyest) ikke er en del av "integreringsdebatten".

For her har vi en gjeng (arb.givere) som har fått ekstremt mye makt og fritt spillerom, slik at de kan holde på som de vil, uten konsekvenser. Dette ser man også på andre områder. Mange arb.givere prøver hele tiden å skvise livet ut av sine ansatte til det maksimale og opererer i gråsonen - og bryr seg ellers ikke om at en ansatt blir syk lenge - for det er det staten som må ta konsekvensene av. Arb.giveren bryr seg bare om å slippe helst å betale de første 16 dagene av sykemeldingen og ellers egenmeldinger. Men om du kreperer pga kreft etter 12 måneder, så bryr han seg ikke - du får automatisk sparken etter 12 mnd sykemelding.

Jeg synes at det er sykt at mastergradkandidater med ikke-vestlig bakgrunn har 4 ganger høyere ledighet sammenlignet med etnisk norske mastergradkandidater med samme utdanning. (24% VS 6,5%).

https://universitas.no/sak/64761/abdoollah-har-fatt-avslag-pa-over-60-jobbsoknader-/

I tillegg leser man artikler med jevne mellomrom i avisene - den siste jeg fikk lest for et par dager siden var denne her - ei som har 12 år arb.erfaring, er amerikansk statsborger og sliter hardt med å få jobb hun er kvalifisert til, selv etter 200 sendte søknader:

https://finansavisen.no/news/5988/242/Umulig-%C3%A5-f%C3%A5-jobb

Søkere som har skiftet navn og blitt innkalt til intervju, kan likevel ikke skjule hvem de er når de kommer til intervju og arb.giveren kan fortsatt diskriminere om han vil, ved å tenke at du "prøver å lure han" - for det er sånn en ekte rasist tenker som er opptatt av at du ikke er "hvit nok" og som har fått oppe i hodet sitt at du er en "stor risiko". 

Nå i 2019, utgjør nye nordmenn med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn hele 18% av befolkningen, men det som er sykt er at det finnes faktisk ennå mange bedrifter der ute i det private "næringslivet" som fortsatt har en andel ansatte nordmenn / norske statsborgere med innvandrerbakgrunn nede i 0%, til tross for at kandidater med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn studerer prosentmessig mer, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Det er på høy tid at man gjør noe med den ekstreme makta arb.givere har - for nå har de såpass mye makt at de kan diskriminere og gjøre hva de enn vil og gjemme seg bak det å "finne passende kandidat for stillingen". "Passende" betyr at man skal være White Power etnisk norsk. 

Men så lenge dagens regjering sitter ved makta, som legger seg på rygg for de aller rikeste og ellers danser etter pipa slik arb.givere i det private ønsker at regjeringen skal "danse" etter, så vil dette problemet fortsette. Man kan ikke ignorere dette siste "leddet", hvis man skal diskutere "integrering" - for dette er faktisk det aller viktigste leddet. Man kan følge norsk kultur så mye man vil og ellers studere i Norge og få B-er og A-er, men når det siste leddet mangler (nemlig å få jobb man er kvalifisert til), så er man fortsatt en "utgift" og blir sett på som "et problem" - og det er veldig nedverdigende for personen det gjelder, og ikke minst samfunnet taper på dette i sin helhet, når man lar arb.givere gjøre kvalifiserte søkere til utgifter i statsbudsjettet, fordi arb.giveren har en syk rase-fetisj og ønsker å beholde arb.plassen "blendahvit".

 

Anonymkode: 04b2d...f5f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ferdig med studier sommer 2018, med kun A og B på vitnemålet. Jeg har bodd i Norge i 15 år og snakker flytende norsk, engelsk, spansk og morsmålet.

siden januar 2018 har jeg søkt på 200 stillinger innen utdanningsretningen min og andre aktuelle jobber. Jeg har ikke blitt kalt inn på noen intervju. Søknad og cv er laget av profesjonelle (tenkte i starten det var problemet), og søknadsteksten tilpasses hver eneste stilling. 

Tidlig i desember var jeg super lei og søkte en stilling med mitt eget utenlandske navn og et norsk navn. Alt annet i søknad og cv likt. I dag fikk jeg en telefon om innkallelse til intervju, som «kari nordmann». 

Hva gjør man i en sånn situasjon?! Dra eller ikke? Det er jo tull å påstå diskriminering ikke finnes! Jeg vil jo ha jobb, men som meg selv og ikke Kari. Må jeg bytte navn og bli en annen for å bli akseptert? Dette er så vondt. Jeg gråt litt for jeg trodde virkelig ikke noe sånt kunne skje. 

Anonymkode: 4c8e6...f37

Hvilket yrke søker du arbeid som? 

Hvordan er egentlig arbeidsmarkedet der?                  

Anonymkode: 4a70a...80f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du tuller, ikke sant? Jeg blir faktisk sjokkert over at folk tenker sånn som deg. Det er jo akkurat dette som er problemet! Din tankegang. «Skjønner godt at det kan føles diskriminerende». Det ER diskriminering. 

Anonymkode: 8cb59...8b8

Problemet er vel sånne som deg som nekter å tro at folk faktisk nekter å hilse eller samarbeide med det annet kjønn. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må være ekstremt lite bevandret i arbeidslivet hvis du tror at menn som ikke vil hilse på kvinner eller niqab er et utbredt problem. Det er et ekstremt marginalt problem, svært få muslimer i Norge lever så strengt. Å dra alle fra en gruppe over en kam basert på noen få individer kan ikke bare "føles som diskriminering", det ER diskriminering. 

Skal vi begynne å luke ut middelaldrende hvite menn fra søknadsbunken også kanskje, etter metoo-avsløringene? Nei, tenkte meg det.

Anonymkode: 18fb1...304

Jeg er meget bevandret i arbeidsmarkedet. Har opplevd trakasserende menn som ikke blir gjort noe med fordi ledelsen var redd for å fremstå rasistisk, menn som nekter å hilse og menn som nekter å snakke med kvinner. Diskriminering kan være så mangt, noen vil ikke ha ulendinger, noen unngår fertile kvinner, noen unngår folk over 50 osv. Det er mange faktorer som spiller inn og kan oppfattes diskiminerende, men etter årevis med seksuelle og nedsettende kommentarer fra en bestemt gruppe utelandske menn hadde jeg aldri ansatt noen i den kategorien, aldri. Andre kan ha lignende erfaringer, det vet ingen.  Mange utelukker forresten allerede middelaldrende hvite menn fra søknadsbunen pga alder.

Og btw, på min nåværende arbeidsplass er vi ansatte fra ca 20 land i 4 verdensdeler, og det fungerer utmerket. Men det er nok også fordi alle er gjennom vikariat først så man kan luke ut de som ikke fungerer, samt at majoriteten av de ansatte er kvinner. 

Anonymkode: 661d3...630

[bttb]

All forskning sier at det er lettere med norskklingende navn. Ikke ta det personlig. Gå på intervju. Spøk det bort. Få jobben. 

Så passer du på at neste gang dere skal ansette, er du med på siling, og at det er CV og erfaring som teller. Hvordan man fungerer i arbeidsmiljøet finner man ut av på intervju. 

[AnonymBruker]

Rasisme er et reelt problem og jeg tror at man kan egentlig ikke forstå hvor mange ``skaprasister`` som finnes i dette landet, med mindre man er utenlandsk selv. Hvis jeg var deg hadde jeg dratt på intervjuet og presentert meg som den personen jeg faktisk er. Og når de spør hvorfor du brukte et annet navn, så spør du hvorfor de valgte Kari nordmann søknaden over søknaden med ditt ekte navn, når begge har samme kvalifikasjoner osv. 

 

 

Anonymkode: 923e6...140

[Gjest 007_008_007]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rase hudfarge hårfarge høyde tykelse penhet dialekt sosialekt sosial status hull i cv funksjonshemming religion kjønn navn, alt dette og mye mer diskrimineres det etter i Norge, og i alle andre land. Dette er ikke noe nytt, det er slik virkeligheten er desverre. Også må du avgjøre hvordan du vil forholde deg til det, og vurdere om det er lurt. Alle studier og forskning på dette beviser at det stemmer, i ALLE land, inklusive Norge,, så hvem det er du har hørt si at det ikke finnes diskriminering vet jeg ikke, men deres poeng er kanskje at du må velge en god måte å forholde deg til det ikke bare gi opp.

Bevis at fordommene deres ikke stemmer for deg, hvis alle det er fordommer mot gir opp, "bekrefter" dere bare fordommene 😛 Og en kommer ingen vei, og det er ikke så kult å leve på NAV i lengden heller.

Siste mulighet er å søke jobb i utlandet hvor diskrimineringen er mer i din favør på rase, f.eks i asia er de ekstremt diskriminerende mot svarte , og litt mot hvite, men greie mot asiatere. I afrika kan ikke afrikanere skylde på diskriminering av afrikanere, men arbeidsmarkdet er litt tøft der.

Dette er ingen "nyhet", dette er ubevisst bias som alle som forsker på dette er klar over finnes. Men ja å komme i avisa er positivt mtp eksponering og hjelper en å få jobb ja, men tror ikke det er løsningen folk flest kan belage seg på nåpr de sliter med å få jobb, vi alle blir diskriminert på forskjellige måter folk elsker rase aspektet men det er bare en liten del av et veldig stort bilde

Anonymkode: 445dd...643

Rase? Hvilke menneskeraser er det du snakker om?

"Bevis at fordommene deres ikke stemmer for deg, hvis alle det er fordommer mot gir opp, "bekrefter" dere bare fordommene 😛 Og en kommer ingen vei, og det er ikke så kult å leve på NAV i lengden heller."

Så man skal bare leve livet sitt i Norge med tanken om at man hele tiden må bevise noe? At man ikke er som dem man blir diskriminert ut ifra?

Ser du ikke det hyklerske i det du skriver?

Endret 1. februar 2019 av 007_008_007

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må være ekstremt lite bevandret i arbeidslivet hvis du tror at menn som ikke vil hilse på kvinner eller niqab er et utbredt problem. Det er et ekstremt marginalt problem, svært få muslimer i Norge lever så strengt. Å dra alle fra en gruppe over en kam basert på noen få individer kan ikke bare "føles som diskriminering", det ER diskriminering. 

Skal vi begynne å luke ut middelaldrende hvite menn fra søknadsbunken også kanskje, etter metoo-avsløringene? Nei, tenkte meg det.

Anonymkode: 18fb1...304

Enig! 

Har mange rundt meg på jobben som er muslimer, Har ALDRI opplevd at noen av de ikke oppfører seg som alle andre, uansett religion. 

Eneste er at de ikke alltid forstår at moms er noe som skal betales Men der finnes også nordmenn, siden de gjorde det sånn for 15 år siden, så er det fortsatt greit. 

Anonymkode: e2aac...c8c

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt som deg TS.

Jeg skrev om det tidligere her på forumet. Master med A og B fra NHH, kan flere språk, har internasjonal arb.erfaring...var på intervju i "white-power" selskap i Oslo hvor ALLE ansatte er etnisk norske. Selve selskapet består av ca. 50 ansatte, hvor hver eneste en er en veldig typisk skandinaver.

Under intervjuet fikk jeg høre at det er RISIKABELT å ansette meg for at jeg kommer fra et annet land (til tross for at jeg har bodd i Norge siden jeg var 16). Og jeg er ingen afrikaner, eller araber, jeg kommer fra et annet land i Europa...men ikke fra skandinavia og dermed er jeg for risikabel.

Noen dager etter ringte de og gav meg avslag og påpekte igjen at det er for risikabelt å ansette meg.

Ikke misforstå meg, jeg har ingenting imot nordmenn/svensker/dansker etc. De forlanger at vi "integreres" men når det kommer til ansettelser og hjelpe med det siste steget i samfunnsintegreringen så er vi for "risikable" for ansettelsen.

Anonymkode: 1e3c2...acb