Et liv uten barn?

[Dagoberta]

Broren min derimot sa til meg her om dagen at han ikke kunne tenke seg å få barn' date=' det var noe som ikke passet for han![/quote']

Det sa jeg også - men oppdaget at sånt kan skje uansett hva man selv tror man vil

Heldigvis

[momo]

synes også dette er et valg man må ta selv og som må respekteres.

Selv kan jeg ikke tenke meg et liv uten barn, men det er meg. Og jeg kan godt forstå at noen kan leve lykklige uten barn.

Synes også vi skal være veldig forsiktige med hva vi sier til de uten barn, er jo ikka alle som kan få barn heller.

Selv har vi ett barn på 4 år, og nå begynner maset og komme i fra alle om vi ikke snart bør få flere barn, har og blitt fortalt hvor egoistisk jeg er, som ikke har gitt mitt barn søsken. Men saken er at det går ikke på vilje, hadde vi fått det til så hadde hun allerede hatt ett søsken. Men vi sliter med og få nummer 2. Og jeg føler og at en gang må vi gi opp, for det sliter, så det kan hende min datter blir enebarn, men jeg håper jo ikke det.

[Gjest the imp]

Jeg kan ikke fatte hva folk skal blande seg borti andre menneskers valg for. Hvorfor er det egoistisk å ikke få barn? For det første, hva vet andre om man kan få barn eller ikke? Og hvordan kan det være egoistisk å velge å ikke få barn når man vet man ikke passer til å ha barn? Er det virkelig mer egoistisk å velge å IKKE få barn enn å velge å FÅ barn? Uansett hva man velger så setter man jo sine egne ønsker først.

Også de som blir triste på andres vegne fordi de har valgt å få barn, de går jo glipp av den største opplevelsen i verden osv. Hvordan kan dere være sikre på at en som aldri kunne tenkt seg barn ville opplevd det på den måten? Det blir omtent som å si at du går jo glipp av så mye fantastisk mat når du ikke liker det og det, men når man ikke liker f.eks reker så synes man jo ikke mat med reker er fantastisk. Liker man ikke å reise så synes man ikke at man går glipp av så mange fantastiske opplevelser fordi man liker ikke å reise, og ser da heller ikke det fantastiske i det.

Folk er forskjellige, og har forskjellige oppfatninger av hva som er fantastisk og hva man ønsker i livet. Så sånn sett så er det jo egoistisk uansett hva man gjør i livet, fordi man så langt det er mulig setter sine egne ønsker først.

[Gjest Embla s]

Jeg er også varsom med å spørre folk om "skal ikke dere ha barn snart?". Men det er fordi jeg vet at mange strever veldig med å bli gravide/ufrivillig barnløshet. Ser ikke helt at det skal være så ille for frivillige barnløse å fortelle at "nei vi ønsker ikke barn". (men som sagt - sårheten som kan være rundt dette for ufrivillige barnløse har jeg full forståelse for).

Jeg syns det er helt greit at ikke alle ønsker barn. Tror ofte at mennesker med barn ikke helt greier å sette seg inn i den situasjonen - for dem blir det jo som å tenke seg et liv uten barna sine, og det er jo selvsagt utenkelig (når man har fått dem!).

Men jeg syns også det er unødvendig å være så utrolig bombastisk. Slike ønsker/bestemmelser k a n endre seg! Så å si at "jeg kommer aldri til å ønske meg barn" blir litt naivt i min bok. Jeg kjenner for mange som har sagt det og som pluttselig endrer mening, rett og slett!

[Gjest Anonymous]

Jeg er fortsatt i 20-årene og er kanskje usikker på om jeg vil føle det annerledes når jeg blir eldre.

Embla, som du ser her er jeg ikke bombastisk på at vi ikke skal ha barn. Det kan jo endre seg. Men jeg tror egentlig ikke det.

[Gjest Madam Felle]

Min mann og jeg vurderer å ikke få barn noensinne. Dette blir møtt med mange reaksjoner' date=' det er som om andre skal bestemme hvordan vi skal leve livet vårt. Er det virkelig SÅ unormalt å ikke ønske seg barn? Er det noen her som har det på samme måte?[/quote']

Har tre barn selv, så jeg har det ikke på samme måte. Men syns det må være opp til dere å velge hva dere vil, for det er jo tross alt dere som skal leve med den avgjørelsen.

Jeg kunne ikke tenkt meg å leve uten mine barn, men ejg kan forstå at enkelte ikke ønsker barn. Så gjør hva dere vil, men fjern ikke muligheten i tilfelle dere ombestemmer dere.

[nina alice]

Det fine med den avgjørelsen dere har tatt, er at dere begge er enige! Jeg har vært samboer i 2 år nå, er 37 år og har lyst på et barn til (har en sønn på 14 fra et tidligere forhold). Men min samboer ønsker ikke barn, men han har en datter fra før - som bor sammen med sin mor.

Å være uenig i en slik sak er vanskelig, det finnes liksom ikke noe kompromiss..

Lykke til.

Mvh Nina

[flowerpower]

Jeg har ikke barn og er veldig fornøyd med tilværelsen og føler at jeg har et fullverdig liv!

Har to flotte nevøer som jeg får "låne", de er snille og greie og det er koselig men jeg synes det er godt å få huset for meg selv igjen! Nå er det fysisk snart slutt også, så ikke si at jeg kan komme til å ombestemme meg

[Gjest gjest1]

Jeg irriterer meg forøvrig over vårt forhold til å spørre alle og enhver om de skal ha barn.

Jeg synes ikke det er problematisk at noen spør om vi skal ha barn. Derimot synes jeg det er mer utidig når folk spør når vi skal ha barn.

Det første spørsmålet åpner for muligheten for at vi ikke ønsker å formere oss. Det andre spørsmålet tar det som en selvfølge at alle skal ha barn.

[Gjest Embla s]

Jeg synes ikke det er problematisk at noen spør om vi skal ha barn. Derimot synes jeg det er mer utidig når folk spør når vi skal ha barn.

Det første spørsmålet åpner for muligheten for at vi ikke ønsker å formere oss. Det andre spørsmålet tar det som en selvfølge at alle skal ha barn.

Enig! Skjønner ikke hvorfor det er farlig å spørre om noen vil ha barn (bortsett fra når det gjelder ufrivillig barnløse..)? Det viser jo tvertimot at man er åpen for at ikke alle ønsker et liv med barn, og det er vel en ganske grei sak? Det å være barnløs er jo ikke akkurat noen "privatsak" eller hemmelighet og jeg ser ikke hvorfor det å spørre noen om de ønsker barn skulle være så kontroversielt?

[Gjest trådstarteren]

Tusen takk for mange fine svar! :-)

Jeg er HELT enig med Possum, jeg synes ikke det vanskeligste er at folk spør om man ønsker seg barn, men hvis de spør når man skal ha barn så virker det jo som at det er forventet av oss.

Jeg ser for meg mine sladrete tanter som spekulerer i om jeg kanskje ikke kan få barn siden vi allerede har vært gift i flere år. Det går liksom ikke an å ikke ønske seg barn.

[Sheba]

Enig! Skjønner ikke hvorfor det er farlig å spørre om noen vil ha barn (bortsett fra når det gjelder ufrivillig barnløse..)? Det viser jo tvertimot at man er åpen for at ikke alle ønsker et liv med barn, og det er vel en ganske grei sak? Det å være barnløs er jo ikke akkurat noen "privatsak" eller hemmelighet og jeg ser ikke hvorfor det å spørre noen om de ønsker barn skulle være så kontroversielt?

Der mener jeg du tar grunnleggende feil. Det å være barnløs er faktisk en privatsak. Uansett årsak.

[Gjest på besøk]

folk vil alltid blande seg. det første barnet er morsomt, det andre selvfølgelig - men alle etter det blir behørig kommentert av fjerne og nære. det å få kommentarer på valgene sine er ikke eksklusivt for de som velger å leve uten barn.

[Gjest sexysadie]

Hvorfor må alle på død og liv ønske seg barn?

[Gjest Sukkerert]

folk vil alltid blande seg. det første barnet er morsomt' date=' det andre selvfølgelig - men alle etter det blir behørig kommentert av fjerne og nære. det å få kommentarer på valgene sine er ikke eksklusivt for de som velger å leve uten barn.[/quote']

Godt poeng.

[Salamander]

 

Samtidig er tanken på å være gammel og ikke ha barn/barnebarn også litt rar....

 

Ja jeg forstår hva du mener, men det går jo an å ha kontakt med andres barn og barnebarn.

F.eks. nevøer/nieser og venners barn osv.

Det er nok mange som ville satt pris på noen "ekstra" sett med "tanter og onkle" som stiller opp innimellom.

[Fakse]

Dere er slett ikke alene om ikke å ønske barn. Vi har vært gift i flere år, han er 30 og jeg er 28, vi har hus og trygge jobber, men ønsker overhode ikke barn. Skulle vi ombestemme oss etter at den biologiske tidsfristen har gått ut, så finnes det nok barn her i verden som har behov for foreldre og et trygt hjem, så jeg tar det hele med knusende ro. Det gjør ikke alle i omgangskretsen...

Føler at forholdet vårt vinner på at vi har så godt tid til å ta vare på hverandre, vi er svært lykkelig gift, og har et veldig godt og harmonisk forhold. Mulig vi ville hatt det uansett, men jeg tror ikke det.

Mye klokt er skrevet i denne tråden, så jeg føyer ikke til noe mer.

[Gjest Anonymous]

Man kan jo få andre ting som er meningsfylt også. meningen med livet/lykke er nødvendigvis ikke barn. har ikke sett noen med barn som bare re lykkelig. det er et slit,pengesluk,våkennetter,bekymringer, syke barn,hvem skal passe barna,osv.

det er dastsøått at de uten barn er lykkeligst og det er jo ikke vanskelig å forstå. Ike særlig for foreldre å høre det da. De får ta det igjen i 40-50 årsalderen da barna er voksen.

[Gjest Embla s]

Enig! Skjønner ikke hvorfor det er farlig å spørre om noen vil ha barn (bortsett fra når det gjelder ufrivillig barnløse..)? Det viser jo tvertimot at man er åpen for at ikke alle ønsker et liv med barn, og det er vel en ganske grei sak? Det å være barnløs er jo ikke akkurat noen "privatsak" eller hemmelighet og jeg ser ikke hvorfor det å spørre noen om de ønsker barn skulle være så kontroversielt?

Der mener jeg du tar grunnleggende feil. Det å være barnløs er faktisk en privatsak. Uansett årsak.

[Sheba]

Ja, jeg synes faktisk at man skal være svært forsiktig med å snakke om dette - som du sier så er det jo veldig synlig om man ikke har barn, men årsakene til det kan være så mange, og det er ganske mange som ikke har noe ønske om å snakke om dette. Ihvertfall dersom man ikke velger å "snakke" selv først.

Jeg spør aldri mine barnløse venner om dette, jeg tenker som så at enten kan de ikke få, ellers så har de tatt et valg om at de ikke vil få, og det er uansett deres egen sak (vi er forøvrig barnløse selv). Det samme gjelder for familiemedlemmer.

Men dersom de det gjelder selv velger å fortelle om ståa så er det naturligvis helt i orden å spørre litt.