Pappaen gruer seg veldig til fødsel

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slapp helt av, ingen grunn til å rope. 

De fleste mennesker forstår heldigvis at det ikke er alt man har kontroll over, slik som panikk og redsel.  

Anonymkode: 1595b...e0b

Så snodig, for I alle tråder om fødselsangst hos kvinner så har de fleste her inne svært lite forståelse for akkurat det

Anonymkode: 717c2...b82

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her har du ett eksempel på personer som gjør at menn gruer seg til å være med på føden. 

Ikke hver som denne personen. Da gjør du bare at han føler seg enda jæveligere hvis han ikke greier innfri. 

Anonymkode: 4a751...fc2

Vær*

Hvis han ikke greier å innfri? Altså hvis han ikke er mann nok til å støtte sin kone mens hun føder hans barn?. Da er han rett og slett ikke voksen nok til å bli far. 

Anonymkode: 717c2...b82

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis har noen av oss menn som elsker kvinnen som skal føde barnet sitt og føler med henne når hun har vondt. Klarer å sette seg inn i hvor tøft en fødsel er, og kjenner smerten til den man elsker rive i sin egen sjel og hjerte, har medfølelse når andre har det vondt. 

Selv har jeg mye vondere når mannen min eller barnet mitt lider, enn når jeg selv har vondt. Har noen av de jeg er glad i det vanskelig, har ikke jeg det godt heller. 

Alt er nytt for mannen også, det går an å respektere og ikke minst snakke om dette. 

Anonymkode: dc95f...0f1

Man kan respektere og snakke om det, men mannen bør ta utfordringen og faktisk gjennomføre tilstedeværelse på fødsel:) slik kvinnen faktisk må føde barnet enten hun er redd eller ei. 

Han bør også selv kunne klare å søke hjelp for dette.

Anonymkode: d7925...fdf

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare si at det ikke er skam i å gå ut av rommet hvis han føler for det. Og ikke press han til å kutte navlestreng osv.

Selv om det er du som har fysisk vondt skal man ikke undervurdere hvor tøft det er psykisk og se det mennesket man elsker mest i hele verden ha så vondt og føle seg så makteløs pga det. Mange menn har også ett stort press for at de må være til stede og ta ting som en mann. "Det er ikke deg det er synd på osv". Disse holdningene ser du her inne også. 

Noen tåler ikke blod feks, har dårlige assosiasjoner med sykehus, gruer seg til baby kommer (jeg er dame, høygravid og har blandede følelser selv) og er redde for ikke å innfri. 

Så har han sikkert fått utdelt skrekkhistorier fra kolleger eller kompiser også om at du kommer til å ligge å brøle å skjelle han ut osv.

Så hver grei, ikke bli forbanna hvis han trenger en pause, og si at han ikke trenger være der hele tiden hvis ikke han vil. 

Anonymkode: 4a751...fc2

Enig i alt her!! 

Fødte vårt første barn for 4 mnd siden og mannen min var redd og gruet seg! Han sa såååå mange ganger i løpet av graviditeten at han likte ikke tanken på hva jeg måtte gjennom fordi VI skulle få barn. Han var lijevel frivillig med på alle kontroller han hadde mulighet til, unntatt den med jordmor der vi skulle snakke graviditet.

På sykehuset var han helt enestående. Han hadde kommet fra 12timers nattevakt, ikke sovet hele dagen fordi jeg hadde rier og så sykehus andre natten. 48t våken, sliten, men smilte og holdt hånden min gjennom alt. «Pust gjennom nesa, jenta mi, og ut gjennom munnen» gjentok han fra 03-08:50 da baby var ute. 

 

Til alle som kaller mannen din drittunge etc: Ja, jeg gikk gjennom det verste og hadde det vondt, men han er da et menneske med følelser han også. Han kjenner påkjenningen også selv om han ikke har de samme fysiske smertene. 

Jeg er veldig glad jeg viste ham forståelse for frykten hans og hadde gitt ham valget om å gå ut hvis det ble for mye fordi han snskker enda om at han ville vri seg av smerte selv hver gang en rie kom og han egentlig ikke kunne gjøre noe. Samtidig er vi begge stolte over at han klarte det og til og med klipte navlestrengen. Etter baby var født sov han heller ikke noe på sykehuset. Satt å så på baby hele tiden. 

Anonymkode: 79ecb...c09

[Gjest Warrior]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

SKJERP DEG og alle dere som har trykket liker på dette!! Det er ikke bare den fødende kvinnen det er tøft for. Det er ikke bare det fysiske som er vondt og tøft. Ingen kan tvinges til å være der. 

[Pia_1991]

Ser du har fått mange gode svar, pluss noen unødvendige..

Jeg tror dere gjør alt rett med tanke på frykten hans.. Klart synes han det er dkummelt å skulle være vite til at du har det vondt😟 

Det er viktig å huske på at dere skal ha ett liv sammen etter fødsel og, så om han trenger en pause, så er kanskje ikke det så gale..? Jordmor vil jo da være der med deg, og han er uansett i nærheten skulle det skje noe viktig ☺️ 

Jeg tror dere fikser dette med å følge de gode rådene du har fått her, og med å snakke med jordmor, eventuelt omvisning på føden og samtale med de om dette, de har gjerne mange gode råd og! ☺️

 

Ps! Har og en mann som gruer seg, som har sykehusskrekk, og ikke tåler blod/sprøyter osv, så skjønner deg godt! Vi tar med min far som støtte😜 selvom jeg har sett ved andre anledninger hvor mye mer han tåler om jeg har vondt, så vil vi ikke gamble på at det går bra under fødsel.. han skal være med på fødsel, men velger selv hvor mye han klarer å være inne på fødestuen.. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, mangolassie skrev:

Nå som det nærmer seg termin for oss, merker jeg at pappaen gruer seg fælt til fødsel. Han gruer seg også til kontrollene (som han er med på helt på eget initiativ), antagelig fordi det stadig nærmer seg, snakkes om fødsel og sånt. Han har ikke helt panikk, men jeg merker tydelig at han er veldig skremt og nervøs, selv om han holder seg i skinnet så godt han kan for min skyld. 

Noen andre her som hadde en mann som gruet seg? Er det noe jeg kan si eller gjøre for å berolige ham? Skal føde på ABC, og han er nok redd for at jeg skal ha veldig vondt, eller at noe skal skje med meg eller barnet. Har fått litt beroligende prat med jordmor, og har også sett noen episoder av fødselsfotografen, men kunne nok med fordel visst mer om hva som skal skje!

Edit: det er begges første barn

Jeg ville meldt meg på fødselsforberedende kurs. Det de har i regi av sykepleierforbundet er veldig bra

Anonymkode: ef1a6...b8b

[shoppedilla]

Jeg skulle egentlig føde på abc, men ble flyttet pga feber. 

Samboer var en del engstelig fordi det var jordmorstyrt avdeling, men når han fikk forklart at de har lav terskel for å flytte fødende og at jeg kunne ombestemte meg når som helst og flyttes for å få epidural så roet han seg. 

Det beste samboer gjorde under fødsel var å stryke en kald klut på ryggen min. Men du kan jo spørre om jordmor kan vise far noen "typiske" manneoppgaver han kan gjøre under fødselen. Så føler han at han bidrar med noe og vet hva han kan gjøre. Det kan hjelpe litt.. 

[AnonymBruker]

Ja, fødselen er vond for mor. Ja, det er mor og baby som har størst risiko for negative fysiske følger av fødsel. 

Nei, jeg ville aldri byttet rolle med mannen. Han har ingenting som holder han naturlig våken så lenge som kvinnen. Det må være tungt å stå på pinne så lenge. Jeg hater å føle på maktesløshet, og det er det mange menn som føler på når kvinnen har det veldig vondt. I tillegg blir mannen plassert i et kvinnedominert miljø, de fleste jordmødre og barnepleiere er nettopp kvinner. All fokus på den som føder, som regel. Kvinnen får mat og drikke mens mannen må ha med matpakke eller handle selv, urettferdig synes jeg, da han er nesten like mye med i fødsel som kvinnen. 

Anonymkode: b309b...423

[AnonymBruker]

9 timer siden, Arktis skrev:

Haha! Neei, det er jo realistisk, da vet man litt hva man har å se frem til, og man kan se at det går bra selv om fødselen er utfordrende og krevende.   

Jeg forsøkte å se en episode av fødeavdelingen ETTER at jeg hadde født, og måtte skru av fordi det var så jævlig. Føder heller selv enn å se på det der... 😱😂

Anonymkode: 2336e...0a3

[AnonymBruker]

«Jordmødrene» på NRK nett-TV er bra. Så på alle episodene selv før fødsel, da jeg gruet meg 

Anonymkode: d7925...fdf

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg da også veldig til fødsel og synes selve fødselen var ubehagelig, vond og langt utenfor min komfortsone på alle måter. Hvorfor skal han slippe unna? Det er hans barn også, og han slipper tross alt alt det fysiske.

Anonymkode: 081b6...cf7

[Gjest Warrior]

Hvorfor er det så vanskelig for noen å tenke litt på andre enn seg selv og sitt kjønn? Slipper det fysiske betyr ikke at mannen må takle alt og automatisk ta det som en mann. Klart det er tøft for både moren og faren. Menn er bare mennesker de også. Vis forståelse for det. 

[mangolassie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gruet meg da også veldig til fødsel og synes selve fødselen var ubehagelig, vond og langt utenfor min komfortsone på alle måter. Hvorfor skal han slippe unna? Det er hans barn også, og han slipper tross alt alt det fysiske.

Anonymkode: 081b6...cf7

Har aldri vært oppe til diskusjon at noen skal «slippe unna». Det var heller ikke spørsmålet i hovedinnlegget. Vi ønsker begge at han skal være med på fødselen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, mangolassie skrev:

Har aldri vært oppe til diskusjon at noen skal «slippe unna». Det var heller ikke spørsmålet i hovedinnlegget. Vi ønsker begge at han skal være med på fødselen. 

Noen blir så ivrige på å kritisere menn at de glemmer hva det blir spurt om :)

Anonymkode: 1c6ad...ee8

[addict]

På 29.1.2019 den 10.36, AnonymBruker skrev:

Heldigvis har noen av oss menn som elsker kvinnen som skal føde barnet sitt og føler med henne når hun har vondt. Klarer å sette seg inn i hvor tøft en fødsel er, og kjenner smerten til den man elsker rive i sin egen sjel og hjerte, har medfølelse når andre har det vondt. 

Selv har jeg mye vondere når mannen min eller barnet mitt lider, enn når jeg selv har vondt. Har noen av de jeg er glad i det vanskelig, har ikke jeg det godt heller. 

Alt er nytt for mannen også, det går an å respektere og ikke minst snakke om dette. 

Anonymkode: dc95f...0f1

Jeg kunne forstått det om den andre parten lå halvveis under en bil.

 

Det er snakk om en fødsel. Smerten er ikke farlig. Man har det ikke «vanskelig» i den forstand. Man føder, det er naturlig, man er trygg og under kontrollerte omgivelser.

 

Hadde latt samboeren min snakke om det, sette ord på det, snakke med jordmor om det og så hadde han fått beskjed om å manne seg opp og ta seg sammen. Hadde han feiget ut eller fått noe til å handle om seg selv under fødselen så er jeg rett og slett usikker på om jeg hadde klart å tilgi han.

 

 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, addict skrev:

Jeg kunne forstått det om den andre parten lå halvveis under en bil.

 

Det er snakk om en fødsel. Smerten er ikke farlig. Man har det ikke «vanskelig» i den forstand. Man føder, det er naturlig, man er trygg og under kontrollerte omgivelser.

 

Hadde latt samboeren min snakke om det, sette ord på det, snakke med jordmor om det og så hadde han fått beskjed om å manne seg opp og ta seg sammen. Hadde han feiget ut eller fått noe til å handle om seg selv under fødselen så er jeg rett og slett usikker på om jeg hadde klart å tilgi han.

 

 

Usant. Fødsel er noe av det mest risikabld en kvinne gjør, og faren for dødsfall, alvorlige komplikasjoner og skader er der. Det er ikke rart at mange menn gruer seg til fødsel. 

I tillegg har noen mennesker sykehusangst, slik som noen er redd for høyder, nåler o.l. Ikke noe man nødvendigvis kan styre. 

At du ikke kunne tilgitt din mann, får du ta på din kappe. Sier noe om hvor lite du egentlig respekterer hans følelser. Kvinner er så mye meg, meg, meg. Vi hlemner at mannen må sitte der maktesløs time etter time etter time. Hyl og skrik som mange tyr til, gjør det nok heller ikke enklere for psyken å være mann under fødsel. 

Anonymkode: b7d1b...b61

[addict]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Usant. Fødsel er noe av det mest risikabld en kvinne gjør, og faren for dødsfall, alvorlige komplikasjoner og skader er der. Det er ikke rart at mange menn gruer seg til fødsel. 

I tillegg har noen mennesker sykehusangst, slik som noen er redd for høyder, nåler o.l. Ikke noe man nødvendigvis kan styre. 

At du ikke kunne tilgitt din mann, får du ta på din kappe. Sier noe om hvor lite du egentlig respekterer hans følelser. Kvinner er så mye meg, meg, meg. Vi hlemner at mannen må sitte der maktesløs time etter time etter time. Hyl og skrik som mange tyr til, gjør det nok heller ikke enklere for psyken å være mann under fødsel. 

Anonymkode: b7d1b...b61

Du tar feil. Må du holde tunga rett i munnen og se på de fakta vi faktisk forholder oss til. Innenfor sykehusets vegger i Norge så er risikoen rundt barnefødsel ekstremt liten når det kommer til faren for dødsfall. Vi ligger ikke ute i ørkenen og trykker ut barn bak en sten helt alene.

 

Det fødes ca 56 000 barn i Norge i året. Mellom 2005 og 2009 så døde 26 kvinner rett før, under eller etter fødsel. INGEN av disse dødsfallene var pga fødsel i seg selv, men var pga svangerskapsforgiftning, blodpropp, hjerte- og karsykdommer på pasienter som allerede var syke før svangerskapet og selvmord pga psykisk helse i ettertid.

 

Så nei, selve fødselen er faktisk tilnærmet risikofri statistisk sett når det kommer til dødsfall for mor. Vi er verdens tryggeste land å føde i.

 

Jeg respekterer min mann 100%, men når det kommer til et svangerskap som begge var med på å planlegge, vel vitende om at det ender med fødsel og at det er jeg som må ta meg av den oppgaven så forventer jeg den samme respekten tilbake fra han. Såklart skulle han ha fått snakket om det, som allerede nevnt, men ut over det så handler det faktisk om å legge egoet til side, bite det i seg og stille opp. Det er jeg som føder. Punktum.

[Arktis]

På 30.1.2019 den 2.49, AnonymBruker skrev:

Jeg forsøkte å se en episode av fødeavdelingen ETTER at jeg hadde født, og måtte skru av fordi det var så jævlig. Føder heller selv enn å se på det der... 😱😂

Anonymkode: 2336e...0a3

Og jeg kan se alle episodene, men til gjengjeld så har jeg aldri født, såå vil si du er den tøffeste av oss. 😄

[duplexx]

På 29.1.2019 den 10.42, AnonymBruker skrev:

Slapp helt av, ingen grunn til å rope. 

De fleste mennesker forstår heldigvis at det ikke er alt man har kontroll over, slik som panikk og redsel.  

Anonymkode: 1595b...e0b

 

På 29.1.2019 den 11.10, Kitcat skrev:

Ingen grunn til å rope. Man kan fint diskutere uten Caps Lock. En fødsel er ikke en maktkamp om hvem som har det verst. En fødsel er en naturlig prosess, og som oftest en nydelig opplevelse for den som er trygg i situasjonen. Ingen mann bør tvinges til å overvære en fødsel. Hvis han har sterk angst, vil han ikke være til nytte men til hinder.

Man kan ikke «rope» når man skriver.

Når skal folk fatte det 😳😳